Noen mennesker skiller seg ut.De skiller seg ut på en god måte. I dette blogginnlegget vil jeg fremheve to slike mennesker. De går begge i full jobb, driver i tillegg gård hvor de har masse sauer, litt høner, hunden Klara og ikke minst dyrker de poteter. Noe kona viser humørfylt frem på bildet ovenfor. 

Det er slik de er dette kjæresteparet og rette ektefolk som for litt over 30 år siden reiste på telttur og etter turen byttet teltet i barnevogn. 
De har sammen skapt seg en hverdag som inneholder masse kreativitet, godt humør, godhet, varme og trivsel. Noe alle rundt dem kan nyte godt av. Meg inkludert.

Ta en potet, ta gjerne fire, ta åtte, ta alle. 
I år har de dyrket følgende sorter poteter: Rød Asterix, Kerspink og Rund hvit Karolius.

Hvert år inviterer de skoleklasser, venner og familie på besøk til å kunne delta i potetopptak. Obligatorisk for alle som er med å ta opp poteter er at de kan nyte bondekonas deilige pølselapskaus.  

Noe også bonden setter stor pris på.

Ingen skal gå sulten herfra så utpå dagen vanker det også kake og kaffe.

Når det nærmer seg tid for at besøket skal gå hjem…….

……møter de gjerne bonden på trappa som tar farvel med litt underholdning…….

….og hun er ikke langt borte bondekona heller.

De overrasker stadig og skaper trivsel rundt seg.
 

Så uhøytidelige, varme og herlige. De sprer glede disse to.

En kan ikke unngå å bli glad i dem. De byr på seg selv på så mange fine og positive måter. Dette var bare et lite utdrag fra min side. Glad for å ha dem i livet mitt.
 
 

God helg!

Joda, du leste rett. Jeg har faktisk vært ute på reise.

 Jeg er ikke så god på det å reise. Liker meg aller best hjemme. Som regel får jeg hjemlengsel i det jeg passerer kommunegrensen. Jeg er mye bedre på å hjelpe til med å ta inn posten,passe hus og dyr for andre som er ute og reiser.

 Nå har jeg og min bedre halvdel vært på campingtur med bil og campingvogn helt til Mandal. Det er 30 år siden sist. 

 Vi dro av gårde med friskt mot. 
Plutselig dukket denne tanken opp i hodet:hvordan oppfører man seg i trafikken når en kommer kjørende med bil og campingvogn? Altså når to busser passerer hverandre hilser de ofte. Det samme gjør trailere og motorsyklister for å nevne noen. Høflig som jeg er prøvde jeg samme taktikken når vi møtte bil med campingvogn.

Tenkte at dette sikkert var litt stas, så da det første tilfellet kom mot oss bøyde jeg meg frem mot frontruten og vinket med stor iver. Det var ingen reaksjon fra føreren. Jeg prøvde flere ganger men fikk liten respons. Jeg forsøkte å vinke med enda større kraft og etterhvert begynte bilene og bremse kraftig opp.Såg ut som de lurte på om jeg trengte hjelp eller noe. Det var da jeg fant ut at dette kanskje ikke var en vanlig gest å gjøre.

Lindesnes fyr.

Vi hadde fine dager på Sørlandet. 
Veldig lite turister på campingplassene i september. Mange  hadde allerede stengt for året. 
 

Vi lå på Sjøsanden og kunne gå turer på fint tilrettelagte stier over alt. En fin opplevelse å treffe på tamme rådyr som stod bare et par meter fra oss. Fint vær var det også. Det er noe vi vestlendinger ikke er så godt vant til. 

På hjemturen stoppet vi i Ålgård og overnattet på Kongeparken camping. Der hadde vi campingplassen helt for oss selv. Tenk å ha et helt toalettanlegg for seg selv. Det er luksus.Det passet meg helt perfekt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg er over gjennomsnittet skeptisk til å bruke offentlige toaletter. Nei, jeg har helt sikkert ikke noe finere rumpe enn andre men slik er det bare.

Fra Westernbyen v/Kongeparken.

 Min egen pølsemaker steiker bacon.

