Sykdom og elendighet!

Så lå jeg der da med korona på besøk. Ja, det kjentes ut som hele slekta var på plass.

Om jeg var sykere enn andre når jeg hadde denne ubehagelige og slitsomme sykdommen kan jeg ikke påstå. Jeg vet jo ikke hvordan andre opplever å ha korona,men jeg syntes nok litt synd på meg selv og fikk massevis av omsorg og god bedring hilsener.

På mange måter var det helt greit å kunne legge seg ned med god samvittighet. Uten og måtte prestere noe.
Jeg hadde slitt med utmattelse i dagevis på forhånd. Nå kunne jeg hvile.

Vi har en uskrevet regel her i huset om at det ikke er tillatt med dyne i sofaen. Unntak fra regelen er om en virkelig er skikkelig syk. Jeg bestemte meg ganske snart for at jeg kvalifiserte til en slik tillatelse og dynen kom på plass.

Med et rikt utvalg av smertestillende, halspastiller og snottepapir ble det,etter min mening, veldig rotete på stuebordet også.Noe jeg må være svært elendig for å kunne tåle.

Deretter gikk dagene og nettene i ett. Det var ikke så mange lyspunkter. Hvis jeg skulle utrope noe positivt så måtte det være:»HURRA FOR PARACET».

Takk for at du gidder å lese alt jeg klager over denne gang, og om du ikke allerede har begynt å synes synd på meg så ikke gi opp, det kommer mer.

Noen dager senere fikk jeg noe så inni granskauen vondt i en tann. Det var bare noen få dager siden jeg hadde vært hos tannlegen og håpet at alt var på stell.
De smertene jeg nå hadde gikk koronaen en høy gang. Det ble som Ludvig i Flåklypa så engstelig sier det: »er det mulig å ha så vondt?» Det nærmet seg helg, men jeg måtte få hjelp. Skulle jeg gå gjennom helgen med slike smerter kunne jeg like godt legge hodet på hoggestabben.

Til alt hell fikk jeg komme til tannlegen samme dag.
Så uendelig takknemlig for at de ville ta i mot meg.
Med intense smerter, svimmel og kvalm ble jeg fraktet til redningen.

Det viste seg å bli vanskelig å finne ut av hvor smerten kom fra, og tannlegen foreslo at vi kanskje burde vente et par dager med å gjøre noe, i håp om at smerten ville bli lettere å lokalisere.
Med ett var jeg tilbake til å legge hodet på hoggestabben.
Jeg forsto hva tannlegen ville frem til, men jeg kunne ikke klare et par dager til med denne intense smerten.

Så brettet vi opp ermene både tannlegen og jeg og var klare for å samarbeide. Utallige metoder ble prøvd for å finne ut hvor smerten kom fra og til slutt fant vi plassen. Det endte med akutt rotfylling.

Så bedøvd som jeg aldri har vært før kunne jeg gå suglende og fornøyd  ut av tannlegestolen.

Tusen takk snille tannlege for at du brukte mye av arbeidstiden din på meg denne fredagen.

Nå har jeg stablet meg på bena igjen. Dynen er tilbake i sengen der den hører hjemme. Rene sengklær er på, boksen med paracet er tilbake i medisinskapet og bordet er ryddet.

Jeg ønsker alle sammen en god og forhåpentligvis frisk helg!

 

 

 

 

Hjemme alene!

SMALAHÅVE

Hvert år når det nærmer seg jul, samler Pølsemakeren en gjeng med godt voksne mannfolk til smalahåve fest.

Forstå det den som vil, men de gleder seg vilt til denne kvelden.

Et lite tankesprang fra meg:                       Tenk å være sau og ha en skalle som er så populær at den blir en ren nytelse for ganen til disse karene.
Dette har de sittet og spist en gang i året, i snart en mannsalder. Det MÅ jo være godt da? Eller samles de kun for å få fred fra sine fruer? For denne kvelden får mennene virkelig fred fra fruene. Det er ingen av oss som noen gang har ytret ønske om å få delta.

