Pølsemakerfrue Gjør det beste ut av livet!

Det hender vi sier at alt var så mye bedre før. Var det egentlig det? Ta kunnskap f.eks. Jeg opplever at barn av i dag er mye mer opplyst enn det vi var. Jeg husker det slik at vi lærte ut fra lærebøker vi ble tildelt på skolen. Lærebøkene var ofte av eldre årgang og lite oppdaterte. Føler kanskje at det var vel så mye fokus på oppdragelse. Opplevde vi å være mer underdanig enn barn opplever i dag? Ja,det tør jeg å påstå. Pratet en litt for mye, som en førsteklassing ikke alltid helt  klarer å kontrollere, ble en kastet på gangen. Kunne vi ikke gangetabellen eller salmeversene helt utenatt kunne vi risikere å måtte spise såpe. Jeg opplevde aldri det siste men husker jeg var skikkelig redd for det. Og måtte stå på gangen derimot kunne det hende at jeg måtte både titt og ofte. Jeg hadde en tendens til å prate litt for mye.Ofte var vi to som havnet på gangen samtidig og da kunne vi jo bare prate videre.

Mitt eldste barnebarn digger at farmor skriver blogg og har fått sin egen t-skjorte.
 

Nå kan jeg oppleve at mine barnebarn har kunnskap om, og kan fortelle om det som skjer rundt i verden, både innenriks og utenriks nyheter. Alt er blitt mye mer tilgjengelig både på godt og vondt, men mest godt tror og håper jeg.

En dag som jeg kjørte mitt eldste barnebarn på riding kunne hun fortelle om totalt antall smittetilfeller av corona i vår kommune. «Hvordan vet du det?«,spurte jeg. «Det var da enkelt, svarte hun«. «Jeg gikk bare inn på cromebooken, søkte på VG og så corona«. Ettersom jeg forstår er cromebook et slags nettbrett/data som hver enkelt elev har fått utdelt på skolen. Et annet barnebarn som går i første klasse kan fortelle om leveren og nyrenes funksjon. Dette har han sett og lært på NRK super i serien «den magiske kroppen». Jeg opplever at de har veldig mye mer kunnskap enn det vi hadde. Det er flott. Verden er i utvikling.Når det gjelder skolen så føler jeg at lærerne generelt er flinkere til å motivere og bygge opp elevene nå enn før. Det er bra det. Det er slik det skal være. Alle skal vite at de er verdifulle og oppleve mestring. Straff har aldri vært noen positiv læringsmåte.

Meg som førsteklassing. Ikke visste jeg da at jeg engang skulle skrive blogg som PØLSEMAKERFRUE.

Hvordan var jeg på skolen? Tja, sånn omtrent midt på tre, som vi sier.

Jeg var mye mer opptatt av å studere lærerne enn og trekke til meg nyttig kunnskap. Jeg kunne sitte og filosofere over hvordan de hadde det hjemme, hvordan ektefellen såg ut og hva de koste seg med om lørdagskvelden.

Vi har alle forskjellig personlighet. Selv lærere har det.

 Jeg husker godt en lærer vi hadde som stadig gikk med en bok på hodet.Dette gjorde hun for å opprettholde en strak holdning og ett mål om å alltid være rett i ryggen.Hun oppfordret alle oss andre til å gjøre det samme. P.s. jeg har ikke fulgt hennes oppfordring og ser ut deretter.

En annen lærer eller lærerinne, som vi sa den gang, var tvers igjennom pen.Hun hadde moderne frisyre, lange lakkerte negler og helt eksepsjonelle merkeklær.Jeg kunne se for meg at hjemmet hennes var likedan, gjerne med et nydelig flislagt bad og et nedfelt badekar. Jeg ville også ha det slik når jeg ble voksen. 
Har jeg et nydelig flislagt bad med nedfelt badekar? Nei, jeg har ikke det men klarer heldigvis å bli ren på det som jeg har også.

