Pølsemakerfrue tar ikke ferie fra blogging denne sommeren.
Blir forresten ordet «Agurknytt» særlig mye brukt nå? Jeg husker det ble mye brukt før,men har ikke hørt ordet på mange år.
Denne bloggen kan med rette ha «Agurknytt» som overskrift. Kanskje også i dobbelt betydning.
Drivhuset mitt bugner nemlig av agurker, men det er kanskje lite viktig for deg å vite.
Jaja, det meste av det jeg skriver og viser frem er kanskje ikke så viktig, men jeg håper og ønsker at det kan være kjekt og både se og lese. Det er det som er målet.
Her er det en som har vært i farmor’s drivhus og forsynt seg. Agurkene til farmor blir spist opp etterhvert. Barna (og foreldrene) spiser de opp fortere enn godteri. Det er herlig å se. Agurkene kommer sjelden så langt at de blir kuttet opp til å ha på brødskiva. Helt greit synes farmor. Å se gleden i barneøyene når de kan gå inn i drivhuset å plukke med seg en agurk betyr uendelig mye for farmor.
Ikke for å skryte men….joda kan skjønne det er for å skryte, men i år har jeg endelig klart å dyrke frem masse fine gulrøtter.
Har prøvd flere år tidligere men ikke fått noe godt resultat. I år klaffet det og vi kan ta opp litt gulrøtter hver dag om vi vil. Kjempegøy!
Lykken er å være snart 2 år og ha med mamma i hagen til farmor og farfar for å se, lære og oppdage hvor både agurk, gulrøtter, poteter og bær kommer fra.
En må være litt sterk for å kunne dra opp en gulrot. Her biter den lille karen tennene sammen og drar av alle alle sine krefter for å få opp en gulrot.
Og etter litt strev kom gulroten opp fra jorden.
Han ble kanskje en liten tanke overrasket.
Men så fornøyd og så stas å vise den til farmor.
Og den var veldig god.
Så masse bringebær.
Og han klarte å plukke dem helt selv.
Like viktig som å plukke er det å spise. Mmmm…det smaker så godt.
I skrivende stund har mammaen ferie og gutten har ferie. Det er sommer og sammen har de hatt en fin stund i hagen til farmor og farfar/ svigermor og svigerfar.
En herlig kombinasjon av lykke og kvalitetstid.
God helg og fortsatt god sommer fra Pølsemakerfrue!
Å ønske seg opplevelse i julegave av 3 fine sønner, betyr 3 fine opplevelser for oss å se frem til. Nå var det klart for å benytte seg av julegave nr.2 som var fra vår eldste sønn m/fam. De hadde invitert oss med til Fyresdal og Tretoppvegen. Noe vi har gledet oss veldig til.
Ikke ofte vi får sitte sammen med vårt eldste barnebarn lenger. Som regel har hun det travelt med andre ting.Hun er en aktiv ung dame.
Første stopp var i hytta deres på Botn,Vågslid. Der ble vi ønsket velkommen med en avkjølende og god sommerdrink, før vi ble ønsket til bords og servert deilig kebab pizza.
Neste dag våknet vi til duften av hjemmebakt brød. For en luksus og for en god start på dagen.
Etterpå satte vi oss i bilene og med selskap av Anne Lindmo og «Min tur» bar det av gårde til Fyresdal og Tretoppvegen. I baksetet satt en kjekk gutt med head set på hode og da var det heilt innafor at farmor og farfar ville høre på lydbok.Lydboken kan forresten anbefales.
Etter noen mil på svingete veier ble gutten i baksetet bilsyk. Det er slett ikke noe kjekt. Vi svingte inn til siden så snart vi kunne og akkurat der var det satt opp hesjer. Farfar som er oppvokst på gård har god kunnskap i det å sette opp hesjer. Dermed holdt han et lite foredrag om nettopp det til den bilsyke stakkaren. Kanskje brydde han seg døyten i hvordan noe slikt blir til og hva det er godt for, eller så var det nettopp det som tok tankene bort fra bilsyken. Farfar prøvde iallefall.
