Så kom den igjen. Den vonde følelsen. Den som kan virke så håpløs. Kraftløs. Helt uovervinnelig. Den kommer ikke så ofte nå som den gjorde før. Takk for det. Det er jeg svært takknemlig for.
Noe jeg allikevel må akseptere er at den kommer.
Denne morgenen våknet jeg med uro, bekymring og angst for at noe alvorlig kunne skje, angst for sykdom og jeg kjente på flash backs. Alt blir så overveldende stort og vanskelig. Å leve med traumer.
Relativt raskt begynte jeg å resonnere, reflektere og bruke verktøy jeg har fått tildelt gjennom gjentatte mestringsprogram.
Skulle jeg ta imot denne vonde uroen jeg kjente på nå? Kunne den være nyttig å ta vare på? Ønsket jeg virkelig det å ta imot? Hadde jeg noen grunn til å la uroen få tak?
Svaret ble raskt et stort NEI!
Som dere sikkert vet sliter jeg med utmattelse men jeg har også utfordringer psykisk. Disse utfordringen kan til tider krasje litt.
Utmattelsen gjør at jeg trenger hvile og tid til å lade. Blir det for mye hvile kommer de vonde og vanskelige tankene. Da hjelper det med aktivitet.
Tid sammen med barnebarn gjør stort sett alltid godt for det mentale.
Det er ikke alltid lett å finne balansen men jeg gjør så godt jeg kan.
Etter å ha bestemt meg for at jeg ikke ville ta imot denne dritten av vanskelige tanker som oppsto denne morgenen, satte jeg meg i robåten min. Den har hjulpet meg mange ganger.
Fint å kunne sette seg godt til rette i robåten, ta tak i årene og ro sakte for egen kraft utover fjorden. Gjøre nytte av oppmerksomhetstrening for å få tankene over på noe annet.
Etterhvert kunne jeg til og med koste på meg et smil.
Være bevisst på å gjøre nytte av pusten. Kjenne at en puster lett ut og inn, uten store anstrengelser. Slippe fiskesnøret uti. Så fint å sitte slik. Hadde vært helt supert om en fisk ville bite på kroken. Gjør den ikke det, er det helt greit det også. Uansett har jeg hatt en fin og god opplevelse.
Akkurat her og akkurat nå.
Men plutselig nappet det i snøret og jeg kunne dra opp en fin torsk. Så kjekt. En fin middag til oss to.
Nå var jeg i gang med dagen og hvorfor ikke lage den så god som mulig. Med mye godt i hagen kunne jeg grave opp litt reddiker og kål.
Det meste på tallerken er kortreist. Det er litt fint å tenke på og middagen ble kjempegod.
Alt ble ikke helt bra denne dagen, men den ble mye bedre ved at jeg gjorde noen grep.
Fra å ha gjort en iherdig innsats for å forbedre psyken kom utmattelsen på kvelden.
Det er den evige balansen.
God helg fra Pølsemakerfrue!
P.s. Det er kanskje ikke lett å forstå for de som ikke er borti dette. Jeg synes det er vanskelig å forstå selv til tider. Innlegget er ikke ment som klaging, syting eller for å få medfølelse. Det er heller ment som en forklaring og de fleste dagene er heldigvis gode.
Natt til 16. Mai tilbrakte vi natten under åpen himmel.
Vi har tilbrakt netter ute før, men da i telt eller hengekøy. For noen år siden overnattet min mann og jeg i hengekøye i skogen i slutten av januar. Det var sprekt, synes jeg. Det var mørkt og kaldt og en helt annen opplevelse enn det jeg nå skal fortelle om. Allikevel står det som et godt minne på opplevelses kontoen.
I mange år har vi hatt lyst til å dra på tur med båt i Vigdarvatnet i Sveio. Det er så mange fine plasser der som vi har hatt lyst til å oppleve. Det har allikevel ikke blitt noe av. Det er mye som skal klaffe, ikke minst bør været være sikret med behagelig temperatur og oppholdsvær. Det er vanskelig å få det til å passe. Dessuten har vi en evne til å lage livet vårt travelt. Sikkert noen som kjenner seg igjen.Jeg må også innrømme at det er lett å komme med unnskyldninger. Det er jo så deilig å ligge hjemme i sin egen seng. Sikkert noen som kjenner seg igjen i det også.
Det er ikke lett å planlegge frem i tid. Det beste er ofte å ta slike ting på sparket. Det var nettopp det som skjedde. Vår yngste sønn ringte meg en morgen og spurte om vi var klar for frokost. Han hadde tatt seg fri fra en travel jobb i noen dager for å gjøre litt stas på oss foreldre. Dermed kom han hjem og vi fikk servert ferske rundstykker, masse deilig pålegg og jordbær med fløte på. For en fin start på dagen og for en flott overraskelse.
