Kulinarisk opplevelse.

Det hender at farmor (meg) lar seg lokke med ut på nye eventyr. Faktisk så hender det ganske ofte. For er det noe barnebarna ønsker eller interesserer seg for, så gjør jeg det også. Jeg tror det er mange besteforeldre som kjenner seg igjen i nettopp det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg må innrømme at jeg var ørlite skeptisk til forslaget om sushi på lørdags kvelden. Jeg er mer sånn» trykk i trynet en kebab» entusiast, men jeg klarte og omstille meg til å bli en «sushi elsker»denne kvelden. Tja, det er vel å ta litt godt i og kalle seg akkurat det men…

Det ble iallefall til at ønske til tenåringen ble innfridd uten store protester fra farmor.
Og vet du at etterpå var jeg glad for at jeg lot meg overtale. Det vi valgte fra menyen var jo virkelig godt. For og ikke snakke om stemningen. Ville aldri vært den foruten. Gjett om vi hadde det fint bare vi to som koste oss med sushi , solo, pepsi max og Twilight på tv. Kvelden ble perfekt.
Kvalitetstid som skaper gode minner og som en kanskje ikke opplever likt flere ganger.

Og tenk at jeg skulle få interresse for hest. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg trodde at det var fotball som var min greie. Hest var virkelig en helt ukjent arena for meg. Kunnskap omkring hest var lik null. Hester er store dyr og det krever enormt mye tid og krefter for å drive med det. En dyr hobby er det også. Det er vel slikt jeg alltid har tenkt om denne sporten.

Jeg ser nå at det kan være fantastisk for dem som virkelig interesserer seg for det. Når en da har gode foreldre som støtter, bidrar og stiller opp, blir dette en god ting for hele familien. Det er imponerende å se hvor lærerikt og for en god opplevelse det kan være. Her lærer en seg å være omsorgsfull, pliktoppfyllende, arbeidsom, snill og takknemlig. Så flott å se hvordan ungdommene tar ansvar for det de driver med.

Da er det helt ok å stå opp kvart på seks en lørdag morgen for å gjøre alt klart for trening utover dagen. Denne helgen var farfar og farmor så heldige å få være med og hjelpe til. Farfar gjør det meste av jobben med kjøring og bidrar ellers med tilrettelegging, mens farmor prøver å stå for filming og forpleining. Litt viktig å få mat i rytteren også. Vi holder oss borte fra stell og klargjøring av hesten. Der er det vårt barnebarn som har stålkontroll.

Alt som har med hest å gjøre var veldig ukjent for meg. Nå kan jeg og vet jeg litt mer. Av erfaring har jeg lært at alt som føles litt mer kjent er kjekkere og enklere å forholde seg til. Nå vet jeg bl.a. forskjell på tølt, skritt, trav og galopp, tror jeg.

Etter noen timer i ridehallen kunne farmor tre tilbake og kjøre hjem for å hvile.
Farfar, hest og barnebarn hadde fortsatt en stund igjen med å frakte hest hjem, gjøre rent, strigle hest og sette den trygt tilbake i stallen sin igjen.

For en fin dag å se tilbake på.

Min lege sa til meg da jeg ble syk med kronisk utmattelse: «ditt mål bør være å samle på opplevelser». Jeg prøver å leve etter det og gjør så godt jeg kan.

De hadde klart seg veldig fint uten meg denne dagen, men så kjekt å få være med.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Biff & Burger i Haugesund.

Se dette herlige måltidet. Vi hadde hørt om stedet og var nå klare for å prøve det ut. Vi ble slett ikke skuffet. Maten var kjempegod, servitøren var veldig hyggelig og hjelpsom og atmosfæren var lun og koselig.

Hva skal en finne på til sin kjære i julegave? Ja, for det var slik det startet. Jeg gav Pølsemakeren to billetter til konsert med Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland. Når jeg tenker meg om så kunne han jo valgt å ta med seg en annen, men til alt hell valgte han meg.

Kvelden startet altså med en deilig middag før vi beveget oss videre til Festiviteten.

Det er rart med det, men når en står der i vestibylen og venter på å få komme inn i salen, er en alltid litt spent på om en møter noen kjente. Det er ingen selvfølge det når en gjør sin entre’ i «storbyen». Vi kjenner ikke så mange der liksom. Det kan kanskje oppleves litt sånn som når en reiser til det store utland. Hvis en da plutselig oppdager noen en har sett eller vet sånn ca. hvem er fra hjemplassen,  så kjenner en de plutselig «veldig godt». Ja, en kan til og med avtale å spise middag med dem neste kveld. En hilser gjerne knapt på dem hjemme, men plutselig er det helt utrolig hvor godt en kjenner disse folkene.
Jeg tror bestemt dette handler om tilhørighet. Det kjennes godt for oss mennesker å oppleve tilhørighet.

