I det vi er i ferd med å gå inn i et nytt år kan jeg meddele dere at vi har kjøpt oss hytte i Etne. Du leste riktig. Vi har kjøpt en gammel rønne av en hytte. Ja, jeg må nesten si det så sterkt, for det er mer en rønne enn en hytte. Der var min mann som falt for denne. Han syntes den var så sjarmerende,sa han. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor vi skulle invistere i dette prosjektet. Jeg, syntes vi hadde det godt akkurat slik vi hadde det,med et hus på landet med stor og usjenert hage, og et nytt og fint naust som vi begge er så glade i.
Her er et eksempel på hva vi (jeg)har i vente. Jeg vil helst støtte minn mann i hans tanker, ideer og ønsker,men dette har jeg litt vanskelig for å fordøye.
Selv fremkommeligheten er håpløs, synes jeg. Han sier at dette skal vi ordne. Han vil ha det som en hobby og mener at her kan vi få mange fine og minnerike stunder. Jo, jeg er ganske sikker på at det vil bli minnerikt.Det som venter oss er en «sjarmerende» hytte med store lekkasjer og gulvbelegg som er så oppsvulmet at det snart på vei ut av seg selv. Hvordan gulvet er under gulvbelegget kan jeg godt klare å tenke meg til. Museskitt finnes overalt i hele hytta,men det er bare for en bagatell og regne i forhold til hvordan tilstanden er ellers.
Utedoen oppleves som rene luksusen sammenlignet med selve hytta. Den orker jeg ikke å vise deg bilde av en gang.
Jeg vil så gjerne støtte min kjære i hans nye prosjekt men nå kjenner jeg at jeg sliter skikkelig. Vi er ingen ungdom lenger noe av oss og nå skal vi altså bruke krefter, energi og penger på dette.
I det jeg ser som svartest på dette hører jeg plutselig min kjære si navnet mitt. Så kommer det: Nå må du stå opp. Jeg har laget frokost til oss.
Var det bare en drøm? Jo, det må det ha vært. Her ligger jeg godt i min egen seng, kan stå opp og gå rett til frokostbordet.
Gudskjelov og takk for det!
Takk for det gamle og godt nytt år til alle mine følgere!
Nå er det jammen ikke mange dager igjen. I dag er det bittelille julaften om det er noe som heter det.
Så fint om du er en av dem som kan glede deg til jul. Det er nemlig ikke alle som kan eller klarer det. Noen gleder seg og har kanskje alltid gjort det. Andre bare gruer seg og ser helst frem til det hele er over, og noen både gleder seg og gruer seg. Slik er vår verden. Livet går ikke alltid på skinner.
Jeg er en av dem som har erfart begge deler. Jeg har hatt flere år hvor jeg har gruet meg. Jeg har fått alt jeg trenger, men allikevel hatt grunner til å grue meg.
Nå har jeg ingen grunn til å grue meg. Jeg er så heldig at jeg bare kan glede meg.
Tradisjoner og skuffelser Hvor viktig er det egentlig med tradisjoner? For noen er det uhyre viktig. Alt skal være slik det alltid har vært. Jo, det kan være vel og bra det, men jeg vil påstå at risikoen for å bli skuffet er veldig stor. Det skal ikke mye endring til for at det hele raser sammen.Livsveien er hele tiden i utvikling.
Noen må arbeide, selv om det er jul. Det hender at vi som familie er berørt av det og det gjelder også dette året.
Barna våre blir voksne, får kjæreste og vil feire sammen «med den andre siden». Er ikke det flott?
Vi tenker som så at så lenge de har det godt på julekvelden,så skal vi også klare å ha det. Lite nyttig å sitte der å synes synd på seg selv.
Jeg har bestemt meg for at hvis jeg noen gang skal feire julaften helt mutters alene, så skal jeg klare å finne glede i det også. Jeg har ikke prøvd det, men jeg vet at det skulle gått helt fint. Til syvende og sist har jeg ansvar for meg selv.
Ensomhet De aller fleste har kjent på ensomhet. Noen i større grad enn andre. All respekt for det å føle seg ensom. Det kan føles tungt, vondt og vanskelig. Noen kjenner seg ensomme av konkrete årsaker som f.eks. tap av nære relasjoner. For andre kan det være vanskelig å finne en konkret årsak til at en føler seg ensom.
