Kan vi klare å følge Kong Harald’s oppfordring?

 

Sveio Frivillligsentral – ingen er bare det du ser.

Vi er godt inni Frivillighetens år. I sin nyttårstale kom Kong Harald med en sterk oppfordring til det norske folk om å vise hverandre omsorg og yte en ekstra innsats for dem rundt oss. Han rådet oss videre til å lytte med et oppriktig ønske om å forstå den andre. 
 

Kong Harald er en klok og vis mann. Kan vi klare å følge hans viktige oppfordring? Hva kan du og jeg bidra med?  

Frivillighetens kraft har som så mye annet lidd under pandemien.Kanskje vi trenger frivillighet mer enn noen gang? Tenk bare på krigen i Ukraina og alle menneskene som nå er på flukt. De trenger oss frivillige på mange områder – vi kan alle gjøre litt.

Denne uken vil jeg gi en ekstra hyllest til Sveio Frivilligsentral, handelstanden i Sveio og sist men ikke minst alle de frivillige. 
 

Sveio Frivilligsentral er kjent for å ha stor aktivitet på mange områder. Jeg er så heldig å få ta del i noen av dem. Heldigvis er det også frivillig å være frivillig så jeg stiller opp når helsen min tillater det. Skulle ønske jeg kunne bidratt enda mer, men hadde helsen vært så god hadde jeg helt sikkert vært i full jobb. « Aldri så galt at det ikke er godt for noe», er det et ordtak som sier.

Siste tirsdag i måneden arrangerer vi bingo. Der kan jeg smykke meg med tittelen, bingovert. Bingoen er åpen for alle og det er gratis å delta.

 

Ikke et vondt ord og si om handelstanden i Sveio. Her bidrar min kjekke nabo og dyktige butikkmedarbeider i en av dagligvarebutikkene i Sveio med en flott og rikholdig fruktkurv.

Jeg har aldri likt å tigge, hvem har vel det men handelstanden i Sveio gjør det til en takknemlig oppgave. De støtter opp om frivilligheten.

 

Den blideste blomsterpiken en kan tenke seg finner en i Sveio. Selvfølgelig stiller også blomsterbutikken opp for frivilligheten.

Denne blide karen hadde knapt fått åpnet døra til butikken denne morgenen, før jeg var på plass for å tigge til dagens bingo. Han tok det med et smil, som du ser.

I Sveio er vi gode på å skape trivsel og jeg vil påstå at Frivilligsentralen er en ener i så måte.

En heldig og glad vinner.

Noen av bingodeltakerne denne gang var en gruppe fra språkopplæringen. Her er en glad vinner som vant hele tre ganger. I den sammenheng fikk han lære det norske ordet «flaks», for det er jo nettopp det en har når en vinner i bingo.

Denne blide og alltid like positive bingoverten har full kontroll på tallene. Hun er også en av dem som stiller som frivillig når helsen tillater det. Så flott at det finnes slike mennesker.

Når jeg tenker meg om så har jeg sjelden eller aldri sett en frivillig som ikke er smilende. Da dukker et annet ordtak opp:     « Den største gleden en kan ha er og gjøre andre glad». 

Nå har jeg hatt fokus på og nevnt bare en liten brøkdel av det Sveio Frivilligsentral tilbyr, men jeg vil også fort ramse opp tjenester som: 

Øvelseskjøring. Sveio Frivilligsentral har egen bil, som frivillige øvelseskjøringslærere  stiller opp med for de som trenger øvelseskjøring.

Seniornett. Et lavterskel tilbud til læring og hjelp til bruk av smarttelefon, PC og IPad.
 

Juleaksjonen. Til hjelp for familier om å skape en helt vanlig jul.
 

Skattkammeret. Gratis utlån av flott utstyr. Hvorfor eie når en kan leie.

Språkkafe’. Et populært tilbud for de som ønsker språktrening i norsk.
 

Ellers kan jeg nevne drømmesomnmer. Et tilbud for barn og unge i skoleferien. 
Dette var bare noe av det rike tilbudet som finnes av frivillighet i Sveio.

