Gode øyeblikk finnes alltid.En må bare ha evnen til å se og føle dem, sette pris på og ta vare på dem.

Her får du ta del i min uke med gode øyeblikk.

Fint å være voksen og minnes barndommens gleder i lek. 

Dette gikk fint helt til jeg ble bekymret for at grenen som tauet var festet i skulle knekke, da veltet jeg meg av. Dermed var det slutt på den leken. Bekymringen tok altså overhånd. 
 

Hadde jeg falt av som liten er jeg ganske sikker på at alle sår hadde grodd relativt fort. Nå derimot, er det slett ikke sikkert at jeg hadde kommet meg på bena igjen.

 

Er du klar? Javisst var jeg klar. Dette har jeg sett frem til siden jeg fikk dose 1.Ekstra kjekt var det at denne fantastisk kjekke damen og en av mine trofaste følgere, skulle ta mitt siste stikk. 
 

I dag spratt jeg opp av senga. Nå var det min tur å få dose 2. Jaja, at jeg »spratt» opp av senga var vel å ta litt hardt i,men jeg gledet meg som en unge. 
Da jeg sto i dusjen sang jeg av full hals:

Mel: «Tenk at nå er dagen her» (17.mai -barnesang).

—Tenk at nå er dagen her som jeg har         lengtet etter                                                  jeg skal få vaksine og jeg er så glad ….

 

Fort gjort av dyktige hender. Tusen takk!  

I dag var det mange sambygdinger som kom til Sveio soknehus for å få vaksine. På veg inn møtte jeg en smilende, litt engstelig og nervøs dame,som jeg kjenner godt. Hun er plaget av flere forskjellige allergier og får reaksjoner på det meste, som hun selv sa. 
«Vi kan holde hverandre i hendene å gå inn sammen«, sa jeg. Vi kunne jo ikke holde hverandre i hendene p.g.a. smittevern tiltak men sammen inn gikk vi. Vi satt på hver sin stol og fikk vaksinen samtidig. Etterpå holdt vi hverandre med selskap i koselig prat. I tankene våre kunne vi holde hverandre i hendene. Det kan hjelpe litt det også.

Da jeg kom ut traff jeg på to kjekke gutter som kom syklene på hver sin sykkel. Det var et av mine barnebarn og hans kompis. De lurte på hva jeg hadde gjort på soknehuset. Jeg fortalte dem at jeg hadde tatt sprøyte og viste stolt frem bomullsdotten på armen. «Skal vi feire med is», spurte jeg. Jeg fikk et rungende «jaaaaa», til svar. De syklet, jeg kjørte og så møttes vi på Coop Ekstra for å kjøpe is. De hadde regnet ut prisen for to iser da jeg møtte dem ved isdisken. De syntes at isene var litt dyre. De kostet Kr.30,- pr. stk.Farmor var i godt lag og sa det var helt greit. Da vi kom til kassen, sa den hyggelige damen at det ble Kr.56,80, da ble det vill protest fra guttene. De hadde nemlig regnet ut at det ble Kr.60,-. Kanskje det var medlemstilbud? Jeg måtte i hvert fall overbevise guttene om at det var helt greit. Dermed gikk de glad og fornøyd ut av butikken, satte seg på en benk og koste seg i solen med en stor og deilig is. Herlige gutter.

La humla suse! Det er vakkert i hagen på denne årstiden. Denne dagen var det fullt av humler som svevde rundt og var svært så arbeidsomme og fulle av liv.

Omsorg for hverandre.

Her har storebror falt og slått seg. Det er slett ikke kjekt, han måtte til og med gråte litt.Da er det godt å ha en omsorgsfull lillebror som kan gi kos og trøst. Rett etter var de begge i full gang og aktiv lek igjen.

Stoppe opp på biltur langs vegen for å beundre denne vakre perlen av en eiendom.
 

Tenk å ha dette som sitt fristed. Være her helt alene og få fred fra alt og alle.

 Noen ganger når det stormer som verst, hvor jeg kjenner på urettferdighet og at «alle» har meninger og synes noe negativt om meg, da drømmer jeg meg gjerne bort til en slik plass. 

Jeg er ikke så god på å være alene når alt kommer til alt,men det hender at jeg ønsker det.

