Nå før julen setter inn vil jeg gjerne ta dere med noen måneder tilbake i tid, nærmere bestemt rett etter sommerferien.
Det var lenge siden vi damene hadde sett hverandre og bestemte oss for å møtes på kafe’. Vi kom vandrende inn en etter en og etter en stund var vi fulltallig. Trenger kanskje ikke utdype hva som ble sagt og ikke sagt. Det hadde lett blitt en halv bok, men at skravla gikk er vel en selvfølge. Vi spiste godt, en lei vane vi har, og karbonadesmørbrød m/løk, brus m/kullsyre, kaffe og litt dessert ble inntatt. For sikkerhet skyld, toppet vi det hele med varm sjokolade m/krem. Tiden flyr i godt selskap og det var tid for å gå hver til sitt. Vi lo oss ut til parkerings plassen og enkelte av oss måtte krysse bena et par ganger for ikke å tisse i buksa.
Vi bor i forskjellige kommuner i distriktet og noen hadde lenger veg enn andre, men hjem kom vi på et vis alle sammen. Den ene på en litt mer komplisert måte enn oss andre.
Nå vil jeg at du skal se for deg den kjekkeste, romsligste, mest smilende og minst selvhøytidelige dama du kan tenke deg. Hvis du da plusser på enda litt flere positive sider så begynner du å nærme deg. Det var hun som var uheldig å komme seg hjem på en litt annerledes måte enn oss andre.
På vegen hjem kjente hun at det begynte å rumle godt i magen og karbonade m/løk og varm sjokolade m/krem begynte å gjøre seg gjeldene. Nå begynte det å haste med å komme seg hjem til toalettet. Allikevel valgte hun å stoppe ved postkassen for å ta posten. Like godt å få det gjort, med det samme hun var på farten.Det var godt å få komme ut av bilen å strekke seg litt. Nå var hun blitt så «knasjen» i magen at hun bare måtte få ut litt luft. Det ble mer enn litt (ikke godt å beregne det). Det ble en skikkelig brakfis og med den fulgte det også en spiseskje med noe som absolutt ikke skulle komme.
Hva skulle hun nå gjøre? Bilen måtte hjem og hun ville ikke sette seg, slik situasjonen nå var. Hun valgte derfor å prøve å kjøre litt stående med rumpa opp av setet. Det gikk bra det – en stund, men i det hun skulle flytte foten over på bremsen bommet hun litt.Dermed trykket hun heller gassen enda mer inn, noe som resulterte i at hun kom i rasende fart inn på tunet hvor de frittgående hønene flakset til alle kanter. Plutselig sto hagebordet rett foran henne. Rundt dette bordet hadde de hatt mange koselige stunder i løpet av sommeren. Nå ble det flyttet i rekordfart til vinteropplagring på et mer eller mindre egnet sted.Der ble det bom stopp og dama, med en spiseskje av noe som ikke skulle vært i buksa, falt pladask tilbake i setet igjen.
Stuntet hadde vært helt forgjeves men nå var hun hjemme og kunne gå skrevende inn på toalettet.
God helg!
P.s. innlegget er publisert med godkjenning fra vedkommende.
