Hva er lykke? Lykke kan være så mangt. Jeg tror at mange mennesker strever med å finne lykken. Livet kan oppleves så alvorlig, så tungt, så ensomt, dager fullt av sykdom. Andre opplever livet som forferdelig travelt og krevende. De skulle ønske at det var flere timer i døgnet. Kan en allikevel oppleve lykke? Ja, det mener jeg absolutt at en kan.En kan finne lykke i små øyeblikk, tror jeg. Kan en gå gjennom livet og bare være lykkelig? Nei, det tror jeg bestemt ikke. Da lever en rett og slett ikke.

Som du gjerne allerede har forstått blir ikke dette blogginnlegget spesielt morsomt, men jeg håper du kan bli litt glad av det og helst finne litt lykke i løpet av tiden du bruker på å lese det.
 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Alder kan også være avgjørende for hva en opplever som lykke.

Lykken er å være liten,en av farfar ‘s skatter og rusle avgårde med lekebilen som farfar nettopp har laget.

Lykken er å være sammen om å lage lørdagspizzaen der alle kan lage hver sin del med det en liker.

Noen finner lykken i å trene. Det er mange som gir uttrykk for det. Folk har vært helt fortvilet når treningsentre har vært stengt under pandemien. En jente sa at hun fikk nesten ikke til å sove natten før treningsenteret skulle åpne igjen. Hun gledet seg så veldig.

Lykken kan også være å ha en liten turkompis med på tur i skogen.

Lykken er å være to.

Lykken er å være alene og bare sitte å kunne nyte utsikten på en fin dag.

Lykken er å være høne, bo på landet og kunne gå fritt.

Få det rent og pent i hønsehuset etter en lang og kald vinter.

Og kunne nyte et deilig måltid med spaghetti som matmor har kokt og servert i anledning våren. Da er det en lykke å være høne.

Lykken er å ha strikket sin første vest når en først lærte seg å strikke i en alder av 45 år.

Lykken er en kopp med rykende varm sjokolade med masse deilig kremfløte på toppen.
 

Lykken er hva du bestemmer den skal være. Er ikke det litt fint?

God helg!

Jeg skulle gjennomføre tre ting på en dag. Et helt kinderegg eller som jeg vil beskrive det som, et maratonløp. På en og samme dag skulle jeg til frisør, lege og optiker. Det er mye for en som sliter med kronisk utmattelse. Samtidig er det godt å få det gjort. Om jeg er begynt å føle meg gammel? Tja, det er alt etter dagsformen, men at jeg er kommet til den såkalte reperasjonsalderen er helt sikkert. Det er slik en legger merke til når behov for å trekke ut visdomsjeksler, operasjon for hallux valgus og et rikt utvalg av åreknuter på bena melder seg. Kroppen forandrer seg.Alt som var stramt og fint før er ikke helt slik lenger.Noen av disse kroppsdelene er heller ikke å finne der jeg fant dem før.Ta puppene f.eks. de er på et helt annet sted enn de engang var.Hvis jeg står foran speilet, tar armene bak på ryggen og strekker meg godt opp i overkroppen kan jeg erindre hvor de engang var. Hvordan jeg klarer å finne frem til andre deler av kroppen skal jeg ikke gå nærmere innpå.Bare slapp helt av. Du skal bli skånt for det, men jeg kan si såpass at det er ingen lett oppgave.

Dagen begynte hos frisøren. Der ble det som forventet, de grå hårene kom enda mer frem. Slik blir det gjerne når en kun bestiller klipp for å spare både tid og penger. Striper/farging får bli prioritert en annen gang.I mitt tilfelle er det veldig godt å spare tid.Blir sliten av å sitte hos frisøren. Andre gir utrykk for at de nyter det og synes det er godt å bli stelt med. Vi mennesker er og blir forskjellige. Er ikke det litt fint?

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det skal være sagt at jeg ble fornøyd med fasongen og syntes det var godt å se litt mer velstelt ut.

Så var det tid for legebesøk. Har over gjennomsnittet oftere legetime enn andre p.g.a. mine helseutfordringer.

Legen og jeg var enige om at det går opp og ned når det gjelder mitt tilfelle. Før jul gikk det litt oppover og etter jul har det gått litt nedover. Ellers var alt fint og jeg satser på at det går oppover når våren kommer.Det gjør ofte det.
 
 

To av tre gjennomført og nå var det et besøk hos optikeren som stod for tur. Må innrømme at jeg var litt spent på undersøkelsen her etter å ha operert for grå stær på begge øynene før jul. Før jeg opererte var jeg ganske så nærsynt (-5) og var sterkt hemmet av grå stær, ungdommelig grå stær,vel å merke. To måneder etter en slik operasjon skal en oppsøke optiker for synsunderdøkelse. Nå var jeg klar.

