Pølsemakerfrue Gjør det beste ut av livet!

Hvert eneste år markerer vi vår bryllupsdag og feirer den på høvelig vis. For oss har det alltid vært viktig og riktig.

I 37 år har vi vært rette ektefolk. 20. mars 1987 giftet vi oss. Jeg som 18 åring og han 11 år eldre. Litt tidlig var det selvsagt å gifte seg bare 18 år gammel. Ikke rart at de rundt oss reagerte litt på akkurat det. Det kan vi egentlig godt forstå.

Om vi måtte gifte oss? Nei, det måtte vi ikke. Vår førstefødte kom til verden 11måneder etter. Tilsammen er vi velsignet med 3 flotte og kjekke gutter. I dag er familien enda større og vi setter stor pris på dem alle sammen.

Vi har klart mye sammen vi to og vi har evnen til å sette pris på det.

Jeg skal være ærlig på at det har vært skjær i sjøen for oss som sikkert så mange andre og vi har opplevd «dårlig vær», men vi har sammen klart å få skuta på rett kjøl igjen. Det er vi stolte av, lært av og kommet styrket ut av. Vi gav aldri opp og har virkelig fått bekreftet at det var verdt og ikke gi opp.

Det er klart det kan være kjempetravelt når dagene går med til å følge opp barn, skole, jobb, fritidsaktiviteter, verv og tusenvis av andre plikter.
En kommer gjerne til et punkt hvor en må sette seg ned å tenke: «hvordan var det egentlig det hele begynte?» Jo, det var med forelskelse og kjærlighet.

Ta det tilbake igjen før det er for sent.

Så og si daglig kan en lese i media om par som skiller lag. De er kommet til et punkt hvor deres veier skilles. De takker for tiden de har hatt sammen og gir hverandre rom til å oppsøke lykken på nytt. Det virker som at noen inngår ekteskap kun for en stund. Lever vi nå i en annerledes tid enn vi gjorde før? Jeg vet ikke men før var målet ( i allefall ble det sagt) at parene skulle holde sammen til døden skilte dem.

Nå skal jeg langt i fra fordømme de som velger å skille seg, for det må være levelig og kunne stå i et forhold. Ingen utenforstående vet nøyaktig hva som foregår innen husets fire vegger.

Ingen skal ha det vondt over lengre tid.

Mitt poeng er bare at i mange tilfeller kan forholdet være verdt å jobbe med.
Ta vare på hverandre og bli gamle sammen.

Jeg tror vi alle er noen sarte sjeler når det røyner på. Prøv å være rause. Aksepter litt feil og mangler hos hverandre. De finnes hos hver og en av oss.

Kvalitetene er ofte større enn skavankene. Våg å stå sammen. Tøy begrensningene. Det kan lett gå godt.

Vi holder sammen i tykt og tynt. Livet er skjørt og vi har lært oss og sette pris på det livet vi har.

Middag fra RS catering.

Vi gleder oss til feiring av hvert eneste år sammen. Bryllupsdagen har enkelte ganger blitt feiret ute på restaurant men vi liker oss aller best hjemme. De fleste gangene har min kjære laget deilig mat til oss. Han liker det og han kan det.

Continue reading “Rette ektefolk!”

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute.

Sist blogg ble det kommentert at noen gledet seg til å se hva vi fant på denne uken. Det synes vi er kjekt.
Veldig kjekt at noen ser frem til det vi finner på og gleder seg sammen med oss. Noen ganger skjer det mye og andre ganger mindre,men svaret for denne gang kommer her.Med fint vær følger det ofte med ny motivasjon og lyst til å bruke dagen. Komme seg ut og puste inn deilig frisk luft…,

nyte naturen og utsikten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er lenge siden vi to har gått så langt som dette på tur sammen. Det er lett for meg å velge kortere turer for og ikke bruke for mye krefter, og gjerne for meg selv. Jeg må innrømme at jeg blir fort stresset og bruker unødvendig mye energi om vi går på tur i grupper, eller der det «kryr» av folk. Hvem hadde vel trodd det? Jeg som er sååå sosial, men jeg er avhengig av å kunne ta turen i rolig tempo. Kunne stoppe opp, bruke pusten, puste rolig inn og ut, være oppmerksom og nyte. Da blir det terapi og medisin. Det føles godt og nyttig. Med oss to går det greit. Han kan, vet og forstår.

