Gratis kost og losji i luksuriøst insektshotell anno 2024.
Hotellet er bygget av fagfolk med varierende og ekstraordinære utdannelser.
Her kan nevnes tømrer, styrmann, elektriker og pølsemaker. Hotellet er et solid gjennomtenkt og gjennomført byggeprosjekt, så her bør alle insekter med respekt for seg selv føle seg trygge og ivaretatt på best mulig måte.
Hotellet er stort med rikelig plass og en kan fritt benytte seg av alle hotellets fasiliteter, alt etter hvilket behov en har.
Hotellet ligger sentralt til på Sveio’s beste vestkant hvor forholdene gir ly for vær og vind. Det er lagt stor vekt på plassering nær pollen – og nektarrike planter.
Her kan en nyte rolige og late dager, men ønsker en å være aktiv med produsering av egg og oppfølging av larver, så for all del ta deg ut.
For evt. spørsmål og litt ekstra underholdning ta kontakt med hotellets eier, som visstnok skal være et fyrverkeri å oppleve.
Et aldeles fortryllende BEE AND BEE opphold ønskes alle fra Pølsemakerfrue.
Vi har forlengst kvalifisert oss til å gjøre bruk av dosett. Pølsemakeren har to og jeg har en.
For å holde styr på sine to har Pølsemakeren laget seg en regel. Den gule (ovenfor) skal brukes om morgenen og skal visstnok referere til solen som står opp. Joda, god plan det må jeg si. En fin måte å huske hvilken dosett som skal benyttes om morgenen.
Om kvelden derimot bruker han denne. Som du ser er den grønn. Hvordan han tenker for denne vet jeg ikke helt, men kanskje grønn mark eller markens grøde. Jaja, samme kan det være, men nå er den grønne iallefall blitt litt ødelagt. Mandagen holder ikke i hengslene lenger og han har lenge ønsket seg en ny.
Jeg er utstyrt med rød dosett men tror du ikke at mandagen er ødelagt på denne også. Det må være noe med den mandagen. Kanskje vi er for hardhendt i begynnelsen av uken eller så har dosettene en svakhet i luken for mandager. Ikke vet jeg. Det blir bare spekulasjoner.
Siden Pølsemakeren lenge har ønsket seg en ny og min også var klar for utskiftning foreslo jeg mens vi spiste frokost en morgen at dette kunne jeg ta ansvar for. Jeg ville rett og slett ta turen til apotek 1 på Sveio for å invistere i to nye dosetter.
Pølsemakeren var takknemlig for det, men påpekte at det kunne være lurt å kjøpe de samme fargene som vi allerede hadde, slik at det ikke ble noe rot i systemet.
Jeg tenkte at fakerten og,det kunne da være kjekt med en annen farge da jeg først skulle skifte ut dosetten, men voksen som jeg er så kunne jeg ikke protestere på dette. Det var jo selvsagt praktisk å gjøre det slik han foreslo.
I samme ærend skulle jeg hente ut noen pakker Vi – Siblin til han. Det er et pulver som hjelper for vansker med avføring og som har vært vanskelig å få tak i nå i det siste. Det blir utsolgt med en gang, så det er tydeligvis mange som har vansker med avføringen. Uff, dette temaet trengte jeg kanskje ikke gå så grundig inn på, men at det er rift om dette pulveret er iallefall sikkert. Nå hadde han fått melding på mobilen om at det kunne hentes ut. Veldig praktisk.
Da jeg ankom apoteket ble jeg møtt av en hyggelig ung dame. Jeg fikk raskt hentet ut Vi-Siblinen og hun ville gjøre klart for å betale da hun spurte: «var det noe mer du trengte?» «Ja, jeg trenger to dosetter», svarte jeg. «Da må du komme bort her», svarte hun og viste veg til dosettene.
Det var da problemet oppsto. På hyllen hang det 3 forskjellige dosetter,men ingen hadde samme farge som de vi hadde hjemme.
Det var denne med blanke luker på og gråblå under. Joda, fin den men Pølsemakeren ønsket seg en grønn.