Og sist men ikke minst minnes jeg lærerinnen som alltid hadde på seg en tykk kåpe i klasserommet- sommer som vinter.Hun gav uttrykk for at hun hadde lett for å bli forkjølet og derfor tok hun forbehold med å kle seg godt.Hun var ugift og det vi kalte for «gammel jente» eller jomfru om du vil. Hun var bestandig rød i kinnene.Så satt jeg der da og spekulerte i om det kunne ha sin årsak i at hun var konstant forkjølet med høy feber, eller at hun var plaget av en stygg eksem, eller den tredje og kanskje mest naturlige grunnen at hun bare ble veldig varm av å ha på uteklær inne. Hun holdt oss alltid på god avstand, men ellers må det sies at hun var en snill og sjarmerende dame. 

Jeg ble aldri helt lik henne heller. Snill og sjarmerende vil jeg og håper jeg å være. Forkjølet har jeg aldri vært redd for å bli og min status som jomfru opphørte for veldig mange år siden.

Jeg er kort og godt meg selv og det er sikkert like greit.

God helg!

» Jeg er ikke født i går og tørket på ovnen»

De ordene kan jeg huske ble sagt før. Hva betyr det egentlig? Jeg tror det betyr noe sånt som at en har livserfaring og er blitt klok av det livet har gitt en. En har fått et godt grunnlag for å takle verden og de utfordringer livet har å by på. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kom plutselig på dette ordtaket  i forbindelse med mitt savn etter å ha klubb med mine barndomsvenninner. Klubb har vi hatt siden »vi knapt var tørr bakom ørene», som er et annet ordtak jeg husker godt.

Nå som det herjer en pandemi i landet vårt måtte vi være kreative for å treffes å ha klubb. Så hva gjorde vi? Jo, vi gjennomførte klubb over nett. «Me e ikkje født i går å tørka på ovnen», som me seie på haugesundsdialekt og vi kommer alle fra relativt pent møblerte hjem.Vi får til det vi vil, så da fant vi ut at vi kunne møtes på messenger. En av oss slengte ut at fellesmåltidet kunne bestå av «hyttepølser». Har du noen gang hørt om eller smakt hyttepølser?  Det er vel mye det samme som det vi kaller for wienerpølser i dag. Da vi var små var det stor stas å spise hyttepølser. Føler jeg kan kjenne den gode smaken og stemningen bare jeg tenker på det. Ellers kan vi nok betegnes som «Torogenerasjonen».Det er ikke få poser med supper og gryteretter fra Toro vi har fortært.

Som sagt så gjort – nettklubb ble det.

Gøy ble det også. Det blir alltid det, samme når og hvor vi møtes. 
 

Hva spiste vi denne kvelden? Ble det kun hyttepølser? 
Neida, som de selvstendig individene vi er så ble det litt forskjell på det vi valgte.

Jeg stilte med hyttepølse med masse ketchup. Som dere vet fra før elsker jeg ketchup. Når det gjelder pølsebrød så vil jeg aller helst ha det billigste og mest simple.Pølsen må være varm – skikkelig varm.

Bondekona av oss stilte også med hyttepølse. Hun var litt mer eksklusiv,å kunne vise til både sprøstekt løk og majones på pølsene sine.

Plutselig dukket det opp en speltlefse. Jaja, hvorfor ikke? Vi er da voksne nok til å bestemme selv.

En annen kunne vise til deilige pannekaker med stekt bacon til.

Og til slutt, hun som hadde den sunne og kanskje mest fornuftige varianten, med kun en appelsin.
 

Jeg som trodde at vi venninnene var like i ett og alt. Det måtte altså en nettklubb til for å oppdage hvor forskjellige vi var. Iallefall i matvegen. 

Konklusjon etter vel gjennomført nettklubb: Det er ikke lett å holde mobiltelefon,spise pølse i brød og prate samtidig. For min del ble det etterhvert en klatt av ketchup på nasen. Bondekona klaget over masse smuler på bringa og litt majones på en av frempartene. 

De var kanskje mest fornuftige i valget de som valgte noe annet enn hyttepølser,eller kanskje var de full av misunnelse og angret på at de ikke valgte,nettopp hyttepølser.

Gode venner er vi uansett.

Nå er det snart helg så hvorfor ikke servere hyttepølser som lørdagskos. PØLSEMAKERFRUE kan anbefale det på det varmeste.