Men etter at denne dritkule bilen kjørte forbi oss var bilsyken sporløst forsvunnet.
Friske og opplagte ankom både to og firbeinte Fyresdal og var klar for å ta fatt på Tretoppvegen.
Et imponerende byggverk og veldig godt tilrettelagt. Her traff vi på joggere, eldre smilende damer med stokk, en som kom trillende i rullestol og masse barnefamilier. Altså en løype for alle.
Ville en ha litt ekstra utfordringer var det fullt mulig å oppsøke ekstra spennende plasser undervegs.
Så var vi på toppen og alle sammen var like fornøyd.
Og vi to – ja vi følte oss heldige og takknemlig.
På vegen tilbake var det tilrettelagt for masse kjekke aktiviteter.
Ingen kan klage på humøret til disse to jentene.
Etter turen var vi alle sultne. Vi hadde grill med og på menyen stod kyllingburger og vanlig hamburger. De gikk ned på høykant. En is måtte vi selvfølgelig også kose oss med.
Så var det klart for hjemturen, trodde jeg, men bare etter et lite stykke ble vi oppringt og spurt om vi skulle kjøre nedenom Dalen. De hadde fått med seg at jeg lenge har ønsket å se det fine og ærverdige hotellet som ligger der.
Dermed gikk turen videre til Dalen Hotel som var minst like fint som jeg hadde sett for meg. Jeg bestemte meg der og da for at det skal være et mål å få overnatte der en gang.
Så ruslet vi videre ned til vannet. Bare vakkert. Tenk å være et gammelt ektepar og gå arm i arm ned til vannet her. Vi såg nemlig et par av de. Vi såg også to eldre damer komme gående arm i arm i sine fineste sommerkjoler.Jeg gikk ved siden av mitt eldste barnebarn akkurat da og kunne ikke dy meg fra og synge: « Vi er to små fine damer som er over hundre år, ingen andre fine damer…….»
Vi som gruppe fremstod og var nok i et litt annet modus enn de gamle damene. Litt mer fart i enkelte av oss, som disse to sprekingene som lett hoppet ut i vannet som holdt 13 grader.
Opplevelsene var helt ulike men like herlige.
Sent på kveld kjørte vi tilbake til hytta og neste dag reiste vi to «gamle» hjem.
Da vi kom hjem gikk jeg rett i seng og sov i 14 timer, men i minnebanken min er det satt inn masse gode opplevelser.
Mitt motto: Dersom en ikke kan fylle opp minnebanken med venner og familie fordi en blir sliten etterpå, da blir man ikke bare fysisk syk men psykisk syk også.
Tidligere ble jeg også psykisk syk av å gjennomføre slike reiser. Nå mestrer jeg det.
Tusen takk for flott julegave!
God helg og fortsatt god sommer fra Pølsemakerfrue!
Sommer på jorda, smil og vær glad.Himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt, og jentene er søtere enn markjordbær på strå.Sommer på jorda, livet det er nå. Tekst: Postgirobygget.
Tidenes Mai skrev jeg om i en tidligere blogg. Nå er også juni unnagjort. Tiden flyr. Juni var ikke fullt så fin værmessig, men når jeg ser tilbake så har vi jammen hatt mange fine stunder i juni også.
«Livet det er nå», synger Postgirobygget. Vi har opplevd at det kan være skjørt og er bevisst på å ta vare på gode stunder.En liten oppdatering når det gjelder min kjære som fikk kreft for et par år siden. Han har nettopp vært til kontroll for andre gang etter han var ferdig behandlet og alt ser fortsatt fint ut. Så godt.
Jeg gjør meg noen observasjoner på livet som er nå.
Det må være fint å ligge sammen med farfar i den fine båten hans og se i album hvor det er bilder av den forrige båten farfar hadde. Den var stor den.
Så godt å kunne sitte nybadet i fanget til farfar en kveldsstund å se på den store traktoren som klipper gresset utenfor stuevinduet. Alt av traktorer, gravemaskiner, lastebiler og båter er kjempespennende for denne lille skatten.