Så var det denne. Såg med en gang at den var tilnærmet den jeg hadde fra før, bare i litt fornyet utgave.
Så var det denne da. Den var jo dritkul. Tenk å ha en dosett i alle regnbuens farger. Den fikk jeg lyst til å kjøpe, men så oppdaget jeg at den var 20 kroner dyrere enn de andre og da måtte jeg tenke meg om.
Så hadde jeg stått der da i flere minutter og bare sett og tenkt. Det var da det kom fra apotekteknikeren: «Er det vanskelig å bestemme seg?» Der stod jeg 56 år gammel og fremstod som jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken farge jeg ville ha på dosetten.
Jeg ble litt flau, snublet litt i ordene, men fikk frem at jeg skulle ha de to uten masse farger på.
Jeg angret litt etterpå for den var jammen flott den med masse farger og kanskje var mandagen også bedre på den, hvem vet.
Gjort er gjort, uansett har Pølsemakeren måttet venne seg til å ha en gråblå dosett istedenfor den grønne. Det er jo rettferdig for jeg fikk heller ikke viljen min. Ville helst hatt den med masse farger.
Endelig var det vår tur til å tilbringe et døgn ved Håheim gård. Dette har vi lenge sett frem til.
Bilder fra rommet vårt. En får en følelse av bonderomantikk i det en trør over terskelen. Selv om vi hadde bestilt superior rom ble vi oppgradert til juniorsuite da disse var ledig.
Begge rommene hadde knagmøbler og har en gang i tiden tilhørt Rekstern familien. Her ligger det både sjel og historie innenfor veggene.
Hvert år er vi to par som legger litt penger i et døgn på hotell. Da koser vi oss skikkelig med god mat og drikke.
Vi reiser lite utenlands min mann og jeg. Vi legger heller litt penger i et slikt kort opphold som dette. Det passer også min helse godt.
Vi har hørt mye godt om Håheim gård. Replikker som:» der har vi vært», «anbefaler dere å reise dit en gang« og» der må vi reise en gang».
Vi gledet oss virkelig.
Vi hadde bestilt bobler på rommet ved ankomst. Her har det nok skjedd en misforståelse da boblene uteble. Da vi etterspurte boblene beklaget personalet hendelsen. Vi fikk de raskt servert ute i solveggen og som plaster på såret slapp vi å betale.
God service.
Hagen var et fantastisk vakkert syn. Kos deg med bildene nedenfor.
Så fint å kunne rusle rundt her. Stilt og rolig blant forskjellige blomsterdufter. Beundre blomster, urter, busker og trær. Helt magisk.
Etter en god hvil om ettermiddagen var vi pyntet og klare for 5 retter middag.
Rett 1. Varmrøkt makrell. Veldig gode smaker.
Rett 2. Brokkoli og lauksuppe. Ren nytelse.
Rett 3.Posjert kveite. Også veldig godt. Blomkålpurén gjorde retten fullkommen.
Rett 4.Andebryst. Smakte helt fortreffelig.
Rett 5.Salt karamell i sjokoladeterter. Glemte å ta bilde, men det var en ren nytelse for ganen.
Dette var en flott og ikke minst god opplevelse.
Etter en god natt søvn takket vi for oss og var klare for å dra videre. Vi traff ikke på sjefen sjøl, Torstein Hatlevik. Det skulle vi ønske vi hadde gjort, men vi må ha respekt for at han også har et liv utenom Håheim gård.
Tusen takk for oss!
Velsignet med fint vær tok vi oss god tid på hjemveien. Vi kjørte utom forskjellige plasser. Her et par bilder fra Reksteren. Reksteren er en øy i Tysnes kommune som ligger vest for Tysnesøya.
I skrivende stund ligger jeg og hviler ut og ser tilbake på gode minner, skapt sammen med gode venner.
Sist uke skrev jeg litt om min psykiske helse. Jeg fikk masse reaksjoner, bare gode heldigvis. Det er allikevel slik at noen ble litt»øvegidde» som vi sier på vår dialekt, og noen kontaktet meg for å høre litt om hvordan jeg har det.
