Jeg passer veldig gjerne på både unger og hunder. Synes det er kjekt å kunne hjelpe til, men sistnevnte kan by på litt utfordringer iblant. Slik som den natten da denne lille krabaten ga klart uttrykk for at den ville ut for å gjøre sitt fornødne. Og i et hus med flere sovende mennesker, inkludert barn velger en å komme seg ut fortest mulig, selv om klokken er midt på natten.En vil helst ikke at flere enn den ene hunden våkner og lager lyd, så da er det bare å komme seg ut fortere enn svint. 
Jeg føler virkelig på ansvaret og triver tak i det første jeg finner for å dekke meg til. Da jeg kom ut på terrassen oppdaget jeg at det ikke var rare greiene jeg hadde fått tak i, men det fikk duge. Vi bor tross alt utenfor all far veg så det kunne umulig være så mange som kunne se meg. Eller det vil si at vegen går rett forbi huset, men særlig trafikkert er den ikke. I allefall ikke om natten. 

Vel ute og ganske så lettkledd midt på natten (prøv og ikke se det for deg), kjente jeg at jeg også var skikkelig tissetrengt. Det er rart med det men etter en lørdag kveld med flere glass Pepsi Max så blir en gjerne det, iallefall i min alder. Så da den herlige skapningen ovenfor endelig fant den rette plassen for tisse en skvett, kunne jeg like gjerne også benytte anledningen til å tømme min blære, og satte meg på huk i gresset. Det var bare det at hunden ble veldig fort ferdig. Hos den ble det bare med en liten skvett, men hos meg derimot, rant det og rant det i det som føltes som en evighet. I mellomtiden oppdaget jeg at den søte hunden ble oppmerksom på noen sauer lenger oppe i vegen og tok til palings oppover bakken, og der satt jeg. Ikke kunne jeg rope etter den. Da hadde i så fall hele huset våknet og kanskje naboene med. Nei, det ble til at jeg visket navnet på hunden mens jeg viftet med armene og kikket febrilsk ned i håp om at «niagarafossen« snart måtte ta slutt. 
Endelig gikk det tomt, men da hadde jeg sittet så lenge på huk at det skulle vise seg å bli vanskelig å komme seg opp. Løsningen ble å vippe seg frem på knærne og kravle seg opp på et vis. Deretter bar det av gårde etter hunden. Andpusten og lettkledd, iført rosa crocs, nådde jeg heldigvis frem til den etterhvert. Den oppdaget meg og jeg slapp å lokke mer, for der stod den helt i ro og såg vettskremt ut. Et lignende vesen hadde den sikkert aldri sett før. Dermed var det bare å ta den opp og bære den på armen inn igjen. Der lå heldigvis de andre, og sov fremdeles og ante fred og ingen fare.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Neste dag, etter vel gjennomført og lettkledd jakt etter hund om natten.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Det er slike dager, da vi våkner til strålende sol. Vi har i utgangspunktet ingen planer. Dagen ligger foran oss, helt ubrukt. Vi kan nytte den akkurat slik vi vil.

Det er ikke så mange av disse dagene, hverken værmessig eller i forhold til at vi ofte har laget oss andre avtaler.

Hva ville vi egentlig bruke dagen i dag til?

Vi trengte ikke å diskutere lenge før valget ble å dra på sjøen. Vi setter pris på å ha tilgang til sjø og båt, og båter har vi i flere varianter. Hvilken luksus. De befinner seg ikke i en høy prisklasse noen av dem, men nyttige for oss er dem alle sammen. 
 

Så fint å ha en skippshund med seg på båttur.
 

For noen år tilbake når alt var kaos i både hode og kropp var jeg livredd for mye, deriblant å legge ut på sjøen i båt. Nå, derimot gjør jeg nytte av redskap jeg har tilegnet meg gjennom stressmestring og mindfullness. Nå kan jeg også nyte slike dager, om ikke hele tiden så i hvertfall i stor grad.