Hva passer vel bedre enn cowboymat etter å ha vært i «ville vesten»?

Da vi kjørte videre hjemover skulle vi ta ferge. Plutselig oppdaget jeg at vi skulle legge oss i felt 6 eller 7. Siden vi var så store skulle vi ikke stå i samme felt som de enkle personbilene. Jeg hoiet og veivet til min kjære om at han måtte legge seg i rett felt.  Det var da det kom fra sjåføren: « Så eksplosiv som du er så kan vi like gjerne legge oss i feltet for SPESIAL TRANSPORT.»

God helg!
 

Det er for tiden stor etterspørsel etter eggene mine. Jeg kan skrive under på at de er av ypperste kvalitet og av god dato. Ingen andre egg kan måle seg med mine.Jeg har ingen problem med å gi dem terningkast seks.

Uff, nå kjente jeg at dette kanskje kom litt feil ut.Det er selvsagt ikke helt bokstavelig MINE egg som jeg skryter opp i skyene. Mine er utgått på dato for lenge siden og er slett ikke noe å skryte av lenger. De har gjort nytten sin de også, det skal ikke være usagt.De har tross alt vært med å bidra til tre flotte og kjekke barn men nå er de til liten eller ingen nytte.På billigsalg hadde de også vært. Kunne ikke tatt full pris på det sortimentet.

For å komme tilbake til saken igjen (kjente at blodtrykket steg litt nå) så er det selvfølgelig eggene til høna: JoSåFine og vennene hennes jeg sikter til. De er virkelig flotte og smaker helt fortreffelig.  Har kun fått gode tilbakemeldinger og det er kjekt. Hønene får godt stell, trives og har det godt.
 

I helgene får jeg snap fra folk som koser seg med de gode eggene fra PØLESEMAKERFRUE,altså de eggene som JoSåFine og vennene har produsert men som jeg formidler. Rett skal være rett og vi samarbeider godt.

Har du ikke smakt eggene fra JoSåFine og vennene så har du godt glipp av noe men fortvil ikke, det er ikke for sent. De produserer ferske egg hver dag. Mer enn hva undertegnede kan skryte av.

God helg!

Det var fredag og jeg skulle ut for å samle inn hønene for kvelden.

Da kom det plutselig en prest gående forbi huset vårt. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Ikke det at jeg har så mange øyne til disposisjon for tiden.Det er bare det ene som virker.Det andre er så fullt av grå stær at det føles som se gjennom flere lag med plastfolie.

Hva i himmelens navn og rike, tenkte jeg. Var det virkelig en prest jeg så? Jeg knep det ene øyet (som allikevel ikke duger) igjen for å se bedre med det andre.Gikk det en prest forbi her hos oss på denne gudsforlatte plassen? Jo, det gjorde visst det.

 Da han oppdaget meg smilte han så fint. Stilig var han også.Såpass klarte jeg å se.Det var en riktig flott kar. 

Før han gikk videre gjorde han slik med hendene som prester ofte gjør.Og der sto jeg med høna mi i den ene hånden,det ene øyet fortsatt godt knept igjen og løftet den andre hånden litt tafatt i et forsøk på å gjengjelde hans hilsen. 

Etterpå fikk jeg hønene inn i en farlig fart før jeg sprang så fort inn i huset at jeg snublet litt og satte den ene tøffelen fast i døra. Der og da tror jeg ikke at jeg registrerte det engang.Jeg spurtet bare videre med en tøffel inn i stua, satte meg i en stol og stirret rett i veggen. Jeg var fortsatt ganske sikker på at jeg hadde sett syner.

Natten kom og jeg drømte om denne presten. Så han for meg smilende og guddommelig.Litt skummel men han så jo ganske kjekk ut.

Natten ble til dag og på Instagram dagen etter kunne  jeg se bilder og lese om at en av de få naboene vi har hadde hatt sin årlige tema kveld. Temaet for i år hadde vært:                        «Mordet på Mystery Manor»

Det var slik det hang sammen. 
Jeg pustet lettet ut og gledet meg over at den yngre generasjon er kreative, fulle av liv og har evnen til å ha det gøy og kose seg.

God helg!