Valentines day eller kjærlighetens dag, på godt norsk, er gått over i historien for denne gang. Hvorfor har vi slike dager? Må vi feire dem? Eller er det som mange sier, at disse merkedagene kun er for at handelstanden skal tjene litt ekstra i anledning disse dagene?
 Jeg holder en knapp på det siste. Nemlig at vi skal lokkes til kjøpe. Min kjære fikk hverken romantisk kort, sjokoladehjerte eller blomster.

Nå skal jeg ikke være så negativ. En sur gammel kjerring i sin verste overgangsalder. Ok, den beskrivelsen er kanskje ikke så langt fra virkeligheten, men sur protesterer jeg på.
Dessuten blir en aldri for gammel til å feire kjærligheten. Den kan godt feires både titt og ofte, men jeg tviler på at det passer for hele befolkningen å feire den på en bestemt dato.

Jeg må faktisk innrømme at jeg tenkte litt på at den burde blitt feiret, den aktuelle dagen,men da var vi opptatt med helt andre ting. 
Først og fremst stiller vi opp om noen trenger oss, så får vi heller pleie kjærligheten en dag uten altfor mange avtaler. Den dagen kommer alltid og det er både investerende og viktig for alle forhold å pleie kjærligheten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det nærmet seg slutten av uken da jeg tok ansvar og skrudde på sjarmen. Jeg «spratt opp« tidlig om morgenen for at min kjære og jeg skulle starte dagen med trening. Deretter løp jeg en kjapp tur innom butikken for å kjøpe ferske rundstykker til frokost. Da jeg rundet kjøledisken oppdaget jeg noen fristende ferske reker som lå der og lokket meg til seg. Smukk, så hadde jeg fullt oppi en liten pose. Lett på foten trippet jeg til kassen for å betale, mens jeg tenkte at Pølsemakeren ville bli gledelig overrasket over deilig frokost. På vei ut til bilen kom jeg på at min bedre halvdel hadde skadet tommelen for litt siden, og hadde fått sydd flere sting i denne fingeren. Veldig ugunstig å skrelle reker med den, tenkte jeg og så for meg et scenario med infeksjon. Løsningsorientert som jeg er ble tanken at her måtte jeg skrelle reker for begge to. Jeg tilbudte derfor han å gå først i dusjen. 
 

Svett og forkavet og ikledd treningsklær, slengte jeg meg ned på en stol ved bordet og begynte å skrelle. Han skulle virkelig få følelsen av at dette var en planlagt gest fra min side. 

Rekene er på sitt beste på denne tiden av året og gjerne full av rogn. Den ville jeg ikke gå klipp av, så jeg sugde i meg rogn fra hver eneste en.

Plutselig kom dette fremmed elementet med i dragsuget og satte seg i halsen. Har du prøvd det noen gang?  Den erfaringen har jeg gjort meg. Ikke ville det ned og ikke opp, så når Pølsemakeren kom nydusjet til bordet fant han en frue som aldeles holdt på å krepere. Jeg pekte i halsen, drakk, svelget og harket. Etter mye frem og tilbake løsnet merakelset og vi kunne endelig spise.

Så fornøyd ble han. Det kan lønne seg og ha sting i fingeren.

Feiring av dagen sluttet ikke med dette må du tro. Neida, vi satte oss i bilen og kjørte helt til nabokommunen, Stord. Der skulle de ha verdens beste hamburgere hadde vi hørt, så etter å ha sett oss litt rundt på øya,var vi klare for å innta denne herligheten av en burger.

Se den burgeren.

Og ryktene stemte. Den smakte bare helt fantastisk. Kan virkelig anbefales.

Eneste minuset var at personalet kun snakket engelsk og det kjente jeg plaget meg litt. Reise til Stord for å snakke engelsk, liksom. Etter litt irritasjon over det så snudde jeg på den tanken. For meg som synes det er krevende å reise til utlandet, kunne jeg nå språkmessig føle at jeg var langt av sted for så og glede meg vilt over at jeg, tross alt bare var »reist» til Stord. På et lite blunk var jeg hjemme i mitt trygge rede igjen.

Etter all denne aktiviteten var jeg ganske så utmattet og det ble noen timer på sofaen etter at vi kom hjem.

Utover kvelden kviknet jeg litt til igjen, men resten av feiringen har jeg valgt å legge bak betalingsmur, hehe.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Så var det slutt – helt slutt. Klem i vei!

Jonas la det på innerlomma for sikkerhets skyld, men fortsetter en å bruke munnbind fremover,så skiller en seg ut. 

Plutselig ble alt snudd på hodet. Før skulle alle bruke det, nå trenger ingen å bruke det. Møter en noen på butikken med munnbind, så kan de lett bli mistenkt for å ha symptomer eller svakt immunforsvar. Best å passere stakkerne med god avstand.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke et uvanlig syn. Munnbind som henger rundt girspaker og ligger slengt her og der.
 

