Å sove under åpen himmel!

Natt til 16. Mai tilbrakte vi natten under åpen himmel.

Vi har tilbrakt netter ute før, men da i telt eller hengekøy. For noen år siden overnattet min mann og jeg i hengekøye i skogen i slutten av januar. Det var sprekt, synes jeg. Det var mørkt og kaldt og en helt annen opplevelse enn det jeg nå skal fortelle om. Allikevel står det som et godt minne på opplevelses kontoen.

I mange år har vi hatt lyst til å dra på tur med båt i Vigdarvatnet i Sveio. Det er så mange fine plasser der som vi har hatt lyst til å oppleve. Det har allikevel ikke blitt noe av. Det er mye som skal klaffe, ikke minst bør været være sikret med behagelig temperatur og oppholdsvær. Det er vanskelig å få det til å passe. Dessuten har vi en evne til å lage livet vårt travelt. Sikkert noen som kjenner seg igjen.Jeg må også innrømme at det er lett å komme med unnskyldninger. Det er jo så deilig å ligge hjemme i sin egen seng. Sikkert noen som kjenner seg igjen i det også.

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Det er ikke lett å planlegge frem i tid. Det beste er ofte å ta slike ting på sparket. Det var nettopp det som skjedde. Vår yngste sønn ringte meg en morgen og spurte om vi var klar for frokost. Han hadde tatt seg fri fra en travel jobb i noen dager for å gjøre litt stas på oss foreldre. Dermed kom han hjem og vi fikk servert ferske rundstykker, masse deilig pålegg og jordbær med fløte på. For en fin start på dagen og for en flott overraskelse.

Han lurte videre på om vi var klare til å benytte oss av julepresangen han hadde lovet oss. Den bestod i et opphold ved Vigdarvatnet med all inklusive. Det eneste vi skulle ta med var oss selv, klær og sovepose.

Han vet hva vi vil og hva vi liker å gjøre og heldig for oss så er også han veldig glad i naturen. Han er oppvokst med turer på sjøen og i skog og mark. Nå som han er voksen har han den samme interessen som oss. Det er kjekt å se.

Med fullastet båt,som kunne forveksles med fanter på omreise,var vi klare. Ingenting å si på utstyret som du ser.

Vel fremme var det tid for en velfortjent ankerdram. Her i form av Pepsi Max. Min sønn kjenner moren sin og vet hva hun setter pris på.

Så satt jeg der da og koste meg med kald Pepsi Max i nydelig solskinn og med nydelig utsikt over vannet.

Tid for lunsj. Her var det bare til å velge.

Jeg gikk for denne. Bolognese fra selveste Lars Monsen. Jeg kjente friluftsfølelsen kikke inn, rettet meg opp og følte meg helt på linje med Monsen. Ikke store forskjellen på han og meg,tenkte jeg. Like tøffe begge to.

Men vet du hva Lars. Akkurat her skuffet du. Dette smakte slett ikke til forventningen. Joda,det stod «mat som metter» på posen og det gjorde den så absolutt, men smaken, den var ikke noe å skrive hjem om. Luft i magen ble det også av den, noe det ikke var informert noe om på pakken, men det er ikke til å stikke under en stol at det ble endel vindskit etterpå. Takk for at jeg var ute i Guds frie natur akkurat da.

Med den turmaten så er det ikke rart at Lars Monsen bruker mye tid på å fiske. Det hadde jammen jeg også gjort.
Det var stor enighet om at vi ville prøve fiskelykken for å få en bedre middag enn posene til Lars.

Og fisk fikk vi. Disse to og faktisk enda to til.

Bålet ble fyrt opp i strandkanten og fisken lagt pent og pyntelig i stekepannen.

Deretter tryllet vår sønn frem masse gode grønnsaker.

Og vipps så var middagen klar og den kan jeg si smakte helt himmelsk.

Så var det bare til å nyte resten av dagen og kvelden. Vi kommer nært innpå hverandre i slike settinger og gode samtaler oppstår. Litt alvor og mye lått og løye.

Men mest av alt er det så godt å kjenne på stillheten.Den fine stemningen,uten stress og mas.

Se hvordan roen senker seg og landskapet endre seg utover kvelden.

Så magisk – så vakkert.

Så var tiden inne for å krype opp i soveposen og lukke øynene. Jeg lå nok lenge før jeg klarte å lukke øynene. Det var bare så fantastisk å ligge der å se utover landskapet, men etterhvert sovnet jeg.

Jeg sovnet til nydelig solnedgang, og i halv fem tiden våknet jeg til flott måneskinn. Da jeg tittet opp på himmelen oppdaget jeg at jeg lå rett under Karlsvogna.