Dette skapet er fra 1993 og her ligger det mye historie. Det er ikke få ganger noen har åpnet  denne døren for å lete etter noe snop.
 

Nå står påsken snart for døren. I tillegg herjer en pandemi rundt oss. I den forbindelse tør jeg påstå at snopeskapet vil få oftere og flere besøkende enn noen gang.

Vi kommer til å være mye hjemme og behovet for å kose seg litt ekstra vil være stort.

Hva kan snopeskapet fortelle? Beklagligvis eller kanskje rettere sagt,heldigvis, så kan det ikke fortelle eller sladre om noe som helst.

Det har hatt et rikt besøk opp gjennom årene av små og store håpefulle som er på jakt etter noe snacks. Noen etter søtt og andre etter salt. Her har det nok vært flere besøk enn mange er villig til å innrømme, kun snopeskapet har fasiten. Vi har ikke for vane og lyve men jeg er ganske sikker på at det ligger noen innrømmelser her som ikke er blitt oppklart.

En gang fant jeg en tom pakke uten kjeks. Inne i pakken lå det en lapp hvor det stod: Her har(navnet på vedkommende)vært. Det var jo absolutt en innrømmelse,og så lenge  emballasjen lå igjen så slapp vi å lure mer på det.

Av og til har jeg hatt en mistanke om at noen sitter litt lenger oppe enn andre for å benytte anledningen til å snike i skapet, sent på kvelden.

Etterhvert som dagene går og utvalget minker, går vi allikevel og åpner døren til snopeskapet gang etter gang i et håp om at utvalget plutselig har formert seg. Vi er noen rare skapninger. Kanskje det bare er vi i vår familie som har det slik? Sikkert ingen andre som kan kjenne seg igjen i dette.
 
 

Twist er en herlighet som har vært tilgjengelig i veldig mange år. Ja, så lenge jeg kan huske,og jeg er 68 – modell.

 Da jeg var liten besøkte vi bestefar hver eneste lørdag. Som liten jente satt jeg der forventningsfull og håpet på han ville spørre om jeg ville ha en twist. Som oftest gjorde han det men det tok litt lang tid før han endelig spurte, syntes jeg. Den grønne biten med cocos var min favoritt.Det er den også i dag etter 52 år.

Av og til fikk jeg også velge meg en brusflaske. Da valgte jeg Sjako fra Viking. Vi var visstnok i slekt med de som produserte denne brusen. I skapet under trappa hadde bestefar en hel kasse med Viking brus stående. Det var stor stas. 
Å som jeg savner min bestefar og de koselige lørdags ettermiddagene hos ham. Han var alltid så smilende og hadde et rolig og fint vesen, min snille bestefar.

Tenk å ha en farfar i samme hus som jeg vokste opp. Her var det bare til å løpe opp trappa når en var snopesyk. Der var det alltid sjokolade å få. Når utvalget var på sitt beste, var det tre forskjellige sjokolader å velge mellom.Det var Stratos, Riegel og Hobby. De to førstnevnte var omtrent like populære blant oss barna. 
 

På tredje og siste plass kom denne.En ble alltid litt skuffet når det kun var hobby igjen,men det var tross alt bedre enn ingenting.

Så godt det var å krype oppi fanget til farfar og lytte til alle historiene han fortalte. Han var en skøyer min farfar og jeg har tatt med meg  mye av hans måte å være på, hans historier og ordtak videre.

Mine erfaringer er jeg så heldig å kunne formidle videre til mine barn og barnebarn. 

Nå er det helst barnebarna som åpner døra til snopeskapet og finner seg en stol å stå på,for å se etter om farmor har noe snop på lur.

En liker søtt                                                     

en liker salt

og en liker best en liten eske med rosiner som han kan stikke de små fingeren sine oppi, å plukke opp en og en.

Det er fint å være liten å ha det godt.

Det er fint å være stor å kunne leve på gode minner.

God helg!

Nå er det ingen spøk å bo på Haugalandet. Smitten øker hver eneste dag – nå er det alvor. Det er slett ikke lett å holde humøret oppe. Dette er tungt og dystert. Da sykehusdirektøren ved Haugesund sjukehus ble intervjuet på TvHaugaland kunne han meddele at situasjonen nå var svært alvorlig, men at det allikevel var viktig å holde humøret oppe. Jeg skal prøve,men det blir litt halvhjertet og jeg klarer det bare litt innimellom, kjenner jeg. Jeg er nok ikke alene om å ha det slik akkurat nå. Dette berører oss alle. 
 

