Det er så mye en kan være med på bare en har tid, lyst og krefter til det.  Ofte handler det også om prioriteringer. Denne gangen har Pølsemakerfrue vært på tur til Røvær. En liten øy en halvtimes båttur fra Haugesund sentrum.

Det var min kjære bror som spurte om vi ville være med. Jeg har noen utrolig fine søsken som alltid vil det beste for lillesøsteren sin. Den lille attpåklatten og skrapekaka som mest sannsynlig bare skulle vært en skvett på lakenet. De har alltid hatt stor omsorg for meg og verner alltid om meg, selv om jeg nå er 55 år. Som søsken flest har de også evnen til å erte meg litt. Det skulle egentlig bare mangle. Noe annet ville vært unormalt. Som de gangene jeg feiler noe, små skavanker som kan dukke opp, da kommer gjerne kommentaren: « Det er da ikke så rart, du som kun er laget av rester». De er herlige disse søsknene  mine. Ville aldri byttet de med noen andre.
Min eldste søster har vi dessverre ikke lenger. Det er trist. Jeg sitter igjen med en tanke om at alle må ta vare på hverandre så lenge de kan. En dag er det for sent. Vi savner henne i søskenflokken.

Så litt tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Pølsemakerfrue har altså vært på tur til Røvær. Det kan være et tøft havstykke midt på svarteste vinteren. Vil poengtere at her er det nok ikke alle som oppfatter det likt, men for en pyse som meg er dette en utfordring. Mine søsken hadde nok regnet med et ,nei, fra meg men jeg overrasker stadig. Så klart jeg skulle bli med.

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Neida, det var ikke dette fartøyet vi skulle reise med,men i mitt kaotiske hode var det kanskje noe slik jeg såg for meg på forhånd.

Denne var det. Her satt vi så fint alle sammen, på tur til Røvær for å spise komle. Joda, turen ut gikk greit. Min søster og meg hadde en avtale om at hvis vi begynte å føle på noe ubehag kom hun til å legge seg litt bakover og lukke øynene. Jeg derimot kom til å feste blikket på reklameskjermen fremst i båten. Da blir det brått slutt på all prating mellom oss. Dette pleier å fungere. Vi har god erfaring med det, begge to. Det gikk ikke så lange tiden før nettopp det skjedde. De to kjekkasene som satt bak oss og som også var i vårt reisefølge, pratet livlig videre og forstod ingenting da vi var fremme og vi klaget over gynging og høye bølger.

Jeg kjente fortsatt på ubehaget da jeg gikk i mellom disse to karene bortover brygga, og fortsatte å klage meg. Da stoppet de og kikket litt rart på meg før de på en spøkefull måte sa: «det du plages med nå er kun for bagateller å regne. Tenk på oss og det vi sliter med». De hadde så rett. De har begge vært gjennom kreftbehandling  med stråling og cellegift. Alt er ikke på stell etter noe slikt og utfordringer nedentil kan forekomme. Vi lo godt av samtalen og jeg tenkte at nå måtte jeg jaggu skjerpe meg. Det jeg kjente på var virkelig for bagateller å regne.

Nå sporet jeg visst litt av igjen,men nå skal jeg fortelle om grunnen til vi reiste til Røvær.I regi av Røvær Havbruksenter inviteres det til gratis tur med komle og foredrag (kunnskap) på Røvær. For å være litt seriøs, jeg kan det også innimellom, så var dette noe å anbefale. Det var både lærerikt, sosialt og kjekt.

Denne gangen var det Grete Rydningen Møgster fra Utsira kommune som hadde foredrag. Hun fortalte om den store vindparken ca. 7 km. utenfor Utsira som nå holder på å planlegges. Her skal det visstnok komme 150 vindmøller. Dette vil få konsekvenser og berøre både Utsira og området rundt. Sikkert på godt og vondt. Når noe så stort planlegges er det viktig å være forberedt og se nøye gjennom flere faktorer. Denne damen som hadde bred utdanning og erfaring innen havbruk loset oss helt upåklagelig gjennom denne kvelden. Det var virkelig verdt turen.

Det startet med omvisning og smaksprøver på Havbruksenteret.

Før turen gikk videre til komle og kunnskap på Røver Kulturhotell.

Røvær pudding til dessert.

Det hadde vært en lærerik og hyggelig ettermiddag med godt foredrag,deilig mat og hyggelig atmosfære. Jeg grudde meg litt til hjemturen. Hadde hørt at det skulle blåse enda mer opp utover kvelden. Det viste seg at vi hadde ingenting å frykte. Vi merket svært lite til urolig hav på tilbakevegen. Jeg sa til min søster at det var p.g.a. vi fikk vinden i bakenden av båten. Det var da det kom fra karene bak oss: «det skal godt gjøres når vinden kommer fra sørøst». Den kommentaren kommer jeg aldri til å «kjøpe» jeg står på mitt når det gjelder min konklusjon.

Det hender titt og ofte at jeg treffer på noen av mine trofaste følgere.Det gjorde jeg også denne gang. En riktig hyggelig kar. Han spurte om det kom blogg fra turen t Røver. Håper han likte denne.

God helg fra Pølsemakerfrue!