 Tanken på å rømme bort og være helt for seg selv varer aldri lenge før jeg tenker at han og hun kunne vært der og holdt meg med selskap. Etterhvert som jeg tenker er det fullt opp av både familie og venner og da kan jeg jo like godt være hjemme, trenger ikke å reise bort da. Passer egentlig fint, siden jeg ikke er så glad i å reise.

Men idyllisk plass var det virkelig og med rikelig av medbrakt Pepsi Max og Sørlandschips skulle jeg alltid klart å være her, helt alene i noen timer. Hvem vet kanskje hadde jeg klart et par dager også.

Å få hjelp i hagen av denne ivrige karen er et godt og verdifullt øyeblikk som farmor gjemmer i hjertet sitt.

Å komme ut for å henge opp klær på snoren, få deilig sommervind i sengetøyet som skal tørkes, og samtidig speile utover et nyslått jorde, det er et godt øyeblikk.

Å få snap fra en hyggelig ung dame som koser seg med en kaffetår på kontoret, fra et Pølemakerfrue – krus,er et godt øyeblikk. Det gjør ikke bare kaffen, men også dagen 10 ganger bedre.
 

God helg med gode øyeblikk!

 

 

 

 

 

 

Venner for livet!

Du har sikkert hørt om TV-serien «venner for livet«. Den er tillaget, kun et skuespill, disse vennene er helt på EKTE og har holdt sammen i tykt og tynt, siden de var små og sprang rundt i sommersandaler og knestrømper.
 

Utsikt fra baderommet. Fint å sitte på do her, gjøre sitt fornødne og drømme seg bort.

Nå har den ene av oss flyttet til idylliske Bjoa for en periode. Her bor hun og mannen i et gammelt bonderomantisk hus og nyter rolige dager. De har litt ferie nå. Vel fortjent. Til vanlig er de fullt opptatt og i beredskap for barn som trenger et trygt og godt hjem.

Denne helgen har de fått besøk av fem skravlete, fjollete og innimellom seriøse damer. Nå blir det skikkelig liv i leiren for et par døgn.

Her er vi klar for å gå i gang med vårt første felles måltid på det koselige kjøkkenet.

Tomatsuppe står på menyen, et midt på dagen måltid. Det skal bli flere. Å samles rundt bordet til et godt måltid er både koselig og verdifullt.

Jeg har sagt det før og sier det igjen, vi er Torogenerasjonen. Vi er oppvokst med klipp og rør poser, men man skal jo helst lage mat fra bunnen, hva gjør vi da? Jo, da tar vi og klipper bunnen av posen og drysser innholdet i kasserollen,vipps så har vi laget mat fra bunn av.

I morgen skal vi gå tur men ikke i dag.I dag skal sitte å kose oss her og strikke,hekle,skravle,spise og drikke.

Vi blir allikevel fristet til en liten luftetur  i løpet av ettermiddagen. Så fint å rusle rundt i hagen, kunne nyte synet og duften av blomster, studere sauer og lam som beiter utenfor gjerdet, kanskje også benytte anledningen til å slippe en liten vindskit. Godt å være ute, godt å være på landet.

Så tid for mer kos. Denne gang står taco på menyen.

Alle deltar under matlagingen. Ingen kler seg fint for kveldens middag. Det er heller omvendt. Her er det høy kosefaktor og alle har på seg det en føler er mest behagelig. 

Etter middagen og før vi andre vet ordet av det er denne superblide, omsorgsfulle og effektive dama i full gang med å forberede neste dag frokost.

Hun hadde med en fantastisk god oppskrift på rundstykker, deigen skulle stå natten over.

Alt av utstyr og ingredienser hadde hun medbrakt. 

Lang og trivelig dag gikk mot kveld. Jeg hadde hatt en fantastisk kjekk dag. Nå kjente jeg at smertene begynte å gjøre seg gjeldende i hele kroppen. Jeg klarer ikke alltid å skjule at jeg har vondt og det vises gjerne i form av ansiktsutrykk og bevegelser.

Plutselig spratt to av mine trofaste venner opp av stolen og forsvant ut av rommet. Litt etter ba de meg om å følge dem ut på badet. 

Der ventet et deilig og varmt badekar tilberedt av hun som til daglig jobber som hjelpepleier, og av selveste vertinnen. De er noen fantastiske omsorgspersoner, begge to.