Nå hører jeg selv at dette høres sært ut og det er vel såpass sært at det kan bli vanskelig for andre og forholde seg til. Aller helst vil jeg være inkluderende og sosial og det kan jeg jo være på mange andre områder.

Middag i det fri.

Har du smakt turmat i pose? Det var slett ikke så verst. Denne middagen var en del av julegaven fra en av våre snille gutter. Jeg kan love at dere skal få være med på resten av julegaven fra han etterhvert. Den vil også nyttes ute i det fri. Gleder meg allerede, men tilbake til turmaten. Vi hadde med varmt vann på termos og på pakken står det god forklaring på hvordan den skal tilberedes. Pølsemakeren hadde pasta bolognese og jeg hadde biffgryte. De smakte godt begge to og var både lette og enkle å ha med i sekken. Når det gjelder pris så koster en pose rundt hundrelappen. Det kan diskuteres om det er billig eller dyrt, men min konklusjon er at det blir fort litt penger av det om en velger å ta med noe annet også.

Ellers så har Pølsemakeren fått fruen med på kjøretur på ATV denne uken. Tenk å kjøre på søndagstur med DEN «rypen»sittende bak seg. Det er det ikke alle som får oppleve. Heldige han.

» Rype og rype, fru Blom».Alt er relativt. For noen hadde det vært en stor nedtur og hatt den gamle kjærringa sittende bak seg.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Noen dager blir slik som dette. Under dyna. Hodet vil, men kroppen klarer ikke. Den stritter i mot. Smertene kjennes helt fra hode og ned til ytterst i tærne. Selv øreflippene verker. Beveger jeg litt på meg blir jeg kvalm og svimmel.

Jeg kan ikke fordra slike dager. De er vonde og jeg vil ikke ta i mot disse pyton dagene. Selv etter så mange år med utmattelse føles slike dager som et nederlag. Jeg vil så gjerne og det føles vondt å være så begrenset.

Jeg ligger dønn i ro. Etterhvert som jeg føler meg litt bedre blir jeg klar for å jobbe med psyken. For med utmattelse følger også det mentale nederlaget. Dette gjelder meg. Ikke sikkert at andre opplever det likt. Da begynner jobben med å akseptere. Selv om jeg stritter i mot må jeg akseptere at dette er noe jeg må leve med. Jeg må godta at det er slik. Som en av mine gode venninner sa til meg en dag:           «Prøv igjen i morgen-det går bra».

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå var jeg veldig ærlig med dere på hvordan jeg egentlig har det. Hele tiden jobber jeg med hvordan jeg skal ta det. Det er en heltids jobb vil jeg påstå. Som dere vet er jeg opptatt av og snu dagene til det positive og samle på opplevelser.

Det klarer vi,Pølsemakeren og jeg.Jeg er evig  takknemlig for at han forstår og legger forholdene tilrette for disse opplevelsene. Sist uke fikk vi masse krabbe. Vi elsker krabbe begge to. Ja, hele familien gjør det.

Kan ikke bli bedre enn dette.Litt jobb er det, men gjett om vi gleder oss til å kunne frotse i krabbe på en lørdagskveld.

Godt ble det. Det svarte så absolutt til forventningene. Etterhvert som vi får barnebarn er vi bevisst på at de får smake på havets delikatesser. Vi kan med stolthet konstatere at   1 1/2 åringen vår likte krabbe kjempegodt. Han lærte til og med ordet «krabbe» med det samme. Da blir farfar og farmor veldig fornøyd.

Dagen etter var det klart for sildefiske. Det er så gøy.

Jeg var bare tilskuer. Det var disse karene som gjorde jobben. Jeg sørget for kaffe og nystekte pannekaker for å holde de i gang.

En liten smak av fersk stekt sild.

Noe røkes

og noe tørkes. Her er det mye å glede seg til.

Vi har vært velsignet med noen fine dager på Vestlandet nå. Dager vi har lengtet etter. I går satte jeg meg i robåten og rodde langt utover. Det var helt blikkstille sjø og det er sjelden. Jeg var ute i flere timer. Snøret var uti, men noe napp var det dårlig med. Helt til….

