Etter rolige dager med bearbeidelse av utmattelse og smerter etter fin tur, som jeg skrev om i sist blogg, var jeg klar for nye eventyr. Denne gang i vante omgivelser. Det er ofte best slik.
 

Bånn gass for Pølsemakerfrue.

Sammen med mitt lille reisefølge tok vi turen til øy perlen, Espevær. 
For de som ikke er så kjent kan jeg fortelle at øya ligger ytterst på vestlandskysten, i Bømlo kommune. Her finner en et særpreget fiskevær som er rikt på kulturminner. Det var mye større aktivitet her før i tiden enn det er i dag.

I dag bor det ca.100 personer på Espevær. Øya har butikk, post, bank, pub, restaurant/kafé og skole.

Ryvarden fyr.

For å komme til Espevær fra der vi bor må vi gå med båt over fra Mølstrevåg i Sveio. På vår ferd over sletta passerer vi Ryvarden fyr.

Dette kan være et utfordrende havstykke.  Den 26.november 1999 grunnstøtte hurtigbåten M/S Sleipner ved Store Bloksen like ved Ryvarden fyr. 16 mennesker mistet livet, 69 ble reddet. 
 

En fin velkomst i innløpet til Espevær. 
 

I motsetning til dårlig vær og den forferdelige hendelsen den gang i 1999, var været i dag, strålende. Vi ble møtt av mennesker som koste seg på sup-brett,barn i små oppblåsbare gummibåter og slik som de på bildet ovenfor. De hadde festet 3 båter etter hverandre og tøffet sakte fremover mens de nøt denne vakre sommerdagen. 

Fortøyd ved kaien på Espevær.

Det var et yrende folkeliv både på hav og land denne dagen og det var få som kom ut av butikken uten en is i hånden.

Deilig med is en på en varm sommerdag.

Vi måtte selvfølgelig innom butikken vi også og hva er vel mer passende enn en båtis når en er på båttur. Så satt vi der da og koste oss på kaikanten. Folk kom til og fra hele tiden. De fleste kom bare innom med båt for å kjøpe is og gjerne noen andre småting. 
 

En stakkars mann hadde fått beskjed av kona om å kjøpe kjeks. Da han kom ut igjen ga han en pakke med Ritz kjeks til henne. Den relativt pene fruen av fin årgang viste med hele seg at hun var misfornøyd. Det var ikke salt kjeks hun ville ha, hun ville ha søt. Hvordan kunne han vite det? Hun hadde bare sagt at han skulle kjøpe kjeks. Men mannen var nok ganske så vant med henne for raskt trakk han frem den andre hånden og ga henne en pakke Safari kjeks. Han hadde helgardert seg, den luringen. Hun virket fortsatt ikke helt fornøyd men hun sa ikke mer.

 Det er ikke bare bare å ha ferie. Det kan lett bli konflikter av små filleting.

Om jeg er nysgjerrig og får med meg alt andre sier og gjør? Jo, kanskje det. Jeg fikk iallefall tydelig beskjed fra mitt lille reisefølge at her kunne jeg sikkert likt å sitte hele sommeren. 
Jo, klart jeg kunne det. Jeg kunne hatt rolle som en slags turistinformasjon. Lett kunne jeg fortalt hva som hadde skjedd her de siste dagene og svart på evt. spørsmål som måtte komme. Selv om jeg ikke er så kjent på øya så er jeg flink til å improvisere. Det kan holde mer enn nok det til at folk både blir fornøyd og imponert.

Baadehuset.

På 1800- tallet kunne det være 20 000 -30 000 mennesker på øya når silda kom. I det lokale vertshuset Baadehuset tilbrakte ofte fiskerne natten.

Lunsj.Alltid godt med litt mat når en er på tur. På ungdomshuset kunne en bl.a.kjøpe deilig kyllingsuppe. Etter å ha fått litt mat i magen og fine opplevelser rikere, returnerte vi tilbake til Sveio og Mølstrevåg.