Vær med å slå et slag for hyttepølsene.

God helg!

*Bildene er publisert med tillatelse fra de aktuelle personene.

Sist uke var vi på tur til fjells. Vet ikke når sist det skjedde at jeg helt selvvalgt reiste til fjells i januar. Det har kanskje aldri skjedd i det hele tatt.

Uvær og kolonnekjøring.

Denne gangen trosset vi dårlige meldinger og uvær og satte av gårde. Det er alltid en prøvelse dette, etter å ha opplevd å bli tatt av snøras i ung alder. Traume og angst er trofast med på turen selv om jeg slett ikke inviterer til det. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik er det og slik har det vært helt siden jeg var liten, men det skal ikke være fokus for dette blogginnlegget.

Flunkende ny hytte som vi er så heldige å få disponere.

En av våre sønner og svigerdatter har nettopp bygget og tatt i bruk denne flotte hytta. Jeg er både stolt og imponert over hva de får til. Det gjelder ikke bare de,men den yngre generasjon generelt. Før var alt så mye mer tungvint. Vi måtte regne med å gå litt og ofte langt for å komme til reisemålet. Nå er alt så mye bedre tilrettelagt og jeg må si at jeg trives med det. 
 

Litt snømåking må til.

Vi kan klappe oss selv på skulderen og være godt fornøyd med at vi har oppfostret barna våre til å bli flinke og selvstendige. De har et rikt og godt liv. Det er godt å vite, og vi er svært takknemlig for å kunne benytte oss av det de har klart å bygge opp. Til gjengjeld hjelper vi til med det vi kan bidra med, noe de gir uttrykk for at de setter pris på.

Våre barn har et travelt liv, slik også vi hadde en gang.

Et godt måltid med pinnekjøtt smaker fantastisk etter snømåking.

Nå har vi rolige dager og kan tillate oss noen dager på fjellet, midt i uken.

Lun og varm hytte med alle fasiliteter.

En varm kopp te fra et innbydende krus gjør godt etter en tur i snøvær.

Nå er det gjerne flere som ønsker å stille spørsmål om jeg gikk på ski. Til de vil jeg svare:»Nei, jeg gjorde ikke det». Om den tiden er forbi vet jeg ikke, men mest sannsynlig er den det. Sist gang, det var i slalombakken, opplevde jeg det hele som at jeg var en fare for både meg selv og andre. Folk ropte at jeg skulle flytte meg når jeg sto og slappet av litt, midt i løypa. Alt gikk jo så fort.Folk bare raste forbi.Jeg derimot trodde jeg kunne ta det hele sakte og forsiktig. Det endte meg at jeg kjørte rett inni en gutt på ca. 8-9 år. Vi datt over ende begge to. Så lå vi der da, han med skiene mine inn mot magen. Den lille og høflige gutten var rask med å si unnskyld. Det var det jo jeg som skulle sagt.Det var tross alt jeg som kjørte inni ham, men jeg hadde mer enn nok med meg selv.Gutten tredde seg ut av mitt skiutstyr og spurte om jeg ville ha hjelp til å komme meg opp.Jeg mumlet ,neitakk,og sa at det gikk bra. Ok, sa gutten, børstet av seg snøen og rant lett og ledig videre. Jeg derimot var langt fra lett og ledig. Jeg hadde fått skikkelig slagside, noe som tok tid og var tungt å rette opp igjen. Jeg gynget først den ene veien, så den andre og etter mye fram og tilbake var jeg oppe igjen. Brillen hang på haka og lua var helt utav kurs den også.Jeg ordnet litt på brillen men lua fikk bare være der den var. Med en stil som så ut som jeg hadde gjort i buksa og armene rett ut var jeg omsider nede igjen. 

Siden har jeg gått på tur uten ski. Det fungerer stort sett greit så det har jeg tenkt og fortsette med.

Fine naturopplevelser kan en få både med og uten ski.
 
For min del er kanskje naturopplevelsene best uten ski.

God helg!
 