Så fornøyd med tilværelsen er han. Han har det så godt. Det varmer et farmor hjerte.
Så godt for meg som mamma og kone og se på disse to fine, far og sønn, vår første fødte. De har alltid mye å prate om disse to.
Stemningsbilde av to av våre barnebarn som på denne fine sommerdagen har fått være med i farfar’s båt til indre kai i Haugesund. Her sitter de og gleder seg til å spise pizza på Dolly Dimples.
Å kunne ha mulighet til å dra på fisketur er noe vi setter stor pris på og ekstra kjekt er det når fisken biter på kroken. Disse to kompisene var helt i ekstase over den flotte fisken de hadde klart å fiske helt selv. Det er lykke.
Å sløye fisken kan de også. De har gjort det mange ganger før og det er spennende å se hva fisken har spist.
Dagen etter var det duket for deilig fiskesuppe og enda kan vi glede oss til flere gode middager. God teine mat blir det også av slik fangst.
Og hva er vel bedre enn «et hav» av nykokt krabbe. Da er det sommer på jorda.
Som sikkert flere har fått med seg er det for tiden EM i Tyskland. Farmor (jeg) elsker både å se på og spille fotball selv. Jeg vet at det er mange som slett ikke er interessert eller synes det er kjekt å se alle disse kampene i EM. All respekt. Håper de kan kose seg med strikketøy eller noe annet som er kjekt. Mitt strikketøy har fått ligge helt i fred under EM.
Stiv og støl er jeg blitt men gøy å spille fotball er det likevel. 6- åringen vår er fortsatt fornøyd med at farmor vil spille fotball sammen med han, selv om han mener at han er mye bedre. Noe han sikkert har ganske rett i, men akkurat i øyeblikket følte vi oss som stjerner begge to.
Jeg er imponert over de fine kunstgress banene vi nå kan benytte oss av. Da jeg vokste opp var det kun harde grusbaner vi fikk spille på.
Jeg vil så gjerne være aktiv hele tiden og ovenfor viser jeg mye aktivitet, men «arbeidsdagene» mine består helst i å hvile. Mye hvile. Så takknemlig for å ha en tålmodig mann som må tilbringe masse tid alene, som tar seg av alt det praktiske og legger tilrette for kvalitetstid. Jeg kan komme til « duk og dekket bord». På den måten kan jeg ha gode og minnerike stunder med de rundt meg og det er jeg uendelig takknemlig for.
Sier som jeg har sagt så mange ganger før: «Ta vare på de gode stundene».
Her kan nevnes tømrer, styrmann, elektriker og pølsemaker. Hotellet er et solid gjennomtenkt og gjennomført byggeprosjekt, så her bør alle insekter med respekt for seg selv føle seg trygge og ivaretatt på best mulig måte.
Hotellet er stort med rikelig plass og en kan fritt benytte seg av alle hotellets fasiliteter, alt etter hvilket behov en har.
Hotellet ligger sentralt til på Sveio’s beste vestkant hvor forholdene gir ly for vær og vind. Det er lagt stor vekt på plassering nær pollen – og nektarrike planter.
Her kan en nyte rolige og late dager, men ønsker en å være aktiv med produsering av egg og oppfølging av larver, så for all del ta deg ut.
For evt. spørsmål og litt ekstra underholdning ta kontakt med hotellets eier, som visstnok skal være et fyrverkeri å oppleve.
Et aldeles fortryllende BEE AND BEE opphold ønskes alle fra Pølsemakerfrue.
Vi har forlengst kvalifisert oss til å gjøre bruk av dosett. Pølsemakeren har to og jeg har en.
For å holde styr på sine to har Pølsemakeren laget seg en regel. Den gule (ovenfor) skal brukes om morgenen og skal visstnok referere til solen som står opp. Joda, god plan det må jeg si. En fin måte å huske hvilken dosett som skal benyttes om morgenen.
