Er det materielle et grunnlag for vår lykke?

Må alt det materielle være på plass før vi kan nyte andre opplevelser? Jeg håper ikke det. Da tror jeg at vi vil streve etter å finne lykken helt forgjeves. Vi skal eller iallefall bør ha et fint hus, helst stort med et inventar som «alle» synes godt om. Lar det seg gjøre? Nei, ingen har lik smak og det vil alltid være noen som vil ha noe å utsette på det de ser. Synes de at det er veldig fint, flott og kanskje veldig dyrt, jo dyrere jo bedre, og helst design så kommer ofte misunnelsen. Noen av oss mennesker har svart belte i å være misunnelig. Misunnelsen kan være større enn sexlysten har jeg hørt noen si. Hva ligger egentlig i det? Nei, la meg ikke spekulere i det nå. Skal tenke litt på det.  Tror ikke det er så vanskelig å finne svaret.

Ja, det er jeg helt overbevist om. For mye og for stort  kan lett skape stress i form av høye forventninger og et evig strev om å få det enda finere og bedre.

Hvorfor kjøper mange av oss nye klær hele tiden? Er det for å føle seg vel? Jo, det kan være det. Vi opplever nok et visst velbehag og lykke ved å være pen i tøyet. En slags kortvarig lykke kanskje, men det kan like gjerne være for å imponere de vi møter på i sosiale sammenkomster. En skal i de aller fleste sammenhenger føle seg god nok og helst vel så det. Få anerkjennelse. 
 

Hvem har ikke opplevd hvor deilig det er å kaste av seg selskapsklærne når en kommer hjem igjen for så å kunne trø på seg noe mer lett og ledig. Det er først da vi kan være oss selv.  Det er godt det.

Her skulle det vært et bilde av meg etter at jeg hadde kastet selskapsklærne men bare ta det helt med ro.Det skal dere bli spart for, hehe.

Slenger heller med et bilde som viser en opplevelse som gir meg lykkefølelse. Jo, denne kan selvfølgelig også være kortvarig men den er helt gratis. Jeg trenger ikke bevise noe, og jeg kan lagre den i minnet mitt med visshet om at ingen skal trenge å analysere den.

Så fint å kunne tenne noen stearinlys i høstmørket, kose seg og kjenne på hvor godt en har det. En trenger ikke en stor candelabra for å få det til. Ikke jeg iallefall. 

P.s. vet du ikke hva en candelabra er så stiller vi ganske likt. Jeg måtte søke det opp. Nå kan jeg fortelle at det er en stor og flott lysestake. 
 

Kanskje noen synes at denne bloggen var i overkant fornuftig og kanskje litt sær, men dette var altså mine tanker for denne uka.

Du er god nok som du er.

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

NY REISEBLOGG – kortreist og magisk!

Pølsemakerfrue har vært på tur igjen. Ingen lang tur, kun seks kilometer fra hjemmet men allikevel en helt nydelig opplevelse. Terapi for kropp og sjel.

Turen gikk til vestlandets vakreste perle, nemlig Ryvarden. Ryvarden fyr ligger i Sveio kommune i Vestland fylke. Her får en oppleve mye vær, pent vær med stille hav og fantastiske solnedganger og mer utfordrende vær med opprørt hav, mye vind og høye bølger. 

16. oktober 2020 åpnet Haugesund turistforening fem flotte hytter for fotturister, Flokehyttene.Fire  av hyttene har fem overnattingsplasser og en hytte har ti overnattingsplasser.Sistnevnt hytte er dobbel så stor som de andre og er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Hyttene var allerede før åpning svært ettertraktet og populære for overnatting og det er fullt belegg i alle hyttene ut året. Med unntak av et par netter i desember i den største hytta, Horda – Kåre.  Alle hyttene er opptatt på selveste julaften og nyttårsaften. Det viser tydelig at flere ønsker en litt annerledes feiring enn den tradisjonelle. 

 Vi var så heldige å få overnatte i Horda -Kåre i natt og det opplevdes helt magisk.

Her kan en sitte og nyte utsikten. Vi kunne følge en nise som boltret seg i sjøen rett nedenfor.

Det er bare til å lene seg tilbake og nyte noe godt i koppen. Jeg må kunne påstå at TV er oppskrytt til sammenligning med det en ser utav det enormt store vinduet her.

Materialer og vinduer er fraktet til plassen med helikopter.

Gammelt og nytt. Fra denne flunkende nye hytta kan en se bort på det gamle og sjarmerende fyret. Er det ikke flott?

Hyttene er godt utstyrt  og det er ingen hindringer for å ikke kunne lage seg de beste måltider.

En lun, fin og litt tilbaketrukket koseplass.

Her kan en sitte og nyte god varme fra ovnen mens en titter ut på ruskeværet utenfor.