Nå når jeg skriver denne bloggen regner det utenfor vinduet men vi har så absolutt hatt mange fine dager i det siste.

Terapi for kropp og sjel.

Jeg blir bare mer og mer glad i å være på sjøen og fiske. Det gir meg ro i sinnet når stresset blir for stort.

Ekstra kjekt er det når torsken vil bite på kroken.

Har en tendens til å bli litt ivrig, og når jeg får fisk kommer det som regel et litt kraftig gledeshyl som kan skremme bort levende sjeler i både hav og land.
 

Måkeskrik.
 

Disse to måkene diskuterte så høylytt og kraftig at en skulle tro valgkampen mellom Høyre og Arbeiderpartiet var i full gang.

Diskusjonen er over for denne gang.

Jeg har lært at det kan være bra og være av og på, ikke bare på. Det er visst noe måkene også lever etter her de ligger fredelig og dupper i sjøen.

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er vi,klare for et par dager på cruise Oslo – Kiel. Tur/retur.

Hvor fine, flotte og fullt av luksus kan dagene være? 
Tydeligvis veldig fine og sikkert enda mye finere og flottere enn det vi nettopp har opplevd, men flott var det definitivt. Ombord møtte vi på et profesjonelt, hyggelig og imøtekommende personale som ønsket kun det beste for oss, slik vi opplevde det.

Fin lugar med utsikt over handlegaten. Der kunne en boltre seg i restauranter,klesbutikker, taxfree osv. Fint å kunne sitte på benken foran vinduet og bare se på «livet» nedenfor.

Imponerende for en enkel sjel som meg. Jeg er også imponert over at det klarte å imponere meg. Ikke misforstå, jeg er ikke storkrevd, men når en lever med traumer, er stadig i beredskap og redd for at det verste skal skje, så er jeg veldig fornøyd med at jeg klarer å ha fokus, innimellom vel å merke, på det fine og flotte en skal oppleve og nyte på en slik reise.

Dette var første gangen vi gjorde en slik reise sammen, min mann og jeg og vi har nå vært gift i 34 år. Han har nok ønsket at vi kunne dra  på en slik reise før, men han  har akseptert at jeg ikke har vært klar for det. 
 

Selv om jeg slet med røde tanker som av og til blinket over i oransje og litt innimellom gikk over i grønt som på et trafikklys, hadde vi det både flott og godt.

Utsikt fra lugaren vår.

Handlegaten. Båten gikk med under halvparten så mange passasjerer som til vanlig med hensyn til smittevern,så her var det ganske så fritt og godt å bevege seg.

Den kulinariske opplevelsen startet med et lekkert og godt rekesmørbrød på Observation Lounge.

Fra denne restauranten kunne vi sitte å nyte utseilingen gjennom Oslofjorden.

Norge er et vakkert land.

På båten finner en norske kanaler på tv.

Så var det tid for å hvile litt på lugaren før kveldens show. 
Å titte innom TV og få med et lite glimt av sommerskuta Christian Radich som er på seilas langs norskekysten, kan jeg like. Alltid kjekt og kunne se på norske kanaler når en er ute og reiser, synes jeg.
 

Det var anledning til å velge tre tidspunkter for bestilling av kveldens show. Det var forskjellige show hver kveld.

Virkelig flotte omgivelser på denne båten.

Etter showet var vi klar for kveldens buffet. Den inneholdt et rikt utvalg av alt en måtte ha lyst på og vel så det (glemte å ta bilder).

Mmm, burger, pommesfrites og Pepsi Max.
 

Det er ingen hemmelighet at jeg digger litt junkfood innimellom og dagens lunsj var helt snadder. 

Det ble mye mat, veldig mye mat. Deilig å kunne boltre seg med gode måltider for et par dager. Egentlig så kan vi jo alltid det,men det er nok lurt å skille litt mellom hverdag og fest. Vi har det enormt godt som bare kan velge og vrake i alt matverdenen har å tilby oss. Det er ikke alle forunt.  
 