I dag går mine tanker til den stakkars høna som har presset ut DET STORE EGGET. Det kan umulig ha vært en god opplevelse. Gjerne ikke så lett å bedømme størrelsen ut fra bilde, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har sett et så stort egg.

Jeg som har lang erfaring med både høne og egg skulle absolutt vite hva jeg snakker om. Jeg har ingen problemer med å kunne kalle meg ekspert på det område.

Kan det være JoSåFine som har gjort en så stor bragd? Det kan hende for hun imponerer stadig.
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kan jo selvfølgelig også være en av de andre. I så tilfelle lover det godt for fremtiden.  De er alle en del yngre enn sjefshøna, JoSåFine. 

Dette blir bare spekulasjoner, men at det var en imponerende størrelse er iallefall helt sikkert. 
 

Jeg har her og nå bestemt meg for at dette egget skal Pølsemakeren få til frokost i morgen tidlig. Han fortjener det.

Ha en fortsatt fin søndag!

Er det en mulighet for at «coronatullete» kan bli en ny diagnose? Nå har vi ikke vært sammen med andre folk på et par uker. Vi to, i denne husstanden har kun pratet med oss selv og hverandre. Det hender at vi prater til veggene og andre ting også, men de har ikke svart.Det er vel når de svarer at det begynner å bli skummelt. Da bør vi nok søke hjelp. Enn så lenge prater vi om alt og ingenting, bare vi.

Ikke det at jeg trenger så stor aktivitet og enorm sosial omgang med de helseplagene jeg sliter med, men litt mer hadde vært veldig kjekt. Når det gjelder min kjære så er han flink til å holde seg i aktivitet. Han er ute sommer som vinter og holder stadig på med prosjekter.

Utenfor har vi fått oss lyssøyler som lyser så fint opp i mørket. Det gjør så godt og er så koselig med litt lys utenfor. 
Håper du også legger merke til den fine benken mellom søylene. Den har en av våre sønner laget til oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I forbindelse med jul pyntet vi også med lyslenker på hus og eiendom. Omsider var julen over og det var tid for å ta ned julelenkene.

Det hender rett som det er at jeg legger meg først om kveldene.Med kronisk utmattelse er det veldig godt å ligge og da blir det gjerne litt tidlig til sengs for meg. Av og til får jeg allikevel med meg at min kjære kommer for å legge seg og det blir kanskje vekslet et par ord mellom oss. En kveld sier han: «jeg har vært ute og tatt av lysene«. Hvor det da kommer fra meg som allerede er litt ut og inn av drømmeland: « Du har vel ikke tatt av LAMPETTENE?»

Når jeg sa »lampetter« så tenkte jeg på disse utelysene.

Når brukte vi ordet «lampetter» sist? Tror ikke den yngre generasjon vet hva det er engang. Ordet har ihvertfall satt spor i meg som klarer og betegne utelysene for lampetter. Min mann, som da er i ferd med å legge seg, bare rister på hodet og ler godt.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger på det skriftlige jeg fremfører, men når det gjelder det verbale har jeg nok enda litt å gå på.

Du hadde gjerne forventet en mer spennende historie når overskriften var «Historie fra soverommet« men fortvil ikke, kanskje kommer det en virkelig spennende historie fra soverommet, en dag.

God helg!
 

Det var tid for et besøk hos frisøren. Det er gjerne slik innimellom.Selv om pandemien herjer for fullt stopper ikke håret å vokse.Det føles heller som det gror mer enn noen gang.

For en tid tilbake valgte jeg å skifte frisør.Ikke fordi jeg ikke var fornøyd med den jeg hadde, har alltid vært fornøyd.Grunnen til at jeg skiftet,var prisen. Der jeg nå går betaler jeg halv pris av tidligere og jeg er like fornøyd. Da er valget enkelt. Ingen ønsker å betale mer enn en trenger.