Han lurte videre på om vi var klare til å benytte oss av julepresangen han hadde lovet oss. Den bestod i et opphold ved Vigdarvatnet med all inklusive. Det eneste vi skulle ta med var oss selv, klær og sovepose.
Han vet hva vi vil og hva vi liker å gjøre og heldig for oss så er også han veldig glad i naturen. Han er oppvokst med turer på sjøen og i skog og mark. Nå som han er voksen har han den samme interessen som oss. Det er kjekt å se.
Med fullastet båt,som kunne forveksles med fanter på omreise,var vi klare. Ingenting å si på utstyret som du ser.
Vel fremme var det tid for en velfortjent ankerdram. Her i form av Pepsi Max. Min sønn kjenner moren sin og vet hva hun setter pris på.
Så satt jeg der da og koste meg med kald Pepsi Max i nydelig solskinn og med nydelig utsikt over vannet.
Tid for lunsj. Her var det bare til å velge.
Jeg gikk for denne. Bolognese fra selveste Lars Monsen. Jeg kjente friluftsfølelsen kikke inn, rettet meg opp og følte meg helt på linje med Monsen. Ikke store forskjellen på han og meg,tenkte jeg. Like tøffe begge to.
Men vet du hva Lars. Akkurat her skuffet du. Dette smakte slett ikke til forventningen. Joda,det stod «mat som metter» på posen og det gjorde den så absolutt, men smaken, den var ikke noe å skrive hjem om. Luft i magen ble det også av den, noe det ikke var informert noe om på pakken, men det er ikke til å stikke under en stol at det ble endel vindskit etterpå. Takk for at jeg var ute i Guds frie natur akkurat da.
Med den turmaten så er det ikke rart at Lars Monsen bruker mye tid på å fiske. Det hadde jammen jeg også gjort. Det var stor enighet om at vi ville prøve fiskelykken for å få en bedre middag enn posene til Lars.
Og fisk fikk vi. Disse to og faktisk enda to til.
Bålet ble fyrt opp i strandkanten og fisken lagt pent og pyntelig i stekepannen.
Deretter tryllet vår sønn frem masse gode grønnsaker.
Og vipps så var middagen klar og den kan jeg si smakte helt himmelsk.
Så var det bare til å nyte resten av dagen og kvelden. Vi kommer nært innpå hverandre i slike settinger og gode samtaler oppstår. Litt alvor og mye lått og løye.
Men mest av alt er det så godt å kjenne på stillheten.Den fine stemningen,uten stress og mas.
Se hvordan roen senker seg og landskapet endre seg utover kvelden.
Så magisk – så vakkert.
Så var tiden inne for å krype opp i soveposen og lukke øynene. Jeg lå nok lenge før jeg klarte å lukke øynene. Det var bare så fantastisk å ligge der å se utover landskapet, men etterhvert sovnet jeg. Jeg sovnet til nydelig solnedgang, og i halv fem tiden våknet jeg til flott måneskinn. Da jeg tittet opp på himmelen oppdaget jeg at jeg lå rett under Karlsvogna.
Neste dag startet med deilig frokost på «senga»,bestående av brød med stekt egg og fattigmannsbacon (stekt salami),
før vi tok farvel med leirplassen og tok fatt på hjemturen. Hjem til det vanlige travle livet.
Kanskje dette var en «en gang i livet opplevelse».
Jeg skal love å ta godt vare på den. Sette den på opplevelses kontoen for gode minner.
Tusen takk for julegaven, Håkon!
Fine dager og en god helg ønskes dere alle fra Pølsemakerfrue!
17. Mai er gjerne først og fremst barnas dag. Finnes det noe vakrere enn glade, smilende og forventningsfulle barn som går i tog, pyntet i sine fineste klær, og som vifter med norske flagg høyt opp i luften. Jeg gleder meg så inderlig sammen med dem.
I dag er det lov å kaste en svamp full av såpe og vann rett i fjeset på farfar. Om en treffer da. Joda, om en holder på lenge nok og går litt nærmere så treffer en nok.
Eller en kan rett og slett spise opp farmor om en heller vil det.
Kake på 17. Mai hører med og gjerne pyntet i rødt, hvitt og blått.
Men det aller viktigste er is har jeg hørt. Veldig masse is.
Tok meg like godt en på forhånd jeg, sånn i tilfelle det ikke skulle bli noen på 17.Mai.
En riktig fin nasjonaldag ønskes fra Pølsemakerfrue!