Så fint vi har det rundt oss.

Det var flere enn oss som ønsket å nyte denne fine 2.pinsedag. Etter en lang vinter kunne folk kle av seg litt tøy og vise bar hud. Vi kunne observere at folk ruslet barbent rundt og koste seg. Utenfor hyttene satt noen i solstoler, kun iført shorts, caps og solbriller mens de nøt en kopp nytraktet kaffe. Andre var i gang med å fyre opp grillen for å nyte et deilig grillmåltid. Hyl kunne observeres fra noen tøffinger som prøvde å gjennomføre årets første bad. 

Vår turkompis kunne ikke hatt det bedre på en slik herlig dag. Han elsker å få være med i alt som inneholder en motor og som beveger seg. Han sier heller ikke neitakk til et forfriskende bad. Han er slett ikke opptatt hvilken badetemperatur det er. Han bare hopper uti så snart anledningen byr seg.

En slik vakker dag kan nok lokke mange til et forfriskende bad,men i motsetning til hunden er både pølsemakeren og jeg opptatt av badetemperatur og 13 grader er for kaldt. Spørsmålet er vel heller om det noen gang kan bli varmt nok for oss til å bade i sjøen. Kall oss gjerne pyser på det området. 

Vel tilbake på landjorda igjen tusler vi innom drivhuset og smaker på hver vårt jordbær. De første modne for året. For en fortreffelig smak, mye smak, ekte smak av jordbær. Helt nydelig.

Deretter fyres grillen opp. En blir sulten av å ha vært en tur på sjøen.

Vi avslutter kvelden i drivhuset. Mellom tente lys kunne vi skimte månen i det fjerne. Vi hadde laget oss en god dag.

Det er slike dager en får ladet batteriene. Rekkevidden er jeg heller usikker på og den kan nok, for min del, ikke sammenlignes med noe bilmerke. Allikevel er slike dager gull verdt.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Hvis du ser en liten fugl, synger Haugesunds gruppen Vamp.

Her får du se mine fugler. Er de ikke fine? De får bo i drivhuset mitt. Her står de helt i ro. Det er lite eller ingen bråk med de. De spiser ingen mat og gjør ikke fra seg. De står helt i ro og det skal mye til å vippe dem av pinnen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Disse tre har også flyttet inn i drivhuset. Det ser ut som de har funnet seg godt tilrette. Her sitter de og slapper av og koser seg. Alltid like harmoniske og veldig lite bråk med de også.

Agurk plante.

Årets agurk plante står i blomst og det lover godt. Ikke slik som for et par år siden da jeg var ganske sikker på at avlingen ville bli stor. Jeg vannet, gjødslet og stelte så fint med dem og så viste det seg at det bare var ugress, alt sammen. Jeg hadde til og med begynt å dele det ut til flere naboer. Kjekt å kunne dele, tenkte jeg. Etter det tviler jeg på at noen av dem vil ha mer av det som jeg avler frem.

Tomatplanten ser ut til å trives.

Blomstene ser fornøyde ut.

Og et og annet jordbær kan vi glede oss til etterhvert.

Utenfor hagen vår tusler et fint lam tilfreds av gårde og forsyner seg av naturens matfat.

Rusler vi videre opp til naboen får vi ta del i at anden « Dorothea» blir mor for første gang. Tenk så flott, mens vi sto der kom det opptil flere, helt nyklekkede andunger. Disse søte små skal jeg få passe på i helgen, så kanskje deler jeg flere bilder med dere etterhvert.

Andefar «Kjartan» burde helst vært og støttet sin kone under fødselen, men istedenfor var han ute og feiret begivenheten med et solid måltid mais.

Senere på kvelden passet det han visst å titte innom sin kone for å se om alt stod bra til.

Det er fint å bo på landet. Her har vi det godt, både folk og fe.

God helg fra Pølsemakerfrue som gleder seg over nytt liv!