Det var tid for et besøk hos frisøren. Det er gjerne slik innimellom.Selv om pandemien herjer for fullt stopper ikke håret å vokse.Det føles heller som det gror mer enn noen gang.
For en tid tilbake valgte jeg å skifte frisør.Ikke fordi jeg ikke var fornøyd med den jeg hadde, har alltid vært fornøyd.Grunnen til at jeg skiftet,var prisen. Der jeg nå går betaler jeg halv pris av tidligere og jeg er like fornøyd. Da er valget enkelt. Ingen ønsker å betale mer enn en trenger.
Frisøren jeg nå bruker er ikke fra Norge.Trenger ikke å være negativt det. Det er ikke noe galt i å være fra et annet land. Inni er vi alle like. Dilemmaet er at jeg ikke forstår noe av det som blir sagt og sist jeg var hos frisøren var det kun jeg som var norsk – og snakket norsk.
Det er her poenget i denne bloggen kommer inn. Som sikkert de fleste vet sliter jeg med reiser til utlandet, blir nervøs og stresset av det. Akkurat da jeg satt der i frisørstolen og alle rundt meg snakket et annet språk, føltes det som jeg var laaaangt av sted på utenlandstur. Da jeg omsider var ferdig og «landet» på fortauet utenfor der frisøren holdt til,kjente jeg at det var godt «å være tilbake i Norge igjen».
På denne tiden var det slik at alle som hadde vært på utenlandsreise måtte tilbringe karantenetiden på hotell. På andre siden av veien kunne jeg se et skilt hvor det sto »HOTELL» med store bokstaver. Den bygningen måtte jeg passere for å komme til bilen min, der den sto parkert. Det var da tanken slo ned i meg, tenk hvis jeg ble hanket inn på det hotellet og måtte bli der i karantene i 10 dager. Det hadde jeg slett ikke lyst til. Hjeeeelp, jeg ville jo hjem.Det var tross alt jul snart.Kanskje jeg kunne skynde meg forbi, slik at ingen oppdaget meg? Kanskje løpe alt jeg kunne? Jo, det måtte jeg prøve. Planen ble å spurte forbi i en rasende fart.
Jeg gjorde meg klar og satte i gang det forteste jeg kunne. Bevegelsene mine ble ikke så raske som jeg hadde tenkt og bestemt meg for.Jeg gjorde noen »raske» bevegelser med overkroppen, men nedre del av kroppen hadde en helt annen rytme. Her gikk det mye saktere. Bevegelsene over og under samstemte overhode ikke.
Jeg har sett det før, gamle damer som skal løpe over gangfeltet. Det ser ut som de løper men de gjør jo ikke det. De bare letter litt på overkroppen.
Nå er jeg en av dem.Jaja, jeg klarte allikevel å lure meg forbi hotellet og kom meg vel hjem – heldigvis.
God helg!
