Mitt favoritt motiv.
Jeg burde gått lange turer og besteget høye topper.
Jeg burde trent mer.
Jeg burde komme meg ut på dager med nydelig sol.
Jeg ser at «alle» gjør det.
Disse setningene dukker stadig opp i tankene mine. Ja, faktisk hver dag og kanskje flere ganger til dagen dukker disse tankene opp.
Nå har jeg vært syk med kronisk utmattelsessyndrom, gjerne kalt ME, i 18 år og både vet og har erfart, at jeg ikke klarer slik aktivitet som jeg gjorde før jeg ble syk. Allikevel tar jeg meg i å tenke at jeg,»burde».
Jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å godta at jeg ikke, burde, så mye. Jo, til en viss grad kanskje, men jeg prøver ofte å utfordre meg selv med å presse meg til større aktivitet. Faktum er at jeg blir veldig dårlig om jeg presser meg for mye. Andre kjenner det ikke på den måten. De blir bare sprekere av masse fysisk aktivitet. Jeg vil også bli sprekere av masse fysisk aktivitet – men jeg klarer det ikke. Ingen kan beskylde meg for ikke å ha prøvd, for det har jeg.
En klok mann med utdannelse og masse erfaring innen dette området, sa engang til meg: «Du kommer alltid til å overyte ». Han hadde helt rett. Jeg forlanger mye av meg selv.
Jeg burde vært tynnere. Jeg var jo så slank før, men etter at jeg ble syk ble aktiviteten mindre,og jeg måtte gjøre nytte av medisiner, som gjør at jeg iallfall ikke blir slankere.
Ingenting er som før og vil heller aldri bli det.
Nå er jeg en fyldig farmor med et stort og godt fang med plass til masse herlige barnebarn, og om noen spør dem, så er jeg nok gammel også. For dem er det slik det skal være. De vil at jeg skal være akkurat slik jeg er.
Nå har jeg gått en liten tur. Ute på klessnoren henger det sengeklær til tørk. I kveld skal jeg og min kjære legge oss i rene og luftige sengeklær, så heldig vi er.
Jeg klapper meg selv på skulderen og sier det er godt nok for i dag.
Ha en fin dag du også uten å forlange så mye av deg selv.