Fint å rusle en tur på dekk, kanskje sette seg ned litt, se den vakre utsikten og gjerne nyte et glass med noe forfriskende.

Blikkstille hav.

Den fineste restauranten jeg noen gang har vært på.

Jeg valgte en 3 retters meny bestående av:

Forett:Hitrakrabbe med syltet rødløk på en bit potetlefse. En helt fantastisk og nydelig smaksopplevelse .

Til hovedrett valgte jeg fjelløret. Denne retten smakte også helt upåklagelig.

Så toppet jeg det hele med creme brulee til dessert. Du og hendelse så godt.

Kvelden ble avsluttet med synet av vakker solnedgang.
 

Vi hadde fint vær gjennom hele overfarten. Her et nydelig bilde fra hjemturen.

Så var vi tilbake i Oslo og to dager i total luksus var over. Jeg hadde overhodet ingenting å klage på. Tvert i mot. Vi kunne se tilbake på en helt fantastisk opplevelse. Hvis jeg i det hele tatt skulle finne noe å klage på, så måtte det være meg selv. Jeg har fortsatt mye å jobbe med når det gjelder uro og engstelse for hva som kan skje når jeg er på reise. Alt i alt velger jeg å si meg fornøyd med meg selv også. Jeg var god nok.

Snart hjemme etter en lang men fin kjøretur over fjellet, mellom Østlandet og Vestlandet. 
 

Håper du syntes det var kjekt at jeg delte min turopplevelse i tekst og bilder, sammen med deg.

God helg og fortsatt god sommer!

 

 

 

 

 

 

 

 

Agurknytt-bokstavelig talt.

Etter et mislykket forsøk i fjor hvor jeg pleiet med skånsomme hender og kjærlig omsorg, det jeg trodde var agurkplanter men som viste seg å være ugress av beste sort, har jeg stor tro på at jeg i år er i ferd med å lykkes.
Hvis dere ser godt på bilde håper jeg dere også kan skimte noe som ligner agurk. 
Blir garantert kry om jeg kan høste noen agurk om en stund. Den opplevelsen deler jeg selvfølgelig med dere.

Det er sommer og Norge er feriemodus. Da blir ofte nyhetene der etter.
 

 Ordet agurknytt har blitt brukt opp gjennom tidene.Agurk i medieverdenen betyr at det er lite nytt å fortelle om. Agurknytt er ei fellesnehvning for uviktige nyheter som finner sted når det er agurktid.

Føler at det gjelder meg og min bloggverden også i disse dager, men noe skal dere allikevel få.

I dag sitter jeg og vurderer om jeg skal kvitte meg med dette teltet. Ekte retro og det har nok sin verdi i så måte. Jeg kjøpte det for mine egne penger i 13-14 års alderen. Har jammen hatt mye glede av det. Har vært mye fjolling i soveposene sammen med venninner  i dette teltet. 
Enkle måltider har blitt laget på primus og myggen har til tider vært plagsom, men gøy har vi hatt det. Tenk å legge det oppå taket til en 2cv og kjøre avgårde på campingtur. Det hadde vært noe.
 

Teltet har levd et langt liv og vært med på mye. Husker så godt den gang vi reiste på tur til Kristiansand. Jeg var voksen, var blitt mor og skulle på tur med mann og barn. Vi fortalte barna at vi skulle til Kristiansand, ligge i telt og gå i dyreparken. Selvfølgelig gledet barna seg til det. Vi foreldre trodde at dyreparken var det store og at de gledet seg vilt til det,men da vi endelig var fremme, hadde slått opp teltet og skulle til og roe ned før vi skulle til dyreparken neste dag,kom det fra en av våre gutter: « hvor er han Kristian Sand da?» Så det var det han såg frem til,stakkar. Han trodde at han skulle få møte Kristian (Sand). Så herlig, et godt bevis på at vi foreldre ikke alltid klarer å forklare oss tydelig nok.