Fra disse hyttene ser vi rett ut på Sletta som sjøområdet kalles. Her er det stor trafikk av båter fra sør og nord. Plutselig oppdager vi at Nordmand Ferking kommer seilende forbi og i styrehuset sitter en av våre sønner og styrer akkurat denne båten. Selvsagt ekstra  stor stas for oss foreldre å få oppleve det øyeblikket.

Minnestøtte for Sleipnerforliset i 1999 der 16 mennesker mistet livet.

»Havet gir og havet tar» er det et ordtak som sier. I settingen som jeg har beskrevet ovenfor har vi vært privilegert som bare kunne nyte havet fra en trygg, varm og flott hytte men vi skal samtidig huske på at det er slett ikke alle som har gode minner og opplevelser fra sjø og hav. All respekt for dem.

Vi kan absolutt anbefale et opphold i en av Flokehyttene. 

Takk for oss.

God helg!

 

 

 

 

LUFT I MAGEN?

 

Av alle ting så er jeg begynt å legge kabal på mobil/IPad. Er jeg blitt litt treg da? Det er ganske avslappende i grunn og det positive er at en får trimmet hjernecellene litt, også på kveldstid.

Joda, vel og bra det men innimellom hvert spill popper det opp reklame og annonser av forskjellige slag.Plutselig midt inni dyp konsentrasjon må jeg ta stilling til om jeg har LUFT I MAGEN? De skulle bare visst at det hender både titt og ofte at jeg har luft i magen og det som verre er, men må det absolutt blandes inni kabalen? 

God lørdag med eller uten kabal og luft i magen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er jeg en påvirker?

På enkelte områder gir jeg alt, går «all in» som ungdommen sier. Nå har altså PØLSEMAKERFRUE fått sin egen t-skjorte.
 

Flere har sagt til meg at jeg er blitt en influencer nå som jeg har begynt å skrive blogg. «Tenk at jeg kjenner en influencer» , sier de gjerne for å spøke litt. For meg er det ordet litt fremmed og jeg klarer ikke helt å forholde meg til det. Ordet «influensa« passer bedre til meg he,he,da jeg hver eneste dag opplever influensasymptomer i forbindelse med mine helseutfordringer. Kjapp i replikken som jeg ofte er får jeg selvfølgelig raskt svart på den spøken.

Anne Lindmo i NRK er en klok dame. I sin siste podcast sier hun at nå er det blitt forbud i NRK mot å si «influencer». Fra nå av skal kun ordet «påvirker» benyttes.
 
Er det det jeg er når jeg skriver blogg, en påvirker? Det må da være en tittel det følger en viss plikt med og den bør absolutt taes på alvor.

I så tilfelle ønsker og håper jeg at den som leser bloggen min tar til seg det som er nyttig, positivt og trivelig og ikke legger vekt på mine særheter og uvaner. 

 

På gode dager er det godt og komme seg ut på tur. Setter stor pris på å få oppleve slike stunder sammen med familien. Tenk å få servert stekt fiskepudding på skive langt ute i havgapet og se at det går ned på høykant hos alle barnebarna og hunden Melvin (alle må få). Det er en glede der og det er en glede å tenke tilbake på.
 

Hunden Melvin på båttur iført redningsvest.
 

En påvirker kan og sammenlignes med et forbilde, tenker jeg. 

Hvis jeg skal være en påvirker og et forbilde er jeg redd for at jeg har tatt på meg en litt for stor oppgave. Alle må leve sitt liv på en måte som er best for dem selv. Ingen kan leve livet for andre. Allikevel vil jeg alltid lytte til en venns SOS. Være et empatisk vitne om du vil. Det er godt å ha en venn og godt å kunne være en venn.
 

Det er et ordtak som sier at: «Den som intet våger, intet  vinner. Men en kan også få seg en rett i trynet».

Eller rett og slett bli stemplet som svarteper.
 

Jaja, jeg er den jeg er hverken mer eller mindre.

 

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BINGO!!!

På onsdag spilte jeg bingo for første gang i mitt 52 år gamle liv.

Da jeg var liten ble jeg opplært til å aldri finne på å bruke penger på noe så unyttig som bingo.Slikt gjorde man bare ikke. Husholdningspengene skulle brukes til mye viktigere ting.

Veloppdratt som jeg er av min kjære mamma og pappa ligger dette fortsatt innebygd hos meg. Selv om de dessverre ikke er blant oss lenger lover jeg og aldri skuffe dem i så måte. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til å sløse bort alle pengene mine på noe sånt.
 

Slik jeg forstod det som liten var det å gå på bingo,som de sa på den tiden, noe en ikke burde gjøre. Folk hadde ikke overflod med penger og de pengene de hadde skulle brukes på en mer fornuftig måte enn som så.