Vi holder oss stort sett hjemme på tunet med noen få unntak av nødvendige ærend. Vi har fortsatt gode rutiner på renhold av egen kropp og på å ha det ryddig og rent i huset. Viktig å være bevisst på disse punktene, selv om vi ikke har besøk. Godt å kunne føle seg vel. Har ikke noe ønske om å bli seende ut som Boris Johnsen på hodet, føler meg heldig som har hårbørste.

Vi har det godt her vi er og kan egentlig ikke klage, men jeg er veldig bekymret for situasjonen.

En deilig følelse da en lastebilsjåfør hilste på meg.

Vi omgås færrest mulig mennesker om dagen men en dag jeg var ute på et nødvendig ærend,møtte jeg en lastebil. Vegen her er smal så jeg kjørte inntil siden av vegen for å gi lastebilen passasje. Da lastebilen passerte meg hevet sjåføren hånden til hilsen. Det samme gjorde jeg. I det samme tenkte jeg ( ikke misforstå), håper det var godt for han også. Det gjorde iallefall godt for meg, kjente jeg. Har vel aldri kjent slik på det før men nå gjør all kontakt godt.
 

All heder og ære til de som holder Norge i gang om dagen. De har tøffe dager. De MÅ stå i det om de vil eller ikke. Kunne selvfølgelig ramset opp alle yrkesgruppene det gjelder men…..ingen nevn, ingen glemt.

Vi prøver å bidra med det vi kan og denne uken har vi vært dyrepassere. Jeg har hatt gleden av å være sammen med hunden Melvin.

Pølsemakeren har vært hestepasser.Her koser hesten seg i sola og mest sannsynlig ofrer den ikke pandemien en eneste tanke.

Høna, JoSåFine,og vennene lever som de pleier og tenker heller lite og ingenting på korona.

De gjør oppgaven sin med å legge egg og ser svært så fornøyde ut om dagen.

Et deilig måltid på vår egen uterestaurant.

Vi prøver å være kreative og lage oss gode dager. For tiden er drivhuset omgjort til uterestaurant. P.g.a. nasjonale,regionale, kommunale og gudene vet hvilken tiltak, så er det kun Pølsemakeren og Pølsemakerfrue som har adgang. Vi er heldige som har hverandre.

Ta godt vare på deg selv. Da er det lettere å kunne ta vare på andre. Dette skal vi klare sammen.
 

God helg!

Hvorfor må vi bli utstyrt med visdomstenner når det er hundrevis av år siden vi trengte dem? En av grunnene til at vi da hadde nytte av dem skulle visst være å kunne tygge grovt kjøtt. Kjeven var også større og det var faktisk plass til dem. 
En kunne også betegnes som «vis», altså klok og voksen etter å ha fått disse jekslene i munnen.Nå er vi tydeligvis ikke så stor i kjeften lenger og slik jeg ser det så er det bare ulemper med dem. De er rett og slett kun en pest og en plage. Forhåpentligvis så er vi like »vise» uten dem.

Første gang min tannlege sa at jeg burde få operert ut en av disse unødvendighetene,grudde jeg meg noe helt forferdelig. Han sa at det var en fordel å trekke dem før jeg ble 30 år. Da grodde såret lettere og det var mindre sjanse for komplikasjoner. Rett etter den beskjeden ble jeg gravid og da slapp jeg – jeg klarte altså å utsette det, for denne gang. Dette rådet fra tannlegen dukket stadig opp igjen og jeg kunne jo ikke gå hen å bli gravid hver gang han tok det opp, så til slutt måtte jeg under kniven for å få dem fjernet. Du lurer kanskje på om det gikk bra? Jeg kan si såpass at til slutt så gjorde det jo det.

Hvorfor må mange av oss damer slite med menstrasjon lenge etter all produksjon av barn er unnagjort og høna for lengst er gått ut på dato? Veldig mange kvinner sliter med dette i årevis, ja vi er helt på overtid. For mange setter det store begrensninger for hva en kan delta på i løpet av dagene blødningene pågår og det trenger ikke å være regelmessig slik det var før, neida her kommer det gjerne når en minst venter det.
En gang ble det skikkelig krise for min del.Jeg var på biltur over fjellet da jeg kjente at det kom. Hva skulle jeg nå gjøre? Eneste muligheten jeg hadde var å benytte et toalett som var satt opp langs vegen. Jeg hater å gå på slike toaletter men nå hadde jeg ikke annet valg. Der sto jeg helt fortvilet mens det føltes som å ha hele Niagarafossen mellom bena. Jeg måtte nemlig delvis stå,orket ikke å sitte på dette ekle toalettet. Dermed såg jeg rett i døra,hvor det stod: Er du ikke fornøyd med forholdene,ring 175. Hilsen vegvesenet. Jeg var slett ikke fornøyd med forholdene men tvilte sterkt på at noen i vegvesenet kunne hjelpe til med mine forhold.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nei, her var det bare til å snu bilen, kjøre hjem igjen å oppsøke en gynekolog. 
Det besøket skal jeg fortelle om en annen gang. Gled deg eller gru deg, alt etter hvordan du ser det, hehe.

