Overnatting av barnebarn – elsker det.
Det er så koselig å ha barnebarn på overnattingsbesøk.

De er alle litt forskjellige. Jentene sover ofte på samme rom. Der ligger de og prater og fniser litt før de etterhvert sovner. De skaper gode minner sammen fra tiden de overnattet hos farmor og farfar. Det er verdifullt.

En annen gullklump vil alltid ligge øverst i køyesenga og da er det selvsagt at farfar skal sove i senga under. Det er slik det skal være – alltid.

Den mellomste gullklumpen derimot, skal og vil alltid ligge ved siden av farmor, under det tøffe gamingsengesettet, som vist på bildet ovenfor.

Han føler det tryggest slik. Han har stor tillit til farmor og er helt overbevist om at hun kan skremme bort både spøkelser og tyver som måtte komme i løpet av natten. For det er visstnok slik at det finnes masse spøkelser i Sveio, helt på ekte.

Vi legger oss samtidig vi to. Det passer egentlig farmor veldig godt. Med konstant utmattelse i kroppen er det helt i orden å legge seg tidlig.

Vi legger oss, prater litt om hvor kjekk dagen har vært, synger «kjære Gud, jeg har det godt», gir hverandre en klem, sier god natt og sov godt. Alt er trygt og godt. Gullgutten sovner som regel med det samme.

Jeg ligger alltid litt lenger før jeg sovner men når jeg først gjør det, så sover jeg godt. Jeg ligger på siden og sover stille og rolig. Slik ligger jeg en god stund før jeg legger meg over på ryggen.

Det er da spetakkelet starter. Jeg snorker noe så inn i granskauen høyt at gutten ved siden av meg våkner. Dette er nytt for ham. En slik lyd har  han nok aldri hørt før. Plutselig sitter han i senga, klasker til meg og sier: « farmor, slutt med det språket ditt, mens han sitter der og holder seg for ørene.
Jeg vet ikke hvilket språk eller lyd som kom ut av meg men at det var høyt, det forstod jeg.

Han har rett i det gutten min. Det er helt riktig å stole på farmor. Hun kan skremme bort både spøkelser og tyver med språket sitt om natten.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Jeg kjenner på en inderlig takknemlighet for at vi kan ha det så godt.Tenk å regelmessig få være sammen med gode venninner som har kjent hverandre siden før skolestart. Enda er vennskapet like sterkt. Vi er der for hverandre i tykt og tynt. Tenk å få komme til duk og dekket bord med et enormt utvalg av all slags godsaker. Bordet bærer preg av masse kjærlighet til gjestene (oss) som er så heldige å få komme på besøk. Jeg kjenner at setter umåtelig stor pris på å få være en del av dette felleskapet. I dette flotte måltidet ligger det mye arbeid, krydret med en god porsjon av kjærlighet.

Vi er blitt voksne, godt voksne. Innimellom preges livene våre av alvor. Kanskje litt vel mye alvor, til tider. Sykdom og helseutfordringer er blitt en del av vår hverdag. Slik er det. Utfordringene tvinger seg frem etterhvert som årene går. Halvparten av oss,i denne gjengen, har ikke foreldre lenger. Det er vondt å tenke på. De som fortsatt er så heldige å ha en eller begge av sine foreldre i livet har gjerne en stor belastning med å stelle og følge dem opp. Det sliter på i lengden.

Felles for oss alle er at det er medisin å få være sammen. Vi har så mye å være takknemlig for. Vi er fortsatt alle godt gift. Vi har alle tre barn hver og flere av oss har også blitt besteforeldre. Alle barn og barnebarn har det godt.
Tenk så flott.

Vi kan være oss selv når vi samles. Da legges gjerne roller som datter, ektefelle, mor, bestemor, kollega osv. litt til side for en stakket stund. Da er vi bare oss. Gode venner gjennom hele livet. Det er verdifullt.

Det aller meste blir diskutert og erfaringer veksles. Vi var så aktive før. Var ivrige i både turn og fotball. Selv om vi fortsatt går litt tur, er aktive med barnebarn osv. så er ikke fysikken like god som den en gang var. Noen av oss er litt sprekere enn andre, men det kan jo være greit og sjekke både spenst og mykhet ut innimellom. Bare for å se hvordan vi ligger ann. Siden det bare er oss og ingen som ser oss må vi benytte anledningen til å prøve dette ut.

Vår alles kjære potetbonde, sauebonde og helsefagarbeider, og meg slenger oss ned på gulvet for å teste ut hvor lett det er og komme seg opp igjen.

Her er vi i gang. Min medsammensvorne ser snart at denne veg blir det for vanskelig å reise seg.

Hun velger derfor å snu seg til andre siden. Nå må også jeg begynne og bevege meg. Jeg kan ikke bli sittende her resten av kvelden.

Nå er det god gang.

Se der ja. Lover godt dette.Nå begynner også latteren å sitte løst. Det har den for så vidt gjort hele tiden. Stakkars mannen i huset som har lagt seg og sannsynligvis prøver å få sove.

Nå begynner jeg å bli litt bekymret, faktisk. Tenk om det kommer en kraftig flatulens (en fis på ekte norsk) fra helsearbeideren nå. Da er faren stor for at jeg faller bang på gulvet igjen og må begynne hele prosessen på nytt.

Det gikk heldigvis godt. Nå er vi snart oppe.

Se der ja. Vi gjennomførte med stil, ok med en viss stil iallfall. Det tok da ikke så lang tid, eller gjorde det det?

God helg fra Pølsemakerfrue!

Barnebarn er det beste som finnes. Det å være besteforeldre blir av mange betegnet som livets dessert. Det kan jeg være helt enig i. Det å få være farmor er en takknemlig oppgave og en rolle jeg trives svært godt i.

Det er kjekt å følge deres utvikling og følge alt de både gjør og sier, og de sier mye. De er direkte, dønn ærlige og kommentarene kommer gjerne når en minst venter det.

Som en av mine gullklumper så fint sa det en dag jeg skulle hjelpe han ut av bilsetet. Han tok på armen min, klemte den godt og sa: « du er så….» kald, hjalp jeg han på veg. Jeg kjente selv på at jeg var kald og var ganske sikker på at det var det han ville frem til.
Det var ikke akkurat det han ville frem til, så han forsøkte igjen. «Du er så…. blaut», sa han.
Jeg sa ikke noe til det, men tenkte mitt. Javel, når selv en 3 åring både ser og kjenner at matinntaket mitt er for høyt, da er det på tide å gjøre noe med det.
Jeg kjente at det gjorde noe med meg. Her måtte det legges en plan for å begrense inntaket. Det var da det kom fra bilsetet:»du må spise litt mer så blir armen din hardere».
Den kommentaren kunne jeg leve med. Han hadde funnet løsningen. Jeg kjente meg glad og fornøyd, så gikk vi inn til fryseren, åpnet lokket og fant hver vår is.

Åååå så vi koste oss.

Det er herlig med barnebarn.

God helg fra Pølsemakerfrue!