I skrivende stund sitter jeg her og venter på å få komme inn til kiropraktor. Jeg har slitt med vond rygg i årevis. Det har gått litt opp og ned. Noen ganger bedre, andre ganger verre. Jeg har en skade i F 5 virvelen,sier deg sikkert ikke så mye, men vondt er det iallefall. Alt er sammensatt og det ene drar det andre med seg. Akkurat nå er alt bare pyton og livskvaliteten er redusert. Heldigvis har jeg veldig god erfaring med kiropraktoren jeg nå skal inn til og som jeg har fått hjelp av så mange ganger før. Takk for at du finnes Danielle Strømme Bollvåg v/ Haugesund Kiropraktorsenter. Det finnes sikkert mange flinke kiropraktorer rundt om, men noe finere enn Danielle skal en lete lenge etter. Hun viser med hele seg at hun vil hjelpe og vet virkelig hva hun gjør. Jeg har all grunn til å være trygg hos henne. Hun er meget dyktig i faget sitt og i tillegg har hun lang erfaring.
Akkurat nå er det lite bevegelse og dermed lite å oppleve for min del. Er det noen ganger jeg kan beskyldes for å være sur så er det når jeg har vondt i ryggen. Det føles så håpløst. Ja, jeg vet det finnes mer alvorlige ting, men det hjelper ikke meg akkurat nå.
Det som derimot hjelper litt er å tenke tilbake på den fine turen vi hadde sammen med et av våre barnebarn, sist helg. Tenk å få sitte helt oppe og helt framme i denne flotte bussen. Det var gøy det. Han er nå blitt 10 år, noe som kvalifiserer til en tur til Bergen sammen med farfar og farmor.
Første stopp etter å ha sjekket inn på hotellet er « 3 kroneren». Har du aldri vært innom denne pølseboden i Bergen vil jeg absolutt anbefale et besøk der.
Der har de forskjellige varianter og smaker av ekte kjøttpølser. De er kjempegode og noen er kjempestore.
Etter litt påfyll i magen var vi klare for å gå til Akvariet. Det er et stykke å gå fra sentrum, men når man har fylt 10 år, det er fint vær og man har noe å glede seg til, bør en klare såpass.
Og gledet seg gjorde gutten vår.
Han er vant til å være ved farfar og farmor’s naust og er ivrig til å fange krabbe og være med på fisketur. Han synes det er spennende å sløye fisken og ikke minst elsker han å spise både fisk og krabbe.
Etter et kjekt besøk i Akvariet vandret vi tilbake til hotellet i nydelig solskinn. Tenk å være i Bergen og være så heldig med været.
Vel fremme på hotellet fortjente vi alle en liten hvil før restaurant besøk om kvelden. Her fikset farmor det slik at 10 – åringen fikk se litt på tv mens farmor og farfar veltet seg på senga. Ikke fritt for at det ble litt snorking også. Når det skjer får vi klar beskjed og vi prøver å skjerpe oss. Vi lover, men det varer kanskje bare et par minutter og så er det på ann igjen.
Kveldens utflukt gikk til Friday’s. Det svarte til forventningene på alle punkter. En kul plass å spise.
Etterpå var det tilbake på hotellet. Vi var alle tidlig i seng etter en lang og kjekk dag.
Hotellfrokost er alltid snadder. Farmor frotset i alle sorter egg, farfar i litt av vært bl.a. sild og vårt barnebarn forsynte seg godt av bl.a. bacon og croissant.
Så var vi klare for en dag på VilVite senteret og jeg vil påstå at dette toppet hele turen.
Her var det mye å gjøre og ikke minst utforske.
En dag full av opplevelser og kreativitet.
Vanskelig å gå lei her og så kjekt å få være deltakende. Her går timene fort. Etter flere timer oppdaget vi fortsatt nye ting. Dette er noe vi kommer til å huske lenge. Både kjekt og lærerikt.
Dagen på VilVite senteret hadde vært så kjekk at vi nesten glemte å spise. Da var det deilig med en pizza på Peppes.
Etter en god frokost neste dag satte vi oss på bussen og tok ferje hjem igjen. Glade og fornøyde med turen var vi alle tre.
En takknemlig 10 – åring takket for gaven han hadde fått i form av reise sammen med farmor og farfar. Forhåpentligvis et minne for livet.
Om 4 år håper jeg at vi er klare for ny tur. 6 – åringen vår er allerede begynt å glede seg. I mellomtiden skal farmor og farfar spare litt på det farmor kaller familiekontoen.
Nå er det naturlig at du som leser tenker: « Selv om hun sliter med helseplager så har hun det jammen godt også».
Det har du helt rett i og jeg er helt enig, og som jeg har sagt før så har jeg bestemt meg for å samle på opplevelser i det livet jeg har fått til disposisjon.
