Pølsemakerfrue Gjør det beste ut av livet!

På sjøen i robåten min er det godt å være.

I dag er det min dag.Jeg har bursdag og er stolt av det. Jeg opplever stadig at folk ikke vil ha noe snakk og ekstra oppmerksomhet omkring bursdagen sin. Hva er det for noe tull? Vær glad for å bli ett år eldre, rop det ut, det er nemlig ikke en selvfølge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hopper så høyt jeg bare kan for å feire at jeg har blitt ett år eldre. Vel, når det gjelder det å hoppe så føler, tror og mener jeg at jeg hopper kjempehøyt. Jeg har tross alt vært keeper en gang i min tidligere fotballkarriere. Mine barn derimot får seg en god latter når de registrerer at mammen deres såvidt letter fra underlaget når hun hopper. Nok om det. I dag har jeg iallefall bursdag og skal nyte dagen.

Jeg har ikke tenkt å ta en Erna så det blir ingen stor feiring. Håper allikevel på mange hilsener. Synes det er stas og jeg er glad for oppmerksomhet på bursdagen min. 
Da jeg fylte 25 år ble jeg oppringt fra Radio 102. Lokalradioen har gjennom tidene lest opp bursdagshilsener og delt ut kake, blomster og fruktkorg hver eneste fredag til en heldig jubilant. 

I dag er det fredag så tenk om……. Jeg er klar så det er bare til å ringe.

 Uff, det var da voldsomt som jeg tok i nå men saken er den at jeg ikke tar meg selv så høytidelig. Jeg er opptatt av at vi skal ha det så kjekt som vi bare kan. Samle på gode opplevelser. Det alvorlige og vanskelige kommer helt av seg selv. Det trenger vi ikke å jobbe for. 

Det er min dag i dag. 
Det heter seg at en ikke skal spørre ei dame om hennes alder. Hvem er det som har funnet opp den regelen? For all del, bare spør. En kan uansett ikke bli yngre igjen, noe jeg heller ikke ønsker. I dag fyller jeg 53 år. Tenk så flott. Alternativet er ingenting å trakte etter. 
Jeg har så mye å være takknemlig for.

Pølsemakerfrue med logo på krus og skjorte.

God helg!

Denne bloggen blir som overskriften forteller «En salig blanding».

Påsken for i år er over.Helt greit tenker jeg.Har følt på den som litt tung og annerledes. Vi som alle andre har ikke kunnet samles p.g.a.coronarestreksjoner. Det har vært et gjennomgående møkkavær med iskald nordavind fra alle kanter. 
At nordavinden kom fra alle kanter var vel å overdrive litt.Det skal vel godt gjøres, men til tider føltes det slik. På nyhetene har vi blitt pepret med pandemi,salmonella,mulig buss-streik osv. Jeg har selv valgt å ta til meg alt dette negative. Burde absolutt prøvd å la være. 
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det er sagt så har vi kost oss masse også og vi har egentlig lite og klage over. Det har blitt rikelig av god mat, påskemarsipan og annet digg.

En pose med peanøtter er noe vi begge to dessverre er gode på å stupe oppi.

Gjennom mitt 34 år lange ekteskap med pølsemakeren har jeg lagt merke til at han lar de hele peanøttene ligge igjen til slutt. Jeg har alltid trodd at de ble lagt igjen fordi han ikke var så glad i disse. Trodde han likte best de halve, det gjør nemlig jeg. Nå er hele peanøttmysteriet endelig oppklart. Jeg spurte ham rett og slett ut om det. Ba ham om å forklare seg, enda jeg var sikker på at jeg visste. Jeg gjorde jo ikke det, for svaret var at han gjemte de hele tilslutt fordi han likte de best. Han ville altså spare det beste til slutt.

Saken er altså oppklart så fra nå av skal vi hver lørdags ettermiddag sette oss ned og sortere peanøtter, slik at vi er klare til kvelden. Alle de hele til pølsemakeren og alle de halve til meg. Det blir helt perfekt.
Det er så viktig med kommunikasjon.Det viser seg gang på gang. Dette burde vi snakket om for lenge siden.

Kvikkstart suppe. Her er det fullstappet med sunne og næringsrike ingredienser.