Litt det samme skjedde da vi sto der litt ene og forlatt blant masse ukjente mennesker i  vestibylen på Festiviteten. Plutselig dukket den ene etter den andre sveibuen opp og tilhørigheten gjorde sitt inntog. Det føltes godt. Ikke det at vi treffer alle disse folkene hver dag, men vi kjenner dem godt. Praten kom lett i gang.

Det er litt pussig, men når vi før traff på hverandre gikk gjerne praten om hvor travelt vi alle hadde det med barn, skole, jobb, fritidsaktiviter osv. osv.

Temaet har med tiden endret seg mye.Nå stod vi der og pratet om hvem som var syke, hvem som hadde vært syke og hvem som kom til å bli syke. Uff, nei beklager, det siste snakket vi ikke om. Det er allikevel en realitet at livet har for oss alle, endret seg.

Likt for samtlige denne kvelden var at vi skulle bruke opp julegaven. I mangel på å vite hva vi i himmelens navn skulle kjøpe til vår bedre halvdel, endte vi altså opp med å gi en konsertopplevelse i Festiviteten. Egentlig er det et gedigent luksusproblem å «måtte» gi konsertbilletter i julegave.Vi har det veldig godt her i dette landet.

Vi må tåle sykdom og elendighet, men vi har et fantastisk helsevesen som veldig ofte klarer å få oss på bena igjen. Her traff vi på sykdommer som hjertesvikt, endetarmskreft, tarmkreft og forskjellige andre alvorlige lidelser. Felles for dem alle var at de hadde fått god hjelp til og kunne leve videre og ha god livskvalitet.

Vi har mye å være takknemlig for om vi bare klarer å ha fokus på det.

Akkurat i det vi var langt inne i programmet for tarmscreening, som er et tilbud for alle fra 55 år og oppover, plinget det i høytaleren og vi ble bedt om å gå inn i salen for å finne plassene våre.

Så kunne vi lene oss tilbake og nyte en fantastisk konsert.

En kan tillate seg å kjenne på hvor godt en har det og ta litt pause fra problemer, angst og lidelse.

Artistene leverte optimalt og gjorde kvelden for oss tilskuere helt fullkommen.

Ta vare på gode stunder!

God helg fra Pølsemakerfrue !

Dagene kan være triste, ja til tider forferdelig triste. Noen ganger er det været som har skylden og vær har det vært mye av den siste tiden. I tillegg har jeg vært ute av form. Jeg har ofte hatt utmattelse og da blir det gjerne slik at jeg ligger. Det er noe jeg ikke synes er gøy å skrive om, og jeg vil tro at det heller ikke er gøy å lese om.

Personligheten min har basis i å yte mye og skape trivelige situasjoner for meg selv og de rundt meg.
Opp gjennom årene har jeg presset meg selv til det ytterste på de fleste områder. Nå klarer jeg ikke det lenger. Jeg har ikke klart det på mange år, men personligheten har ikke forandret seg. Jeg vil så gjerne fortsatt, men kreftene strekker ikke alltid til.

Jeg har allikevel evnen til å presse meg litt og så snart jeg kjenner en liten gnist, vil jeg skape og oppleve noe kjekt, godt og positivt. Her har jeg en mann som støtter meg tykt og tynt og som også bidrar til gode opplevelser. Vi har det godt sammen, og det beste vi vet er å være en god støtte for – og ta vare på de rundt oss. Der er vi et godt team.Det var en slik tung dag han inviterte meg på middag i det gamle hønsehuset som ligger i hagen vår.
Hønsehuset er omgjort til det han kaller et mikro museum.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På dager som jeg orker lite kan han finne glede i sine hobbyer, som ved å innrede et mikro museum. Han holder seg aktiv selv om jeg er passiv.
Det kan gjerne føles litt trist og håpløst av og til, men vi vet at det alltid kommer gode stunder igjen. Vi vil det begge to og da får vi det også til.

Denne dagen var jeg så heldig å få komme på date i hønsehuset og bare nyte godene. Både oljelampe og tente stearinlys gjorde stunden god. Ute plasket regnet på taket.En kan finne roen ved å sitte slik og se på gamle skatter. Nå skal det sies at jeg aldri har hatt interesse av å samle på eller ta vare på gamle ting. Allikevel synes jeg det er veldig kjekt at han gjør det.Gamle skøyter er lagt på hylla. Det ligger nok mye historie i dem.

En gammel symaskin som sikkert har gjort god nytte for seg en gang i tiden.

Til og med Il Tempo Gigante er på plass.

Ettermiddagen med middags date i det gamle hønsehuset bidro til å gjøre dagen god.

Takk for invitasjonen!

