Prøv igjen i morgen-det går bra!

Noen dager blir slik som dette. Under dyna. Hodet vil, men kroppen klarer ikke. Den stritter i mot. Smertene kjennes helt fra hode og ned til ytterst i tærne. Selv øreflippene verker. Beveger jeg litt på meg blir jeg kvalm og svimmel.

Jeg kan ikke fordra slike dager. De er vonde og jeg vil ikke ta i mot disse pyton dagene. Selv etter så mange år med utmattelse føles slike dager som et nederlag. Jeg vil så gjerne og det føles vondt å være så begrenset.

Jeg ligger dønn i ro. Etterhvert som jeg føler meg litt bedre blir jeg klar for å jobbe med psyken. For med utmattelse følger også det mentale nederlaget. Dette gjelder meg. Ikke sikkert at andre opplever det likt. Da begynner jobben med å akseptere. Selv om jeg stritter i mot må jeg akseptere at dette er noe jeg må leve med. Jeg må godta at det er slik. Som en av mine gode venninner sa til meg en dag: «Prøv igjen i morgen-det går bra».

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Nå var jeg veldig ærlig med dere på hvordan jeg egentlig har det. Hele tiden jobber jeg med hvordan jeg skal ta det. Det er en heltids jobb vil jeg påstå. Som dere vet er jeg opptatt av og snu dagene til det positive og samle på opplevelser.

Det klarer vi,Pølsemakeren og jeg.Jeg er evig takknemlig for at han forstår og legger forholdene tilrette for disse opplevelsene. Sist uke fikk vi masse krabbe. Vi elsker krabbe begge to. Ja, hele familien gjør det.

Kan ikke bli bedre enn dette.Litt jobb er det, men gjett om vi gleder oss til å kunne frotse i krabbe på en lørdagskveld.

Godt ble det. Det svarte så absolutt til forventningene. Etterhvert som vi får barnebarn er vi bevisst på at de får smake på havets delikatesser. Vi kan med stolthet konstatere at 1 1/2 åringen vår likte krabbe kjempegodt. Han lærte til og med ordet «krabbe» med det samme. Da blir farfar og farmor veldig fornøyd.

Dagen etter var det klart for sildefiske. Det er så gøy.

Jeg var bare tilskuer. Det var disse karene som gjorde jobben. Jeg sørget for kaffe og nystekte pannekaker for å holde de i gang.

En liten smak av fersk stekt sild.

Noe røkes

og noe tørkes. Her er det mye å glede seg til.

Vi har vært velsignet med noen fine dager på Vestlandet nå. Dager vi har lengtet etter. I går satte jeg meg i robåten og rodde langt utover. Det var helt blikkstille sjø og det er sjelden. Jeg var ute i flere timer. Snøret var uti, men noe napp var det dårlig med. Helt til….

…jeg var på vei inn igjen og hadde gitt opp å skulle få noe. Da plutselig bet en flott sjøørret på kroken.
For en glede. Jeg ble superglad.
Sulten og fornøyd kunne vi nyte denne deilige ørreten. Det må kunne kalles kortreist mat når fisken var sprell levende i sjøen for en halv time siden.