Om kvelden derimot bruker han denne. Som du ser er den grønn. Hvordan han tenker for denne vet jeg ikke helt, men kanskje grønn mark eller markens grøde. Jaja, samme kan det være, men nå er den grønne iallefall blitt litt ødelagt. Mandagen holder ikke i hengslene lenger og han har lenge ønsket seg en ny.
Jeg er utstyrt med rød dosett men tror du ikke at mandagen er ødelagt på denne også. Det må være noe med den mandagen. Kanskje vi er for hardhendt i begynnelsen av uken eller så har dosettene en svakhet i luken for mandager. Ikke vet jeg. Det blir bare spekulasjoner.
Siden Pølsemakeren lenge har ønsket seg en ny og min også var klar for utskiftning foreslo jeg mens vi spiste frokost en morgen at dette kunne jeg ta ansvar for. Jeg ville rett og slett ta turen til apotek 1 på Sveio for å invistere i to nye dosetter.
Pølsemakeren var takknemlig for det, men påpekte at det kunne være lurt å kjøpe de samme fargene som vi allerede hadde, slik at det ikke ble noe rot i systemet.
Jeg tenkte at fakerten og,det kunne da være kjekt med en annen farge da jeg først skulle skifte ut dosetten, men voksen som jeg er så kunne jeg ikke protestere på dette. Det var jo selvsagt praktisk å gjøre det slik han foreslo.
I samme ærend skulle jeg hente ut noen pakker Vi – Siblin til han. Det er et pulver som hjelper for vansker med avføring og som har vært vanskelig å få tak i nå i det siste. Det blir utsolgt med en gang, så det er tydeligvis mange som har vansker med avføringen. Uff, dette temaet trengte jeg kanskje ikke gå så grundig inn på, men at det er rift om dette pulveret er iallefall sikkert. Nå hadde han fått melding på mobilen om at det kunne hentes ut. Veldig praktisk.
Da jeg ankom apoteket ble jeg møtt av en hyggelig ung dame. Jeg fikk raskt hentet ut Vi-Siblinen og hun ville gjøre klart for å betale da hun spurte: «var det noe mer du trengte?» «Ja, jeg trenger to dosetter», svarte jeg. «Da må du komme bort her», svarte hun og viste veg til dosettene.
Det var da problemet oppsto. På hyllen hang det 3 forskjellige dosetter,men ingen hadde samme farge som de vi hadde hjemme.
Det var denne med blanke luker på og gråblå under. Joda, fin den men Pølsemakeren ønsket seg en grønn.
Så var det denne. Såg med en gang at den var tilnærmet den jeg hadde fra før, bare i litt fornyet utgave.
Så var det denne da. Den var jo dritkul. Tenk å ha en dosett i alle regnbuens farger. Den fikk jeg lyst til å kjøpe, men så oppdaget jeg at den var 20 kroner dyrere enn de andre og da måtte jeg tenke meg om.
Så hadde jeg stått der da i flere minutter og bare sett og tenkt. Det var da det kom fra apotekteknikeren: «Er det vanskelig å bestemme seg?» Der stod jeg 56 år gammel og fremstod som jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken farge jeg ville ha på dosetten.
Jeg ble litt flau, snublet litt i ordene, men fikk frem at jeg skulle ha de to uten masse farger på.
Jeg angret litt etterpå for den var jammen flott den med masse farger og kanskje var mandagen også bedre på den, hvem vet.
Gjort er gjort, uansett har Pølsemakeren måttet venne seg til å ha en gråblå dosett istedenfor den grønne. Det er jo rettferdig for jeg fikk heller ikke viljen min. Ville helst hatt den med masse farger.
Endelig var det vår tur til å tilbringe et døgn ved Håheim gård. Dette har vi lenge sett frem til.
Bilder fra rommet vårt. En får en følelse av bonderomantikk i det en trør over terskelen. Selv om vi hadde bestilt superior rom ble vi oppgradert til juniorsuite da disse var ledig.
Det er god service.
