Pølsemakerfrue tar ikke ferie fra blogging denne sommeren. Blir forresten ordet «Agurknytt» særlig mye brukt nå? Jeg husker det ble mye brukt før,men har ikke hørt ordet på mange år.
Denne bloggen kan med rette ha «Agurknytt» som overskrift. Kanskje også i dobbelt betydning.
Drivhuset mitt bugner nemlig av agurker, men det er kanskje lite viktig for deg å vite.
Jaja, det meste av det jeg skriver og viser frem er kanskje ikke så viktig, men jeg håper og ønsker at det kan være kjekt og både se og lese. Det er det som er målet.
Her er det en som har vært i farmor’s drivhus og forsynt seg. Agurkene til farmor blir spist opp etterhvert. Barna (og foreldrene) spiser de opp fortere enn godteri. Det er herlig å se. Agurkene kommer sjelden så langt at de blir kuttet opp til å ha på brødskiva. Helt greit synes farmor. Å se gleden i barneøyene når de kan gå inn i drivhuset å plukke med seg en agurk betyr uendelig mye for farmor.
Ikke for å skryte men….joda kan skjønne det er for å skryte, men i år har jeg endelig klart å dyrke frem masse fine gulrøtter. Har prøvd flere år tidligere men ikke fått noe godt resultat. I år klaffet det og vi kan ta opp litt gulrøtter hver dag om vi vil. Kjempegøy!
Lykken er å være snart 2 år og ha med mamma i hagen til farmor og farfar for å se, lære og oppdage hvor både agurk, gulrøtter, poteter og bær kommer fra.
En må være litt sterk for å kunne dra opp en gulrot. Her biter den lille karen tennene sammen og drar av alle alle sine krefter for å få opp en gulrot.
Og etter litt strev kom gulroten opp fra jorden. Han ble kanskje en liten tanke overrasket.
Men så fornøyd og så stas å vise den til farmor.
Og den var veldig god.
Så masse bringebær.
Og han klarte å plukke dem helt selv.
Like viktig som å plukke er det å spise. Mmmm…det smaker så godt.
I skrivende stund har mammaen ferie og gutten har ferie. Det er sommer og sammen har de hatt en fin stund i hagen til farmor og farfar/ svigermor og svigerfar. En herlig kombinasjon av lykke og kvalitetstid.
God helg og fortsatt god sommer fra Pølsemakerfrue!
Å ønske seg opplevelse i julegave av 3 fine sønner, betyr 3 fine opplevelser for oss å se frem til. Nå var det klart for å benytte seg av julegave nr.2 som var fra vår eldste sønn m/fam. De hadde invitert oss med til Fyresdal og Tretoppvegen. Noe vi har gledet oss veldig til.
Ikke ofte vi får sitte sammen med vårt eldste barnebarn lenger. Som regel har hun det travelt med andre ting.Hun er en aktiv ung dame.
Første stopp var i hytta deres på Botn,Vågslid. Der ble vi ønsket velkommen med en avkjølende og god sommerdrink, før vi ble ønsket til bords og servert deilig kebab pizza.
Neste dag våknet vi til duften av hjemmebakt brød. For en luksus og for en god start på dagen.
Etterpå satte vi oss i bilene og med selskap av Anne Lindmo og «Min tur» bar det av gårde til Fyresdal og Tretoppvegen. I baksetet satt en kjekk gutt med head set på hode og da var det heilt innafor at farmor og farfar ville høre på lydbok.Lydboken kan forresten anbefales.
Etter noen mil på svingete veier ble gutten i baksetet bilsyk. Det er slett ikke noe kjekt. Vi svingte inn til siden så snart vi kunne og akkurat der var det satt opp hesjer. Farfar som er oppvokst på gård har god kunnskap i det å sette opp hesjer. Dermed holdt han et lite foredrag om nettopp det til den bilsyke stakkaren. Kanskje brydde han seg døyten i hvordan noe slikt blir til og hva det er godt for, eller så var det nettopp det som tok tankene bort fra bilsyken. Farfar prøvde iallefall.
Men etter at denne dritkule bilen kjørte forbi oss var bilsyken sporløst forsvunnet.
Friske og opplagte ankom både to og firbeinte Fyresdal og var klar for å ta fatt på Tretoppvegen.
Et imponerende byggverk og veldig godt tilrettelagt. Her traff vi på joggere, eldre smilende damer med stokk, en som kom trillende i rullestol og masse barnefamilier. Altså en løype for alle.
Ville en ha litt ekstra utfordringer var det fullt mulig å oppsøke ekstra spennende plasser undervegs.
Så var vi på toppen og alle sammen var like fornøyd.
Og vi to – ja vi følte oss heldige og takknemlig.
På vegen tilbake var det tilrettelagt for masse kjekke aktiviteter.
Ingen kan klage på humøret til disse to jentene.
Etter turen var vi alle sultne. Vi hadde grill med og på menyen stod kyllingburger og vanlig hamburger. De gikk ned på høykant. En is måtte vi selvfølgelig også kose oss med.
Så var det klart for hjemturen, trodde jeg, men bare etter et lite stykke ble vi oppringt og spurt om vi skulle kjøre nedenom Dalen. De hadde fått med seg at jeg lenge har ønsket å se det fine og ærverdige hotellet som ligger der.