Jeg vil si som jeg har sagt flere ganger før, at vi har det gjerne ikke så flott i form av gods og gull,men vi har det veldig kjekt.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Bli med hjem. Sier du hjem? På disse kanter sies det hjem,heim og him. Eg seie him og e ekta Haugesundar.
Når jeg var liten og var ute og lekte, hendte det at mamma ropte navnet mitt og sa: «Nå må du komma him og eta middag». Ja, så gjorde jeg det da. Vi klarte oss mye selv på den tiden. Var ute og lekte fritt hele ettermiddagene. Det var gode tider. En god plass å vokse opp med masse venner å leke sammen med, hver eneste dag.

Da jeg ble eldre møtte jeg min store kjærlighet og hva gjør en ikke for kjærligheten. Det ble til at vi flyttet til Sveio og etterhvert til plassen Skålaskog.
Se det for deg. En gudsforlatt plass som vi alltid bare hadde kjørt forbi når vi skulle på hytta til onkel og tante. Der havnet altså jeg. Helt bekmørkt om kvelden. En skal lete godt etter gatelys for å si det sånn, men dagen og himmelen er like fin som andre steder. Jeg kunne egentlig ikke se for meg at noen bodde her, jeg.

Selv når jeg forklarer hvor jeg bor til de som bor i samme kommune som meg, får jeg svar som   «der har jeg aldri vært».

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Da en venninne av meg tok bussen til oss en gang og sa til bussjåføren hvor hun skulle, svarte han: » Javel, der er det ingen som pleier å gå av». Som du kanskje skjønner så er dette langt fra verdens navle.

Men vi klamrer oss fast, her på denne plassen.

Jeg synes det er litt for galt at folk ikke kjenner til den vesle bygda vår. Den er ikke stor så den kan med rette betegnes som «vesle». I vegstrekning er den ca.50-60 meter.

Jeg vil så gjerne at bygda, Skålaskog, skal komme på kartet, så nå vurderer jeg å sette opp skilt. Like før innkjørselen vår skal det stå:              «Velkommen til Skålaskog» og ca. 50 meter bortenfor, rett etter en har passert buss skuret kommer det nytt skilt med: «Takk for besøket». Som du skjønner er dette besøket fort gjort så ingen trenger å bekymre seg for at dette blir noe langvarig opphold.

Du synes kanskje det hele virker trist og øde og laaangt fra allfarveg. Ser du for deg at du kunne bosatt deg her? Nei, sikkert ikke, men la meg gjøre en innsats, gjerne ikke for å overtale deg til å bo her,  men kanskje jeg klarer å imponere deg litt med de fine fasilitetene vi har.

Vi har fantastisk fine turområder. Etter bare en halvtimes spasertur på grusveg kan en nyte denne fine utsikten, som bildet viser.

En kan også velge å gå i marka. Den ligger rundt oss på alle kanter.

Vi har et rikt dyreliv rundt oss. Barnebarna elsker det.

Det hender at vi får besøk av en hest inne på gårdsplassen. Hesten Kraftur kan kalles for et «barnebarn» han også.

Kraftur pyntet til jul. Han er så snill og så kjekk å ri på.

Like nedenfor huset vårt ligger Skålaskog Brygge. Vel så fin som Aker Brygge, vil jeg påstå.

På Aker Brygge i hovedstaden, kan en boltre seg på fine restauranter med all verdens av havets delikatesser.

Det kan vi på Skålaskog Brygge også, altså boltre oss med havets delikatesser.

Men vi må sørge for å få den på tallerkenen selv. Det er litt av gleden, faktisk.

Vi er takknemlig for å ha denne muligheten. Vi er så glad i å spise krabbe

og fisk selvfølgelig. Vi nyter godt av det sjøen har å by på.

Tenk å sitte her en deilig sommerkveld. Nyte solnedgangen med fiskesnøret over båtrekka.

Å ro en tur i min lille jolle er noe av det fineste jeg vet. Det er virkelig terapi.

Om jeg kan kjøre båt? Javisst, kan jeg det. Har tatt båtførerprøven og greier, men liker aller best å være i robåten min.Klarte jeg å imponere deg bittelitt? Skålaskog er ikke så verst ser du.

Neste fredag blir jeg invitert i hønsehuset på middag. Håper du vil «være» med.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Det er så mye en kan være med på bare en har tid, lyst og krefter til det.  Ofte handler det også om prioriteringer. Denne gangen har Pølsemakerfrue vært på tur til Røvær. En liten øy en halvtimes båttur fra Haugesund sentrum.