Apropos telttur – er det virkelig så gøy som man skal ha det til. For meg er tanken på å ligge i telt kjekkere enn virkeligheten er. Her skal det pakkes enkelt for å ikke ha alt for mye å dra på. Presenning kan være lurt å prioritere. Hvis ikke kan en risikere å våkne opp av lett yr i teltet etter at det selvfølgelig begynte å regne midt på natten. Sovepose og et slags liggeunderlag er ganske viktig å ha med. Pute? Jo, det kan være greit men den tar mye plass og kan derfor lett nedprioriteres. Det går greit helt til en skal krype opp i soveposen å legge hode på puta. Da er det ingen pute der, kun en sammenbrettet tykk genser som skal gjøre samme nytten. Den gjør ikke det vet du. Hvem har ikke gått på en aldri så liten putesmell når de skal overnatte i telt. Så kommer morgenen. Enten så våkner en litt småvåt etter nattens byger, eller så holder man på å krepere av at solen steker midt i teltduken. Tissetrengt er en åkkesom. Da skal plutselig alle på do og en kan høre glidelåsen i teltene rundt omkring dras opp i høy hastighet. Når alle tissetrengte returnerer etter å ha tømt seg registrerer en at glidelåsene dras ned i et adskillig roligere tempo.

Nei, jeg må være ærlig på at teltlivet er mer utfordrende enn det er koselig. Jeg savner fort fasilitetene vi har hjemme.

Sitter her og funderer på hvordan jeg skal finne løsningen på det.Det er tross alt litt spennende og gøy med telt. Diskuterer det litt med Pølsemakeren og sammen finner vi løsningen.

Vi setter like godt opp telt i hagen .

Utstyrer oss med kjøleskap med deilig og avkjølende drikke.

Finner frem gass komfyr med stekeovn. Fint skal det være.

Deretter lager vi en deilig middag bestående av stekt laks på en seng av grønnsaker. 
 

Så sitter vi der da og hygger oss utover kvelden, leker at vi er på telttur. 
 

Inne i huset venter min vante seng, dusj og toalett. Kjenner at dette kan jeg like.

Til informasjon så skiftet retro teltet eier mens jeg skrev dette blogginnlegget. Fra nå av skal det stå i hagen på landstedet til noen venner av oss. Kjekt at andre også kan få glede av det.

God helg og fortsatt god sommer!

 

 

 

 

 

 

 

 

I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade.

Du har sikkert hørt sangen – Solskinnsdag med Postgirobygget.  Nå om dagen kan en høre den omtrent hver dag på Reiseradioen. Den er så fin og veldig betegnende for en fin sommer. Godt å drømme seg bort i den.

Kan med en gang konstatere at jeg hverken  skal surfe eller stå på vannski. Det blir ikke aktuelt, men BADE har jeg faktisk gjort i år.

Jeg ble lokket uti av et barnebarn som sa: «dette klarer du farmor«. Jeg var i sterk tvil men han var så overbevisende at jeg syntes jeg burde prøve.Noen hyl ble det, og hadde det vært andre mennesker i nærheten kunne det vært fare for at noen hadde rekvirert redningshelikopter. Heldigvis var vi alene. Det var kun pølsemakeren som var et godt stykke unna og fra ham kom det « ja me hørre deg». Noe som fortalte meg at han slett ikke var så bekymret. Jeg dukket meg helt til halsen etter sangen fra «epler og pærer« og var svært så fornøyd. Veldig mange år siden sist det skjedde. Det kan jeg med hånden på hjertet bekrefte. 