Nå er det slutt. Jeg er glad for å slippe munnbind, såpass ærlig må jeg være. Var ikke mye stas med det. Jaja, det eneste måtte være at en kunne gå og rekke tunge til de en ikke liker, og la snuen bare renne uten at noen la merke til det. Nå er det slik at jeg sjelden eller aldri har behov for å rekke tunge til noen, så det trikset har jeg ikke fått benyttet. Det andre, har kanskje litt ukontrollert, skjedd et par ganger.

Nå kan vi se at vi smiler til hverandre igjen.

Denne imøtekommende, smilende og kjekke dama jobber på Coop Extra i Sveio. Hun har alltid tatt vel imot meg som kunde. Jeg har blitt møtt med et smil. Under pandemien lå smilet gjemt bak et munnbind. Så godt å kunne smile til hverandre igjen, på ekte.

Nå er det helt vanlig å ha korona, «alle«har korona. Det er snart mer normalt å ha hatt det, enn og ikke ha hatt det. En får stadig høre at hun og han har det. Der har hele familien hatt det. Der var det bare hun ene som fikk det. Hva med de andre? 

Så var det hun som gledet seg «litt» over og endelig ha testet positivt på en test. Hun skulle bare ønske at det var for 20 år siden,og at det var en graviditetstest. Hvis en tester positivt nå så risikerer en i tilfelle og kunne få en «snottunge».

Hjemmekontor er det også slutt på. Folk kan slå av ovnen under skrivepulten. Nå har det vært, drit i buksa bare jakka passer, lenge nok. Fra nå av er det på med benklærne å  møte på jobb. Å dusje seg først kan også være en fordel. En bør helst lukte godt, så får det heller våge seg om strømprisen er høy. Nå er jo ovnen under skrivepulten slått av så da går utgiftene opp i opp, kanskje.
 Fremover blir det også mindre snakk om vaksine pass og vaksine all slags.

Er det helt slutt på pressekonferanser også? La oss håpe at det ikke er nødvendig med flere av dem. De som har stått i manesjen gang på gang og informert oss, skal ha skryt for det de har gjort. Et ekstra pluss i boken vil jeg faktisk gi Camilla Stoltenberg,som hver eneste gang har startet innlegget sitt med «God dag» eller God ettermiddag« osv. Det er det ingen andre som har gjort. Jeg kjenner at det føles godt og positivt i et ellers dystert budskap, som skal formidles.

Så godt å få en trøstende og god klem fra storebror.

En klem er godt for hode og kropp.

En klem reduserer stress.

En klem kan styrke immunforsvaret.

En klem binder oss sammen.

En klem kan rett og slett gi helsegevinst.

God helgeklem fra Pølsemakerfrue!

I dag går mine tanker til alle de stakkerene som har gått dag ut og dag inn og grublet på hvordan det går med meg og mitt nyttårsforsett.

De fortjener en liten oppdatering, et svar. 
Jeg skal prøve og svare så godt jeg kan. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Joda, som du ser så humper det og går fortsatt. Egentlig så har det gått akkurat slik jeg forespeilet på forhånd. Målet var to ganger i uka. Det har jeg klart de fleste ukene, men det har også vært nede i en gang pr.uke og et par uker har jeg ikke gjennomført en eneste trening. Jeg er ikke stolt av at jeg svikter, men jeg klarer og akseptere det.

Det som jeg derimot er stolt av er utstyret. Sjekk den tøffe tightsen, med lomme til å stikke mobilen ned i. Fikk den til jul som du kanskje husker. I tillegg fikk jeg treningskjorte  og vannflaske. Ingenting å si på utstyret, men det har skjedd noe rart med t-skjorta. Den føles nemlig trangere nå enn da jeg begynte å trene. Hva kan årsaken til det være tro? 
Tja, nå tenker du kanskje at jeg har fått mer muskler? Jo, takk for den tanken. Jeg synes du er snill som tenker slik, men jeg har ingen tro på at det er åraken. Kanskje den har krympet i vask? Nei, jeg «kjøper» ikke den forklaringen heller. Da må det være et tredje alternativ og sikkert det som er rett, det er at her har jeg ikke tapt noe vekt, heller motsatt.
 

Og når jeg da har gått ca. et kvarter på tredemøllen uten og forbrenne like mange kalorier som i en banan, da kjenner jeg på fortvilelsen.
 

Sist gang jeg var på trening økte jeg derfor både tempo og styrke. Det resulterte i at jeg ble liggende som en slapp fisk i flere dager.

Jeg må nok en gang se meg nødt til å ta hensyn til helsen. Det hjelper ikke at jeg vil aldri så mye når det resulterer i elendighet etterpå. 
 

Konklusjonen må derfor være at jeg tar det pent og pyntelig. Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Ønsket er at det skal gi helsegevinst på sikt.

P.s. Det er frem til nå ingen menn som har gått i bakken av å hvile blikket på den sexy tightsen, jeg har iført meg. Skulle det skje så er det godt å vite at det er lege på huset.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Så var jentene klare for samling igjen. Vi liker  å kalle oss «jenter« fortsatt, men noen småjenter kan vi neppe kalle oss. Det blir altfor avslørende i både størrelse og utseende.