Etter at kostholdet har vært fullstendig ute av kontroll en periode har vi nå prøvd å skjerpe oss. Blir det sunnere nå så vet ikke jeg.

Sveio kommune.

Den siste tiden har det vært et enormt engasjement omkring skolenedleggelse i kommunen. Dette har blitt et hett og betent tema og mange har ytret sterke meninger i sosiale medier. Jeg har holdt en lav profil,men registrert mye av det som har blitt skrevet. Hadde ikke tenkt å si noe som helst men nå kommer det: Det å kalle hverandre hjernedød og hønsehjerne er slett ikke greit.Det er å gå uhorvelig langt over streken.Jeg skal ikke mase mer om det. Bare husk det til en annen gang at slik gjør man bare ikke.

Høna JoSåFine.

Den forfengelige og pyntede sjefshøna JoSåFine er død. Hun lå med nebbet i været en dag jeg kom for å mate henne og vennene. Begravelsen har funnet sted. Sang ved graven:Tippe høne satt på gjerdet, tippehøne datt ned. Ingen dokter kunne hjelpe for tippe høne var død.

Takk for alt,JoSåFine.

En av mine kjære barnebarn og høna Fantacy.

Høna Fantasy har steget i gradene og er herved utnevnt til sjefshøne. Vi ønsker henne lykke til med oppgaven.

Nydelig kveld ved sjøen.

Til helgen meldes det om pent vær og høyere dagtemperatur. Nyt de gode dagene.

God helg!
 

Tenk om det hadde vært sommer nå.All bekymring for korona var over. Vi kunne samles og nyte en midtsommer kveld. Hadde ikke det vært fint? Slik er det dessverre ikke. Vi må fortsatt forholde oss til restriksjoner. Noe jeg håper alle gjør, men det er fullt tillatt å håpe og drømme om bedre tider. Håper alle gjør det også.

I dag vil jeg fortelle om en St.Hans kveld fra den tiden vi kunne samles og ha det kjekt sammen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var en fin kveld der venner og bekjente hadde samlet seg nede i strandkanten for å feire årets midtsommerkveld. Det var kjølig i luften,slik som det pleier å være her på Haugalandet. Min spreke og alltid like sprudlende venninne ville ta seg et bad og trosset både vind og lav sjøtemperatur. Kalenderen kunne bekrefte at det var sommer så da hoppet hun like godt uti. Menneskene som satt på land og hutret og frøs var umåtelig imponert av denne spreke dama.

Hun har som seg hør og bør alltid utstyret i orden,så etter dukkerten var det på med badekåpen, før turen gikk tilbake til bilen for å skifte til tørre og varme klær. Hennes trofaste og snille mann ble med henne for å holde håndkle. Litt anstendig må man være, så her skulle det skjules alt som ikke burde vises i offentlighet. Da den tørre trusen var behørig på plass og håndkleet falt,kom en av kveldens festdeltakere og bygdas «konge« gående forbi.

Bygdas «konge» rettet blikket mot den spreke damas ektemann, så kom følgende kommentar: «skal si den kjerringa di har ei bombesikker underbukse, ikke lett å komme til der». Da kom det kjapt fra hennes ektemann: «Det er ikke trusen det kommer ann på, det er personen som er inni som betyr noe».Mannen kom ikke med flere kommentarer etter det svaret, han luntet bare  videre med blikket rett fram for seg.
 

Min venninne bruker størrelse Xtra- Lekker og det er akkurat det hun er denne flotte,sprudlende,snille,spreke og alltid like smilende dama – hun er ekstra lekker, både inni og utenpå.

God helg!

Pølsemakeren og pølsemakerfrue på flunkende ny ATV. 
 
Etter at jeg for flere år siden ble syk og min mann etterhvert ble pensjonist, bestemte vi oss for å ha et så godt liv som overhode mulig.

Det strømmer ikke inn med penger hver måned hos oss, men vi har alltid levd nøkternt,noe som gjør at vi innimellom kan kjøpe noe som vi virkelig har lyst på. Denne gang ble det en ATV. Ett riktig flott dollarglis, som min storesøster så fint sa det.

Livet kan se fint ut på bilder og innimellom er det veldig fint. Vi har som de fleste andre våre utfordringer undervegs. I disse dager har vi fått kjenne på koronastress etter at noen av våre nære og kjære ble berørt av dette skrekkelige viruset. 
Heldigvis går det godt med de fleste som blir rammet, men det sier seg selv at slikt skaper bekymring og stress.