Hjemme alene
Det som de kanskje ikke vet er at vi også synes det er deilig å få fred for en stakket stund. Jaja, jeg kan ikke snakke for alle de andre,men jeg synes iallefall det. En stille og rolig kveld, alene hjemme, hvor jeg kan være sjef over fjernkontrollen og gjøre akkurat som jeg vil.

Så klar for å trykke denne herligheten av en kebab i trynet

Dette skulle bli en kveld med høy kosefaktor som inkluderte meg, fjernkontrollen, kebaben, Pepsi Max og tente lys.

Kvelden ble helt fullkommen.
Det å nyte litt egen tid er noe jeg har måttet øve på. Jeg var slett ikke noe flink til å kose meg i mitt eget selskap. Nå derimot,er jeg om ikke helt ekspert, så iallefall blitt ganske så flink til å nyte slike stunder.

Det handler om å være AV og PÅ og det er viktig å tillate seg og kunne være det.

Neste dag var jeg mere PÅ og mange hakk mere sosial. Hva er vel bedre enn at mine beste vil ha farmor med på tur. Da legges alle vondter vekk og det blir selvfølgelig et rungende JA fra meg.

En deilig kopp med rykende varm sjokolade m/krem ved Ryvarden fyr.

En sterk onkel som lett kaster denne karen over skuldrene når vegen blir for lang for små føtter. Gjett om det ble latter og skrål.

En farmor som får gleden av å trille det siste skuddet på stammen.

En farmor takknemlig for å kunne bidra med de små rundt seg.

En farmor som er ufør, begynner å bli godt voksen, og som skulle ønske hun kunne vært enda mer aktiv.

En farmor som velger å bruke de kreftene hun har på familien sin og litt venner innimellom. Venner er også viktig. Godt å ha noen som vet det aller meste om deg og som en vet alltid er der for deg.

En farmor som tenker at det får være godt nok.

God helg og ta godt vare på dere selv!

 

P.s.Etter at innlegget var skrevet ble jeg dårlig og fikk påvist korona. Nå ligger jeg under dyna og sender en varm tanke til alle andre i samme situasjon.

 

Den gode helgefølelsen!

Stolt og kry for ny genser som farmor og farfar har kjøpt på Gran Canaria.

Hva er vel bedre enn og bli oppringt av et kjært barnebarn som ønsker å komme for å overnatte hos farmor og farfar🥰

Det er en god start på helgen det.

Da blir det høy kosefaktor med tente lys, en god film og litt godteri.

Lag deg en fin lørdag.

Pølsemakerfrue slår til igjen!

Pølsemakerfrue på Granka😎

Etter et laaangt fravær på bloggfronten er nå Pølsemakerfrue tilbake.Det er vel det som kalles comeback.

Joda, jeg føler meg klar nå. Håper alle hjerter gleder seg. Det er mange som har etterspurt mine faste innlegg om fredagen og flere har sagt at de finner innleggene mine som en slags trøst når de ikke får sove om natten.
Det er hyggelig å vite at jeg kan være til nytte og glede for noen. Det er en god følelse.

Jeg følte for å ta et opphold. Ble litt usikker på det meste, egentlig. I tillegg hadde jeg en syk mann som jeg ville støtte å ta vare på.

Selv om han alltid vil at jeg skal skrive blogg og vi koser oss med det begge to, så orket jeg rett og slett ikke.

Det ble et krevende år med alvorlig kreftsykdom,men vi sto sammen og hadde mange fine stunder, tross alt.

Nå er han frisk som en fisk og vi har hatt oss en velfortjent ferie i Puerto Rico.

Det er en avslappende ferie det skal være når en reiser til varmere strøk. Allikevel så klarer jeg ikke å nyte det,slik mange andre uttrykker at de gjør. Med kronisk utmattelse (ME) og PTSD krever det mye av meg.

