NÅR LIVET RØYNER PÅ!
Tenk å bare sitte her
bare litt
kjenne på stillheten
Ta pause
fra kriser og bekymringer
Bare sitte her
akkurat her – akkurat nå
Tåle og akseptere krisen
være sterke – sammen
Det er ikke lett
vi har ikke valg
Vi må klare det
klare det sammen
Være ærlige og åpne med hverandre
Vise følelser
redsel
engstelse
godhet
vilje
Vi står sammen
takknemlig for å ha hverandre
Når livet røyner på
GOD HELG!
Så var det min tur. I helgen som var lå jeg strekk ut. Febermåleren viste 39,7 gr. Jeg var dårlig, skikkelig dårlig. Det kom så plutselig og jeg tenkte bare: «hva er dette, hvorfor skulle jeg bli så syk nå?» Så snek tanken seg inn om at det kanskje var korona.Jeg var så elendig at jeg ikke orket å tenke mer på det. Jeg måtte bare ha ro, måtte sove.Neste dag var det like ille og nå begynte jeg å kjenne det skikkelig i halsen.
Dag ble til natt igjen og inni mine feberfantasier følte jeg at Bent (vår allés kjære) sto over meg og sa med vennlig røst: « Ikke skam deg, test deg.» Jeg hadde for så vidt ingenting å skamme meg over men jeg følte på ansvaret og tok en for laget.
Neste morgen måtte jeg ringe koronatelefonen.
Etter det som jeg syntes tok en hel evighet og jeg hadde nærmest begynt å føle nær tilknytning til damen i automatisk telefonsvarer, dukket det en hyggelig og blid stemme opp i andre enden.Den virket helt levende og det stemte. Vi avtalte et tidspunkt jeg kunne komme,ikke lenge etter.
Jeg karret meg på bena og kylte innpå to Paracet for i det hele tatt orke kjøreturen, så kjørte jeg avgårde.
Det var tre biler foran meg i køen og etterhvert kom det flere bak.Herlighet, er det flere enn meg som har korona i dag, tenkte jeg.
Dette gikk raskt.Raskere en DriveIn på Mac Donalds faktisk, og nå var det min tur. Jeg stanset bilen og slukket motoren, eller det med å stoppe motoren måtte jeg bli bedt om.Jeg var for omtåket og stresset til å tenke fornuftig. Der ble jeg møtt av en flott, ung og hyggelig dame. Pent sminket var hun også, og selv kroppen hennes tok seg godt ut under koronakostymet.
Og der satt jeg inni bilen og følte meg som et vrak. Joda, jeg hadde pusset tennene men håret sto enda til alle kanter. Med min form i forkant av turen så måtte jeg gjøre visse prioriterInger når det gjaldt hygiene og utsende.
Det siste hun sa før jeg kjørte videre var at nå var jeg i karantene til jeg hadde fått prøvesvar.
Da jeg kom hjem var jeg sliten og lei. Jeg er ikke god på å takle at det feiler meg noe og blir mentalt nedbrutt. Da må jeg lete etter noe som kan være positivt.
Hm, tenkte jeg…..et av punktene for karantene er å unngå besøk.
Jaha, nå kunne jeg være sikker på at ingen verken skulle eller kunne komme til oss på et døgn i minste fall. Dermed tuslet jeg innpå soverommet og tok sakte av meg et og et klesplagg. Deretter tok jeg på meg noe ledig og lett og lot alt henge fritt rett og slett. Slik bekledning jeg nå var iført,ønsker jeg ingen andre enn han jeg lever sammen med skal bli utsatt for å se meg i. Han er tross alt vant t det. Jeg gikk sakte videre inn i stuen, krøp under teppet i godstolen og satt på ein thriller på Viaplay. Denne serien var så heftig at den fikk tankene og bekymringene mine rundt koronaviruset til å blekne. Jeg trengte det virkelig. Det var deilig å få et pusterom.Jeg hater å være syk og har en evne til å gå «all in» når det gjelder negative tanker og bekymringer.
Heldigvis så snur som regel det vonde til det gode igjen, også for meg.
Feberen gikk etterhvert tilbake og jeg ble friskere.
Et par dager etter fikk jeg svaret.
Hurra!
Nå har jeg kledd meg anstendig igjen og er klar for å omgås andre mennesker.
God smittefri helg!
Det er ingen hemmelighet at jeg sliter med en del helseutfordringer. Noen dager kan være veldig tunge, selv om sola skinner.
Hva er vel bedre da enn å møte på glade bekymringsløse barn som driver seg selv og lever i nuet.
Jeg blir så glad av barn. De bidrar sterkt til at jeg klarer å holde hode over vannet.
To gode venner, en jente og en gutt kommer syklende bortover vegen.Solen skinner virkelig for disse to. Har sett de ofte de siste dagene. De bruker en «jentesykkel» og en «guttesykkel». Den ene sykkelen er svart og rosa. De er enige om at de begge liker rosa og bytter ofte på syklene – de er venner. Plutselig stopper de opp, strekker hendene i været og synger av full hals på en sang de antagelig har fra en serie på NRK super,Netflix e.l. Så glade og så full av liv der de sykler videre med shorts, t-skjorte og gummistøvler.Gummistøvler vil jeg tro at de har fordi det er snart gjort å tråkke oppi.Det skal helst gå fort i denne alderen. De møter etterhvert på en stor sølepytt. De sykler like godt midt oppi – ingen grunn til å sykle utenom, synes de. Da er det jo også praktisk med gummistøvler.
Jeg er ute og steller litt i hagen.Jeg spør om de vil ha en saftis. De takker høflig ja og biter av er stort stykke av den kalde isen. Vi står og småprater litt.De forteller at de snart skal begynne på skolen.Jenta viser en hel hånd, tar bort to fingre og viser at det er tre fingre, altså tre dager til hun skal begynne. Deretter kaster de seg på sykkelen igjen og sykler glade og syngende videre.
Dagen er god, sommeren er fin og livet er godt for disse to gode vennene – gutt og jente.
Om noen dager skal de begynne på skolen i første klasse. Tenk så stort det er. Samtidig begynner gjerne alvoret i livet med både krav og prestasjoner.
Lykke til alle små som ut i den store verden skal gå.
Glem aldri å ta vare på livets gleder.
God helg!
Språket vårt utvikler seg hele tiden – det gjør forøvrig det meste i denne verden og jeg har tenkt å følge med. Jeg mener at vi egentlig ikke har noe annet valg.Det nytter ikke å stritte imot.Den eneste som taper på det er en selv og det er jo ikke nyttig i det hele tatt.
MEN, jeg hører stadig flere bruke ordet «ish». Slik jeg forstår det brukes det istedenfor ordet «ca.»eller »noe i nærheten av». KAN vi ikke bare si ca. som vi alltid har gjort?
Noe annet som jeg oftere og oftere hører når noen skal fortelle/forklare noe,er at de i slutten slenger på: «og den type ting». Hva sier det egentlig? Slik jeg oppfatter det brukes disse ordene i mangel av å ha noe bestemt å sammenligne med. Skal «alle» si:»og den type ting» nå? Må jeg det også?
Kall meg gjerne gammeldags men jeg er egentlig ikke det altså.Har jo bestemt meg for å henge med i tiden.
Uff….. i dag var jeg negativ og det liker jeg slett ikke å være.
Skal virkelig skjerpe meg.
Kanskje like godt at jeg tar meg en softis og roer meg helt ned.
Norges desidert største og beste softis finnes på Haukås i Sveio (hvis du lurte på det).
Ha en god og positiv helg!