I fare for å skape irritasjon hos noen men i håp om å glede veldig mange andre, legger jeg nå ut noen bilder som viser det gode så langt i påsken.

Denne dagen var det regn i lufta og mest behagelig å sitte inne. Et lite avbrekk med å steke pølser på bål var allikevel kjærkomment.

Når det er iskald nordavind ute er det deilig å kunne sitte inne, nyte utsikten eller kanskje se litt påskekrim på TV. I påsken er det tillatt å kose seg litt ekstra, rote litt i påske-egget, finne den beste biten og bare nyte.

Gleder meg til å tilbringe fine dager og kvelder på bryggen.

Jeg har langt fra sort belte i pynting og interiør,men har evnen til å nyte og kose meg med det jeg får til.
 

Dette vinduet er et smykke i seg selv.

Årets første krabbefiske.

Dagens fangst.Mye krabbe og fin ser den ut,men vi kan ikke skryte av mye mat i den.

Men det var rikelig til oss to og den var sabla god.

I hagen dukker det stadig opp nye vårtegn. Noe høna JoSåFine også setter pris på.

Når livet røyner på er det ikke alltid at jeg klarer og se det fine rundt meg,men jeg gir det alltid et forsøk.

Ha en fortsatt fin påske!

Dette skapet er fra 1993 og her ligger det mye historie. Det er ikke få ganger noen har åpnet  denne døren for å lete etter noe snop.
 

Nå står påsken snart for døren. I tillegg herjer en pandemi rundt oss. I den forbindelse tør jeg påstå at snopeskapet vil få oftere og flere besøkende enn noen gang.

Vi kommer til å være mye hjemme og behovet for å kose seg litt ekstra vil være stort.

Hva kan snopeskapet fortelle? Beklagligvis eller kanskje rettere sagt,heldigvis, så kan det ikke fortelle eller sladre om noe som helst.

Det har hatt et rikt besøk opp gjennom årene av små og store håpefulle som er på jakt etter noe snacks. Noen etter søtt og andre etter salt. Her har det nok vært flere besøk enn mange er villig til å innrømme, kun snopeskapet har fasiten. Vi har ikke for vane og lyve men jeg er ganske sikker på at det ligger noen innrømmelser her som ikke er blitt oppklart.

En gang fant jeg en tom pakke uten kjeks. Inne i pakken lå det en lapp hvor det stod: Her har(navnet på vedkommende)vært. Det var jo absolutt en innrømmelse,og så lenge  emballasjen lå igjen så slapp vi å lure mer på det.

Av og til har jeg hatt en mistanke om at noen sitter litt lenger oppe enn andre for å benytte anledningen til å snike i skapet, sent på kvelden.

Etterhvert som dagene går og utvalget minker, går vi allikevel og åpner døren til snopeskapet gang etter gang i et håp om at utvalget plutselig har formert seg. Vi er noen rare skapninger. Kanskje det bare er vi i vår familie som har det slik? Sikkert ingen andre som kan kjenne seg igjen i dette.
 
 

Twist er en herlighet som har vært tilgjengelig i veldig mange år. Ja, så lenge jeg kan huske,og jeg er 68 – modell.

 Da jeg var liten besøkte vi bestefar hver eneste lørdag. Som liten jente satt jeg der forventningsfull og håpet på han ville spørre om jeg ville ha en twist. Som oftest gjorde han det men det tok litt lang tid før han endelig spurte, syntes jeg. Den grønne biten med cocos var min favoritt.Det er den også i dag etter 52 år.

Av og til fikk jeg også velge meg en brusflaske. Da valgte jeg Sjako fra Viking. Vi var visstnok i slekt med de som produserte denne brusen. I skapet under trappa hadde bestefar en hel kasse med Viking brus stående. Det var stor stas. 
Å som jeg savner min bestefar og de koselige lørdags ettermiddagene hos ham. Han var alltid så smilende og hadde et rolig og fint vesen, min snille bestefar.

