– Jeg har problemer med å finne ting å si,for dette er helt forferdelig. Det er veldig vanskelig og sette ord på dette, sa kong Harald, da han og dronningen besøkte Gjerdrum etter det forferdelige jordskredet.
Den forferdelige hendelsen preger oss alle, noe annet ville ikke være naturlig. Vi tenker på de berørte og føler med dem.
Hendelsen i Gjerdrum er det siste jeg tenker på før jeg sovner og det første jeg tenker på når jeg våkner.Slik er det nok for veldig mange.
Midt oppi denne tragedien, ser norske myndigheter seg nødt til å gjøre innstramninger når det gjelder pandemien, som herjer i landet. Vi blir anbefalt om og ikke gå på besøk eller ha besøk før tidligst 18.januar.Vi skal være glade for at fagpersonene som bestemmer dette passer på oss og vil oss vel.
Som ikke det var nok blir vi gjort oppmerksom på stormingen av kongressen i Washington.
Dette kan bli mye å ta inn over seg for noen og enhver. Jeg kjenner at det blir for mye til tider. Må ha pause fra all elendighet.Blir sliten og utmattet.
Tenker at det er riktig og nødvendig med litt pusterom. Se seg om etter lyspunkter.De finnes bare vi leter litt.
Vi for vår del kan se tilbake på en fredelig og god julefeiring. Vi startet litt før jul av hensyn til de i familien som skulle være på jobb i høytiden, men vi har fått være sammen med våre aller nærmeste. Vi har alle vært friske og hatt det veldig godt. Det er stor rikdom.
I dagene før statsministeren gikk ut med at vi ikke kunne gå på besøk eller ha besøk, har vi fått nyte det fine været og det å få være sammen med våre kjære barnebarn.
Vi har fått vært masse ute og vi har stekt pølser på bål.
Vi har også stekt pannekaker på stormkjøkken. Det er noe av det beste våre barnebarn kan tenke seg.
Koser barnebarna seg så koser vi oss,slik er det bare.
Vi har fått spilt «Moromix» etter ønske fra en av våre…..
…..og »Hopp i havet» etter ønske fra en annen. I tillegg har vi fått prøve oss på PlayStation. Her har vi, besteforeldre, et stort forbedringspotensiale.
Noe både vi og de rundt oss setter pris på er dyrene vi har i familien. Her prøver «JoSåFine» seg på en flyvetur uten særlig hell, men blir hun så glad at hun får lyst til å fly, ja så gjør hun det.Hun lever i nuet og er ikke berørt av problemene i verden.
Melvin er ofte innom på besøk. Han er veldig sosial og elsker å gå på to ben. En liten kosehund som alltid er glad når han ser oss.
Det er også denne karen.Alltid glad og veldig snill. Han elsker å gå lange turer og blir ekstra glad når vi finner litt godbiter til han.
Når jeg ser tilbake på og tenker på hvor fine og gode dager vi har hatt, er det som jeg får dårlig samvittighet for alle dem som er berørt etter jordskredet. Samtidig så hjelper det ikke dem at vi lager det vanskelig for oss selv, i sympati for dem. Det gagner ingen.
Det vi derimot må respektere er at vi de neste dagene og ukene må forholde oss til det myndighetene pålegger oss.
Nå må vi alle ta vare på oss selv så godt vi kan, å gjøre nytte av små gleder. For meg er små turer i nærområdet god terapi.
Jeg har alltid tanker om et håp og et ønske om at ALLE skal ha det godt. De tankene kan ingen ta fra meg.
God helg!