Nå har vi manglet en nøkkel til bilen i et par uker. Når det skjer så tenker jeg som så at dette har skjedd før. Min mistanke går straks til min kjære. Han er nemlig super flink til å legge enkelte ting på lure plasser. I allefall synes han det akkurat i det han gjør det. Saken er bare den at det er helt glemt etterpå. Tenk tilbake sier jeg. Da får jeg som oftest til svar at han har sett og lett alle plasser men sporløst forsvunnet er de.
Før kunne jeg bli litt fortvilet når f.eks.nøkler forsvant. Nå tar jeg det med knusende ro. Iallefall i noen dager, men så begynner tvilen å melde seg. Kan det være jeg som har rotet dem bort denne gang? Ja,det kan jo det. Nei, men det pleier jo å være han. Joda, men denne gang er det sikkert meg. Så går jeg slik en stund.
Han sier han har lett gjennom alle lommene, både hans og mine. Jeg tenker at jeg får ta en kikk jeg også, men så blir det ikke noe av det den dagen og kanskje ikke neste dag heller.
Slik holder vi på helt til en av oss legger en lapp på kjøkkenbenken om at dette må prioriteres. Da bestemmer vi oss for å gå mer drastisk til verks.
Jeg bretter opp armene og går på med godt mot. Jeg leter og jeg tenker. Ja,jeg prøver å tenke hvordan han har tenkt i gjerningsøyeblikket. Jeg kjenner han godt etterhvert så jeg vet det kan være nytttig «å gå i hans fotspor» om jeg skal finne ut av dette. Jeg tenker: hva har han gjort og hvor har han vært i det siste. Enda en gang leter jeg gjennom alle lommene i jakker og bukser. Fri og bevares hvor mange jakker vi har. Jeg visste ikke at vi hadde SÅ mange. For ikke å snakke om arbeidsbukser. Vi kunne kledd opp et helt arbeidslag. Kjenner at jeg rett og slett blir litt oppaset av hele greia. Hm, la meg tenke meg om. Han går jo stort sett i arbeidsbukser, men det jeg til nå har funnet der er skruer, muttere og en og annen tannstikke.
Nå har jeg sett gjennom disse hersens antrekkene opp til flere ganger og begynner å bli lei. Allikevel blir jeg mer og mer sikker på at den forsvunnede nøkkelen, skyldes han.
Jeg tenker videre. Hva annet er det han pleier å gjøre utenom å arbeide, knove i sofaen med joggebukse eller kle seg litt finere innimellom?
En siste tanke og mulighet dukker opp i hode mitt. Han liker å gå på tur. Med raske skritt og litt avmålt blikk fortsetter jeg videre innover kjelleren til turtøy og tursekker. Først leter jeg i alle sekkene uten hell, men det skal sies at jeg fant mye annet praktisk innhold som kompass og førstehjelpsutstyr osv. Allikevel kjente jeg i hele kroppen at jeg begynte og nærme meg og der rett ved den ene tursekken hang min siste sjanse, nemlig turbuksen. Raskt puttet jeg hånda i den ene lommen med skuffende resultat, mye saktere og med et sterkt håp puttet jeg hånda i den andre lomma og… Der var de. Du og hendelse så glad jeg ble.
Det var så klart min bedre halvdel som hadde rotet dem bort og gjett om jeg følte meg ovenpå.
Kan skjønne jeg ikke gir opp. Jeg gir aldri opp og dessuten er jeg skikkelig glad i karen.
Denne gang var det han som rotet bort noe og jeg velger å være raus, så håper jeg han er det med meg neste gang jeg roter noe til.
God helg fra Pølsemakerfrue!
P.s. Jeg har fortsatt tilgode å lete etter den forsvunnede Pølsemaker.
I sist blogg røpet jeg at jeg denne gang ville ta dere med på en helt unik opplevelse. Nå får du vite litt om plassen og være med meg her, men ta gjerne en tur selv også. Her var det virkelig koselig.
En trenger ikke alltid å reise så langt for å oppnå fine og gode opplevelser. Hva med en søndagstur til Imsland, og for de som reiser til og fra sine hytter/camping i området bør det være perfekt med en liten stopp her.
Som skrevet på skiltet har bakstehuset oppe hver fredag og søndag kl.13 -18.Her kan en få kjøpt surdeigsbrød og boller. Kjøper en kaffe, kan en fylle på fra kanna så mange ganger en vil. Jeg som ikke drikker kaffe var veldig spent på om de hadde Pepsi Max og det hadde de. Om søndagen kan en og få kjøpt surdeigs pizza som i følge Anita er blitt veldig populær. Ta turen innom og smak selv. Det skal jammen jeg gjøre.
Her kan alle stikke innom men er dere en hel gruppe, kan det være lurt å bestille på forhånd. Hjemmelaget flatbrød kan en og få kjøpt og det var nettopp flatbrød Anita startet med først.
