Himmel og hav så vakkert.

Hva er meningen med livet? Det er et ufattelig stort og vanskelig spørsmål. Hvorfor er vi mennesker her, på det som kalles jorden? Hvorfor blir vi født? Hvilken funksjon har vi egentlig? Hva skjer når vi en gang dør? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er dype tanker som jeg overhode ikke er i stand til å finne ut av. Det beste er kanskje å la være å bruke krefter på disse tankene.

Noe som er mer overkommelig å bruke krefter på er å finne mening, i livet, og ikke med. Jeg tror jeg satser på det, nemlig å finne mening, i livet. Når vi først er her på jorden så er det like godt å benytte oss av livet på en måte som er god.

Jeg kunne lett fokusert på alt det vonde som krig, sykdom, helseutfordringer og elendighet. Det blir bare trist. Mye av det negative som skjer kan jeg ikke gjøre noe med. Det jeg derimot kan gjøre noe med,og som jeg selv har ansvar for, er å lage livet så godt som mulig. Altså finne mening i livet og ikke med.

Derfor samler jeg bevisst på gode opplevelser. Det er fint å samle på. Bare prøv selv.

Så fint å kunne åpne vinduet,trekke inn frisk sjøluft, oppdage en fisk vake i overflaten, observere speilbilde av naturen som et kunstverk i sjøen, lytte til fuglesang. Fuglene er ivrige på denne tiden. De gjør sin plikt med å søke kontakt med hverandre for å skape forøkelse. Så fint å bare sitte her ved vinduet – se og lytte og bare være her akkurat nå. Stoppe opp noen minutter.

Så fint å kunne rusle litt rundt i hagen å oppdage vårens første humle feste føttene sine på en blomst.

Så fint å kunne benytte seg av noen av vårens herligheter til å pynte, lage det trivelig rundt seg.
 

Så fint å kunne gå tur i marka, stoppe opp og beundre en gammel steingard som er over hundre år gammel. Tenke over hvor mange arbeidstimer som ligger her. Jeg blir mektig imponert.

Så fint å kunne sitte i båten som dupper opp og ned i sjøen mens solen går ned i havet.

Så fint å kunne nyte et godt måltid av det havet og åkeren har å by på.

Så fint å kunne være aktiv sammen med barnebarn. Undre seg sammen med dem.

Så fint å kunne sitte i en badestamp ved sjøen. Se dag bli til kveld, se lys bli til mørke og etterhvert nyte nattens stjernehimmel.

Som Kine Hellebust så fint synger i sin sang: Det handler om å leve, det handler om å gi, det handler om å elske, det handler om å se. Det handler om å synge så høyt som du vil, det handler om å gynge til du får til det du vil.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Dette blir sikkert bra.

Flere har har etterlyst blogg fra Pølsemakerfrue i dag. Årsaken for at det ikke er kommet noe fra meg eller unnskyldningen om du vil, er at det har vært en travel uke. Nydelig vær har fremhevet plikter som hagearbeid, maling, vedkløyving og hvile innimellom.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

I tillegg til det har jeg heldigvis fått god hjelp av kjært barnebarn til å pynte meg på håret. Jeg har tross alt bursdag i morgen, så fin på håret må jeg også bli.

For å bøte litt på skaden så fikk du altså en liten oppdatering nå.

God helg i finværet ønskes dere alle fra Pølsemakerfrue.

Nypreparert skiløype på Vågsild. Mars 2022.

 Alt er så tilrettelagt nå, og flott er det. Jeg ville ikke gått tilbake i tid, det føles ikke riktig. Vi har det på mange måter bedre slik vi har det nå. Alt føles mye mer tilgjengelig, litt tryggere på en måte og det meste ordner seg. 

Når jeg tenker tilbake til påsken på 70- tallet så hadde vi det etter forholdene veldig fint da også, men mer tungvint var det, og det krevde gjerne mer å reise av gårde med hele familien på påsketur. Tja, hvem vet? Med så mye utstyr og ditt og datt som en «må» ha nå for tiden så krever det gjerne like mye nå, bare på en litt annen måte. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Familie og venner på påsketur. Undertegnede viser stolt frem de kule solbrillene sine.

Min familie reiste alltid på påsketur og da var vi gjerne i ti dager. Jeg er imponert av min far og mor som hvert eneste år pakket bilen med alt vi trengte og reiste av gårde med oss 4 barna i baksetet. Vi visste at når pappa tok på seg den genseren, som vist på bildet ovenfor, ja da skulle vi til fjells. Vi var en heldig søskenflokk.

Med rask hoderegning finner en fort ut at fire barn i baksetet var en for mye, selv på den tiden. Jeg var yngst, attpåklatten, den som en av de som var eldre måtte ha på fanget. Det ble lett litt krangling om det. Ingen ønsket å ha meg, plageånden, på fanget. Bilsyk ble jeg alltid og livredd for tunneler var jeg også. Mine kjære søsken visste at jeg kom til å hylskrike fra vi nærmet oss tunnelene til vi var godt ute på andre siden. Tenk for en pest og en plage jeg må ha vært, men de stakkerne vekslet på å stri med meg og til slutt var vi fremme.

Slik såg melkekartongen ut på 70-tallet.

Alt vi trengte av utstyr, mat og drikke måtte bringes med hjemmefra. Mamma hadde planlagt dette godt. God husmannskost som lapskaus og kjøttkaker var laget i god tid på forhånd og fryst ned slik at dette kunne tine og spises utover uken. Det samme gjaldt litt kos til kaffen. Deilig sjokoladekake var også med i provianten. Melk måtte vi også ha med. Vi drakk jo melk som kalver, sa mamma. Melk var en viktig næringskilde som skulle være med overalt. Det var dårlig med kjøleskap på hyttene, dermed ble all melk satt utenfor i snøen. Jeg kan minnes kartonger med halvfrosset melk på frokost bordet, men til trøst fikk vi ha Nesquik oppi og det var stas.Det var noe vi ikke pleide å ha hjemme.

I slike hytter som denne var det slett ikke uvanlig for en hel familie å tilbringe hele påsken.

Påskene ble alltid tilbragt i Røldal. Noen av gangene på stølen ovenfor, og vi kunne gjerne være både syv og åtte i reisefølget. Vi fikk utrolig nok plass til alle. Hytta bestod av kjøkken og stue. På kjøkken var det to køyesenger, altså fire senger.  Der lå vi ofte flere enn fire. Jeg, mammadalten, fikk alltid ligge i samme seng som mamma. Tviler på eller er vel sikker på at mamma ikke sov særlig godt, for trangt ble det. De som ikke fikk plass på kjøkkenet lå på benker i stua.

Bare gode minner.
 

Vi hadde det fint og koste oss. Heldige var vi som fikk reise på påskeferie.

Pappa sammen med oss fire barna.
 

Å si at det bare var flinke fotografer på den tiden,ville være og lyve. I noen tilfeller kunne det virke som det var viktigere å få med alt annet enn folkene.

Så lange skiturene kan jeg ikke huske det ble ,men skitur hver dag, det ble det.

En liten pause – en rast i bakken.

Vel så viktig som lange skiturer var det å kunne samles. Ta litt fri og slappe av fra hverdagens plikter og gjøremål. Være med familie og venner og sammen kunne leke og tøyse litt. 
 

Jo, påsken var virkelig fin før også.

God Påske fra Pølsemakerfrue!