…jeg var på vei inn igjen og hadde gitt opp å skulle få noe. Da plutselig bet en flott sjøørret på kroken.
For en glede. Jeg ble superglad.
Sulten og fornøyd kunne vi nyte denne deilige ørreten. Det må kunne kalles kortreist mat når fisken var sprell levende i sjøen for en halv time siden.

Jammen er vi heldige.Her ved sjøen er det godt å være.

Pølsemakerfrue ønsker alle sammen fine vårdager fremover.

God helg!

Kulinarisk opplevelse.

Det hender at farmor (meg) lar seg lokke med ut på nye eventyr. Faktisk så hender det ganske ofte. For er det noe barnebarna ønsker eller interesserer seg for, så gjør jeg det også. Jeg tror det er mange besteforeldre som kjenner seg igjen i nettopp det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg må innrømme at jeg var ørlite skeptisk til forslaget om sushi på lørdags kvelden. Jeg er mer sånn» trykk i trynet en kebab» entusiast, men jeg klarte og omstille meg til å bli en «sushi elsker»denne kvelden. Tja, det er vel å ta litt godt i og kalle seg akkurat det men…

Det ble iallefall til at ønske til tenåringen ble innfridd uten store protester fra farmor.
Og vet du at etterpå var jeg glad for at jeg lot meg overtale. Det vi valgte fra menyen var jo virkelig godt. For og ikke snakke om stemningen. Ville aldri vært den foruten. Gjett om vi hadde det fint bare vi to som koste oss med sushi , solo, pepsi max og Twilight på tv. Kvelden ble perfekt.
Kvalitetstid som skaper gode minner og som en kanskje ikke opplever likt flere ganger.

Og tenk at jeg skulle få interresse for hest. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg trodde at det var fotball som var min greie. Hest var virkelig en helt ukjent arena for meg. Kunnskap omkring hest var lik null. Hester er store dyr og det krever enormt mye tid og krefter for å drive med det. En dyr hobby er det også. Det er vel slikt jeg alltid har tenkt om denne sporten.

Jeg ser nå at det kan være fantastisk for dem som virkelig interesserer seg for det. Når en da har gode foreldre som støtter, bidrar og stiller opp, blir dette en god ting for hele familien. Det er imponerende å se hvor lærerikt og for en god opplevelse det kan være. Her lærer en seg å være omsorgsfull, pliktoppfyllende, arbeidsom, snill og takknemlig. Så flott å se hvordan ungdommene tar ansvar for det de driver med.

Da er det helt ok å stå opp kvart på seks en lørdag morgen for å gjøre alt klart for trening utover dagen. Denne helgen var farfar og farmor så heldige å få være med og hjelpe til. Farfar gjør det meste av jobben med kjøring og bidrar ellers med tilrettelegging, mens farmor prøver å stå for filming og forpleining. Litt viktig å få mat i rytteren også. Vi holder oss borte fra stell og klargjøring av hesten. Der er det vårt barnebarn som har stålkontroll.

Alt som har med hest å gjøre var veldig ukjent for meg. Nå kan jeg og vet jeg litt mer. Av erfaring har jeg lært at alt som føles litt mer kjent er kjekkere og enklere å forholde seg til. Nå vet jeg bl.a. forskjell på tølt, skritt, trav og galopp, tror jeg.

Etter noen timer i ridehallen kunne farmor tre tilbake og kjøre hjem for å hvile.
Farfar, hest og barnebarn hadde fortsatt en stund igjen med å frakte hest hjem, gjøre rent, strigle hest og sette den trygt tilbake i stallen sin igjen.

For en fin dag å se tilbake på.

Min lege sa til meg da jeg ble syk med kronisk utmattelse: «ditt mål bør være å samle på opplevelser». Jeg prøver å leve etter det og gjør så godt jeg kan.

De hadde klart seg veldig fint uten meg denne dagen, men så kjekt å få være med.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Biff & Burger i Haugesund.

Se dette herlige måltidet. Vi hadde hørt om stedet og var nå klare for å prøve det ut. Vi ble slett ikke skuffet. Maten var kjempegod, servitøren var veldig hyggelig og hjelpsom og atmosfæren var lun og koselig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva skal en finne på til sin kjære i julegave? Ja, for det var slik det startet. Jeg gav Pølsemakeren to billetter til konsert med Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland. Når jeg tenker meg om så kunne han jo valgt å ta med seg en annen, men til alt hell valgte han meg.