Etter å ha vært avhengig av briller/kontaktlinser siden tidlig i ungdomsårene, håpet jeg selvfølgelig å kunne slippe å bruke briller. Tenk om jeg bare trengte lesebriller fra nå av. Jeg spritet meg innover i butikken og satte meg pent ned for å vente på tur.

Etter en liten stund ble jeg ropt opp av en smilende og imøtekommende ung dame.Vi snakket litt om hvordan synet mitt var sist jeg ble undersøkt og hun spurte litt om operasjonen jeg hadde vært gjennom. Etter det var undersøkelsen i gang. Jeg fikk beskjed om å blunke, se på tavle med bokstaver, blunke litt igjen og se flere ganger på bokstaver før hun lente seg tilbake i stolen og sa at vi var ferdige. Vet du hva?,sa hun. Din operasjon har vært svært vellykket. Du ser like godt som en normal 20-åring. Du trenger ikke bruke briller og heller ikke lesebriller.
Can you gjentake that, sa jeg på kav haugesundsk. Høflig gjentok hun det samme en gang til.

For en opptur på slutten av maratonløpet. På et lite blunk var jeg plutselig 20 år igjen.
 

Da jeg kom hjem hadde min oppriktige alder innhentet meg igjen. Alt var som det pleide bortsett fra synet, det var fortsatt imponerende godt. Helt greit. Er takknemlig for å være akkurat der jeg nå er i livet. Feirer hvert år og hver bursdag med glede. Alternativet er ikke noe å strekke seg etter.

• Det var som han sa, mannen som hadde arvet sin avdøde fars briller. Det går fint, vi har alltid hatt det samme synet på saken.

God helg!

Det hender vi sier at alt var så mye bedre før. Var det egentlig det? Ta kunnskap f.eks. Jeg opplever at barn av i dag er mye mer opplyst enn det vi var. Jeg husker det slik at vi lærte ut fra lærebøker vi ble tildelt på skolen. Lærebøkene var ofte av eldre årgang og lite oppdaterte. Føler kanskje at det var vel så mye fokus på oppdragelse. Opplevde vi å være mer underdanig enn barn opplever i dag? Ja,det tør jeg å påstå. Pratet en litt for mye, som en førsteklassing ikke alltid helt  klarer å kontrollere, ble en kastet på gangen. Kunne vi ikke gangetabellen eller salmeversene helt utenatt kunne vi risikere å måtte spise såpe. Jeg opplevde aldri det siste men husker jeg var skikkelig redd for det. Og måtte stå på gangen derimot kunne det hende at jeg måtte både titt og ofte. Jeg hadde en tendens til å prate litt for mye.Ofte var vi to som havnet på gangen samtidig og da kunne vi jo bare prate videre.

Mitt eldste barnebarn digger at farmor skriver blogg og har fått sin egen t-skjorte.
 

Nå kan jeg oppleve at mine barnebarn har kunnskap om, og kan fortelle om det som skjer rundt i verden, både innenriks og utenriks nyheter. Alt er blitt mye mer tilgjengelig både på godt og vondt, men mest godt tror og håper jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En dag som jeg kjørte mitt eldste barnebarn på riding kunne hun fortelle om totalt antall smittetilfeller av corona i vår kommune. «Hvordan vet du det?«,spurte jeg. «Det var da enkelt, svarte hun«. «Jeg gikk bare inn på cromebooken, søkte på VG og så corona«. Ettersom jeg forstår er cromebook et slags nettbrett/data som hver enkelt elev har fått utdelt på skolen. Et annet barnebarn som går i første klasse kan fortelle om leveren og nyrenes funksjon. Dette har han sett og lært på NRK super i serien «den magiske kroppen». Jeg opplever at de har veldig mye mer kunnskap enn det vi hadde. Det er flott. Verden er i utvikling.Når det gjelder skolen så føler jeg at lærerne generelt er flinkere til å motivere og bygge opp elevene nå enn før. Det er bra det. Det er slik det skal være. Alle skal vite at de er verdifulle og oppleve mestring. Straff har aldri vært noen positiv læringsmåte.

Meg som førsteklassing. Ikke visste jeg da at jeg engang skulle skrive blogg som PØLSEMAKERFRUE.

Hvordan var jeg på skolen? Tja, sånn omtrent midt på tre, som vi sier.

Jeg var mye mer opptatt av å studere lærerne enn og trekke til meg nyttig kunnskap. Jeg kunne sitte og filosofere over hvordan de hadde det hjemme, hvordan ektefellen såg ut og hva de koste seg med om lørdagskvelden.

Vi har alle forskjellig personlighet. Selv lærere har det.

 Jeg husker godt en lærer vi hadde som stadig gikk med en bok på hodet.Dette gjorde hun for å opprettholde en strak holdning og ett mål om å alltid være rett i ryggen.Hun oppfordret alle oss andre til å gjøre det samme. P.s. jeg har ikke fulgt hennes oppfordring og ser ut deretter.