Frisøren jeg nå bruker er ikke fra Norge.Trenger ikke å være negativt det. Det er ikke noe galt i å være fra et annet land. Inni er vi alle like. Dilemmaet er at jeg ikke forstår noe av det som blir sagt og sist jeg var hos frisøren var det kun jeg som var norsk – og snakket norsk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er her poenget i denne bloggen kommer inn. Som sikkert de fleste vet sliter jeg med reiser til utlandet, blir nervøs og stresset av det. Akkurat da jeg satt der i frisørstolen og alle rundt meg snakket et annet språk, føltes det som jeg var laaaangt av sted på utenlandstur. Da jeg omsider var ferdig og «landet» på fortauet utenfor der frisøren holdt til,kjente jeg at det var godt «å være tilbake i Norge igjen». 

På denne tiden var det slik at alle som hadde vært på utenlandsreise måtte tilbringe karantenetiden på hotell. På andre siden av veien kunne jeg se et skilt hvor det sto »HOTELL» med store bokstaver. Den bygningen måtte jeg passere for å komme til bilen min, der den sto parkert. Det var da tanken slo ned i meg, tenk hvis jeg ble hanket inn på det hotellet og måtte bli der i karantene i 10 dager. Det hadde jeg slett ikke lyst til. Hjeeeelp, jeg ville jo hjem.Det var tross alt jul snart.Kanskje jeg kunne skynde meg forbi, slik at ingen oppdaget meg?  Kanskje løpe alt jeg kunne? Jo, det måtte jeg prøve. Planen ble å spurte forbi i en rasende fart.

Jeg gjorde meg klar og satte i gang det forteste jeg kunne. Bevegelsene mine ble ikke så raske som jeg hadde tenkt og bestemt meg for.Jeg gjorde noen »raske» bevegelser med overkroppen,  men nedre del av kroppen hadde en helt annen rytme. Her gikk det mye saktere. Bevegelsene over og under samstemte overhode ikke.

Jeg har sett det før, gamle damer som skal løpe over gangfeltet. Det ser ut som de løper men de gjør jo ikke det. De bare letter litt på overkroppen. 

Nå er jeg en av dem.Jaja, jeg klarte allikevel å lure meg forbi hotellet og kom meg vel hjem – heldigvis.

God helg!

– Jeg har problemer med å finne ting å si,for dette er helt forferdelig. Det er veldig vanskelig og sette ord på dette, sa kong Harald, da han og dronningen besøkte Gjerdrum etter det forferdelige jordskredet.

Den forferdelige hendelsen preger oss alle, noe annet ville ikke være naturlig. Vi tenker på de berørte og føler med dem. 

Hendelsen i Gjerdrum er det siste jeg tenker på før jeg sovner og det første jeg tenker på når jeg våkner.Slik er det nok for veldig mange.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Midt oppi denne tragedien, ser norske myndigheter seg nødt til å gjøre innstramninger når det gjelder pandemien, som herjer i landet. Vi blir anbefalt om og ikke gå på besøk eller ha besøk før tidligst 18.januar.Vi skal være glade for at fagpersonene som bestemmer dette passer på oss og vil oss vel.

Som ikke det var nok blir vi gjort oppmerksom på stormingen av kongressen i Washington.

Dette kan bli mye å ta inn over seg for noen og enhver. Jeg kjenner at det blir for mye til tider. Må ha pause fra all elendighet.Blir sliten og utmattet.

Tenker at det er riktig og nødvendig med litt pusterom. Se seg om etter lyspunkter.De finnes bare vi leter litt.

Vi for vår del kan se tilbake på en fredelig og god julefeiring. Vi startet litt før jul av hensyn til de i familien som skulle være på jobb i høytiden, men vi har fått være sammen med våre aller nærmeste. Vi har alle vært friske og hatt det veldig godt. Det er stor rikdom.

I dagene før statsministeren gikk ut med at vi ikke kunne gå på besøk eller ha besøk, har vi fått nyte det fine været og det å få være sammen med våre kjære barnebarn.

Vi har fått vært masse ute og vi har stekt pølser på bål.

Vi har også stekt pannekaker på stormkjøkken. Det er noe av det beste våre barnebarn kan tenke seg. 

Koser barnebarna seg så koser vi oss,slik er det bare.

Vi har fått spilt «Moromix» etter ønske fra en av våre…..

…..og »Hopp i havet» etter ønske fra en annen. I tillegg har vi fått prøve oss på PlayStation. Her har vi, besteforeldre, et stort forbedringspotensiale.