Svaret er at jeg har det veldig godt. Disse utfordringene har jeg slitt med siden jeg var liten og det var mye verre før da jeg ikke våget å snakke om det. Det var vondt det, og bare holde alt inni seg. Uff, jeg vil ikke tilbake til det.
For venner kunne jeg nok fremstå som den tøffeste jenta i gata. Jeg gjorde sjelden eller aldri noe galt og hadde høy status blant venner. Det føltes og føles nok fortsatt helt naturlig for meg å ta sjefsrollen i mange sammenhenger.
Mange har gitt tilbakemelding på at de har sett opp til meg gjennom årene. Tenk hvordan «skinnet bedrar»,noen ganger. Jeg har tenkt at de kan være glad for at de ikke har vært eller er i mine sko.
Jaja, nok om det. Denne gangen vil jeg heller se tilbake på tidenes MAI. For en flott måned vi har hatt, sånn værmessig. Vi er ikke vant til det på Vestlandet.
Med fint vær følger det ofte med gode opplevelser og de har det vært mange av.
Vi har fått levert jordbær og fløte på døren flere ganger, av vår yngste sønn. Det er glede.
Vi fikk feire 17. mai sammen med noen av våre i strålende sommervær. Her i tog sammen med ett av våre barnebarn og en av våre svigerdøtre.
I pinsen var vi i Seljord på ridestevne og heiet på vårt eldste barnebarn. Hun bruker all sin fritid på hesten Kraftur og sammen er de blitt veldig flinke.
Hest er best til hverdag og fest. Mat må en selvfølgelig også ha når en er på ridestevne, og i et fantastisk vær var det ingen problem å tilberede maten ute. Her disker vår eldste sønn opp med mat til en hel flokk av sultne gjester.
Bilder fra en fin dag i Seljord sammen med hesten Kraftur.
Direkte fra Seljord bar det avgårde for å feire bursdagen til en av våre svigerdøtre. Her ser dere 6- åringen vår på veg til tante og onkel. Han har gledet seg masse til å komme i bursdagsselskap til tante. Hun hadde bl.a. laget deilig sjokolade kake som falt skikkelig i smak.
Alltid gøy når disse to søskenbarna møter hverandre.Her er den store flink til å hjelpe den minste.Når en er 1 1/2 år er det kult å ha et stort søskenbarn å se opp til.
Gøy har også farmor og denne karen hatt det (10-åringen vår) når vi raser på ATV over Paddeveien for kjøpe is på Extra Sveio.
Og jammen var det ikke festivitas på Extra Sveio denne dagen. De feiret 8- års jubileum. Vår gode nabo og butikksjef på Extra delte ut kake og solbriller til oss. Ekstra gøy på Extra denne dagen.
En kan få plass til mye godt i en ATV. Vår snille nabo og butikksjef syntes så absolutt at Pølsemakeren også skulle få kake. Dermed ble kaken behørlig pakket inn på fat og pose og plassert i ATV’en. Takk!
Kule solbriller fra Extra.
Jeg elsker å være sammen med barn, barnebarn og svigerbarn,men det er jammen både godt og kjekt å få være sammen med mine trofaste og gode venninner fra barndommen også. Her i klubb til hun som bor i Tysvær. Aldri feil å komme til Tysvær å få servert deilige ferske reker.
Joda, Mai har vært en veldig fin og aktiv måned. Vi får gjort utrolig mye gøy og det er helt naturlig at du nå tenker:» hvordan klarer hun alt dette hun som sliter med utmattelse?»
For meg handler det om prioritering. Jeg yter til tider mer enn andre. Etterpå ligger jeg strekk ut, også her mye mer og lenger enn andre. Da er jeg utmattet, svimmel og kvalm.
Jeg kan nok feilberegne aktiviteten innimellom, men som oftest tåler jeg det. Det hender også at jeg presser meg for hardt, men da er mine nærmeste flink til å se at nok er nok.
Jeg har valgt å vise dere det som er godt, ikke det slappe og tunge som også preger livet mitt.