De gir mye av seg selv for at de rundt dem skal ha det godt. Her diskuteres hvilke såpe som skal brukes.

Helsearbeideren måtte stoppes av vertinnen da hun skulle til å ta hundeshampo i vannet. Av og til blir de litt vel ivrige.

Kanskje bedre å bruke denne ja.

Kveld gikk mot natt og etter badet var det deilig å krype til køys, varm og myk i kroppen.

Etter en god natt søvn våknet vi av at det banket på døren og inn kom vertinnen. Hun hadde med to Pølsemakerfrue krus.

Litt trøtt i trynet, men en kommer fort til hektene når en får servert en kopp med deilig varm kakao på sengen. For en god start på dagen. 

Min faste romvenninne fikk kafe i koppen. Noe hun var så fornøyd med at hun måtte lukke øynene og bare nyte den gode kaffeduften.

Etterhvert våknet en etter en og vi ble flere på rommet. Her ser du to av dem i koselig drøss en lørdag morgen.

En helt nyoppsprettet dag lå foran oss. Vi møtte alle til frokost med godt humør og klare for nye eventyr. Kunne ikke fått bedre «hotellfrokost» noe annet sted.

Etter frokost var det på med turklær og ut på tur i verdens vakreste natur.

Magisk.

Skogen er magisk og fin men det er også flott å komme opp i høyden å oppleve vakker utsikt.

Jammen klarte alle sammen komme seg helt til topps (inkl. meg). 

Hurra for oss og takk for evig vennskap.

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her har Pølsemakerfrue fått sin første dose.

Vaksinesjalusi! 
Du har kanskje hørt ordet før? Hva er det med oss mennesker som gjør oss så sjalu? For vi blir det. Jeg er ganske sikker på at ingen kan med hånden på hjertet si at de aldri har vært sjalu. 
Nå er det altså vaksinesjalusi som er i fokus om dagen. Vi går rundt og spekulerer på hvorfor han/ hun får vaksine før den og den. Hm…hun/han er da ikke så gammel og hun/han har vel ingen underliggende sykdom, som jeg vet om. Nei, her må de som  bestemmer ha gjort en feil. 
Hvordan kan vi tillate oss å spekulere, konstantere og bestemme oss for at han/hun ikke har rett på vaksine foran den og den? 

Egentlig er det hele et luksusproblem. Alle skal få og vi er godt i gang. Vi kan ikke vite hva hver enkelt har oppgitt av underliggende sykdommer ved registrering. Jeg krysset av punktet for astma. Det er ikke mange som vet at jeg kunne med ærlighet krysse av det. Heldigvis har de som bestemmer og vet hvem sin tur det er taushetsplikt og godt er det. Det hele gjøres i tur og orden. Tenk hvis ALLE skulle kunne si sin mening og vært med å bestemme. Da hadde det blitt krig- vaksinekrig. Klart at det kan gjøres feil i køen. Det er menneskelig og feile.Jeg har hørt om et par tilfeller og da har faktisk vedkommende ringt og sagt i fra om andre bør få komme foran dem. Det er stort og raust gjort. Her bør vi være ærlige, tålmodige og ønske hverandre godt. Til flere som blir vaksinert jo bedre blir det for alle. 

I skrivende stund er det «kun» 188 smittede i Norge siste døgn.

Det gir håp, så godt det er å tenke på.

Det er bra å sørge for seg selv i enkelte tilfeller. Av og til så må man det for å nå frem. Det er lite nytte i å sitte med rumpa i fanget og bare vente på at andre skal ordne opp. «Man må være frisk for å være syk» er ofte blitt sagt og dessverre så er det gjerne slik. En må kjempe for seg selv, men når det gjelder å bli vaksinert så må en smøre seg med litt tålmodighet. Jeg stoler på at dette gjøres helt kontrollert. 
 Jeg må innrømme at jeg ble glad og følte meg heldig når jeg kjørte for å få min første dose.Det ble også en god venninne av meg. Hun valgte å heise flagget den dagen det var hennes tur, så glad ble hun. 
 