Noe både vi og de rundt oss setter pris på er dyrene vi har i familien. Her prøver «JoSåFine» seg på en flyvetur uten særlig hell, men blir hun så glad at hun får lyst til å fly, ja så gjør hun det.Hun lever i nuet og er ikke berørt av problemene i verden.

Melvin er ofte innom på besøk. Han er veldig sosial og elsker å gå på to ben. En liten kosehund som alltid er glad når han ser oss.

Det er også denne karen.Alltid glad og veldig snill. Han elsker å gå lange turer og blir ekstra glad når vi finner litt godbiter til han.

Når jeg ser tilbake på og tenker på hvor fine og gode dager vi har hatt, er det som jeg får dårlig samvittighet for alle dem som er berørt etter jordskredet. Samtidig så hjelper det ikke dem at vi lager det vanskelig for oss selv, i sympati for dem. Det gagner ingen.

Det vi derimot må respektere er at vi de neste dagene og ukene må forholde oss til det myndighetene pålegger oss.

Nå må vi alle ta vare på oss selv så godt vi kan, å gjøre nytte av små gleder. For meg er små turer i nærområdet god terapi.

Jeg har alltid  tanker om et håp og et ønske om at ALLE skal ha det godt. De tankene kan ingen ta fra meg.

God helg!

Joda, før jul var det viktig å skaffe til hus pinnekjøtt og ribbe. Mediene skrev om at i år kunne det bli vanskelig å få tak i ribbe. Det var derfor lurt å være tidlig ute,og da var vi det.Tenk om vi skulle være en av dem som ikke fikk tak i denne herligheten. Da hadde det ikke blitt ordentlig jul. Et annet år er det pinnekjøtt det gjelder, men vi har fått tak i det også. Vi har fått tak i alt vi måtte ønske og mere til. 
Nå ,etter jul, «kaster« de ribben etter oss i butikkene. Host opp Kr.19,90 og du får en kilo ribbe. Nå er det viktig for butikkene å bli kvitt den,men nå er det plutselig ikke så viktig for oss lenger. Nå vil vi heller ha kalkun, eller aller helst kalkunfilet som er litt lettere å tilberede, for nå er det nyttårsfeiring og da skal det helst være kalkun på menyen. De siste dagene før nyttårsaften kan det være vanskelig å oppdrive kalkunfilet i butikken.Det er ofte utsolgt. Da blir alternativet gjerne en hel kalkun eller i verste fall ribbe eller pinnekjøtt, på tilbud. Tenk om vi skulle bli en av dem som måtte nøye oss med alternativene. Nei, da henger vi litt med hode og blir misfornøyde. Vi er og blir noen rare skapninger – vi mennesker.

Men at det smaker godt med både ribbe, pinnekjøtt og kalkun kan jeg være den første til å skrive under på. Det er deilig å kunne boltre seg med disse deilige måltidene. Allikevel har jeg fått en vill ide/behov for å besøke McDonalds i romjulen.Ja, du leste riktig. Jeg skrev McDonalds. Er ikke stolt av det. For noen er et besøk der like galt som å banne i kirken, så helst ikke si idet til noen at jeg var der i romjulen.Med et kjøleskap hjemme fullt av allskens godsaker var det langt fra nødvendig, men jeg var der altså. Helt alene – fikk ingen andre med. 