Kvelden startet altså med en deilig middag før vi beveget oss videre til Festiviteten.

Det er rart med det, men når en står der i vestibylen og venter på å få komme inn i salen, er en alltid litt spent på om en møter noen kjente. Det er ingen selvfølge det når en gjør sin entre’ i «storbyen». Vi kjenner ikke så mange der liksom. Det kan kanskje oppleves litt sånn som når en reiser til det store utland. Hvis en da plutselig oppdager noen en har sett eller vet sånn ca. hvem er fra hjemplassen,  så kjenner en de plutselig «veldig godt». Ja, en kan til og med avtale å spise middag med dem neste kveld. En hilser gjerne knapt på dem hjemme, men plutselig er det helt utrolig hvor godt en kjenner disse folkene.
Jeg tror bestemt dette handler om tilhørighet. Det kjennes godt for oss mennesker å oppleve tilhørighet.

Litt det samme skjedde da vi sto der litt ene og forlatt blant masse ukjente mennesker i  vestibylen på Festiviteten. Plutselig dukket den ene etter den andre sveibuen opp og tilhørigheten gjorde sitt inntog. Det føltes godt. Ikke det at vi treffer alle disse folkene hver dag, men vi kjenner dem godt. Praten kom lett i gang.

Det er litt pussig, men når vi før traff på hverandre gikk gjerne praten om hvor travelt vi alle hadde det med barn, skole, jobb, fritidsaktiviter osv. osv.

Temaet har med tiden endret seg mye.Nå stod vi der og pratet om hvem som var syke, hvem som hadde vært syke og hvem som kom til å bli syke. Uff, nei beklager, det siste snakket vi ikke om. Det er allikevel en realitet at livet har for oss alle, endret seg.

Likt for samtlige denne kvelden var at vi skulle bruke opp julegaven. I mangel på å vite hva vi i himmelens navn skulle kjøpe til vår bedre halvdel, endte vi altså opp med å gi en konsertopplevelse i Festiviteten. Egentlig er det et gedigent luksusproblem å «måtte» gi konsertbilletter i julegave.Vi har det veldig godt her i dette landet.

Vi må tåle sykdom og elendighet, men vi har et fantastisk helsevesen som veldig ofte klarer å få oss på bena igjen. Her traff vi på sykdommer som hjertesvikt, endetarmskreft, tarmkreft og forskjellige andre alvorlige lidelser. Felles for dem alle var at de hadde fått god hjelp til og kunne leve videre og ha god livskvalitet.

Vi har mye å være takknemlig for om vi bare klarer å ha fokus på det.

Akkurat i det vi var langt inne i programmet for tarmscreening, som er et tilbud for alle fra 55 år og oppover, plinget det i høytaleren og vi ble bedt om å gå inn i salen for å finne plassene våre.

Så kunne vi lene oss tilbake og nyte en fantastisk konsert.

En kan tillate seg å kjenne på hvor godt en har det og ta litt pause fra problemer, angst og lidelse.

Artistene leverte optimalt og gjorde kvelden for oss tilskuere helt fullkommen.

Ta vare på gode stunder!

God helg fra Pølsemakerfrue !

Dagene kan være triste, ja til tider forferdelig triste. Noen ganger er det været som har skylden og vær har det vært mye av den siste tiden. I tillegg har jeg vært ute av form. Jeg har ofte hatt utmattelse og da blir det gjerne slik at jeg ligger. Det er noe jeg ikke synes er gøy å skrive om, og jeg vil tro at det heller ikke er gøy å lese om.

Personligheten min har basis i å yte mye og skape trivelige situasjoner for meg selv og de rundt meg.
Opp gjennom årene har jeg presset meg selv til det ytterste på de fleste områder. Nå klarer jeg ikke det lenger. Jeg har ikke klart det på mange år, men personligheten har ikke forandret seg. Jeg vil så gjerne fortsatt, men kreftene strekker ikke alltid til.