Husk at det er så lite som skal til for å glede andre. Hurra for frivilligheten.

God helg fra Pølsemakerfrue!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vaskeklutens fremtid ser lovende ut!

 

Luksus å kunne ta seg en dusj.

Er det å kunne ta seg en dusj blitt en luksus? Det meste blir dyrere. Renten settes opp og vi opplever en priseksplosjon på mye av det vi bruker, og gjerne tar som en selvfølge. Vi har allikevel ikke så mye å klage over. For vår del er vi to i husholdningen. Vi kan klare litt økte utgifter, og vi bør fint klare å redusere på godene våre for å skape en viss balanse. Det siste tror jeg kan gjelde flere av oss. Vi lever i et forbrukersamfunn hvor det kan bli mye bruk og kast. Det er så lettvint å kjøpe nytt når vi har midlene til å gjøre det. Kan vi klare å redusere litt på utgiftene? Jeg tror at mange med enkle grep kan klare det.
 

Men tilbake til det å ta seg en dusj. Nå kan vi lese oss opp til hvor mye det vil koste å ta seg en dusj, neste dag. En bør aller helst unngå det, men hvis en absolutt må så bør en iallefall ikke gjøre det mellom det og det klokkeslettet for da er prisen på sitt høyeste. Hm.. jeg liker best å bestemme selv når jeg skal dusje og det skal aller helst skje en gang til dagen. Kanskje kan jeg klare meg med annenhver dag? Det burde gå? 
Nå blir det frem med vaskekluten igjen. 
 

Hurra for vaskekluten.

Er vaskekluten i ferd med å høyne sin status i de norske hjem? Tja, jeg vet ikke men det hadde ikke gjort noe det. 

Enkelt og praktisk med enganskluter.

Visst er det vel både enkelt og praktisk med engangskluter. Det er jeg skjønt enig i og jeg kan godt forstå at småbarnsforeldre bruker det til sine små.

Hvordan klarte vi oss før når vi tok våre håpefulle med på utflukt?

Våt vaskeklut i plastpose.

Jo, vi fuktet en vaskeklut og la den i en plastpose. Praktisk og greit, men om det var mer miljøvennlig er jeg jammen ikke sikker på for vi kastet gjerne plastposen i bosset etter en gangs bruk.

Ikke lett å vite hva som er rett eller galt. 

En ting jeg er helt sikker på er at går en for bruk av vaskeklut er det lurt å begynne i rett rekkefølge. Begynn med ansiktet først for deretter å jobbe deg nedover. En bør kunne tenke selv at omvendt rekkefølge er ganske uaktuelt, men for de som er lite bevandret i en verden av vaskekluter kan det være greit å ta med seg et godt råd på vegen.

Såpestykke.

Før var det såpestykket vi satte vår lit til. Det var det vi såpet inn kroppen vår med. En klok mann og bygdas landpostbud sa en gang til meg: «Har du tenkt på hvor såpen sist ble brukt av den som var foran deg i dusjen?».

Takker meg til flytende såpe.

God helg fra Pølsemakerfrue!

 

 

 

 

 

 

 

 

Lubbesild!

 

Mengde med sild.

For et par helger siden, satte vi sammen med noen venner av oss, sildegarn. Første døgn var fangsten lik null.

Fersk sild.

Neste dag derimot gav godt resultat med rundt 300 sild. Veldig fornøyd med det. Det kan nemlig lett bli for mye, så 300 stk. var akkurat passe mengde.

Noen timers arbeid ligger foran fiskerne.

Som vår gode venn og en av fiskerne sa: «Nå kan vi angre». Han snakket av erfaring. Med sildefisket følger det også mye arbeid. Først skal garnet renskes for fisk og det kan være en kald opplevelse. Heldigvis var det strålende vær denne dagen, noe som gjorde jobben både litt enklere og triveligere.

Tid for en liten matbit mellom slagene.

Arbeidsfordelingen denne dagen var som følger: mennene tok seg av fangsten mens vi damene sørget for god omsorg og pleie. Her serveres deilig ferskt brød med eggerøre og spekeskinke. Etterpå var de fornøyde karene  klare for å gå i gang med neste økt.