Det å isolere seg gjør ikke situasjonen bedre.Det å søke felleskap kan derimot kan gjøre det hele lettere.
Det å flytte fokuset vekk fra hvordan du har det, kan faktisk gjøre at du kjenner deg bedre.
Du har kanskje hørt ordtaket:
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det».
Forberedelser De fleste av oss er dyktige på å lage stress og forventninger i forkant av høytiden,og treffer en noen ute på gata stilles ofte spørsmålet om en er klar til jul. Jeg kjenner jeg blir stresset bare jeg skriver det. Vi har en tendens til å hause hverandre opp. Vi vil så gjerne ha alt på stell.
Hva betyr egentlig det å være klar? Jeg har alltid vært tidlig ute og hatt god kontroll på alt som skal gjøres. Det høres kanskje ikke bra ut det jeg nå skal skrive, men jeg føler meg faktisk ikke helt klar før alt er gjennomført. Da er det så deilig og kunne se frem mot et nytt år og lysere tider.
Lutefisk middag hos gode venner og «ja»vi synes lutefisk er kjempegodt.
Når det gjelder forberedelsene i år så har det gått litt trått. Koronaen har hengt godt i og jeg har ikke vært i storslag. Allikevel har vi fått gjort en del og kost oss innimellom.
Det får da vel være godt nok?
Vepsebol
Jeg kan ikke skryte over å ha bakt syv sorter men den viktigste sorten i vår familie er på plass i boksene. Det er sorten, vepsebol. Den har vært en slager i alle år og om du ikke har fått oppskriften av meg før, skal du få den nå.
Det er viktig at sjokoladen hakkes for hånd med kniv for å få likt resultat som vist på bilde.
Alt sammen blandes forsiktig i de stivpiskede eggehvitene.
Settes m/ skje på smurt plate
Stekes på 170 grader i ca.12-15 min.
Lykke til!
Til slutt vil jeg få ønske alle mine følgere en riktig God Jul!
Noen vil oppleve julekvelden som et evig kaos med gjerne 12 stk. rundt bordet og alle med forskjellige forventninger. Under treet ligger et helt fjell av pakker og en er lei før en har delt ut halvparten. Det er slett ikke bare, bare, men det må vel kalles et luksus problem. Flere av oss vil oppleve en jul med sykdom. Slik var det for oss i fjor. Vi gjorde det beste utav det og ble godt ivaretatt av de rundt oss.Andre vil oppleve julekvelden som stille, rolig og harmonisk med akkurat passe av alt. Det håper og tror jeg vil gjelde oss i år. Andre igjen kan oppleve julen som forferdelig ensom. For andre kan den oppleves som et sant mareritt.
Uansett ,stå i det! Det er ikke så mange timene til det er en ny dag og nye muligheter.
Så lå jeg der da med korona på besøk. Ja, det kjentes ut som hele slekta var på plass.
Om jeg var sykere enn andre når jeg hadde denne ubehagelige og slitsomme sykdommen kan jeg ikke påstå. Jeg vet jo ikke hvordan andre opplever å ha korona,men jeg syntes nok litt synd på meg selv og fikk massevis av omsorg og god bedring hilsener.
På mange måter var det helt greit å kunne legge seg ned med god samvittighet. Uten og måtte prestere noe.
Jeg hadde slitt med utmattelse i dagevis på forhånd. Nå kunne jeg hvile.
Vi har en uskrevet regel her i huset om at det ikke er tillatt med dyne i sofaen. Unntak fra regelen er om en virkelig er skikkelig syk. Jeg bestemte meg ganske snart for at jeg kvalifiserte til en slik tillatelse og dynen kom på plass.
Med et rikt utvalg av smertestillende, halspastiller og snottepapir ble det,etter min mening, veldig rotete på stuebordet også.Noe jeg må være svært elendig for å kunne tåle.
Deretter gikk dagene og nettene i ett. Det var ikke så mange lyspunkter. Hvis jeg skulle utrope noe positivt så måtte det være:»HURRA FOR PARACET».
Takk for at du gidder å lese alt jeg klager over denne gang, og om du ikke allerede har begynt å synes synd på meg så ikke gi opp, det kommer mer.
Noen dager senere fikk jeg noe så inni granskauen vondt i en tann. Det var bare noen få dager siden jeg hadde vært hos tannlegen og håpet at alt var på stell.