Begge rommene hadde knagmøbler og har en gang i tiden tilhørt Rekstern familien. Her ligger det både sjel og historie innenfor veggene.
Hvert år er vi to par som legger litt penger i et døgn på hotell. Da koser vi oss skikkelig med god mat og drikke.
Vi reiser lite utenlands min mann og jeg. Vi legger heller litt penger i et slikt kort opphold som dette. Det passer også min helse godt.
Vi har hørt mye godt om Håheim gård. Replikker som:» der har vi vært», «anbefaler dere å reise dit en gang« og» der må vi reise en gang».
Vi gledet oss virkelig.
Vi hadde bestilt bobler på rommet ved ankomst. Her har det nok skjedd en misforståelse da boblene uteble. Da vi etterspurte boblene beklaget personalet hendelsen. Vi fikk de raskt servert ute i solveggen og som plaster på såret slapp vi å betale.
God service.
Hagen var et fantastisk vakkert syn. Kos deg med bildene nedenfor.
Så fint å kunne rusle rundt her. Stilt og rolig blant forskjellige blomsterdufter. Beundre blomster, urter, busker og trær. Helt magisk.
Etter en god hvil om ettermiddagen var vi pyntet og klare for 5 retter middag.
Rett 1. Varmrøkt makrell. Veldig gode smaker.
Rett 2. Brokkoli og lauksuppe. Ren nytelse.
Rett 3.Posjert kveite. Også veldig godt. Blomkålpurén gjorde retten fullkommen.
Rett 4.Andebryst. Smakte helt fortreffelig.
Rett 5.Salt karamell i sjokoladeterter. Glemte å ta bilde, men det var en ren nytelse for ganen.
Dette var en flott og ikke minst god opplevelse.
Etter en god natt søvn takket vi for oss og var klare for å dra videre. Vi traff ikke på sjefen sjøl, Torstein Hatlevik. Det skulle vi ønske vi hadde gjort, men vi må ha respekt for at han også har et liv utenom Håheim gård.
Tusen takk for oss!
Velsignet med fint vær tok vi oss god tid på hjemveien. Vi kjørte utom forskjellige plasser. Her et par bilder fra Reksteren. Reksteren er en øy i Tysnes kommune som ligger vest for Tysnesøya.
I skrivende stund ligger jeg og hviler ut og ser tilbake på gode minner, skapt sammen med gode venner.
Sist uke skrev jeg litt om min psykiske helse. Jeg fikk masse reaksjoner, bare gode heldigvis. Det er allikevel slik at noen ble litt»øvegidde» som vi sier på vår dialekt, og noen kontaktet meg for å høre litt om hvordan jeg har det.
Svaret er at jeg har det veldig godt. Disse utfordringene har jeg slitt med siden jeg var liten og det var mye verre før da jeg ikke våget å snakke om det. Det var vondt det, og bare holde alt inni seg. Uff, jeg vil ikke tilbake til det.
For venner kunne jeg nok fremstå som den tøffeste jenta i gata. Jeg gjorde sjelden eller aldri noe galt og hadde høy status blant venner. Det føltes og føles nok fortsatt helt naturlig for meg å ta sjefsrollen i mange sammenhenger.
Mange har gitt tilbakemelding på at de har sett opp til meg gjennom årene. Tenk hvordan «skinnet bedrar»,noen ganger. Jeg har tenkt at de kan være glad for at de ikke har vært eller er i mine sko.
Jaja, nok om det. Denne gangen vil jeg heller se tilbake på tidenes MAI. For en flott måned vi har hatt, sånn værmessig. Vi er ikke vant til det på Vestlandet.
Med fint vær følger det ofte med gode opplevelser og de har det vært mange av.
Vi har fått levert jordbær og fløte på døren flere ganger, av vår yngste sønn. Det er glede.
Vi fikk feire 17. mai sammen med noen av våre i strålende sommervær. Her i tog sammen med ett av våre barnebarn og en av våre svigerdøtre.