Jeg har allikevel evnen til å presse meg litt og så snart jeg kjenner en liten gnist, vil jeg skape og oppleve noe kjekt, godt og positivt. Her har jeg en mann som støtter meg tykt og tynt og som også bidrar til gode opplevelser. Vi har det godt sammen, og det beste vi vet er å være en god støtte for – og ta vare på de rundt oss. Der er vi et godt team.Det var en slik tung dag han inviterte meg på middag i det gamle hønsehuset som ligger i hagen vår.
Hønsehuset er omgjort til det han kaller et mikro museum.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På dager som jeg orker lite kan han finne glede i sine hobbyer, som ved å innrede et mikro museum. Han holder seg aktiv selv om jeg er passiv.
Det kan gjerne føles litt trist og håpløst av og til, men vi vet at det alltid kommer gode stunder igjen. Vi vil det begge to og da får vi det også til.

Denne dagen var jeg så heldig å få komme på date i hønsehuset og bare nyte godene. Både oljelampe og tente stearinlys gjorde stunden god. Ute plasket regnet på taket.En kan finne roen ved å sitte slik og se på gamle skatter. Nå skal det sies at jeg aldri har hatt interesse av å samle på eller ta vare på gamle ting. Allikevel synes jeg det er veldig kjekt at han gjør det.Gamle skøyter er lagt på hylla. Det ligger nok mye historie i dem.

En gammel symaskin som sikkert har gjort god nytte for seg en gang i tiden.

Til og med Il Tempo Gigante er på plass.

Ettermiddagen med middags date i det gamle hønsehuset bidro til å gjøre dagen god.

Takk for invitasjonen!

Jeg vil si som jeg har sagt flere ganger før, at vi har det gjerne ikke så flott i form av gods og gull,men vi har det veldig kjekt.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Bli med hjem. Sier du hjem? På disse kanter sies det hjem,heim og him. Eg seie him og e ekta Haugesundar.
Når jeg var liten og var ute og lekte, hendte det at mamma ropte navnet mitt og sa: «Nå må du komma him og eta middag». Ja, så gjorde jeg det da. Vi klarte oss mye selv på den tiden. Var ute og lekte fritt hele ettermiddagene. Det var gode tider. En god plass å vokse opp med masse venner å leke sammen med, hver eneste dag.

Da jeg ble eldre møtte jeg min store kjærlighet og hva gjør en ikke for kjærligheten. Det ble til at vi flyttet til Sveio og etterhvert til plassen Skålaskog.
Se det for deg. En gudsforlatt plass som vi alltid bare hadde kjørt forbi når vi skulle på hytta til onkel og tante. Der havnet altså jeg. Helt bekmørkt om kvelden. En skal lete godt etter gatelys for å si det sånn, men dagen og himmelen er like fin som andre steder. Jeg kunne egentlig ikke se for meg at noen bodde her, jeg.

Selv når jeg forklarer hvor jeg bor til de som bor i samme kommune som meg, får jeg svar som   «der har jeg aldri vært».

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da en venninne av meg tok bussen til oss en gang og sa til bussjåføren hvor hun skulle, svarte han: » Javel, der er det ingen som pleier å gå av». Som du kanskje skjønner så er dette langt fra verdens navle.

Men vi klamrer oss fast, her på denne plassen.

Jeg synes det er litt for galt at folk ikke kjenner til den vesle bygda vår. Den er ikke stor så den kan med rette betegnes som «vesle». I vegstrekning er den ca.50-60 meter.

Jeg vil så gjerne at bygda, Skålaskog, skal komme på kartet, så nå vurderer jeg å sette opp skilt. Like før innkjørselen vår skal det stå:              «Velkommen til Skålaskog» og ca. 50 meter bortenfor, rett etter en har passert buss skuret kommer det nytt skilt med: «Takk for besøket». Som du skjønner er dette besøket fort gjort så ingen trenger å bekymre seg for at dette blir noe langvarig opphold.

Du synes kanskje det hele virker trist og øde og laaangt fra allfarveg. Ser du for deg at du kunne bosatt deg her? Nei, sikkert ikke, men la meg gjøre en innsats, gjerne ikke for å overtale deg til å bo her,  men kanskje jeg klarer å imponere deg litt med de fine fasilitetene vi har.