Nei, sjalusi er noe styggeskap. Vi  mennesker blir lett sjalu på andre. Har vi grunn til det?  Jeg tror at stoler man på sjalusien kan man bli lurt trill rundt. Ofte blir vi sjalu/ misunnelig på «dø» ting som hus,bil, hage osv. Jeg kunne ramset opp i det uendelige. Hvorfor? Jeg tror det bunner i usikkerhet, behov for å være vellykket, hva nå enn det ligger i det,og sist og ikke minst hva andre mener om oss. Vi vil helst at andre skal bli imponert. Blir andre imponert? Nei, jeg tror kanskje heller at de blir sjalu/ misunnelig og slik går karusellen videre.

Uten sammenligning forøvrig har jeg opplevd å bli sjalu/ misunnelig på hønene mine når de spiser rester av tacochips som vi koste oss med dagen før,  og jeg har fastedag. Fastedag er et påfunn vi har for å ikke ese alt for mye ut. Det er noe hønene slett ikke trenger å tenke på. De kan kose seg og spise alt de får. Det var kanskje høne en skulle vært.

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En gang i året siden jeg ble syk og fikk beskjed om at jeg har en varig og alvorlig lidelse, gjennomfører jeg et oppfølgingsprogram i stressmestring. Jeg trenger det og har stor nytte av det hver eneste dag.
 

Må bare med en gang få si at jeg klarer meg. Det går bra, men for at det skal gå bra er jeg avhengig av å regulere stresset. Det er helt umulig for meg å bare «være på» slik som jeg engang var. Langvarig stress er skadelig. Det er noe jeg så smertelig har fått erfare.

Jeg har ikke bestilt denne sykdommen. Ingen  bestiller sykdommen de får. Ingen kan heller velge og ikke ha den. 
 

En gammel tanke er at en ikke skal kunne klare noe når en er syk. 
Skal en leve, selv om en har en sykdom, MÅ en klare noe. Det krever at vi utfordrer oss selv,alt etter dagsformen. Jeg er ikke bare syk, jeg er også frisk oppi det syke. Disse stundene velger jeg å LEVE. Med tiden har jeg lært å vurdere om enkelte ting er verdt og utsette seg for. Hvis jeg overyter, noe jeg nok til en viss grad alltid kommer til å gjøre, må jeg betale for det etterpå. De dagene og stundene er ubeskrivelig vonde men igjen så tenker jeg at det handler om å leve. Jeg vil samle på opplevelser og gode minner og dermed være villig til å betale for det. 
 

Sist helg var en slik mulighet. Jeg har allerede satt mange gode minner inn på opplevelseskontoen. 
Glede er et mer robust ord enn lykke og glede fremfor håpløshet er min største kapital i livet.  

I helgen delte jeg litt av denne kapitalen sammen med noen av mine.

Å føle tilhørighet er viktig for alle mennesker. Her er vi på tur i fjellheimen i strålende vær. Både små og store er ekstra motivert når vi vet at det ligger noe godt i sekken som vi etterhvert skal kose oss med.

» Livet er best på hytta« , ja i helgen kunne det føles slik.

Noe av det mest verdifulle jeg vet er å få tilbringe tid sammen med barnebarn.Jeg er heldig som får være masse sammen med dem. Årene går fort og plutselig en dag, er de blitt voksne.

Det er så godt å se barn som utfordrer seg selv og hele tiden vil fremover. Å isbade langt oppå fjellet er det ikke alle som gjør. Lett gjør denne jenta det, mitt eldste barnebarn.

At hun føler mestring etter et isbad er jeg helt sikker på. Det viser også dette bildet.

Farmor (altså meg) var ikke fullt så tøff, men kanskje tøff nok? For meg var det mestring i å klare å dyppe tærne i iskaldt fjellvann.

Tid for en velfortjent belønning. På bildet er jeg sammen med min førstefødte og hans førstefødte.

Tilbake på hytta etter en flott tur i fjellheimen fikk vi servert forfriskende drinker av min snille svigerdatter. Noe denne karen, også en av farmors skatter, satte stor pris på. Han hadde også vært tøff og isbadet. 
Det skal nevnes at drinkene var både barne- og farmorvennlige.

Nå er vi alle vel hjemme igjen.Tilbake sitter disse to.Der kan de hvile ut, nyte fred og ro,ta vare på hverandre, og glede seg til familien kommer tilbake og det blir fullt liv i hytta igjen.

God helg!