I pinsen var vi i Seljord på ridestevne og heiet på vårt eldste barnebarn. Hun bruker all sin fritid på hesten Kraftur og sammen er de blitt veldig flinke.
Hest er best til hverdag og fest. Mat må en selvfølgelig også ha når en er på ridestevne, og i et fantastisk vær var det ingen problem å tilberede maten ute. Her disker vår eldste sønn opp med mat til en hel flokk av sultne gjester.
Bilder fra en fin dag i Seljord sammen med hesten Kraftur.
Direkte fra Seljord bar det avgårde for å feire bursdagen til en av våre svigerdøtre.
Her ser dere 6- åringen vår på veg til tante og onkel. Han har gledet seg masse til å komme i bursdagsselskap til tante. Hun hadde bl.a. laget deilig sjokolade kake som falt skikkelig i smak.
Alltid gøy når disse to søskenbarna møter hverandre.Her er den store flink til å hjelpe den minste.Når en er 1 1/2 år er det kult å ha et stort søskenbarn å se opp til.
Gøy har også farmor og denne karen hatt det (10-åringen vår) når vi raser på ATV over Paddeveien for kjøpe is på Extra Sveio.
Og jammen var det ikke festivitas på Extra Sveio denne dagen. De feiret 8- års jubileum. Vår gode nabo og butikksjef på Extra delte ut kake og solbriller til oss. Ekstra gøy på Extra denne dagen.
En kan få plass til mye godt i en ATV. Vår snille nabo og butikksjef syntes så absolutt at Pølsemakeren også skulle få kake. Dermed ble kaken behørlig pakket inn på fat og pose og plassert i ATV’en. Takk!
Kule solbriller fra Extra.
Jeg elsker å være sammen med barn, barnebarn og svigerbarn,men det er jammen både godt og kjekt å få være sammen med mine trofaste og gode venninner fra barndommen også. Her i klubb til hun som bor i Tysvær. Aldri feil å komme til Tysvær å få servert deilige ferske reker.
Joda, Mai har vært en veldig fin og aktiv måned. Vi får gjort utrolig mye gøy og det er helt naturlig at du nå tenker:» hvordan klarer hun alt dette hun som sliter med utmattelse?»
For meg handler det om prioritering. Jeg yter til tider mer enn andre. Etterpå ligger jeg strekk ut, også her mye mer og lenger enn andre. Da er jeg utmattet, svimmel og kvalm.
Jeg kan nok feilberegne aktiviteten innimellom, men som oftest tåler jeg det. Det hender også at jeg presser meg for hardt, men da er mine nærmeste flink til å se at nok er nok.
Jeg har valgt å vise dere det som er godt, ikke det slappe og tunge som også preger livet mitt.
Så kom den igjen. Den vonde følelsen. Den som kan virke så håpløs. Kraftløs. Helt uovervinnelig. Den kommer ikke så ofte nå som den gjorde før. Takk for det. Det er jeg svært takknemlig for.
Noe jeg allikevel må akseptere er at den kommer.
Denne morgenen våknet jeg med uro, bekymring og angst for at noe alvorlig kunne skje, angst for sykdom og jeg kjente på flash backs. Alt blir så overveldende stort og vanskelig. Å leve med traumer.
Relativt raskt begynte jeg å resonnere, reflektere og bruke verktøy jeg har fått tildelt gjennom gjentatte mestringsprogram.
Skulle jeg ta imot denne vonde uroen jeg kjente på nå?
Kunne den være nyttig å ta vare på?
Ønsket jeg virkelig det å ta imot?
Hadde jeg noen grunn til å la uroen få tak?
Svaret ble raskt et stort NEI!
Som dere sikkert vet sliter jeg med utmattelse men jeg har også utfordringer psykisk. Disse utfordringen kan til tider krasje litt.
Utmattelsen gjør at jeg trenger hvile og tid til å lade. Blir det for mye hvile kommer de vonde og vanskelige tankene. Da hjelper det med aktivitet.
Tid sammen med barnebarn gjør stort sett alltid godt for det mentale.