Velkommen til Øvregård. Bureist 1895. Og velkomne følte vi oss så absolutt da vi ble møtt av denne smilende og imøtekommende dama.Hun driver gården og plassen sammen med sin mann som er 5. generasjon som driver denne flotte plassen. De overtok gården fra hans farfar.
Gården ble bureist i 1895 og ligger idyllisk til med flott utsikt.
Paret som nå driver gården overtok i 2002. Da med sauehold og melkekvote som låg i dvale. Gården har blitt utviklet mye etter det.
Anita som dama på gården heter er utdannet sykepleier og fra 2012 til 2019 drev hun med demensomsorg på gården, såkalt IPT(inn på tunet).
Ikke noe å si på fasilitetene til dyra. Utenom sauehold og melkekyr observerte vi trippende høner og søte små kaniner på tunet. Her er det altså noe å oppleve for både små og store.
Har du en ekstra kjærlighet for Volvo,slik som jeg har, finner du et rikt utvalg her.
Her ser du noen biler men det fantes enda flere.
Drivstoff må en ha.Ikke snakk om el-bil her nei.
Veldig kjekt å kunne gå rundt på tunet og se seg rundt og kanskje drømme seg litt tilbake i tid.
«Gamle låven» blir brukt til litt forskjellig som konserter, møtevirksomhet, selskaper osv.
På «Gamle låven» er det plass til ca.40 stk.
Omvisningen vi fikk på gården var både interessant og lærerik, men vi må tilbake til bakstehuset. Her ble vi ønsket velkommen av den smilende dama bak disken. Vi kjøpte hver vår cookie og litt å drikke.Noen av oss kjøpte også med bakervarer hjem.
Så samlet vi oss rundt et bord i andre etasje og spiste,drakk,pratet og riktig nøt den koselige atmosfæren.
Det er sikkert mange av dere som kjenner igjen og kanskje har hatt slike møbler hjemme. Vi hadde slike husker jeg og mener vi sa det var Norsy stoler.
Var det ikke koselig her? Imponerende hva de har fått til. Her ligger det mange timer med arbeid.
Til slutt må jeg opplyse om at det også tilbys bobilparkering tilhørende gården. Den ligger ved vannet. Der ligger også en båt som kan benyttes helt gratis.
Hyttene har 5 doble soverom som gjorde at de fleste av oss fikk eget soverom. Det kan være greit om en skal ta hensyn til snorking, fising og litt forskjellig en ikke vil inkludere/forstyrre andre med.
Fordelt i to biler var syv smilende og positive damer klare for et par timers kjøretur.
God mat og drikke må vi ha og Kiwi Ølen var så «heldige» å få besøk av denne gjengen. Handleliste var skrevet i forkant og handelen gikk som smurt. Kunne trodd vi aldri hadde gjort noe annet.
Etter et helt upåklagelig samarbeid inkludert tissepause, bluseshopping og proviant var vi tilbake i bilene og på hjul igjen.
2 tissetrengte damer.
Ryfylke byr på vakker natur og da passer det godt å legge inn noen tiltrengte tissepauser. Her nyter to av damene naturen imens de venter på et ledig toalett.
Disse tre fine er mer avslappet og ikke fullt så tissetrengt.
Joda, alle må taes bilde av. Det er ikke mer enn rett og rimelig det, men nå synes jeg det er på tide å dra videre.
Der var vi fremme og vi kunne som seg hør og bør sprette champagnen.
Og her er vi på plass. En herlig blanding av damer som livet har gitt forskjellige helseutfordringer. Bortsett fra en. Hun er også herlig så klart, men hun kan skilte med at hun er en høyst oppegående pensjonist. Felles for oss alle er allikevel at vi ønsker å gjøre det beste ut av den korte tiden vi er på denne jord.
Vi er heldige, tross alt. All respekt for de som ikke orker eller klarer det.
Jeg vil samtidig og allerede nå beklage hvis denne bloggen for deg oppleves som tullete, fjasete og lite seriøs, men dere skal vite at her ligger det masse kjærlighet og omsorg for hverandre og en stor porsjon raushet. Vi har stor respekt for at alle har forskjellige behov og i løpet av disse dagene opplevde jeg ingen støtende kommentarer fra noen eller om noen. Alt det skal jeg komme tilbake til senere.
Hytten har eget basseng. Her er er det bare til å boltre seg sammen med alle valkene en har. For akkurat det var vi skjønt enige om at blant oss var det valker i fri utfoldelse. I tillegg til basseng har hyttene badstue og boblebad. Skikkelig luksus og når en er en hel gjeng til å dele beløpet for leige, inkludert utvask, så blir det heller ikke store kostnaden for hver enkelt.
