Ser ikke dette lovende ut? En bra start på det nye året,tenker du kanskje. Jeg skulle ønske jeg kunne svart et høyt og tydelig JA på det. Dessverre er det slik at skinnet bedrar. Eller rettere sagt så bedrar både skinnet og bildet i dette tilfellet.

Målet for denne kvelden var nemlig å treffe alle klubbvenninnene, spise god mat, spise kake og skravle. Så hender det at vi slår til med litt håndarbeid også. Kjekt og endelig være i gang igjen.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For å nå det målet måtte vi kjøre langt og lenger enn langt. Nei, det var vel å overdrive litt, men med et forrykende snøvær og glatt føre så føltes det litt slik. På messenger utover dagen begynte den ene etter den andre av oss å syte. Ingen hadde egentlig lyst å kjøre, men helst sitte på. Etter litt frem og tilbake var det jeg som til slutt vant i det store lotteriet om å bli kveldens sjåfør. Helt greit det. Vanligvis kjører vi i flere biler da vi bor i forskjellige kommuner, men denne gangen kjørte vi innom byen og samlet oss sammen i en bil. Kan tro det ble trivelig. Det ble så kjekt at nesten all frykt for glatte veier forsvant. Turen gikk fint den.
Selv om det var høylytt og svært så livlig i bilen, hadde vi fortsatt vett til å kjøre forsiktig. Det føltes som å kjøre på et vaskebrett og da mener jeg bestemt at en må ta det med ro i trafikken. Allikevel blir jeg stadig overrasket og stiller meg undrende til at noen ikke klarer å holde avstand. Det virker som at de av gammel vane «må» ligge helt oppi ræva på bilen foran.Når jeg tenker på alle som stadig kjører på den måten er det bare flaks at det ikke oftere går galt.
Jaja, nok om det. Omsider var vi fremme. Like hele alle sammen.

Vi kom til duk og dekket bord. Hvor herlig er ikke det. Denne kvelden ble vi servert deilig Thai-kyllingsuppe. Litt spenstig rett for vår årgang. Det er slik som ungdommene liker, og det var et av våre fantastiske avkom som hadde bidratt med oppskrift av suppa. Den falt virkelig i smak hos oss alle. En skal ikke se bort fra at vi prøver oss på denne flere ganger.

Gode og mette, beveget vi oss videre inn i stua og plasserte oss godt i sofaen med forventning om enda mer oppvartning.

Det var da dette vidunderet av en treningsmaskin ble dratt frem på gulvet. Oppfordringen var at den burde prøves. Joda, med litt skrekkblandet fryd var det bare til å kaste seg ut i det.

Puff,er det noen sak? Går jo som en lek dette.

Joda, det gikk greit å skyve seg fremover, men hvordan i alle dager trekker en seg tilbake igjen?

Så var det eksperten av oss. Etter en skade har hun trent seg opp igjen og trener jevnt og trutt. Her har vi andre noe å lære.

Det vi har felles er at vi er godt voksne damer som har vært ute en vinternatt før. Vi har masse livserfaring på godt og vondt. Det er lenge siden vi kunne smykke oss med tittelen jomfru, for å si det slik.

Utfordringer tar vi også på strak arm. Har aldri vært vanskelige vi, bare litt sytete innimellom.

Endelig var det klart for kaffe og kake. Denne nytelsen har navnet, Budapest-rull. Som en kan se av fatet ble det gjort et stort innhogg i denne herligheten, men så hadde vi jo trimmet også.

Ikke nok med det, men mens vi satt og spiste kaken som vertinnen hadde laget, ringte det plutselig på døra. Der stod de som bor i kjellerleiligheten. De er fra Ukraina. De hadde hatt bursdagsselskap og ville overbringe litt av restene.
Da vi kjørte hjem var vi enige om at det hadde vært en kveld med internasjonal opplevelse, med retter fra Thailand, Budapest og Ukraina. Den hadde ingen av oss sett komme på forhånd.

Nå sitter jeg her og er gangsperr i magen. Om det kommer av «all» treningen eller av all maten skal være usagt.

God helg fra Pølsemakerfrue!