Jeg husker så godt den ene damen i vårt nabolag som hver dag tok bussen til byen for å gå på bingo.Vi barna møtte ofte på henne når hun kom hjem med bussen og vi var ute i gata og lekte. Hun var pen i tøyet med hatt, kåpe, håndveske og sko med høye hæler. Det ble sagt at hun lånte klær med seg hjem fra butikker for så å levere dem tilbake noen dager etter med merkelappen på.Skoene var hvite og åpne fremme ved tærne.Disse brukte hun sommer som vinter. Jeg la merke til, ja jeg vet at jeg legger merke til ganske mye og er ikke alltid stolt av det, at hælene på skoene var tynne og på de ca. 150 meterne hun hadde å gå fra bussholdeplassen til huset sitt, datt hun med hælen sin ned på gaten gang på gang. Det var virkelig fascinerende å se.På nesen hadde hun både to og tre par briller (det er faktisk sant), inkludert et par solbriller. Om solbrillene var innerst eller ytterst klarer jeg ikke helt å huske. Håper og tror at de var ytterst. Mest praktisk det, kanskje.

Nok om det. Nå var jeg nesten like mye på villspor som en kjent tv-profil.

 På onsdag samlet vi oss, en bukett voksne damer i sin beste alder. Vel, alt er relativt. Overgangsalderen er i full blomstring som på en varm sommerdag kan jeg bekrefte,så hvor god den alderen er kan nok diskuteres. Men når vi er sammen blomstrer humøret.Det å ha det det gøy og skape kvalitet i hverdagen er vi fortsatt i vår beste alder til. Vi har ikke tenkt å slutte med det så vi kjøpte hver sin bingokupong Kr.90 pr.stk, syntes vi kunne une oss det i dagens velstandssamfunn. Ikke trengte vi å ta bussen til byen heller.Vi satt godt og behagelig hjemme i stua til den ene av oss og fulgte Joar Levemann fra Fjorden Cowboys på storskjerm.

Så satt vi der da og måtte konsentrere oss. Akkurat det var vanskelig og noe vi slett ikke er vant til. Skravla går i et sett. Vi har alle så mye «viktig» å formidle, men nå måtte vi legge bånd på oss selv for å få med alle tallene. Lesebriller ble tatt av og på mens vi sjekket tall, spiste sjokolade og tørket svette i hårfestet. Damer i sin »beste» alder gjør ofte det, tørker svette. Tro det eller ei men vi klarte å tie stille innimellom og fikk de fleste tallene med oss.

 

Etter en stund dukket mannen i huset opp. Han lurte på om det var noe galt eller om vi rett og slett hadde gått hjem igjen. Han hadde aldri opplevd at det var SÅ stille når vi var på besøk. 
Neida, vi satt der vi.Tok bare oppgaven helt på alvor.

Vi vant ikke noen premie på bingo men vi vant på vennskap. Noe som er mye mer verdifullt.

Nå har jeg spilt bingo for første gang, uten høye hæler men med bena godt plantet på jorda.

 

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De små gledene!

Velger å glede meg over de fine fargene høsten bringer med seg.De kan nytes både ute og inne.
 

Høsten er her.Den er fin men jeg gruer meg alltid til den allikevel. Det er tid for at alt som grodde og vokste så fint nå visner bort.

Jeg liker ikke at noe visner og dør. Det føles så mye bedre å registrere nytt liv som presser seg frem, vokser og utvikler seg til å bli sunt og sterkt. 

Jeg vet at det ikke alltid kan være slik. Det er noe jeg må godta og akseptere. Jeg har klart å lære meg det etter veldig mange år med katastrofetanker og det og alltid være i beredskap. Nå klarer jeg å sette pris på og nyte de små gledene. For de er der bare en kjenner og ser etter. En ting som er helt sikkert er at utfordringer og kriser har kommet og vil komme. En kan ikke unngå det.Det er selve LIVET, men så deilig det er nå som jeg har funnet ut at jeg kan tillate meg å NYTE og KOSE meg litt innimellom. Da er det så mye lettere og mer verdifullt å leve. Legge bort negative tanker som ikke gjør en godt.Hvorfor skal en bruke masse krefter og energi på det?  

Slik jeg har erfart har slike tanker aldri vært nyttige. Tro meg, jeg har lang erfaring i negative tanker, katastrofe tanker og det å være i beredskap 24 timer i døgnet. Jeg har nærmest vært verdensmester i det og til tider har det kunnet sammenlignes med ekstremsport. Det som er forskjellen er at jeg aldri har fått noen medalje for å ha det slik, heller tvert imot. 

Jeg har jobbet veldig mange år med å snu livet til det gode og det er SÅ mye bedre.Kan virkelig anbefales.

En må selv sørge for å ha det godt. Jeg vil tør påstå at det kan en klare helt alene,men jeg er så heldig å ha noen å ha det godt sammen med.

Å invitere venner på besøk for å samles til et godt måltid er med på å skape trivsel. 

Jeg er overbevist om at det og trives er veldig viktig for å kunne ha en god helse. 
Både fysisk og psykisk.

Så fint å kunne legge merke til vakre motiver.De finnes overalt bare en ser etter.

Så godt og kunne føle seg rik ved å sitte i en liten båt på sjøen en stille kveld for å følge solnedgangen.

Livet er NÅ, ikke vent med å leve det.

God helg!