Vi skal til Bjoa, der en av flokken for tiden bor på et lite og idyllisk småbruk. Egentlig skulle vi bare på en liten dagstur, men vi inviterte like godt oss selv til å ligge over til neste dag.  Eller rettere sagt JEG  invitere oss, og snille som de er disse gjestfrie folkene, sa de selvsagt ja til det.

Planen var å reise sist uke men da passet det ikke for den ene p.g.a. tømmeregime av tarmen. Hun har hatt litt problem med «å få det av seg» ,som vi sier og da er det greit å få det sjekket. Jeg kan herved meddele at alt er reparert og i den skjønneste orden. Det var ingenting alvorlig og hun er like hel igjen. Litt skavanker må påregnes når vi er godt voksne.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nå vil jeg at du skal se for deg fire sprudlende, taletrengte og godt forberedte kjerringer som møtes på avtalt parkeringsplass ved Hodnafjell. Godt utstyrt med garnnøster,strikkepinner,toalettveske, dosett med tabletter, tykke lubber og nattøy. Alt godt planlagt og alle helt presise. Det er slik vi er opplært. Vi stuet oss sammen i en bil. Da blir det helt akutt, både livlig og trivelig. Vi vet ikke ordet av det før vi er kommet frem til Ølensvåg. Der skulle vi innom Kiwi. «Er vi her alt? Da må vi huske å ta på pannebånd før vi går inn i butikken», sier den ene. Det er ingen av oss som reagerer på det utsagnet til å begynne med, men så kommer det fra den kanskje mest oppvakte av oss: «pannebånd?». Den ene etter den andre begynner og skrattle da vi forstår at det var munnbind vi egentlig skulle ta på. Det er snart gjort å si feil innimellom ordstrømmen. 
 

Inne på Kiwi skal vi hente 2 x 6 pk. med julebrus. Vertinnen vi skal besøke har nemlig vunnet en konkurranse. Vi tilbyr oss å hente, slik at hun slipper å kjøre ens ærend for å hente gevinsten. Vi krangler litt om hvem som skal spørre etter denne gevinsten, ingen vil, JEG tar ansvar og kvinner meg opp til å spørre. Da vi kommer inn ender det med at vi aller fire spør samtidig. Den stakkars unge mannen bukket høflig, snudde på hælen og småsprang inn på lageret for å hente flaskene. Han ville vel bli fort kvitt oss kan du skjønne.

Vel fremme blir vi innkvartert på koselige rom. Jeg var så heldig å få låne senga til selveste Kaptein Sabeltann. Han selv var ikke å se men kostymet hans hang klar over senga «mi».

Etter at min faste romvenn og jeg hadde pakket ut sengtøy, nattklær og ellers det mest nødvendige ble vi servert deilig hjemmelaget suppe m/ tilbehør nede på det koselige kjøkkenet.

Den 12 år gamle hunden, Peanut, ligger foran ovnen og koser seg i kurven sin.

Han var ikke særlig fornøyd med å ha fire galne damer på besøk, en etter en kom de og skulle varme rumpene sine foran ovnen. Da tuslet han ut av kurven og sto og ventet på at vi skulle bli ferdige, slik at han kunne få ha plassen sin for seg selv igjen.

Så var det hvile og strikketid. Fortvilelsen var stor da hun med reparert tarm ikke kunne finne strikkepinnen sin. Hun var så sikker på at den var med i bagasjen. Vertinnen hadde et rikt utvalg av strikkepinner og ble i dette tilfellet den reddende engel.

Etter å ha sittet og hvilt med lubbene høyt i sofaen var det noen som sa at vi burde gå tur. Jo, vi burde vel det men været tilsa at det var lite forlokkende. Et glupt hode kom derfor opp med en plan B. Dermed bar det ut på omvisning på låven.

Der møttes vi av en stor overraskelse. Juletreet stod nemlig like fint pyntet fortsatt. Det var altså så fint. Det var på veg ut, fikk vi vite men kanskje det like godt kunne stå? Tror faktisk det ville holdt seg like fint videre på den kalde låven.

Når husets sønn er en kjent fotballspiller skulle det bare mangle om en ikke skulle ha julepynt som dette.

Det kjekke ekteparet vi var på besøk hos kan med rette kalles gjestfrie. På denne låven ble det på julaften laget pinnekjøtt m/tilbehør til 19 gjester. Her er alle velkommen.

Kreativt og koselig.

Gamle skatter.

Bonderomantikk.
 

Hvem har disse tilhørt, mon tro?

Tiden går fort i godt selskap og etter en god natts søvn ventet et deilig frokost bord.

Deretter var det klart for hjemreise. Vi var alle enige om at vi hadde hatt et fantastisk opphold. 
 

Takk for oss Flåto gård!

P.S. Strikkepinnen til hun med oppegående tarm ble funnet igjen på parkeringsplassen. Der lå den så fint i en søledam.

God helg fra Pølsemakerfrue!