Vi har fantastisk fine turområder. Etter bare en halvtimes spasertur på grusveg kan en nyte denne fine utsikten, som bildet viser.

En kan også velge å gå i marka. Den ligger rundt oss på alle kanter.

Vi har et rikt dyreliv rundt oss. Barnebarna elsker det.

Det hender at vi får besøk av en hest inne på gårdsplassen. Hesten Kraftur kan kalles for et «barnebarn» han også.

Kraftur pyntet til jul. Han er så snill og så kjekk å ri på.

Like nedenfor huset vårt ligger Skålaskog Brygge. Vel så fin som Aker Brygge, vil jeg påstå.

På Aker Brygge i hovedstaden, kan en boltre seg på fine restauranter med all verdens av havets delikatesser.

Det kan vi på Skålaskog Brygge også, altså boltre oss med havets delikatesser.

Men vi må sørge for å få den på tallerkenen selv. Det er litt av gleden, faktisk.

Vi er takknemlig for å ha denne muligheten. Vi er så glad i å spise krabbe

og fisk selvfølgelig. Vi nyter godt av det sjøen har å by på.

Tenk å sitte her en deilig sommerkveld. Nyte solnedgangen med fiskesnøret over båtrekka.

Å ro en tur i min lille jolle er noe av det fineste jeg vet. Det er virkelig terapi.

Om jeg kan kjøre båt? Javisst, kan jeg det. Har tatt båtførerprøven og greier, men liker aller best å være i robåten min.Klarte jeg å imponere deg bittelitt? Skålaskog er ikke så verst ser du.

Neste fredag blir jeg invitert i hønsehuset på middag. Håper du vil «være» med.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Det er så mye en kan være med på bare en har tid, lyst og krefter til det.  Ofte handler det også om prioriteringer. Denne gangen har Pølsemakerfrue vært på tur til Røvær. En liten øy en halvtimes båttur fra Haugesund sentrum.

Det var min kjære bror som spurte om vi ville være med. Jeg har noen utrolig fine søsken som alltid vil det beste for lillesøsteren sin. Den lille attpåklatten og skrapekaka som mest sannsynlig bare skulle vært en skvett på lakenet. De har alltid hatt stor omsorg for meg og verner alltid om meg, selv om jeg nå er 55 år. Som søsken flest har de også evnen til å erte meg litt. Det skulle egentlig bare mangle. Noe annet ville vært unormalt. Som de gangene jeg feiler noe, små skavanker som kan dukke opp, da kommer gjerne kommentaren: « Det er da ikke så rart, du som kun er laget av rester». De er herlige disse søsknene  mine. Ville aldri byttet de med noen andre.
Min eldste søster har vi dessverre ikke lenger. Det er trist. Jeg sitter igjen med en tanke om at alle må ta vare på hverandre så lenge de kan. En dag er det for sent. Vi savner henne i søskenflokken.

Så litt tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Pølsemakerfrue har altså vært på tur til Røvær. Det kan være et tøft havstykke midt på svarteste vinteren. Vil poengtere at her er det nok ikke alle som oppfatter det likt, men for en pyse som meg er dette en utfordring. Mine søsken hadde nok regnet med et ,nei, fra meg men jeg overrasker stadig. Så klart jeg skulle bli med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Neida, det var ikke dette fartøyet vi skulle reise med,men i mitt kaotiske hode var det kanskje noe slik jeg såg for meg på forhånd.

Denne var det. Her satt vi så fint alle sammen, på tur til Røvær for å spise komle. Joda, turen ut gikk greit. Min søster og meg hadde en avtale om at hvis vi begynte å føle på noe ubehag kom hun til å legge seg litt bakover og lukke øynene. Jeg derimot kom til å feste blikket på reklameskjermen fremst i båten. Da blir det brått slutt på all prating mellom oss. Dette pleier å fungere. Vi har god erfaring med det, begge to. Det gikk ikke så lange tiden før nettopp det skjedde. De to kjekkasene som satt bak oss og som også var i vårt reisefølge, pratet livlig videre og forstod ingenting da vi var fremme og vi klaget over gynging og høye bølger.