Tenk å ha en farfar i samme hus som jeg vokste opp. Her var det bare til å løpe opp trappa når en var snopesyk. Der var det alltid sjokolade å få. Når utvalget var på sitt beste, var det tre forskjellige sjokolader å velge mellom.Det var Stratos, Riegel og Hobby. De to førstnevnte var omtrent like populære blant oss barna. 
 

På tredje og siste plass kom denne.En ble alltid litt skuffet når det kun var hobby igjen,men det var tross alt bedre enn ingenting.

Så godt det var å krype oppi fanget til farfar og lytte til alle historiene han fortalte. Han var en skøyer min farfar og jeg har tatt med meg  mye av hans måte å være på, hans historier og ordtak videre.

Mine erfaringer er jeg så heldig å kunne formidle videre til mine barn og barnebarn. 

Nå er det helst barnebarna som åpner døra til snopeskapet og finner seg en stol å stå på,for å se etter om farmor har noe snop på lur.

En liker søtt                                                     

en liker salt

og en liker best en liten eske med rosiner som han kan stikke de små fingeren sine oppi, å plukke opp en og en.

Det er fint å være liten å ha det godt.

Det er fint å være stor å kunne leve på gode minner.

God helg!

Nå er det ingen spøk å bo på Haugalandet. Smitten øker hver eneste dag – nå er det alvor. Det er slett ikke lett å holde humøret oppe. Dette er tungt og dystert. Da sykehusdirektøren ved Haugesund sjukehus ble intervjuet på TvHaugaland kunne han meddele at situasjonen nå var svært alvorlig, men at det allikevel var viktig å holde humøret oppe. Jeg skal prøve,men det blir litt halvhjertet og jeg klarer det bare litt innimellom, kjenner jeg. Jeg er nok ikke alene om å ha det slik akkurat nå. Dette berører oss alle. 
 

Vi holder oss stort sett hjemme på tunet med noen få unntak av nødvendige ærend. Vi har fortsatt gode rutiner på renhold av egen kropp og på å ha det ryddig og rent i huset. Viktig å være bevisst på disse punktene, selv om vi ikke har besøk. Godt å kunne føle seg vel. Har ikke noe ønske om å bli seende ut som Boris Johnsen på hodet, føler meg heldig som har hårbørste.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har det godt her vi er og kan egentlig ikke klage, men jeg er veldig bekymret for situasjonen.

En deilig følelse da en lastebilsjåfør hilste på meg.

Vi omgås færrest mulig mennesker om dagen men en dag jeg var ute på et nødvendig ærend,møtte jeg en lastebil. Vegen her er smal så jeg kjørte inntil siden av vegen for å gi lastebilen passasje. Da lastebilen passerte meg hevet sjåføren hånden til hilsen. Det samme gjorde jeg. I det samme tenkte jeg ( ikke misforstå), håper det var godt for han også. Det gjorde iallefall godt for meg, kjente jeg. Har vel aldri kjent slik på det før men nå gjør all kontakt godt.
 

All heder og ære til de som holder Norge i gang om dagen. De har tøffe dager. De MÅ stå i det om de vil eller ikke. Kunne selvfølgelig ramset opp alle yrkesgruppene det gjelder men…..ingen nevn, ingen glemt.

Vi prøver å bidra med det vi kan og denne uken har vi vært dyrepassere. Jeg har hatt gleden av å være sammen med hunden Melvin.

Pølsemakeren har vært hestepasser.Her koser hesten seg i sola og mest sannsynlig ofrer den ikke pandemien en eneste tanke.

Høna, JoSåFine,og vennene lever som de pleier og tenker heller lite og ingenting på korona.

De gjør oppgaven sin med å legge egg og ser svært så fornøyde ut om dagen.

Et deilig måltid på vår egen uterestaurant.

Vi prøver å være kreative og lage oss gode dager. For tiden er drivhuset omgjort til uterestaurant. P.g.a. nasjonale,regionale, kommunale og gudene vet hvilken tiltak, så er det kun Pølsemakeren og Pølsemakerfrue som har adgang. Vi er heldige som har hverandre.

Ta godt vare på deg selv. Da er det lettere å kunne ta vare på andre. Dette skal vi klare sammen.
 

God helg!