Istedenfor å bare nyte er jeg i full beredskap. Det som andre kaller ferie, er for meg heller en forandring fra hverdagen. Allikevel klarer jeg å forstå at det å reise t syden for andre kan være en flott og god opplevelse.

Jaja,nok om det. Jeg gir ikke opp og kommer nok til å reise flere ganger,men jeg tviler sterkt på at jeg noen gang kommer til å elske det.

Menneskene er noen rare skapninger. Lett betaler vi dyrt for å sette oss på et fly og fråtse i velstand mens vi samtidig er opptatt av klima og miljø. Hvorfor? Sikkert mange fornuftige og ufornuftige menininger om det. Uansett er muligheten der, og alle har rett til å gjøre det som føles best for dem, bare en betaler for det.

Så er avreisedagen kommet. Vi møter på flyplassen, i god tid. Egentlig har vi vært klar hele natten. Det ser også ut til å gjelde resten av haugalendingene som møter tidlig. Der står vi alle sammen, spente, nydusjet og i pene, gjerne litt praktiske klær som ble lagt frem dagen før. De fleste godt voksne mennesker som er ferdig ned tiden som småbarnsforeldre.

Under en behagelig bukse er jeg iført støttestrømper. Det er et merakkelse å få på, men erfaring har vist meg at de er nyttige, faktisk helt uunnværlige.

En tanke i hode dukker opp om jeg har husket alt. Adresselapp på kofferten, pass, billett, kort og kontanter. Kofferten er levert og det er klart for å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Hm, husket jeg å ta ut av den flaska med vann fra sekken? Ligger det noe elektronikk i den?
Vel gjennom kan en puste lettet ut.

Jeg kjenner mønsteret.
Nå starter ferien for alvor og da «MÅ» folk ha seg et glass vin eller et stort glass øl, selv om klokka bare er halv åtte på morgenen. Jeg tipper dette sjelden eller aldri skjer ellers.

Etterhvert er det klart for å stille seg i kø for å sjekke inn på flyet og selv om en har veldig god tid stormer alle til når den første stiller seg opp. Vel inne i flyet fokuserer en på å finne sitt sete, spent på hvem en blir sittende ved siden av. Får ikke håpe at det er en snakkesalig og masete person. Jeg vil ha fred. Har lastet ned både lydbøker og film som jeg kan korte ned tiden med.

Den eldre mannen ved min side virker slett ikke interessert i noe kontakt. Flott det, tenker jeg.

Vel oppe i lufta og « fasten seat bealt» skiltet går av. Jeg visste med en gang hva som ville skje. En mann eller to tar raskt av setebeltet for å oppsøke toalettet. Væskeinntaket på flyplassen har gjort seg gjeldene og nå må det ut.

En annen elskverdig ektemann reiser seg opp og finner frem noe fra bagasjehyllen. Han utstyrer sin kone med en behagelig nakkepute og et lett pledd. Han vil tilfredsstille henne. Forhåpentlig et lurt triks om det skal bli noe på han i løpet av ferien.

Så er det tid for snacks og forfriskninger. Flyvertene kommer trillende med vognen sin. Nå er det en stor fordel å sitte langt fremme eller langt bak i flyet. Sitter en i midten kan en risikere å vente i evigheter på servering.Deretter blir maten servert for de som har bestilt det.

Så er det på ann igjen med en ny do runde. Folk føler også for å strekke litt på bena. Lurt det. Jeg sitter dønn i ro. Vegrer meg alltid for slike fly do.

Deretter blir det en liten død periode. Noen slumrer av, andre har hodet ned i IPad eller bok, noen foreldre/besteforeldre trasker frem og tilbake med utålmodige barn. Det er en stille periode helt til kapteinen kommer på høytaleren og melder at vi snart skal inn for landing. Da friskner passasjerene til igjen og praten går livlig.