Jeg kjente fortsatt på ubehaget da jeg gikk i mellom disse to karene bortover brygga, og fortsatte å klage meg. Da stoppet de og kikket litt rart på meg før de på en spøkefull måte sa: «det du plages med nå er kun for bagateller å regne. Tenk på oss og det vi sliter med». De hadde så rett. De har begge vært gjennom kreftbehandling  med stråling og cellegift. Alt er ikke på stell etter noe slikt og utfordringer nedentil kan forekomme. Vi lo godt av samtalen og jeg tenkte at nå måtte jeg jaggu skjerpe meg. Det jeg kjente på var virkelig for bagateller å regne.

Nå sporet jeg visst litt av igjen,men nå skal jeg fortelle om grunnen til vi reiste til Røvær.I regi av Røvær Havbruksenter inviteres det til gratis tur med komle og foredrag (kunnskap) på Røvær. For å være litt seriøs, jeg kan det også innimellom, så var dette noe å anbefale. Det var både lærerikt, sosialt og kjekt.

Denne gangen var det Grete Rydningen Møgster fra Utsira kommune som hadde foredrag. Hun fortalte om den store vindparken ca. 7 km. utenfor Utsira som nå holder på å planlegges. Her skal det visstnok komme 150 vindmøller. Dette vil få konsekvenser og berøre både Utsira og området rundt. Sikkert på godt og vondt. Når noe så stort planlegges er det viktig å være forberedt og se nøye gjennom flere faktorer. Denne damen som hadde bred utdanning og erfaring innen havbruk loset oss helt upåklagelig gjennom denne kvelden. Det var virkelig verdt turen.

Det startet med omvisning og smaksprøver på Havbruksenteret.

Før turen gikk videre til komle og kunnskap på Røver Kulturhotell.

Røvær pudding til dessert.

Det hadde vært en lærerik og hyggelig ettermiddag med godt foredrag,deilig mat og hyggelig atmosfære. Jeg grudde meg litt til hjemturen. Hadde hørt at det skulle blåse enda mer opp utover kvelden. Det viste seg at vi hadde ingenting å frykte. Vi merket svært lite til urolig hav på tilbakevegen. Jeg sa til min søster at det var p.g.a. vi fikk vinden i bakenden av båten. Det var da det kom fra karene bak oss: «det skal godt gjøres når vinden kommer fra sørøst». Den kommentaren kommer jeg aldri til å «kjøpe» jeg står på mitt når det gjelder min konklusjon.

Det hender titt og ofte at jeg treffer på noen av mine trofaste følgere.Det gjorde jeg også denne gang. En riktig hyggelig kar. Han spurte om det kom blogg fra turen t Røver. Håper han likte denne.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Denne gangen kommer det ikke så mye fra meg. Har rett og slett ikke kapasitet til det.

Siden før jul har jeg vært i en prosess med rotfylling. Tirsdag denne uken skulle være siste gang.MEN på fredag skulle Pølsemakeren og jeg kose oss med reker. Jeg har vært redd for at det skulle skje noe med den tanna før alt var reparert, men tenkte at reker er mykt og trygt å spise.Den gang ei. Det hadde nemlig lurt seg inn et hardt skall fra en eller annen del av reka. Jeg hørte og følte et knekk og der var tanna delt i to.

Heldigvis så hadde jeg jo allerede avtalt time hos tannlegen noen dager etter. Han tok vel imot meg og var klar for dagens rotfylling, da jeg kunne meddele at hele tanna sprakk p.g.a.en reke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sammen kom vi frem til at tanna måtte ut. Den måtte opereres ut. Kompliserte greier dette her.

Nå er jækelskapet ute. Jeg er glad og takknemlig for hjelpen jeg fikk. Snill og veldig flink både tannlege og assistent. Godt og betryggende å bli tatt vare på og stelt med av flinke folk.

Dette skulle jeg sikkert tatt på strak arm. Noe både tannlege og assistenten mente at jeg gjorde. Jeg var en perfekt og eksemplarisk pasient, mente de begge.

Jo, jeg lå dønn i ro og lot dem gjøre jobben sin. Det var faktisk ikke alle som gjorde det, sa de. Allikevel skulle jeg ønske at jeg var like perfekt etter at jeg kom hjem, men nå er jeg helt utmattet og ligger dønn i ro her også. Nå jobber jeg med å komme meg på bena igjen. Skal nok klare det denne gangen også.