Hvorfor må vi bli utstyrt med visdomstenner når det er hundrevis av år siden vi trengte dem? En av grunnene til at vi da hadde nytte av dem skulle visst være å kunne tygge grovt kjøtt. Kjeven var også større og det var faktisk plass til dem. 
En kunne også betegnes som «vis», altså klok og voksen etter å ha fått disse jekslene i munnen.Nå er vi tydeligvis ikke så stor i kjeften lenger og slik jeg ser det så er det bare ulemper med dem. De er rett og slett kun en pest og en plage. Forhåpentligvis så er vi like »vise» uten dem.

Første gang min tannlege sa at jeg burde få operert ut en av disse unødvendighetene,grudde jeg meg noe helt forferdelig. Han sa at det var en fordel å trekke dem før jeg ble 30 år. Da grodde såret lettere og det var mindre sjanse for komplikasjoner. Rett etter den beskjeden ble jeg gravid og da slapp jeg – jeg klarte altså å utsette det, for denne gang. Dette rådet fra tannlegen dukket stadig opp igjen og jeg kunne jo ikke gå hen å bli gravid hver gang han tok det opp, så til slutt måtte jeg under kniven for å få dem fjernet. Du lurer kanskje på om det gikk bra? Jeg kan si såpass at til slutt så gjorde det jo det.

Hvorfor må mange av oss damer slite med menstrasjon lenge etter all produksjon av barn er unnagjort og høna for lengst er gått ut på dato? Veldig mange kvinner sliter med dette i årevis, ja vi er helt på overtid. For mange setter det store begrensninger for hva en kan delta på i løpet av dagene blødningene pågår og det trenger ikke å være regelmessig slik det var før, neida her kommer det gjerne når en minst venter det.
En gang ble det skikkelig krise for min del.Jeg var på biltur over fjellet da jeg kjente at det kom. Hva skulle jeg nå gjøre? Eneste muligheten jeg hadde var å benytte et toalett som var satt opp langs vegen. Jeg hater å gå på slike toaletter men nå hadde jeg ikke annet valg. Der sto jeg helt fortvilet mens det føltes som å ha hele Niagarafossen mellom bena. Jeg måtte nemlig delvis stå,orket ikke å sitte på dette ekle toalettet. Dermed såg jeg rett i døra,hvor det stod: Er du ikke fornøyd med forholdene,ring 175. Hilsen vegvesenet. Jeg var slett ikke fornøyd med forholdene men tvilte sterkt på at noen i vegvesenet kunne hjelpe til med mine forhold.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei, her var det bare til å snu bilen, kjøre hjem igjen å oppsøke en gynekolog. 
Det besøket skal jeg fortelle om en annen gang. Gled deg eller gru deg, alt etter hvordan du ser det, hehe.

Det er altså et par ting jeg skulle ønske og få rette litt opp i.Hadde jeg funnet nummeret til « han der oppe» i telefonkatalogen, hadde jeg ringt ham og bedt han ordne opp i disse tingene.Ellers er jeg stort sett fornøyd med hans skaperverk. Skulle bare mangle,egentlig.

Dette var mine tanker i dag.Forstår om du synes de var litt i overkant. Det var allikevel mine tanker, av og til tenker jeg høyt. Noen ganger er det gjerne lurt å holde tankene for seg selv,og kanskje burde jeg bli flinkere til nettopp det.

God helg!

Vi har hatt noen fine dager her på Vestlandet nå. Har til og med fått sett solen.Kjenne hvordan den varmer. Det er deilig, men det blir fort kaldt så snart den forsvinner.Slik er det hvert år tidlig på våren, men allikevel er det fint å kjenne litt på hva vi har i vente. Nå vil jeg danse mot vår og nyte hvert øyeblikk. 
 