De smertene jeg nå hadde gikk koronaen en høy gang. Det ble som Ludvig i Flåklypa så engstelig sier det: »er det mulig å ha så vondt?» Det nærmet seg helg, men jeg måtte få hjelp. Skulle jeg gå gjennom helgen med slike smerter kunne jeg like godt legge hodet på hoggestabben.
Til alt hell fikk jeg komme til tannlegen samme dag.
Så uendelig takknemlig for at de ville ta i mot meg.
Med intense smerter, svimmel og kvalm ble jeg fraktet til redningen.
Det viste seg å bli vanskelig å finne ut av hvor smerten kom fra, og tannlegen foreslo at vi kanskje burde vente et par dager med å gjøre noe, i håp om at smerten ville bli lettere å lokalisere.
Med ett var jeg tilbake til å legge hodet på hoggestabben.
Jeg forsto hva tannlegen ville frem til, men jeg kunne ikke klare et par dager til med denne intense smerten.
Så brettet vi opp ermene både tannlegen og jeg og var klare for å samarbeide. Utallige metoder ble prøvd for å finne ut hvor smerten kom fra og til slutt fant vi plassen. Det endte med akutt rotfylling.
Så bedøvd som jeg aldri har vært før kunne jeg gå suglende og fornøyd ut av tannlegestolen.
Tusen takk snille tannlege for at du brukte mye av arbeidstiden din på meg denne fredagen.
Nå har jeg stablet meg på bena igjen. Dynen er tilbake i sengen der den hører hjemme. Rene sengklær er på, boksen med paracet er tilbake i medisinskapet og bordet er ryddet.
Jeg ønsker alle sammen en god og forhåpentligvis frisk helg!
Et lite tankesprang fra meg: Tenk å være sau og ha en skalle som er så populær at den blir en ren nytelse for ganen til disse karene.
Dette har de sittet og spist en gang i året, i snart en mannsalder. Det MÅ jo være godt da? Eller samles de kun for å få fred fra sine fruer? For denne kvelden får mennene virkelig fred fra fruene. Det er ingen av oss som noen gang har ytret ønske om å få delta.
Hjemme alene Det som de kanskje ikke vet er at vi også synes det er deilig å få fred for en stakket stund. Jaja, jeg kan ikke snakke for alle de andre,men jeg synes iallefall det. En stille og rolig kveld, alene hjemme, hvor jeg kan være sjef over fjernkontrollen og gjøre akkurat som jeg vil.
Så klar for å trykke denne herligheten av en kebab i trynet
Dette skulle bli en kveld med høy kosefaktor som inkluderte meg, fjernkontrollen, kebaben, Pepsi Max og tente lys.
Kvelden ble helt fullkommen.
Det å nyte litt egen tid er noe jeg har måttet øve på. Jeg var slett ikke noe flink til å kose meg i mitt eget selskap. Nå derimot,er jeg om ikke helt ekspert, så iallefall blitt ganske så flink til å nyte slike stunder.
Det handler om å være AV og PÅ og det er viktig å tillate seg og kunne være det.
Neste dag var jeg mere PÅ og mange hakk mere sosial. Hva er vel bedre enn at mine beste vil ha farmor med på tur. Da legges alle vondter vekk og det blir selvfølgelig et rungende JA fra meg.
En deilig kopp med rykende varm sjokolade m/krem ved Ryvarden fyr.
En sterk onkel som lett kaster denne karen over skuldrene når vegen blir for lang for små føtter. Gjett om det ble latter og skrål.
En farmor som får gleden av å trille det siste skuddet på stammen.
En farmor takknemlig for å kunne bidra med de små rundt seg.
En farmor som er ufør, begynner å bli godt voksen, og som skulle ønske hun kunne vært enda mer aktiv.
En farmor som velger å bruke de kreftene hun har på familien sin og litt venner innimellom. Venner er også viktig. Godt å ha noen som vet det aller meste om deg og som en vet alltid er der for deg.
En farmor som tenker at det får være godt nok.
God helg og ta godt vare på dere selv!
P.s.Etter at innlegget var skrevet ble jeg dårlig og fikk påvist korona. Nå ligger jeg under dyna og sender en varm tanke til alle andre i samme situasjon.
