Kulinarisk opplevelse.

Det hender at farmor (meg) lar seg lokke med ut på nye eventyr. Faktisk så hender det ganske ofte. For er det noe barnebarna ønsker eller interesserer seg for, så gjør jeg det også. Jeg tror det er mange besteforeldre som kjenner seg igjen i nettopp det.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Jeg må innrømme at jeg var ørlite skeptisk til forslaget om sushi på lørdags kvelden. Jeg er mer sånn» trykk i trynet en kebab» entusiast, men jeg klarte og omstille meg til å bli en «sushi elsker»denne kvelden. Tja, det er vel å ta litt godt i og kalle seg akkurat det men…

Det ble iallefall til at ønske til tenåringen ble innfridd uten store protester fra farmor.
Og vet du at etterpå var jeg glad for at jeg lot meg overtale. Det vi valgte fra menyen var jo virkelig godt. For og ikke snakke om stemningen. Ville aldri vært den foruten. Gjett om vi hadde det fint bare vi to som koste oss med sushi , solo, pepsi max og Twilight på tv. Kvelden ble perfekt.
Kvalitetstid som skaper gode minner og som en kanskje ikke opplever likt flere ganger.

Og tenk at jeg skulle få interresse for hest. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg trodde at det var fotball som var min greie. Hest var virkelig en helt ukjent arena for meg. Kunnskap omkring hest var lik null. Hester er store dyr og det krever enormt mye tid og krefter for å drive med det. En dyr hobby er det også. Det er vel slikt jeg alltid har tenkt om denne sporten.

Jeg ser nå at det kan være fantastisk for dem som virkelig interesserer seg for det. Når en da har gode foreldre som støtter, bidrar og stiller opp, blir dette en god ting for hele familien. Det er imponerende å se hvor lærerikt og for en god opplevelse det kan være. Her lærer en seg å være omsorgsfull, pliktoppfyllende, arbeidsom, snill og takknemlig. Så flott å se hvordan ungdommene tar ansvar for det de driver med.

Da er det helt ok å stå opp kvart på seks en lørdag morgen for å gjøre alt klart for trening utover dagen. Denne helgen var farfar og farmor så heldige å få være med og hjelpe til. Farfar gjør det meste av jobben med kjøring og bidrar ellers med tilrettelegging, mens farmor prøver å stå for filming og forpleining. Litt viktig å få mat i rytteren også. Vi holder oss borte fra stell og klargjøring av hesten. Der er det vårt barnebarn som har stålkontroll.

Alt som har med hest å gjøre var veldig ukjent for meg. Nå kan jeg og vet jeg litt mer. Av erfaring har jeg lært at alt som føles litt mer kjent er kjekkere og enklere å forholde seg til. Nå vet jeg bl.a. forskjell på tølt, skritt, trav og galopp, tror jeg.

Etter noen timer i ridehallen kunne farmor tre tilbake og kjøre hjem for å hvile.
Farfar, hest og barnebarn hadde fortsatt en stund igjen med å frakte hest hjem, gjøre rent, strigle hest og sette den trygt tilbake i stallen sin igjen.

For en fin dag å se tilbake på.

Min lege sa til meg da jeg ble syk med kronisk utmattelse: «ditt mål bør være å samle på opplevelser». Jeg prøver å leve etter det og gjør så godt jeg kan.

De hadde klart seg veldig fint uten meg denne dagen, men så kjekt å få være med.

God helg fra Pølsemakerfrue!