Så lå jeg der da med korona på besøk. Ja, det kjentes ut som hele slekta var på plass. Om jeg var sykere enn andre når jeg hadde denne ubehagelige og slitsomme sykdommen kan jeg ikke påstå. Jeg vet jo ikke hvordan andre opplever å ha korona,men jeg syntes nok litt synd på meg selv og fikk massevis av omsorg og god bedring hilsener.
På mange måter var det helt greit å kunne legge seg ned med god samvittighet. Uten og måtte prestere noe.
Jeg hadde slitt med utmattelse i dagevis på forhånd. Nå kunne jeg hvile.
Vi har en uskrevet regel her i huset om at det ikke er tillatt med dyne i sofaen. Unntak fra regelen er om en virkelig er skikkelig syk. Jeg bestemte meg ganske snart for at jeg kvalifiserte til en slik tillatelse og dynen kom på plass.
Med et rikt utvalg av smertestillende, halspastiller og snottepapir ble det,etter min mening, veldig rotete på stuebordet også.Noe jeg må være svært elendig for å kunne tåle.
Deretter gikk dagene og nettene i ett. Det var ikke så mange lyspunkter. Hvis jeg skulle utrope noe positivt så måtte det være:»HURRA FOR PARACET».
Takk for at du gidder å lese alt jeg klager over denne gang, og om du ikke allerede har begynt å synes synd på meg så ikke gi opp, det kommer mer.
Noen dager senere fikk jeg noe så inni granskauen vondt i en tann. Det var bare noen få dager siden jeg hadde vært hos tannlegen og håpet at alt var på stell.
De smertene jeg nå hadde gikk koronaen en høy gang. Det ble som Ludvig i Flåklypa så engstelig sier det: »er det mulig å ha så vondt?» Det nærmet seg helg, men jeg måtte få hjelp. Skulle jeg gå gjennom helgen med slike smerter kunne jeg like godt legge hodet på hoggestabben.Til alt hell fikk jeg komme til tannlegen samme dag.
Så uendelig takknemlig for at de ville ta i mot meg.
Med intense smerter, svimmel og kvalm ble jeg fraktet til redningen.Det viste seg å bli vanskelig å finne ut av hvor smerten kom fra, og tannlegen foreslo at vi kanskje burde vente et par dager med å gjøre noe, i håp om at smerten ville bli lettere å lokalisere.
Med ett var jeg tilbake til å legge hodet på hoggestabben.
Jeg forsto hva tannlegen ville frem til, men jeg kunne ikke klare et par dager til med denne intense smerten.Så brettet vi opp ermene både tannlegen og jeg og var klare for å samarbeide. Utallige metoder ble prøvd for å finne ut hvor smerten kom fra og til slutt fant vi plassen. Det endte med akutt rotfylling.
Så bedøvd som jeg aldri har vært før kunne jeg gå suglende og fornøyd ut av tannlegestolen.
Tusen takk snille tannlege for at du brukte mye av arbeidstiden din på meg denne fredagen.
Nå har jeg stablet meg på bena igjen. Dynen er tilbake i sengen der den hører hjemme. Rene sengklær er på, boksen med paracet er tilbake i medisinskapet og bordet er ryddet.
Jeg ønsker alle sammen en god og forhåpentligvis frisk helg!