Det er altså et par ting jeg skulle ønske og få rette litt opp i.Hadde jeg funnet nummeret til « han der oppe» i telefonkatalogen, hadde jeg ringt ham og bedt han ordne opp i disse tingene.Ellers er jeg stort sett fornøyd med hans skaperverk. Skulle bare mangle,egentlig.

Dette var mine tanker i dag.Forstår om du synes de var litt i overkant. Det var allikevel mine tanker, av og til tenker jeg høyt. Noen ganger er det gjerne lurt å holde tankene for seg selv,og kanskje burde jeg bli flinkere til nettopp det.

God helg!

Vi har hatt noen fine dager her på Vestlandet nå. Har til og med fått sett solen.Kjenne hvordan den varmer. Det er deilig, men det blir fort kaldt så snart den forsvinner.Slik er det hvert år tidlig på våren, men allikevel er det fint å kjenne litt på hva vi har i vente. Nå vil jeg danse mot vår og nyte hvert øyeblikk. 
 

Tenk å kunne ta seg en sykkeltur uten å fryse seg halvt ihjel. Det ser jeg virkelig frem til. Det er noen som sykler hele året. All ære til dem. Står respekt av det.Jeg derimot nøyer meg med vår og sommer halvåret. Det er det også flere  andre som gjør, har jeg lagt merke til. Vegen som passerer huset vårt er vel egnet for sykkelturister og dem er det mange av.De kommer ofte med full oppakning. Det har hendt flere ganger at de kommer forbi litt sent på kvelden, begynner å bli slitne, stopper hos oss og spør fint om å få litt vann.Da tilbyr jeg de like godt å sette opp telt i hagen vår, få seg en god natts søvn og hvile ut.Er jeg ekstra på tilbudsiden lager jeg gjerne et godt måltid til dem og serverer noe enda bedre å drikke enn vann. Det blir som regel stor suksess.Neste dag tar de fatt på neste etappe, uthvilt, mette og ved god mot. Det er en glede for begge parter vil jeg si. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En dag jeg var på sykkeltur, ikke noen langtur vel og merke, oppdaget jeg et par som syklet et stykke foran meg med bagasje på syklene. Det viste lang vei at de var sykkelturister. Plutselig stoppet damen, som syklet fremst, opp og forsvant bak en steingard, antagelig for å tisse en skvett. Mannen observerte nok dette og gikk av sin sykkel for å ta seg en slurk vann og ordne litt på bagasjen. Siden de begge hadde stoppet opp tok jeg dem snart igjen. Jeg hadde akkurat passert mannen da dama hoppet frem av grøftekanten med buksa nede. I sitt nødvendige ærend ville hun nok samtidig benytte anledningen til å skremme sin mann, men det var ikke han som kom, det var jeg. Hvem som ble mest skremt, hun eller jeg vet jeg ikke, men begge bena hennes lettet i rekordfart opp fra underlaget  og hun spratt som en hare tilbake der hun kom fra. Der datt hun så lang hun var, bena gikk rett til vers og hun famlet febrilsk etter buksa si.

Mannen, som hun egentlig skulle skremme ble bare flau og ristet på hodet av hele opptrinnet. 

Jeg kan konstantere at jeg ble godt skremt jeg også, ikke bare hun.
Her hadde jeg syklet og beundret utsikten til en frodig blomstereng, slik jeg har sett «Brelettdama» gjøre. Nå var det brått slutt på herligheten. Jeg fikk mer enn nok med å manøvrere sykkelen videre. Jeg sjanglet fra den ene siden av vegen  til den andre og klarte i siste øyeblikk å få sykkelen på rett kjøl igjen. Etterpå syklet jeg videre som ingenting hadde hendt og nynnet litt for meg selv……lalalalalala,lalalalalalala.,lalalallalallalalllala.

God helg!