Er det bare meg eller er det flere som har merket seg hvordan engelske ord sniker seg inn i det norske språket?

Kjenner at jeg reagerer på det. Når jeg tenker meg om så er jeg faktisk litt negativ til det, men hva hjelper vel det at jeg reagerer negativt og irriterer meg over snikinnføring av engelsk i det norske språket? Utviklingen skjer den allikevel så her kan jeg like godt godta det først som sist.

Jeg har sett en del på tv i det siste. Ja, jeg må faktisk innrømme det. Føler at en ikke bør være kjent av å se så mye på tv. En skal helst kunne si at « nei, jeg ser så lite på tv at det har jeg ikke sett». Litt lenger ut i samtalen kommer det allikevel eksempler, meninger og synspunkter om noe de HAR sett på tv. Okei, men da ser de jo litt på tv allikevel da, men en skal liksom ikke være kjent av det. Årh, nå ble jeg visst litt irritert over det også. Jaja, alle må få si og gjøre som de vil, men er det så galt å se på tv? Det er tidlig mørkt om kveldene og noe må vi da kunne kose oss med og engasjere oss i.

MEN, det var det norske språket jeg tenkte å ha litt fokus på denne gang.

Farmen

Gjett om de unge bruker mange engelske ord i språket sitt. Så og si hver setning er krydret med et engelsk ord.

»Heilt insane kraftøvelse»,sier Lasse. Her er ordet «sinnsyk» som var veldig populært eller, «poppis» om du vil, og si før, byttet ut med «insane».Lasse er forøvrig fra Haugesund, så det er jo litt «digg» for meg som også kan skilte med det. Et annet ord Lasse gjorde bruk av var «nice». På haugesundsk seie me:» det e jo nice» som betyr noe sånt som: det er jo fint.
Om jeg sier det? Nja, jeg tror ikke at jeg har dristet meg så langt enda, men kanskje en dag.

«Det er ikke fair», er også blitt sagt på Farmen. Altså, det er ikke rettferdig. Kan en ikke bare si det da. Må en absolutt krydre alle setninger. Hva er hensikten med det? Må en vri å vrenge på setningene for å bli hørt?

Uff nå føler jeg meg litt som Leif Juster. Han som var så irritert når de kommenterte været som « mot normalt». At jeg husker Leif Juster sier vel litt mer om meg enn de unge i dag. Jeg har levd en stund og var helt inntakt med utviklingen da jeg var ung. Det som kommer helt automatisk for de unge i dag må jeg anstrenge meg for å følge med på. Her har jeg ikke tenkt å være noen «partypooper» som jeg har fått vite av en av mine kjære svigerdøtre at betyr «festbrems». Neida, jeg skal jaggu gjøre mitt ytterste for å følge med.

»Shit» som du kan se frem til å snakke med meg fremover. Hm, det ordet passet kanskje ikke helt inn i den setningen men hva betyr vel det. Det hørtes nå litt «fancy» ut, synes jeg.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Det finnes nok av regnværsdager. Akkurat nå føler jeg at det gjelder i dobbel betydning. Årstiden føles mørk og trist. Morgenene er verst. I tillegg har vi utfordringer med sykdom.

Det er opp til oss selv å gjøre det kjekkere og lysere. Det hjelper ikke å sitte med rumpa i fanget og synes synd på oss selv.

Jo, innimellom må det være lov, men ikke hele tiden.

Vi trenger ikke å tenke så lenge før vi finner ut at vi har mye å være takknemlig for. Vi har mye å glede oss over og vi vil jo helst vise oss fra vår beste side. Gjerne skryte over hvor fint og godt vi har det.

Her kommer noen lyspunkter eller skryt om du vil.

For en uke siden fikk vi beskjed om at det var ingen funn av kreftceller igjen i leveren til min kjære. Da mener jeg at vi har all grunn til å juble. Grunn til å feire litt. Nå er det «bare» operasjon av hovedsvulst i endetarmen igjen,«one to go», så er vi snart i mål.

Dette ble en virkelig fin dag. Vi hadde allerede bestilt billetter til Vamp konsert i Festiviteten og hadde nok gått der uansett utfall av svar på leverprøve, men nå hadde vi god grunn til å kunne feire litt.

Vi gjorde det like godt til en helaften. Først bar det på restaurant for å nyte et bedre måltid. Mette og fornøyde var vi klare for konsert.

Vel ankommet salen kunne vi lene oss tilbake i stolene. Helt klare for å nyte.

Vamp skuffet ikke denne gangen heller. De leverte helt upåklagelig. Alt svarte til forventningene og vel så det.

Etter en gledelig beskjed fra Haukeland tidligere på dagen, var det en sang som jeg kjente gjorde litt ekstra med meg den kvelden.

– Kim Du Nå Va-

Den finaste mårenen e den så vente.

Og eg e der lenge før eg e

heilt nødt.

 

Eg står opp med solå og ser 

at hu hente ei ny dag og sett an 

på gløtt.

 

Den finaste dagen e den så la vær

å bestemma, men løfte meg opp

og gir fart.

Då sveve eg fint, eg kan se

og glømma

og velge meg kvitt framfor

svart.

Så takk ska du ha,

kjære gud,

Eller kim du nå va?

Du så fant opp

dei finaste ting.

Som skrevet tidligere, har vi bestemt oss for å samle på opplevelser.

Nå har vi enda en å fylle inn i opplevelseskontoen.

Lag deg selv en fin helg.

P.s. Vi koste oss videre etter at vi hadde kommet hjem den kvelden, men noe må vi kunne ha helt for oss selv, he,he.

God helg fra Pølsemakerfrue!

 

 

Sann historie fra barnehagen.

Hver dag krøp gutten oppi fanget til den gode,myke,trygge og brystfagre dama som jobbet i barnehagen. Hun var alltid der. Hun hadde alltid tid til ham når han trengte trøst, eller bare litt ro i en travel dag. Det var så godt å lene hodet inntil henne, så varmt, mykt og godt.

Plutselig en dag var hun ikke der. Hun var blitt syk. Gutten ble lei seg og måtte felle noen tårer. Da kjente han at noen løftet ham opp og satte ham på fanget sitt. Det var den nye dama. Hun som ikke hadde vært der så lenge, men hun var snill. Det hadde han lagt merke til. Han la seg godt inntil henne,men der var det jo helt hardt, ikke så mykt og godt som han var vant til.

Han så opp på dama og spurte:

Har du pupper?

Ja, fikk han til svar.

Kan du vær så snill og ta dem med til barnehagen i morgen? spurte gutten.

 

God helg fra Pølsemakerfrue enten du har pupper eller ei!