Denne fantastisk flotte, sprudlende, inkluderende, positive, ja jeg kunne fortsatt i det uendelige, havfruen hadde ikke mulighet for å bade p.g.a. et inngrep og dermed sting som ikke skulle bli våte. Hva gjør vel det når en kan leke at en er i syden, nyte varmen og godt selskap. I tillegg hadde hun oppdrag som dirigent for de sangglade damene i bassenget. Alle roller er til for å fylles.
Første kvelden stod reker på menyen. Enkelt å tilberede og alle var enige om at det var veldig godt. Det må det ha vært når 5 kg. ble satt på bordet og alt ble oppspist. 5 kg. reker på 7 damer. Ja, du kan jo regne ut selv.
Etterpå kastet vi rekeskallet på sjøen. Ja, vi tillot oss det. Fra sjø er du kommet til sjø skal du bli. Se den fine og lune atmosfæren i den hytta med masse lys. Der bodde vi.
Etter en god natt søvn, jaja alt er relativt, og en god frokost med bl.a. medbrakt hjemmelaget pastasalat og rekesalat, var vi klare for tur. Også her var det ulike behov og vi la opp til 2 forskjellige turer. Her er noen sprekinger klare for topptur. Ikke så veldig krevende, tror jeg.
Vi andre dro ut på oppmerksomhetstur langs vegen og plutselig var tiden kommet for en fortjent pause. Den ble tatt i et solrikt buss skur og tror du ikke Pølsemakerfrue kunne dra opp en flaske Baileys fra lommen. En kjærkommen overraskelse for mitt turfølge.
Jeg lurer på om det noen gang tidligere har blitt inntatt et lite glass Baileys i dette buss skuret og på en tirsdag formiddag, jeg tror ikke det.
Tilbake fra tur og med et nydelig vær var det bare til å sette på kaffen, finne frem medbrakt Dronning Maud pudding og nyte stunden i solveggen. Etterpå ble det en rolig stund hvor noen ville hvile litt, andre strikke og noen bare fortsette å sitte i solkroken, prate og nyte finværet. For en deilig dag.
Middagen denne kvelden var det pensjonisten som stod for. Jeg har smakt den før og visste at det var bare til å glede seg.
Da jeg satte meg til bordet kjente jeg at det begynte å tære på kreftene og utmattelsen gjorde seg gjeldende. Å nei, jeg ville ikke ta imot. Ikke nå.
Helt vanlig for meg at det skjer. Jeg er vant til det og med tiden har jeg lært og ikke grue meg. Ikke være redd for at det skal skje. For at det kommer til å skje,er ganske sikkert.
Jeg har fått god hjelp til å takle det og har redskaper inni meg til å klare og mestre det. Redskaper til å utsette det som føles som total utmattelse.De rundt meg merker gjerne ingen ting når det oppstår og pågår. Godt er det for akkurat da har jeg nok med meg selv. Hadde jeg vært hjemme så hadde jeg mest sannsynlig gått rett på sofaen eller i senga og lagt meg. Nå ville jeg veldig gjerne være med en stund videre. Den opplevelsen med å kjenne på utmattelse er slett ikke god og noe jeg aller helst ville unngått, men for en enorm mestringsfølelse å klare å gå videre. Klare å utsette det.
Og med videre var jeg. Nå skulle det spilles bingo. Jeg var bingovert for i første runde.
Neste runde ble gjennomført med stødig hånd av denne alltid like gode,snille og smilende dama.
Etter litt oppmerksomhetstrening ute etter en flott dag og litt informasjon til de andre om at det nå var nok for meg for denne dagen, var jeg den første som gikk å la meg.
Vi hadde alle hatt en flott, innholdsrik og god dag.
Så var det snart tid for hjemreise.Disse to damene tok seg av litt ryddespising.
Samtidig som vi alle satt rundt bordet ble jeg spurt om hvordan jeg opplevde det å bli utmattet, få katastrofetanker og oppleve angst. Jeg er villig til å fortelle og det gjør meg ingenting å være åpen rundt dette. Allikevel ligger det i meg at jeg tror det har liten interesse for andre og prøver å holde det for meg selv. En kan ikke la det bli e vane og hele tiden trekke frem dette temaet. Da er jeg faktisk sikker på at folk rundt meg hadde blitt drittlei, forståelig nok. Jeg hadde blitt det selv også. Nå satt de der og viste ekte interesse. Til å begynne med var jeg kort.Tenkte at de ikke trengte bruke tiden sin på meg, men der satt de videre, de ville lytte og vite. Så fine mennesker å være sammen med.
Vi kan tulle, fjase og spre godt humør, men disse damene kan også lytte og bry seg om hverandre.
Det føltes godt.
Tusen takk!
Tusen takk for oss.Her har vi hatt det trivelig og godt.