Pølsemakeren i full sløye modus.
 

Noe skal stekes til middag samme dag, mesteparten skal tørkes, noe spekes og noe kanskje røkes.

Dagen ble avsluttet med deilig stekt sildemiddag, servert  hos våre gode venner og medfiskere.

Flere enn oss fikk nyte et godt måltid denne dagen.
 

Det meste skal altså tørkes og bli til deilig Lubbesild. Har du hørt det ordet før? Er du fra Sør – Vestlandet og der omkring så er det stor mulighet for at du har det.

Sild til tørk.

Vi jukser vel litt når vi kaller det vi lager for Lubbesild. Det er nok rettere og si tørrsild.

Slik jeg har forstått det er forskjellen at lubbesild saltes, henges opp og tørkes hel med hode på, kun innmaten blir tatt bort. Tørrsild derimot flekkes,saltes, brettes ut og henges opp til tørking.

Prøvesmaking. Sild og potet.

Aldri før (som jeg kan huske) har været vært mer perfekt for sildefiske og tørking etterpå, så allerede nå kunne vi prøvesmake tørrsilda. Det gjorde vi denne uken langt oppi ei snøfonn, og det smakte altså helt upåklagelig.

Her skal det lages fiskekaker av sei.

Dagene med fint vær har blitt godt utnyttet og litt fin sei har vi også vært heldige å få. Hva er vel bedre enn hjemmelagede fiskekaker av fersk fisk.

Vi ser frem til flere fine dager med fisking og etterhvert fangst av krabbe.

Vi har selv ansvar for å lage dagene våre gode og det vil vi prøve så godt vi kan og fortsette med.

Med en fersk fiskeblogg fra Pølsemakerfrue ønskes du en god helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stor kontrast!

 

Bålkos,en fin kveld i mars.

Mens det ukrainske folket kjemper for livene sine og gjerne tenner bål for å prøve og holde varmen, kan vi sitte rundt vårt bål, bare for kos. Vi tenker på dem og sender varme tanker om at den forferdelige krigen skal ta slutt. Vi har også bidratt med litt penger, dyner og sengklær. 
Vi har gjort litt men det føles så lite i den store sammenheng. Krigen berører oss alle. Jeg har slekt som nå tar imot nær familie fra Ukraina. Så godt at de har klart å flykte og blir tatt vel imot av gode mennesker. Jeg har også en venninne som står på hele døgnet for å samle/ kjøpe inn mat, tåteflasker og annet utstyr. Alt blir sendt i store trailere til Ukraina. Respekt til alle som gjør det de kan for å hjelpe mennesker i nød.

Vakker dag går mot kveld.

Slik vår uke har vært kontra deres er veldig stor. Selv om vi har tenkt og tenker på krigen stort sett hele tiden har vi hatt det godt- så inderlig godt.
 

Hunden nyter også en fredelig kveld.

Det er heftige nyheter som blir formidlet gjennom media om dagen. Jeg for min del må jobbe bevisst med å ta litt pause fra alle de vonde inntrykkene. Jeg er heldig som har den muligheten. Det kan være godt å flytte oppmerksomheten på noe fint – noe som er godt.

Så fint å kunne være ved sjøen å ha denne utsikten.

Så fint å kunne rusle en tur i skogen, oppdage en stubbekone og gi henne et lite skaut for å gjøre henne litt koselig.

Stoppe opp og hilse litt på disse artige skapningene på min gåtur i finværet .

Det går mot vår. La oss håpe den blir fin for alle.

God helg!
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tiden nå er for alvorlig til å fleipe med!

 

Ukrainas nasjonalblomst. Legg merke til hjertet på himmelen.
Fotograf:  Hilde Holden 
 

Kjære Gud!

Hjelp oss at det blir slutt på krig og elendighet.

Hjelp oss at menneskene klarer å ta vare på seg selv, hverandre og den verden vi lever i.
 

Amen

(tekst av Pølsemakerfrue)

Denne utsikten har jeg hatt de siste dagene, så heldig jeg er.

 

God helg!