Nede på bakken får vi tillatelse til å reise oss.Folk spretter opp. Alle er klare for å stå i nye køer. Kø for å komme ut av flyet, kø for evt.buss inn til ankomsthallen, kø for å hente bagasje og kø for å ta buss eller taxi til hotellet. Alt dette kalles ferie.

Endelig ankommer vi hotellet. Deilig å få av seg litt klær. Jammen er det varmt her.

Så deilig å bli kvitt støttestrømpene og bare la åreknutene få velte utover.

 

Så var det bare til å «kose» seg med et kaldt glass Pepsi Max og jammen slo jeg til med «sex on the beach» også. Det er syden drinken sin det.

Bare se her☀️Vi hadde det godt og egentlig veldig lite å klage over.

Nå er vi hjemme igjen og det kjennes veldig godt. I skrivende stund ligger jeg på sofaen,godt under teppet og med fyr i vedovnen.Helt utmattet. Det vil nok ta noen dager å komme på bena igjen, men jeg har god tid. Jeg er hjemme.Det føles trygt og godt og i kveld skal vi kose oss med krabbe, pølsemakeren og jeg. Gjett om vi skal kose oss🥰

 

Så deilig👍Like fornøyde begge to🥰

Hjemme best, ingen protest.

God helg!

Shit!

Er det bare meg eller er det flere som har merket seg hvordan engelske ord sniker seg inn i det norske språket?

Kjenner at jeg reagerer på det. Når jeg tenker meg om så er jeg faktisk litt negativ til det, men hva hjelper vel det at jeg reagerer negativt og irriterer meg over snikinnføring av engelsk i det norske språket? Utviklingen skjer den allikevel så her kan jeg like godt godta det først som sist.

Jeg har sett en del på tv i det siste. Ja, jeg må faktisk innrømme det. Føler at en ikke bør være kjent av å se så mye på tv. En skal helst kunne si at « nei, jeg ser så lite på tv at det har jeg ikke sett». Litt lenger ut i samtalen kommer det allikevel eksempler, meninger og synspunkter om noe de HAR sett på tv. Okei, men da ser de jo litt på tv allikevel da, men en skal liksom ikke være kjent av det. Årh, nå ble jeg visst litt irritert over det også. Jaja, alle må få si og gjøre som de vil, men er det så galt å se på tv? Det er tidlig mørkt om kveldene og noe må vi da kunne kose oss med og engasjere oss i.

MEN, det var det norske språket jeg tenkte å ha litt fokus på denne gang.

Farmen

Gjett om de unge bruker mange engelske ord i språket sitt. Så og si hver setning er krydret med et engelsk ord.

»Heilt insane kraftøvelse»,sier Lasse. Her er ordet «sinnsyk» som var veldig populært eller, «poppis» om du vil, og si før, byttet ut med «insane».Lasse er forøvrig fra Haugesund, så det er jo litt «digg» for meg som også kan skilte med det. Et annet ord Lasse gjorde bruk av var «nice». På haugesundsk seie me:» det e jo nice» som betyr noe sånt som: det er jo fint.
Om jeg sier det? Nja, jeg tror ikke at jeg har dristet meg så langt enda, men kanskje en dag.

«Det er ikke fair», er også blitt sagt på Farmen. Altså, det er ikke rettferdig. Kan en ikke bare si det da. Må en absolutt krydre alle setninger. Hva er hensikten med det? Må en vri å vrenge på setningene for å bli hørt?

Uff nå føler jeg meg litt som Leif Juster. Han som var så irritert når de kommenterte været som « mot normalt». At jeg husker Leif Juster sier vel litt mer om meg enn de unge i dag. Jeg har levd en stund og var helt inntakt med utviklingen da jeg var ung. Det som kommer helt automatisk for de unge i dag må jeg anstrenge meg for å følge med på. Her har jeg ikke tenkt å være noen «partypooper» som jeg har fått vite av en av mine kjære svigerdøtre at betyr «festbrems». Neida, jeg skal jaggu gjøre mitt ytterste for å følge med.