På hjemveien fikk vi også med oss en helt unik opplevelse. Det vil jeg skrive om i neste blogg. Kjenner at det er nok for i dag. Jeg er slett ikke i form. Er utmattet og har vondt i hele kroppen, men turen var så absolutt verdt det.
Skal jeg være ærlig så følte jeg ikke for å skrive blogg i dag, men jeg vil nødig svikte mine trofaste følgere.
Det var fredag og jeg hadde gått hele formiddagen og gledet meg til noe ekstra godt til middag. I hodet mitt såg jeg for meg taco, eller kanskje vi skulle ta hamburger med pommesfrites. Det siste hadde vi faktisk i fryseboksen så da slapp vi å kjøre ut og handle også. Ok, da fikk det bli hamburger sa jeg til meg selv,mens jeg satt der og strikket.
Etter en stund kom Pølsemakeren inn fra hagen og satte seg ned for å drikke kaffe. Full av iver la jeg frem hva vi skulle kose oss med til middag, og håpet han skulle glede seg sammen med meg.
Men neida, jeg såg skepsisen i fjeset hans og så kom det: «skal vi ikke ha rester av lapskausen da?»
Å nei, for en nedtur. Det var noe av det siste jeg kunne tenke meg. Vær så snill. Ikke på en fredag. Nei, vet du hva. Det orker jeg ikke.
For all del, det er godt med lapskaus og et par dager før hadde vi invitert hele familien på nettopp det. Jeg hadde bare SÅ lite lyst på oppettervarmet lapskaus for andre gang etter det besøket. Det var tross alt fredag og helg.
Min kjære syntes allikevel det var for galt å kaste den, så vi burde spise den opp.
Med alle krefter prøvde jeg så godt jeg kunne å motivere meg til en rikelig porsjon lapskaus. Det var ikke lett. Såpass ærlig må jeg være. Tanker som at det ikke er bra å kaste mat og husk på barna i fattige land osv. ble gravet frem. Allikevel kjente jeg på hele meg at jeg var skuffet. Ja, jeg syntes rett og slett synd på meg selv.
Midt oppi alle tanker og anstrengelser for å takle lapskausen ringte min kjære søster. Vi pratet om løst og fast slik vi pleier å gjøre. Et godt stykke ut i samtalen spurte hun: «Hva skal dere kose dere med i kveld da?» De pleier å ha reker om fredagen og hun gledet seg selvfølgelig til det.
«VI SKAL HA LAPSKAUS»,svarte jeg litt krassere og høyere enn nødvendig. I bakgrunnen lo Pølsemakeren godt.
Og lapskaus ble det. Jeg slet med å få i meg alt. Det ble som å drikke melk når en tenker cola. Det ble bare feil. Jeg lot faktisk litt ligge igjen på tallerken og det skjer ikke ofte.
Resten av kvelden ble rolig der vi lå i hver vår ende av sofaen og tittet på tv.
I ni tiden på kvelden reiste jeg meg opp og formidlet at jeg ville gå å legge meg.
»Skal du legge deg alt nå, klokken er jo bare ni på en fredag kveld», sa Pølsemakeren.
«Ja, det skal jeg»,svarte jeg og fortsatte mens jeg brettet sammen ullpleddet:
«Når vi kan ha lapskaus til middag på en fredag så kan vel jeg legge meg klokken ni selv om det er fredag».
Påsken er over og hverdagen er tilbake. Kjekt med ferie og høytider, men hverdagen er absolutt best i lengden.
Selv om jeg ikke er i arbeid lenger og ikke har vært det på mange år, klarer jeg fint å forstå at alle som er i arbeid trenger ferie og fortjener fri innimellom. Det er godt med et pusterom fra hverdagens rutiner og tjas og mas. Hente seg inn litt.
Alle skal bare kose seg og gjøre kjekke ting. Med forskjellige forventninger er det ikke alltid det blir slik. En må kunne regne med skuffelser og at noe oppstår som gjør at ferien slett ikke blir slik en hadde tenkt. Slik er livet. Det byr alltid på oppturer og nedturer.
Med et surt påskevær og piskende regn i ansiktet er det en luksus og kunne sitte i stampen og nyte varmen.
Jeg har valgt å fokusere mest på oppturene i min blogg. For noen lesere kan alle disse oppturene og fine stunder virke støtene. Det kan jeg forstå.Det kan være vanskelig å forholde seg til når en kanskje har «en ræva dag» selv. Tro for all del ikke at alt er rosenrødt hos oss hele tiden heller.Vi har sikkert like mange utfordringer, tanker og bekymring som folk flest, men VI VIL HA DET BRA. VI VIL GLEDE OSS OVER DET VI HAR.