Det er ikke alltid lett å finne balansen men jeg gjør så godt jeg kan.
Etter å ha bestemt meg for at jeg ikke ville ta imot denne dritten av vanskelige tanker som oppsto denne morgenen, satte jeg meg i robåten min. Den har hjulpet meg mange ganger.
Fint å kunne sette seg godt til rette i robåten, ta tak i årene og ro sakte for egen kraft utover fjorden. Gjøre nytte av oppmerksomhetstrening for å få tankene over på noe annet.
Etterhvert kunne jeg til og med koste på meg et smil.
Være bevisst på å gjøre nytte av pusten. Kjenne at en puster lett ut og inn, uten store anstrengelser.
Slippe fiskesnøret uti. Så fint å sitte slik. Hadde vært helt supert om en fisk ville bite på kroken. Gjør den ikke det, er det helt greit det også. Uansett har jeg hatt en fin og god opplevelse.
Akkurat her og akkurat nå.
Men plutselig nappet det i snøret og jeg kunne dra opp en fin torsk. Så kjekt. En fin middag til oss to.
Nå var jeg i gang med dagen og hvorfor ikke lage den så god som mulig. Med mye godt i hagen kunne jeg grave opp litt reddiker og kål.
Det meste på tallerken er kortreist. Det er litt fint å tenke på og middagen ble kjempegod.
Alt ble ikke helt bra denne dagen, men den ble mye bedre ved at jeg gjorde noen grep.
Fra å ha gjort en iherdig innsats for å forbedre psyken kom utmattelsen på kvelden.
Det er den evige balansen.
God helg fra Pølsemakerfrue!
P.s. Det er kanskje ikke lett å forstå for de som ikke er borti dette. Jeg synes det er vanskelig å forstå selv til tider. Innlegget er ikke ment som klaging, syting eller for å få medfølelse. Det er heller ment som en forklaring og de fleste dagene er heldigvis gode.
Natt til 16. Mai tilbrakte vi natten under åpen himmel.
Vi har tilbrakt netter ute før, men da i telt eller hengekøy. For noen år siden overnattet min mann og jeg i hengekøye i skogen i slutten av januar. Det var sprekt, synes jeg. Det var mørkt og kaldt og en helt annen opplevelse enn det jeg nå skal fortelle om. Allikevel står det som et godt minne på opplevelses kontoen.
I mange år har vi hatt lyst til å dra på tur med båt i Vigdarvatnet i Sveio. Det er så mange fine plasser der som vi har hatt lyst til å oppleve. Det har allikevel ikke blitt noe av. Det er mye som skal klaffe, ikke minst bør været være sikret med behagelig temperatur og oppholdsvær. Det er vanskelig å få det til å passe. Dessuten har vi en evne til å lage livet vårt travelt. Sikkert noen som kjenner seg igjen.Jeg må også innrømme at det er lett å komme med unnskyldninger. Det er jo så deilig å ligge hjemme i sin egen seng. Sikkert noen som kjenner seg igjen i det også.
Det er ikke lett å planlegge frem i tid. Det beste er ofte å ta slike ting på sparket. Det var nettopp det som skjedde. Vår yngste sønn ringte meg en morgen og spurte om vi var klar for frokost. Han hadde tatt seg fri fra en travel jobb i noen dager for å gjøre litt stas på oss foreldre. Dermed kom han hjem og vi fikk servert ferske rundstykker, masse deilig pålegg og jordbær med fløte på. For en fin start på dagen og for en flott overraskelse.
Han lurte videre på om vi var klare til å benytte oss av julepresangen han hadde lovet oss. Den bestod i et opphold ved Vigdarvatnet med all inklusive. Det eneste vi skulle ta med var oss selv, klær og sovepose.
Han vet hva vi vil og hva vi liker å gjøre og heldig for oss så er også han veldig glad i naturen. Han er oppvokst med turer på sjøen og i skog og mark. Nå som han er voksen har han den samme interessen som oss. Det er kjekt å se.