Etterpå vasset vi rundt i strandkanten og fanget små krabbe. Det er sommerens høydepunkt for mitt barnebarn og meg.Da glemmer vi alt annet og har kun fokus på det vi holder på med. Så befriende deilig. 
Det var fin fønvind og etterhvert kjente jeg at badetøyet begynte å bli tørt. Så praktisk, tenkte jeg. Nå kunne vi ro tilbake til naustet i tørt badetøy. Vi hadde badet, krabbe var fanget og vi var klare til å ta fatt på roturen hjem, trodde jeg. Dermed foreslo jeg det, men i det jeg skulle til å skreve opp i båten hørte jeg min badekompis si: «Vi kan ikke dra tilbake enda, farmor. Vi har jo ikke tatt noen svømmetak.» Han går på svømmekurs en gang i uken og der skal man visstnok prøve seg på svømmetak før en gir seg.

Dermed bar det uti igjen. Etter en 5-6 svømmetak og om mulig enda høyere hyl enn da jeg dukket med til halsen,kunne vi tillate oss å ro tilbake, våte både her og der.

Ryvarden fyr. Sveio‘s stolthet. Her er det alltid en flott opplevelse å være. 
 

»Sitter her på berget og ser ut over havet, en solskinnsdag i ferien min«,synger Postgirobygget. 
En skal lete lenge etter en finere plass å sitte enn på svabergene ved Ryvarden fyr. Tenk å sitte her og skue over til øyperlene Røver, Espevær og Bømlo. Kanskje ta et par kast med fiskestanga og dra opp en fisk eller to. Det kan virkelig anbefales. 
Bare husk at en alltid skal ha respekt for havet og ta hensyn til store bølger og glatte berg. Vis alltid forsiktighet på slike plasser. 
 

Kortreist mat fra stanga og rett på grillen. Velbekomme!

Fra daycruiseren vår.

I sangen nevnes en cabincruiser hvor en av de peneste jentene tar av seg sin bh. Det skal jeg ikke etterfølge, så ikke vær redd for det. Ikke har vi cabincruiser lenger, men vi har hatt og ikke er jeg en av de peneste jentene heller. Mulig jeg har vært i nærheten en gang, men det må i så tilfelle være veldig lenge siden.Nå er det nok mange som heller vil betegne meg som en gammel kjerring, så det er nok best for alle at jeg beholder bh’en på.

Videre så synges det: «Jeg dekker på med lys og røde roser».

Det kan jeg med trygghet gjøre og samtidig nynne: « det er så fint å leve, selv om stolbena er skjeve«. 
Elsker å leve på en måte hvor ikke alt trenger å være perfekt. Vi kan kose oss like mye og kanskje enda mer om det ikke er det.

Blir du med og lyser etter krabbe, for krabbe er det beste jeg vet.

Å lyse etter krabbe er kjempegøy. Får du noen gang anledning til å være med på det så si: «jatakk». 
Denne krabben derimot, ble tatt i teiner.

Heldig med fangsten denne gang, 40 krabber på to teiner.

Duket for et deilig krabbemåltid sammen med familien, en fin sommerkveld.
 

Som det sies i sangen,så sitter vi og koser oss til solen går ned og månen atter titter frem. 
Fornøyde vi vender hjem.

» Du si meg, har du det bra? 
Jo, takk skal du ha. 

Jeg har det mye bedre enn de fleste her til stede. Jeg smiler hver dag, fordi jeg er glad. Det er så fint å leve, si meg kan du ikke se det?»

Ha en riktig fin sommerhelg og lytt gjerne til sangen du også!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser jeg langt fra hysterisk ut men jeg har kanskje vært det i deler av livet.

Små skader på bildør.

Helt siden min spede barndom har jeg vært opptatt av og glad i biler. 
Nei, nei fordi om jeg skriver det og du overhodet ikke er opptatt av bil så synes jeg du skal fortsette å lese. Ukens blogg handler ikke bare om bil.

Men altså, litt tilbake til dette med å være hysterisk. Tidligere så gnikket, vasket og støvsugde jeg bilen vår minst en gang i uken. Det ble en mani, jeg var helt hysterisk.Ingen skulle kunne sette fingeren på noe som var «galt» med vår bil.