Jeg tenker stadig at jeg skal fokusere på det jeg kan gjøre noe med. Det jeg ikke kan gjøre noe med legger jeg til side. Det er ikke alltid jeg får det til,men jeg prøver.
Dette kan hun, vår gode venn. Hun kan veldig mye annet også, men påskelammet hun tryller frem og tilbereder på en aldeles fabelaktig måte er en like stor nytelse for ganen, hver gang.
De er så fine og gjestfrie dette paret (våre venner) og de gjør det de kan for at vi skal føle oss velkomne.
Jeg har mistet tallet på hvor mange påskeaftener vi har sittet sammen rundt deres bord og spist lammelår. Vi er heldige.Tusen takk!
Dette hørtes rosenrødt ut og den stunden var virkelig det, men «alle» vet at det ikke alltid er slik.
Jeg vil forsøke å vise litt av kontrastene. Det er kanskje et heller dårlig forsøk,men jeg prøver likevel.
Vi liker og være ærlige og fortelle alt slik det er, så her kommer det:
Før et måltid bør min mann huske på å røre ut et pulver som heter VI-SIBLIN i i et glass med vann og drikke det. Gjør han ikke det er det stor sannsynlighet for at han rett og slett skiter i buksa. Ja, det kan skje ellers og, men om han tar pulveret minker sjansen for at det skjer. Et toalett innen rimelig rekkevidde hjelper også på. Ellers kan bleie være et godt hjelpemiddel.
Dette må han leve med etter kreftoperasjon i endetarmen. Han er glad i livet og tåler derfor dette godt.
Tilbake til ordet ferie. Jeg har tenkt litt. Hva er egentlig ferie?
En kan ta ferie fra jobb og forhåpentligvis ikke tenke jobb i den perioden en har fri. Gjøre kjekke ting, lade batteriene og kose seg. Det er velfortjent og det unner jeg alle. Uansett er det godt å få være frisk å stå i jobb
Er en blitt syk derimot og kanskje ufør, kan en faktisk aldri ta ferie fra sykdommen. Den må en leve med hele tiden.
En kan allikevel leve godt innimellom og det må være det som er fokuset.
«Kan me ikkje senda flaskepost,farmor?». Denne fine påskekyllingen husker godt. Han var ikke gamle karen første gang han sendte ut flaskepost. Nå er han snart 6 år og stor gutt. Her er han i full gang med forberedelsene.
Han har stor tålmodighet denne gutten og gjorde seg skikkelig flid med arbeidet. Etter en lang stund var han fornøyd og vi var klare for å kaste flaskeposten på sjøen.
Så spennende. Tenk om noen skulle finne den. Kanskje noen i et helt annet land?
Noen dager etter tikket det inn en melding på telefonen. Flaskeposten var funnet. Ikke i et helt annet land, men ved brygga til en hytte litt lenger ute i fjorden. Jippi så gøy og så kjekt å få svar.
Alt dette skjedde uka før påske.Nå som påsken er her er alle barnebarna reist på påsketur og farmor og farfar sitter «alene» igjen.
Vår 10- åring var litt bekymret for oss som måtte tilbringe påsken uten dem. Fint og snilt tenkt av ham.
Farmor og farfar kjenner litt på at det kan være godt med litt rolige dager innimellom også.
Vi vet at de har det helt supert der de er og da har vi det også godt. Så kan vi alle glede oss til å se hverandre igjen etter påske.
Dagene i påsken starter med en rolig frokost, gjerne med egg og sild og hjemmelagede proteinrundstykker.
Å lese påskemysteriet på melkekartongen hører også med.
Etter en god start på dagen med deilig frokost er det bare å trekke til seg tilbake i godstolen, finne frem strikketøyet og høre på Påskelabyrinten v/ Viggo Valle. Det er blitt en tradisjon å høre på Viggo Valle i påsken. Dette er hans siste år. Etter 40 år har han tenkt å gi seg. Da er det ekstra kjekt å få med seg den siste gangen.
Hver dag kl.10 kan du se dette på Nrk Tv eller høre på Nrk radio.
Påske og ikke minst våren er en fin tid. I skrivende stund venter vi et par gjester som er invitert til å smake på årets lubbesild sammen med oss.
Skjærtorsdag ble vi invitert på påske frokost til vår yngste sønn. Fantastisk å komme til duk og dekket bord. Her ble vi sittende lenge og nyte alle godsakene.
Godteri rett etter frokost må være lov på en skjærtorsdag. Sjekk det påskeegget vår yngste sønn fikk på jobb. Heldige var vi som fikk stupe ned i det.
Så var det allerede langfredag.
Pølsemakerfrue ønsker deg en fortsatt god påske🐣
Lag deg fine dager,uansett om du er alene eller sammen med andre🥰