En annen lærer eller lærerinne, som vi sa den gang, var tvers igjennom pen.Hun hadde moderne frisyre, lange lakkerte negler og helt eksepsjonelle merkeklær.Jeg kunne se for meg at hjemmet hennes var likedan, gjerne med et nydelig flislagt bad og et nedfelt badekar. Jeg ville også ha det slik når jeg ble voksen. 
Har jeg et nydelig flislagt bad med nedfelt badekar? Nei, jeg har ikke det men klarer heldigvis å bli ren på det som jeg har også.

Og sist men ikke minst minnes jeg lærerinnen som alltid hadde på seg en tykk kåpe i klasserommet- sommer som vinter.Hun gav uttrykk for at hun hadde lett for å bli forkjølet og derfor tok hun forbehold med å kle seg godt.Hun var ugift og det vi kalte for «gammel jente» eller jomfru om du vil. Hun var bestandig rød i kinnene.Så satt jeg der da og spekulerte i om det kunne ha sin årsak i at hun var konstant forkjølet med høy feber, eller at hun var plaget av en stygg eksem, eller den tredje og kanskje mest naturlige grunnen at hun bare ble veldig varm av å ha på uteklær inne. Hun holdt oss alltid på god avstand, men ellers må det sies at hun var en snill og sjarmerende dame. 

Jeg ble aldri helt lik henne heller. Snill og sjarmerende vil jeg og håper jeg å være. Forkjølet har jeg aldri vært redd for å bli og min status som jomfru opphørte for veldig mange år siden.

Jeg er kort og godt meg selv og det er sikkert like greit.

God helg!

» Jeg er ikke født i går og tørket på ovnen»

De ordene kan jeg huske ble sagt før. Hva betyr det egentlig? Jeg tror det betyr noe sånt som at en har livserfaring og er blitt klok av det livet har gitt en. En har fått et godt grunnlag for å takle verden og de utfordringer livet har å by på. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kom plutselig på dette ordtaket  i forbindelse med mitt savn etter å ha klubb med mine barndomsvenninner. Klubb har vi hatt siden »vi knapt var tørr bakom ørene», som er et annet ordtak jeg husker godt.

Nå som det herjer en pandemi i landet vårt måtte vi være kreative for å treffes å ha klubb. Så hva gjorde vi? Jo, vi gjennomførte klubb over nett. «Me e ikkje født i går å tørka på ovnen», som me seie på haugesundsdialekt og vi kommer alle fra relativt pent møblerte hjem.Vi får til det vi vil, så da fant vi ut at vi kunne møtes på messenger. En av oss slengte ut at fellesmåltidet kunne bestå av «hyttepølser». Har du noen gang hørt om eller smakt hyttepølser?  Det er vel mye det samme som det vi kaller for wienerpølser i dag. Da vi var små var det stor stas å spise hyttepølser. Føler jeg kan kjenne den gode smaken og stemningen bare jeg tenker på det. Ellers kan vi nok betegnes som «Torogenerasjonen».Det er ikke få poser med supper og gryteretter fra Toro vi har fortært.

Som sagt så gjort – nettklubb ble det.

Gøy ble det også. Det blir alltid det, samme når og hvor vi møtes. 
 

Hva spiste vi denne kvelden? Ble det kun hyttepølser? 
Neida, som de selvstendig individene vi er så ble det litt forskjell på det vi valgte.

Jeg stilte med hyttepølse med masse ketchup. Som dere vet fra før elsker jeg ketchup. Når det gjelder pølsebrød så vil jeg aller helst ha det billigste og mest simple.Pølsen må være varm – skikkelig varm.

Bondekona av oss stilte også med hyttepølse. Hun var litt mer eksklusiv,å kunne vise til både sprøstekt løk og majones på pølsene sine.

Plutselig dukket det opp en speltlefse. Jaja, hvorfor ikke? Vi er da voksne nok til å bestemme selv.

En annen kunne vise til deilige pannekaker med stekt bacon til.

Og til slutt, hun som hadde den sunne og kanskje mest fornuftige varianten, med kun en appelsin.
 

Jeg som trodde at vi venninnene var like i ett og alt. Det måtte altså en nettklubb til for å oppdage hvor forskjellige vi var. Iallefall i matvegen. 

Konklusjon etter vel gjennomført nettklubb: Det er ikke lett å holde mobiltelefon,spise pølse i brød og prate samtidig. For min del ble det etterhvert en klatt av ketchup på nasen. Bondekona klaget over masse smuler på bringa og litt majones på en av frempartene. 

De var kanskje mest fornuftige i valget de som valgte noe annet enn hyttepølser,eller kanskje var de full av misunnelse og angret på at de ikke valgte,nettopp hyttepølser.

Gode venner er vi uansett.

Nå er det snart helg så hvorfor ikke servere hyttepølser som lørdagskos. PØLSEMAKERFRUE kan anbefale det på det varmeste.

Vær med å slå et slag for hyttepølsene.

God helg!

*Bildene er publisert med tillatelse fra de aktuelle personene.