Dermed gikk turen videre til Dalen Hotel som var minst like fint som jeg hadde sett for meg. Jeg bestemte meg der og da for at det skal være et mål å få overnatte der en gang.
Så ruslet vi videre ned til vannet. Bare vakkert. Tenk å være et gammelt ektepar og gå arm i arm ned til vannet her. Vi såg nemlig et par av de. Vi såg også to eldre damer komme gående arm i arm i sine fineste sommerkjoler.Jeg gikk ved siden av mitt eldste barnebarn akkurat da og kunne ikke dy meg fra og synge: « Vi er to små fine damer som er over hundre år, ingen andre fine damer…….»
Vi som gruppe fremstod og var nok i et litt annet modus enn de gamle damene. Litt mer fart i enkelte av oss, som disse to sprekingene som lett hoppet ut i vannet som holdt 13 grader.
Opplevelsene var helt ulike men like herlige.
Sent på kveld kjørte vi tilbake til hytta og neste dag reiste vi to «gamle» hjem.
Da vi kom hjem gikk jeg rett i seng og sov i 14 timer, men i minnebanken min er det satt inn masse gode opplevelser.
Mitt motto: Dersom en ikke kan fylle opp minnebanken med venner og familie fordi en blir sliten etterpå, da blir man ikke bare fysisk syk men psykisk syk også.
Tidligere ble jeg også psykisk syk av å gjennomføre slike reiser. Nå mestrer jeg det.
Tusen takk for flott julegave!
God helg og fortsatt god sommer fra Pølsemakerfrue!
Sommer på jorda, smil og vær glad.Himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt, og jentene er søtere enn markjordbær på strå.Sommer på jorda, livet det er nå. Tekst: Postgirobygget.
Tidenes Mai skrev jeg om i en tidligere blogg. Nå er også juni unnagjort. Tiden flyr. Juni var ikke fullt så fin værmessig, men når jeg ser tilbake så har vi jammen hatt mange fine stunder i juni også.
«Livet det er nå», synger Postgirobygget. Vi har opplevd at det kan være skjørt og er bevisst på å ta vare på gode stunder.En liten oppdatering når det gjelder min kjære som fikk kreft for et par år siden. Han har nettopp vært til kontroll for andre gang etter han var ferdig behandlet og alt ser fortsatt fint ut. Så godt.
Jeg gjør meg noen observasjoner på livet som er nå.
Det må være fint å ligge sammen med farfar i den fine båten hans og se i album hvor det er bilder av den forrige båten farfar hadde. Den var stor den.
Så godt å kunne sitte nybadet i fanget til farfar en kveldsstund å se på den store traktoren som klipper gresset utenfor stuevinduet. Alt av traktorer, gravemaskiner, lastebiler og båter er kjempespennende for denne lille skatten.
Så fornøyd med tilværelsen er han. Han har det så godt. Det varmer et farmor hjerte.
Så godt for meg som mamma og kone og se på disse to fine, far og sønn, vår første fødte. De har alltid mye å prate om disse to.
Stemningsbilde av to av våre barnebarn som på denne fine sommerdagen har fått være med i farfar’s båt til indre kai i Haugesund. Her sitter de og gleder seg til å spise pizza på Dolly Dimples.
Å kunne ha mulighet til å dra på fisketur er noe vi setter stor pris på og ekstra kjekt er det når fisken biter på kroken. Disse to kompisene var helt i ekstase over den flotte fisken de hadde klart å fiske helt selv. Det er lykke.
Å sløye fisken kan de også. De har gjort det mange ganger før og det er spennende å se hva fisken har spist.
Dagen etter var det duket for deilig fiskesuppe og enda kan vi glede oss til flere gode middager. God teine mat blir det også av slik fangst.
Og hva er vel bedre enn «et hav» av nykokt krabbe. Da er det sommer på jorda.
Som sikkert flere har fått med seg er det for tiden EM i Tyskland. Farmor (jeg) elsker både å se på og spille fotball selv. Jeg vet at det er mange som slett ikke er interessert eller synes det er kjekt å se alle disse kampene i EM. All respekt. Håper de kan kose seg med strikketøy eller noe annet som er kjekt. Mitt strikketøy har fått ligge helt i fred under EM.
Stiv og støl er jeg blitt men gøy å spille fotball er det likevel. 6- åringen vår er fortsatt fornøyd med at farmor vil spille fotball sammen med han, selv om han mener at han er mye bedre. Noe han sikkert har ganske rett i, men akkurat i øyeblikket følte vi oss som stjerner begge to.
Jeg er imponert over de fine kunstgress banene vi nå kan benytte oss av. Da jeg vokste opp var det kun harde grusbaner vi fikk spille på.
Jeg vil så gjerne være aktiv hele tiden og ovenfor viser jeg mye aktivitet, men «arbeidsdagene» mine består helst i å hvile. Mye hvile. Så takknemlig for å ha en tålmodig mann som må tilbringe masse tid alene, som tar seg av alt det praktiske og legger tilrette for kvalitetstid. Jeg kan komme til « duk og dekket bord». På den måten kan jeg ha gode og minnerike stunder med de rundt meg og det er jeg uendelig takknemlig for.
Sier som jeg har sagt så mange ganger før: «Ta vare på de gode stundene».