Tenk å kunne ta seg en sykkeltur uten å fryse seg halvt ihjel. Det ser jeg virkelig frem til. Det er noen som sykler hele året. All ære til dem. Står respekt av det.Jeg derimot nøyer meg med vår og sommer halvåret. Det er det også flere  andre som gjør, har jeg lagt merke til. Vegen som passerer huset vårt er vel egnet for sykkelturister og dem er det mange av.De kommer ofte med full oppakning. Det har hendt flere ganger at de kommer forbi litt sent på kvelden, begynner å bli slitne, stopper hos oss og spør fint om å få litt vann.Da tilbyr jeg de like godt å sette opp telt i hagen vår, få seg en god natts søvn og hvile ut.Er jeg ekstra på tilbudsiden lager jeg gjerne et godt måltid til dem og serverer noe enda bedre å drikke enn vann. Det blir som regel stor suksess.Neste dag tar de fatt på neste etappe, uthvilt, mette og ved god mot. Det er en glede for begge parter vil jeg si. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En dag jeg var på sykkeltur, ikke noen langtur vel og merke, oppdaget jeg et par som syklet et stykke foran meg med bagasje på syklene. Det viste lang vei at de var sykkelturister. Plutselig stoppet damen, som syklet fremst, opp og forsvant bak en steingard, antagelig for å tisse en skvett. Mannen observerte nok dette og gikk av sin sykkel for å ta seg en slurk vann og ordne litt på bagasjen. Siden de begge hadde stoppet opp tok jeg dem snart igjen. Jeg hadde akkurat passert mannen da dama hoppet frem av grøftekanten med buksa nede. I sitt nødvendige ærend ville hun nok samtidig benytte anledningen til å skremme sin mann, men det var ikke han som kom, det var jeg. Hvem som ble mest skremt, hun eller jeg vet jeg ikke, men begge bena hennes lettet i rekordfart opp fra underlaget  og hun spratt som en hare tilbake der hun kom fra. Der datt hun så lang hun var, bena gikk rett til vers og hun famlet febrilsk etter buksa si.

Mannen, som hun egentlig skulle skremme ble bare flau og ristet på hodet av hele opptrinnet. 

Jeg kan konstantere at jeg ble godt skremt jeg også, ikke bare hun.
Her hadde jeg syklet og beundret utsikten til en frodig blomstereng, slik jeg har sett «Brelettdama» gjøre. Nå var det brått slutt på herligheten. Jeg fikk mer enn nok med å manøvrere sykkelen videre. Jeg sjanglet fra den ene siden av vegen  til den andre og klarte i siste øyeblikk å få sykkelen på rett kjøl igjen. Etterpå syklet jeg videre som ingenting hadde hendt og nynnet litt for meg selv……lalalalalala,lalalalalalala.,lalalallalallalalllala.

God helg!
 

Hva er lykke? Lykke kan være så mangt. Jeg tror at mange mennesker strever med å finne lykken. Livet kan oppleves så alvorlig, så tungt, så ensomt, dager fullt av sykdom. Andre opplever livet som forferdelig travelt og krevende. De skulle ønske at det var flere timer i døgnet. Kan en allikevel oppleve lykke? Ja, det mener jeg absolutt at en kan.En kan finne lykke i små øyeblikk, tror jeg. Kan en gå gjennom livet og bare være lykkelig? Nei, det tror jeg bestemt ikke. Da lever en rett og slett ikke.

Som du gjerne allerede har forstått blir ikke dette blogginnlegget spesielt morsomt, men jeg håper du kan bli litt glad av det og helst finne litt lykke i løpet av tiden du bruker på å lese det.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alder kan også være avgjørende for hva en opplever som lykke.

Lykken er å være liten,en av farfar ‘s skatter og rusle avgårde med lekebilen som farfar nettopp har laget.

Lykken er å være sammen om å lage lørdagspizzaen der alle kan lage hver sin del med det en liker.

Noen finner lykken i å trene. Det er mange som gir uttrykk for det. Folk har vært helt fortvilet når treningsentre har vært stengt under pandemien. En jente sa at hun fikk nesten ikke til å sove natten før treningsenteret skulle åpne igjen. Hun gledet seg så veldig.

Lykken kan også være å ha en liten turkompis med på tur i skogen.

Lykken er å være to.

Lykken er å være alene og bare sitte å kunne nyte utsikten på en fin dag.

Lykken er å være høne, bo på landet og kunne gå fritt.

Få det rent og pent i hønsehuset etter en lang og kald vinter.

Og kunne nyte et deilig måltid med spaghetti som matmor har kokt og servert i anledning våren. Da er det en lykke å være høne.

Lykken er å ha strikket sin første vest når en først lærte seg å strikke i en alder av 45 år.

Lykken er en kopp med rykende varm sjokolade med masse deilig kremfløte på toppen.
 

Lykken er hva du bestemmer den skal være. Er ikke det litt fint?

God helg!