Det var min kjære bror som spurte om vi ville være med. Jeg har noen utrolig fine søsken som alltid vil det beste for lillesøsteren sin. Den lille attpåklatten og skrapekaka som mest sannsynlig bare skulle vært en skvett på lakenet. De har alltid hatt stor omsorg for meg og verner alltid om meg, selv om jeg nå er 55 år. Som søsken flest har de også evnen til å erte meg litt. Det skulle egentlig bare mangle. Noe annet ville vært unormalt. Som de gangene jeg feiler noe, små skavanker som kan dukke opp, da kommer gjerne kommentaren: « Det er da ikke så rart, du som kun er laget av rester». De er herlige disse søsknene  mine. Ville aldri byttet de med noen andre.
Min eldste søster har vi dessverre ikke lenger. Det er trist. Jeg sitter igjen med en tanke om at alle må ta vare på hverandre så lenge de kan. En dag er det for sent. Vi savner henne i søskenflokken.

Så litt tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Pølsemakerfrue har altså vært på tur til Røvær. Det kan være et tøft havstykke midt på svarteste vinteren. Vil poengtere at her er det nok ikke alle som oppfatter det likt, men for en pyse som meg er dette en utfordring. Mine søsken hadde nok regnet med et ,nei, fra meg men jeg overrasker stadig. Så klart jeg skulle bli med.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Neida, det var ikke dette fartøyet vi skulle reise med,men i mitt kaotiske hode var det kanskje noe slik jeg såg for meg på forhånd.

Denne var det. Her satt vi så fint alle sammen, på tur til Røvær for å spise komle. Joda, turen ut gikk greit. Min søster og meg hadde en avtale om at hvis vi begynte å føle på noe ubehag kom hun til å legge seg litt bakover og lukke øynene. Jeg derimot kom til å feste blikket på reklameskjermen fremst i båten. Da blir det brått slutt på all prating mellom oss. Dette pleier å fungere. Vi har god erfaring med det, begge to. Det gikk ikke så lange tiden før nettopp det skjedde. De to kjekkasene som satt bak oss og som også var i vårt reisefølge, pratet livlig videre og forstod ingenting da vi var fremme og vi klaget over gynging og høye bølger.

Jeg kjente fortsatt på ubehaget da jeg gikk i mellom disse to karene bortover brygga, og fortsatte å klage meg. Da stoppet de og kikket litt rart på meg før de på en spøkefull måte sa: «det du plages med nå er kun for bagateller å regne. Tenk på oss og det vi sliter med». De hadde så rett. De har begge vært gjennom kreftbehandling  med stråling og cellegift. Alt er ikke på stell etter noe slikt og utfordringer nedentil kan forekomme. Vi lo godt av samtalen og jeg tenkte at nå måtte jeg jaggu skjerpe meg. Det jeg kjente på var virkelig for bagateller å regne.

Nå sporet jeg visst litt av igjen,men nå skal jeg fortelle om grunnen til vi reiste til Røvær.I regi av Røvær Havbruksenter inviteres det til gratis tur med komle og foredrag (kunnskap) på Røvær. For å være litt seriøs, jeg kan det også innimellom, så var dette noe å anbefale. Det var både lærerikt, sosialt og kjekt.

Denne gangen var det Grete Rydningen Møgster fra Utsira kommune som hadde foredrag. Hun fortalte om den store vindparken ca. 7 km. utenfor Utsira som nå holder på å planlegges. Her skal det visstnok komme 150 vindmøller. Dette vil få konsekvenser og berøre både Utsira og området rundt. Sikkert på godt og vondt. Når noe så stort planlegges er det viktig å være forberedt og se nøye gjennom flere faktorer. Denne damen som hadde bred utdanning og erfaring innen havbruk loset oss helt upåklagelig gjennom denne kvelden. Det var virkelig verdt turen.

Det startet med omvisning og smaksprøver på Havbruksenteret.

Før turen gikk videre til komle og kunnskap på Røver Kulturhotell.

Røvær pudding til dessert.

Det hadde vært en lærerik og hyggelig ettermiddag med godt foredrag,deilig mat og hyggelig atmosfære. Jeg grudde meg litt til hjemturen. Hadde hørt at det skulle blåse enda mer opp utover kvelden. Det viste seg at vi hadde ingenting å frykte. Vi merket svært lite til urolig hav på tilbakevegen. Jeg sa til min søster at det var p.g.a. vi fikk vinden i bakenden av båten. Det var da det kom fra karene bak oss: «det skal godt gjøres når vinden kommer fra sørøst». Den kommentaren kommer jeg aldri til å «kjøpe» jeg står på mitt når det gjelder min konklusjon.

Det hender titt og ofte at jeg treffer på noen av mine trofaste følgere.Det gjorde jeg også denne gang. En riktig hyggelig kar. Han spurte om det kom blogg fra turen t Røver. Håper han likte denne.

God helg fra Pølsemakerfrue!