En ettermiddag når jeg skulle hjem fra jobb oppdaget jeg noe helt forferdelig (i mine øyne). Jeg var stresset. Det hadde vært en travel arbeidsdag og nå skulle dagen fortsette i samme tempo med kjøring av barn til ulike aktiviteter. Da jeg skulle til å lukke opp bildøren oppdaget jeg at hele langsiden på bilen hadde små skader i lakken. Jeg ble »helt hysterisk» og fikk «helt panikk». Min første reaksjon og som en refleks, spyttet jeg på høyre pekefinger og gnidde febrilsk på den ene skrapen i lakken. Dette måtte jeg få bort,men spyttet og den intense gnikkingen hadde ingen effekt. Likevel fortsatte jeg videre på den ene skrapen etter den andre men det var helt nytteløst. Skrapene var der og de ble der. Jeg kjente at jeg ble skikkelig fortvilet, gikk et par skritt tilbake og slapp begge hendene ned langs siden. Jeg var visst bare nødt til å gi opp.                          Det var da jeg oppdaget at dette slett ikke var min bil i det hele tatt. Den hadde nokså samme farge men bilmerket var et helt annet. For og ikke snakke om modellen, den var også en helt annen.Nå hadde den stakkars bilen fått en hard og brutal gjennomgang av spyttvask fra meg. 
Deretter så jeg meg forsiktig rundt til alle kanter, redd for at noen hadde sett meg, så tuslet jeg videre til min egen bil. Jeg startet bilen og kjørte av gårde mens jeg ristet på hodet av meg selv.
 

Offentlig toalett – min skrekk.

Av og til så må man bare og da kan det være fornuftig å gjøre noe med det. Det er ikke bra å gå og holde seg,har jeg hørt. 

Når det gjelder mitt forhold til offentlige toalett så har og kanskje er det ganske så hysterisk. Jeg liker det slett ikke,og det krever en hel del forberedelser. Først åpner jeg alle dørene for å se hvilket som er renest. Når det da er snakk om en ti til tolv toalett en må gjennom så sier det seg selv at det kan ta litt tid. Når jeg har funnet det beste alternativet trer jeg inn i avtredet. Det er da det store arbeidet tar til.Først må jeg dra passe mengde papir av rullen for så og dandere det rundt toalettringen, ja jeg har hørt at det ikke skal være godt for noe, men jeg gjør det allikevel, har alltid gjort det. I det jeg har lagt papir på den ene siden og skal til å begynne på den andre, faller det første jeg la på, rett ned i potten. I forfjamselsen faller også det andre ned i. Slik fortsetter det en stund, til jeg endelig er klar for å fire buksen. Det er et møysommelig arbeid, nå må jeg passe på at ingen deler av buksen eller meg kommer borti noe. Jo, jeg har dekket hele toalettringen med papir, men jeg vil allikevel prøve å stå og tisse. Det kan være ganske praktisk om en er mann men for en dame er det heller upraktisk. Her skal en jammen være treffsikker. Det er ikke lett. En kan bare prøve hvem som vil. Når jeg endelig har funnet stillingen og står der med lett knebøy i en slags hockey stilling,bøyer jeg meg litt lenger frem for å se etter at alt går rett for seg der nede. Det er da jeg oppdager at litt av håret (på hodet) kommer borti dodøra. Ånei, dette er ekkelt. Da må jeg plutselig ikke på do mer. Jeg avslutter hele prosjektet, trekker opp buksa, kaster papiret i do, trykker på spyleknappen og kommer meg ut derfra. Etterpå kommer jeg meg ikke raskt nok hjem for å dusje,vaske håret og endelig kunne sette meg på do.

Nå tenker du sikkert at dette er sprøtt og at jeg må ha et stort problem.                        Jeg er den første til å være enig i det, men du skal vite at jeg har jobbet med disse tingene og synes selv jeg er blitt mye bedre. 
Eller hva sier mine venner?                         Jo, jeg tror og håper at de også er enig i det.

God helg!