Jeg skulle gjennomføre tre ting på en dag. Et helt kinderegg eller som jeg vil beskrive det som, et maratonløp. På en og samme dag skulle jeg til frisør, lege og optiker. Det er mye for en som sliter med kronisk utmattelse. Samtidig er det godt å få det gjort. Om jeg er begynt å føle meg gammel? Tja, det er alt etter dagsformen, men at jeg er kommet til den såkalte reperasjonsalderen er helt sikkert. Det er slik en legger merke til når behov for å trekke ut visdomsjeksler, operasjon for hallux valgus og et rikt utvalg av åreknuter på bena melder seg. Kroppen forandrer seg.Alt som var stramt og fint før er ikke helt slik lenger.Noen av disse kroppsdelene er heller ikke å finne der jeg fant dem før.Ta puppene f.eks. de er på et helt annet sted enn de engang var.Hvis jeg står foran speilet, tar armene bak på ryggen og strekker meg godt opp i overkroppen kan jeg erindre hvor de engang var. Hvordan jeg klarer å finne frem til andre deler av kroppen skal jeg ikke gå nærmere innpå.Bare slapp helt av. Du skal bli skånt for det, men jeg kan si såpass at det er ingen lett oppgave.

Dagen begynte hos frisøren. Der ble det som forventet, de grå hårene kom enda mer frem. Slik blir det gjerne når en kun bestiller klipp for å spare både tid og penger. Striper/farging får bli prioritert en annen gang.I mitt tilfelle er det veldig godt å spare tid.Blir sliten av å sitte hos frisøren. Andre gir utrykk for at de nyter det og synes det er godt å bli stelt med. Vi mennesker er og blir forskjellige. Er ikke det litt fint?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det skal være sagt at jeg ble fornøyd med fasongen og syntes det var godt å se litt mer velstelt ut.

Så var det tid for legebesøk. Har over gjennomsnittet oftere legetime enn andre p.g.a. mine helseutfordringer.

Legen og jeg var enige om at det går opp og ned når det gjelder mitt tilfelle. Før jul gikk det litt oppover og etter jul har det gått litt nedover. Ellers var alt fint og jeg satser på at det går oppover når våren kommer.Det gjør ofte det.
 
 

To av tre gjennomført og nå var det et besøk hos optikeren som stod for tur. Må innrømme at jeg var litt spent på undersøkelsen her etter å ha operert for grå stær på begge øynene før jul. Før jeg opererte var jeg ganske så nærsynt (-5) og var sterkt hemmet av grå stær, ungdommelig grå stær,vel å merke. To måneder etter en slik operasjon skal en oppsøke optiker for synsunderdøkelse. Nå var jeg klar.

Etter å ha vært avhengig av briller/kontaktlinser siden tidlig i ungdomsårene, håpet jeg selvfølgelig å kunne slippe å bruke briller. Tenk om jeg bare trengte lesebriller fra nå av. Jeg spritet meg innover i butikken og satte meg pent ned for å vente på tur.

Etter en liten stund ble jeg ropt opp av en smilende og imøtekommende ung dame.Vi snakket litt om hvordan synet mitt var sist jeg ble undersøkt og hun spurte litt om operasjonen jeg hadde vært gjennom. Etter det var undersøkelsen i gang. Jeg fikk beskjed om å blunke, se på tavle med bokstaver, blunke litt igjen og se flere ganger på bokstaver før hun lente seg tilbake i stolen og sa at vi var ferdige. Vet du hva?,sa hun. Din operasjon har vært svært vellykket. Du ser like godt som en normal 20-åring. Du trenger ikke bruke briller og heller ikke lesebriller.
Can you gjentake that, sa jeg på kav haugesundsk. Høflig gjentok hun det samme en gang til.

For en opptur på slutten av maratonløpet. På et lite blunk var jeg plutselig 20 år igjen.
 

Da jeg kom hjem hadde min oppriktige alder innhentet meg igjen. Alt var som det pleide bortsett fra synet, det var fortsatt imponerende godt. Helt greit. Er takknemlig for å være akkurat der jeg nå er i livet. Feirer hvert år og hver bursdag med glede. Alternativet er ikke noe å strekke seg etter.

• Det var som han sa, mannen som hadde arvet sin avdøde fars briller. Det går fint, vi har alltid hatt det samme synet på saken.

God helg!