Med fullastet båt,som kunne forveksles med fanter på omreise,var vi klare. Ingenting å si på utstyret som du ser.
Vel fremme var det tid for en velfortjent ankerdram. Her i form av Pepsi Max. Min sønn kjenner moren sin og vet hva hun setter pris på.
Så satt jeg der da og koste meg med kald Pepsi Max i nydelig solskinn og med nydelig utsikt over vannet.
Tid for lunsj. Her var det bare til å velge.
Jeg gikk for denne. Bolognese fra selveste Lars Monsen. Jeg kjente friluftsfølelsen kikke inn, rettet meg opp og følte meg helt på linje med Monsen. Ikke store forskjellen på han og meg,tenkte jeg. Like tøffe begge to.
Men vet du hva Lars. Akkurat her skuffet du. Dette smakte slett ikke til forventningen. Joda,det stod «mat som metter» på posen og det gjorde den så absolutt, men smaken, den var ikke noe å skrive hjem om. Luft i magen ble det også av den, noe det ikke var informert noe om på pakken, men det er ikke til å stikke under en stol at det ble endel vindskit etterpå. Takk for at jeg var ute i Guds frie natur akkurat da.
Med den turmaten så er det ikke rart at Lars Monsen bruker mye tid på å fiske. Det hadde jammen jeg også gjort.
Det var stor enighet om at vi ville prøve fiskelykken for å få en bedre middag enn posene til Lars.
Og fisk fikk vi. Disse to og faktisk enda to til.
Bålet ble fyrt opp i strandkanten og fisken lagt pent og pyntelig i stekepannen.
Deretter tryllet vår sønn frem masse gode grønnsaker.
Og vipps så var middagen klar og den kan jeg si smakte helt himmelsk.
Så var det bare til å nyte resten av dagen og kvelden. Vi kommer nært innpå hverandre i slike settinger og gode samtaler oppstår. Litt alvor og mye lått og løye.
Men mest av alt er det så godt å kjenne på stillheten.Den fine stemningen,uten stress og mas.
Se hvordan roen senker seg og landskapet endre seg utover kvelden.
Så magisk – så vakkert.
Så var tiden inne for å krype opp i soveposen og lukke øynene. Jeg lå nok lenge før jeg klarte å lukke øynene. Det var bare så fantastisk å ligge der å se utover landskapet, men etterhvert sovnet jeg.
Jeg sovnet til nydelig solnedgang, og i halv fem tiden våknet jeg til flott måneskinn. Da jeg tittet opp på himmelen oppdaget jeg at jeg lå rett under Karlsvogna.
Neste dag startet med deilig frokost på «senga»,bestående av brød med stekt egg og fattigmannsbacon (stekt salami),
før vi tok farvel med leirplassen og tok fatt på hjemturen. Hjem til det vanlige travle livet.
Kanskje dette var en «en gang i livet opplevelse».
Jeg skal love å ta godt vare på den. Sette den på opplevelses kontoen for gode minner.
Tusen takk for julegaven, Håkon!
Fine dager og en god helg ønskes dere alle fra Pølsemakerfrue!
17. Mai er gjerne først og fremst barnas dag. Finnes det noe vakrere enn glade, smilende og forventningsfulle barn som går i tog, pyntet i sine fineste klær, og som vifter med norske flagg høyt opp i luften.
Jeg gleder meg så inderlig sammen med dem.
I dag er det lov å kaste en svamp full av såpe og vann rett i fjeset på farfar. Om en treffer da. Joda, om en holder på lenge nok og går litt nærmere så treffer en nok.
Eller en kan rett og slett spise opp farmor om en heller vil det.
Kake på 17. Mai hører med og gjerne pyntet i rødt, hvitt og blått.
Men det aller viktigste er is har jeg hørt. Veldig masse is.
Tok meg like godt en på forhånd jeg, sånn i tilfelle det ikke skulle bli noen på 17.Mai.
En riktig fin nasjonaldag ønskes fra Pølsemakerfrue!