Det hjelper også på å ha et fantastisk snilt barnebarn som lager deilig smoothie til Farmor når hun ellers ikke klarer å få i seg så mye annet.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Ser ikke dette lovende ut? En bra start på det nye året,tenker du kanskje. Jeg skulle ønske jeg kunne svart et høyt og tydelig JA på det. Dessverre er det slik at skinnet bedrar. Eller rettere sagt så bedrar både skinnet og bildet i dette tilfellet.

Målet for denne kvelden var nemlig å treffe alle klubbvenninnene, spise god mat, spise kake og skravle. Så hender det at vi slår til med litt håndarbeid også. Kjekt og endelig være i gang igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å nå det målet måtte vi kjøre langt og lenger enn langt. Nei, det var vel å overdrive litt, men med et forrykende snøvær og glatt føre så føltes det litt slik. På messenger utover dagen begynte den ene etter den andre av oss å syte. Ingen hadde egentlig lyst å kjøre, men helst sitte på. Etter litt frem og tilbake var det jeg som til slutt vant i det store lotteriet om å bli kveldens sjåfør. Helt greit det. Vanligvis kjører vi i flere biler da vi bor i forskjellige kommuner, men denne gangen kjørte vi innom byen og samlet oss sammen i en bil. Kan tro det ble trivelig. Det ble så kjekt at nesten all frykt for glatte veier forsvant. Turen gikk fint den.
Selv om det var høylytt og svært så livlig i bilen, hadde vi fortsatt vett til å kjøre forsiktig. Det føltes som å kjøre på et vaskebrett og da mener jeg bestemt at en må ta det med ro i trafikken. Allikevel blir jeg stadig overrasket og stiller meg undrende til at noen ikke klarer å holde avstand. Det virker som at de av gammel vane «må» ligge helt oppi ræva på bilen foran.Når jeg tenker på alle som stadig kjører på den måten er det bare flaks at det ikke oftere går galt.
Jaja, nok om det. Omsider var vi fremme. Like hele alle sammen.

Vi kom til duk og dekket bord. Hvor herlig er ikke det. Denne kvelden ble vi servert deilig Thai-kyllingsuppe. Litt spenstig rett for vår årgang. Det er slik som ungdommene liker, og det var et av våre fantastiske avkom som hadde bidratt med oppskrift av suppa. Den falt virkelig i smak hos oss alle. En skal ikke se bort fra at vi prøver oss på denne flere ganger.

Gode og mette, beveget vi oss videre inn i stua og plasserte oss godt i sofaen med forventning om enda mer oppvartning.

Det var da dette vidunderet av en treningsmaskin ble dratt frem på gulvet. Oppfordringen var at den burde prøves. Joda, med litt skrekkblandet fryd var det bare til å kaste seg ut i det.

Puff,er det noen sak? Går jo som en lek dette.

Joda, det gikk greit å skyve seg fremover, men hvordan i alle dager trekker en seg tilbake igjen?

Så var det eksperten av oss. Etter en skade har hun trent seg opp igjen og trener jevnt og trutt. Her har vi andre noe å lære.

Det vi har felles er at vi er godt voksne damer som har vært ute en vinternatt før. Vi har masse livserfaring på godt og vondt. Det er lenge siden vi kunne smykke oss med tittelen jomfru, for å si det slik.

Utfordringer tar vi også på strak arm. Har aldri vært vanskelige vi, bare litt sytete innimellom.

Endelig var det klart for kaffe og kake. Denne nytelsen har navnet, Budapest-rull. Som en kan se av fatet ble det gjort et stort innhogg i denne herligheten, men så hadde vi jo trimmet også.

Ikke nok med det, men mens vi satt og spiste kaken som vertinnen hadde laget, ringte det plutselig på døra. Der stod de som bor i kjellerleiligheten. De er fra Ukraina. De hadde hatt bursdagsselskap og ville overbringe litt av restene.
Da vi kjørte hjem var vi enige om at det hadde vært en kveld med internasjonal opplevelse, med retter fra Thailand, Budapest og Ukraina. Den hadde ingen av oss sett komme på forhånd.

Nå sitter jeg her og er gangsperr i magen. Om det kommer av «all» treningen eller av all maten skal være usagt.

God helg fra Pølsemakerfrue!