Hvordan skulle jeg gjennomføre dette besøket? Jeg våget ikke å gå inn i restauranten nå i disse koronatider. Tenk om jeg hadde blitt smittet. Jeg syntes jeg kunne høre noen si: «Hvor ble du smittet?« Tenk hvor flaut det måtte være å svare på akkurat det spørsmålet. Valget måtte derfor bli å kjøre gjennom å bestille. «Drive true« sto det på et skilt. Jeg begynte å kjøre sakte på frem, helt til jeg kom til en høyttaler som sa «versågod». Jeg begynte med å fortelle om hvorfor jeg valgte å gjøre det på denne måten, og at jeg i forkant hadde vært på Outletten og byttet et ullsett min mann fikk til jul. Kan du gjenta hva du vil ha? sa høyttaleren. Dermed forklarte jeg hele historien på nytt igjen. Nå var det plutselig kommet fire biler bak meg i køen. Hva skal du ha? sa høyttaleren på nytt. Jo, jeg skal ha en BigMac meny, svarte jeg. Det er det jeg kjøper hver romjul, sa jeg.Bare det? sa høyttaleren. Pluss fire pakker ketchup, svarte jeg. Så fikk jeg beskjed om å gjenta enda en gang.Det var visst ikke vanlig å presisere hvor mange pakker med ketchup en ville ha, men jeg elsker ketchup og da ville det være veldig synd å bare få en eller to. Det er alltid viktig å få frem budskapet, synes jeg.
Det blir Kr.99,- sa høyttaleren. Jeg lette etter en plass til å putte inn kortet, men fant ingen sprekke å putte det i. Hvor skal jeg putte inn kortet, spurte jeg. Kjør rundt til luken på andre siden, svarte høyttaleren. Det gjorde jeg og der sto alt klart. Ekspeditøren kikket litt merkelig på meg,men høflig var han. Det skal ingen ta fra han.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å gjett om fruen koste seg med BigMac menyen, i bilen – helt alene. 

Av og til er det deilig å kunne legge all fornuft til side å bare nyte.

God helg og godt nytt år!

Arv etter min barndoms jul.

Julen i mine første leveår var fullt av glede, trygghet, kjærlighet og harmoni. En jul hvor familien,sammen med besteforeldre, onkel, tante og søskenbarn var samlet i vår lille stue. Lysene var tent, middagen var inntatt og servert på det fine serviset som vi kun brukte på julaften. Alle sammen var glade og og ikledd sin finaste stas.Så fint vi hadde det, så trygt og så godt.

 Jeg var verdens største mammadalt og livredd nissen. Da nissen dukket opp og jeg lette etter mammas trygge fang, fant jeg det ikke. Lite visste jeg om at hvis jeg hadde krøpet oppi fanget til nissen så hadde jeg funnet det. Mamma hadde mange roller, deriblant nisse og hun mestret dem alle. Vi hadde en fantastisk god og flink mamma.

Jeg  fikk en flott lommebok det året. Den var rød, med bilde av en jente med fint, gult hår. Inne i lommeboken var det til og med et speil. Jeg var så glad for den og bar den med meg hvor jeg gikk de neste dagene. 
 

Da tredje juledag kom og butikkene åpnet igjen, sa mamma til meg at vi skulle en tur til byen. Hun sa ikke noe om hva vi skulle før vi sto utenfor en butikk hvor det sto «urmaker» over døren. «Nå vennen min, skal du få din første klokke»,sa hun. Hun og pappa hadde bestemt seg for at nå var det på tide at jeg skulle lære klokken. Hvorfor jeg fikk den fine gaven tredje juledag vet jeg ikke, men kanskje de såg at de allikevel hadde råd til det, etter alle utgiftene de hadde hatt rundt julefeiringen. Med fire barn ble det nok et innhogg i økonomien rundt juletider, men jeg tror ingen av oss har følt at vi noen gang har manglet noe. Vi hadde det alltid godt.

Norske flagg som jeg har arvet av min kjære farmor og farfar. Kan tenke meg at flaggene er over 70 år gamle.

Vi hadde det godt i mange år, men så kom det året hvor alt ble annerledes. Glede ble brått snudd til sorg, en uendelig sorg. Vi hadde mistet vår kjære farmor og vår kjære, gode og umistelige mamma. Nå var det ingen av oss som gledet seg til jul lenger. Julen var plutselig blitt kald, hard og vanskelig. Min pappa hadde mistet sin mor og sin kone i løpet av to uker. Hvem kan klare å gå videre etter en slik opplevelse? Vi hadde ikke noe valg, videre måtte vi og vi sto sammen – vi hadde hverandre, men manglet det aller viktigste. Mine eldre søsken tok ansvar og skapte en så god jul som mulig i årene som kom. Jeg er evig takknemlig for det.

Kjenner at det gjør meg vondt og at det er vanskelig å skrive om dette. Hadde egentlig vært enklest å la være. Samtidig håper og tror jeg at det kan være godt for flere at jeg er åpen om det.
 

Livet er sjelden «en dans på roser». De fleste får oppleve det – på ulike måter, men vi må alle gjøre det beste ut av det. 
 

Denne har jeg også arvet hjemmefra. Den får fortsatt henge på treet hvert år.

Nå er vi barna godt voksne. Vi er alle gift, vi er foreldre og vi er besteforeldre. Vi har klart oss godt alle sammen. Allikevel vil vi alltid bære med oss en stor sorg, men vi lever gode liv. Takket være gode foreldre som gav oss en god start og et godt grunnlag for å klare det.

Nå er det jeg som har mange roller, deriblant nisse….

….og som min mamma, vil også jeg alltid være der for alle mine.
 

Ta godt vare på hverandre og gjør hverandre godt.

Fortsatt god jul!

Solen har snudd og vi ser frem mot lysere tider – det er glede.

Nå før julen setter inn vil jeg gjerne ta dere med noen måneder tilbake i tid, nærmere bestemt rett etter sommerferien.

Det var lenge siden vi damene hadde sett hverandre og bestemte oss for å møtes på kafe’. Vi kom vandrende inn en etter en og etter en stund var vi fulltallig. Trenger kanskje ikke  utdype hva som ble sagt og ikke sagt. Det hadde lett blitt en halv bok, men at skravla gikk er vel en selvfølge. Vi spiste godt, en lei vane vi har, og karbonadesmørbrød m/løk, brus m/kullsyre, kaffe og litt dessert ble inntatt.  For sikkerhet skyld, toppet vi det hele med varm sjokolade m/krem. Tiden flyr i godt selskap og det var tid for å gå hver til sitt. Vi lo oss ut til parkerings plassen og enkelte av oss måtte krysse bena et par ganger for ikke å tisse i buksa. 

Vi bor i forskjellige kommuner i distriktet og noen hadde lenger veg enn andre, men hjem kom vi på et vis alle sammen. Den ene på en litt mer komplisert måte enn oss andre. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå vil jeg at du skal se for deg den kjekkeste, romsligste, mest smilende og minst selvhøytidelige dama du kan tenke deg. Hvis du da plusser på enda litt flere positive sider så begynner du å nærme deg. Det var hun som var uheldig å komme seg hjem på en litt annerledes måte enn oss andre.

På vegen hjem kjente hun at det begynte å rumle godt i magen og karbonade m/løk og varm sjokolade m/krem begynte å gjøre seg gjeldene. Nå begynte det å haste med å komme seg hjem til toalettet. Allikevel valgte hun å stoppe ved postkassen for å ta posten. Like godt å få det gjort, med det samme hun var på farten.Det var godt å få komme ut av bilen å strekke seg litt. Nå var hun blitt så «knasjen» i magen at hun bare måtte få ut litt luft. Det ble mer enn litt (ikke godt å beregne det). Det ble en skikkelig brakfis og med den fulgte det også en spiseskje med noe som absolutt ikke skulle komme.

Hva skulle hun nå gjøre? Bilen måtte hjem og hun ville ikke sette seg, slik situasjonen nå var. Hun valgte derfor å prøve å kjøre litt stående med rumpa opp av setet. Det gikk bra det  – en stund, men i det hun skulle flytte foten over på bremsen bommet hun litt.Dermed trykket hun heller gassen enda mer inn, noe som resulterte i at hun kom i rasende fart inn på tunet hvor de frittgående hønene flakset til alle kanter. Plutselig sto hagebordet rett foran henne. Rundt dette bordet hadde de hatt mange koselige stunder i løpet av sommeren. Nå ble det flyttet i rekordfart til vinteropplagring på et mer eller mindre egnet sted.Der ble det bom stopp og dama, med en spiseskje av noe som ikke skulle vært i buksa, falt pladask tilbake i setet igjen.

Stuntet hadde vært helt forgjeves men nå var hun hjemme og kunne gå skrevende inn på toalettet.

God helg!

P.s. innlegget er publisert med godkjenning fra vedkommende.