»Shit» som du kan se frem til å snakke med meg fremover. Hm, det ordet passet kanskje ikke helt inn i den setningen men hva betyr vel det. Det hørtes nå litt «fancy» ut, synes jeg.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Regnværsdager!

Det finnes nok av regnværsdager. Akkurat nå føler jeg at det gjelder i dobbel betydning. Årstiden føles mørk og trist. Morgenene er verst. I tillegg har vi utfordringer med sykdom.

Det er opp til oss selv å gjøre det kjekkere og lysere. Det hjelper ikke å sitte med rumpa i fanget og synes synd på oss selv.

Jo, innimellom må det være lov, men ikke hele tiden.

Vi trenger ikke å tenke så lenge før vi finner ut at vi har mye å være takknemlig for. Vi har mye å glede oss over og vi vil jo helst vise oss fra vår beste side. Gjerne skryte over hvor fint og godt vi har det.

Her kommer noen lyspunkter eller skryt om du vil.

For en uke siden fikk vi beskjed om at det var ingen funn av kreftceller igjen i leveren til min kjære. Da mener jeg at vi har all grunn til å juble. Grunn til å feire litt. Nå er det «bare» operasjon av hovedsvulst i endetarmen igjen,«one to go», så er vi snart i mål.

Dette ble en virkelig fin dag. Vi hadde allerede bestilt billetter til Vamp konsert i Festiviteten og hadde nok gått der uansett utfall av svar på leverprøve, men nå hadde vi god grunn til å kunne feire litt.

Vi gjorde det like godt til en helaften. Først bar det på restaurant for å nyte et bedre måltid. Mette og fornøyde var vi klare for konsert.

Vel ankommet salen kunne vi lene oss tilbake i stolene. Helt klare for å nyte.

Vamp skuffet ikke denne gangen heller. De leverte helt upåklagelig. Alt svarte til forventningene og vel så det.

Etter en gledelig beskjed fra Haukeland tidligere på dagen, var det en sang som jeg kjente gjorde litt ekstra med meg den kvelden.

– Kim Du Nå Va-

Den finaste mårenen e den så vente.

Og eg e der lenge før eg e

heilt nødt.

 

Eg står opp med solå og ser 

at hu hente ei ny dag og sett an 

på gløtt.

 

Den finaste dagen e den så la vær

å bestemma, men løfte meg opp

og gir fart.


Då sveve eg fint, eg kan se

og glømma

og velge meg kvitt framfor

svart.


Så takk ska du ha,

kjære gud,

Eller kim du nå va?

Du så fant opp

dei finaste ting.

Som skrevet tidligere, har vi bestemt oss for å samle på opplevelser.

Nå har vi enda en å fylle inn i opplevelseskontoen.

Lag deg selv en fin helg.

P.s. Vi koste oss videre etter at vi hadde kommet hjem den kvelden, men noe må vi kunne ha helt for oss selv, he,he.

God helg fra Pølsemakerfrue!

 

 

Pupper!

Sann historie fra barnehagen.

Hver dag krøp gutten oppi fanget til den gode,myke,trygge og brystfagre dama som jobbet i barnehagen. Hun var alltid der. Hun hadde alltid tid til ham når han trengte trøst, eller bare litt ro i en travel dag. Det var så godt å lene hodet inntil henne, så varmt, mykt og godt.

Plutselig en dag var hun ikke der. Hun var blitt syk. Gutten ble lei seg og måtte felle noen tårer. Da kjente han at noen løftet ham opp og satte ham på fanget sitt. Det var den nye dama. Hun som ikke hadde vært der så lenge, men hun var snill. Det hadde han lagt merke til. Han la seg godt inntil henne,men der var det jo helt hardt, ikke så mykt og godt som han var vant til.

Han så opp på dama og spurte:

Har du pupper?

Ja, fikk han til svar.

Kan du vær så snill og ta dem med til barnehagen i morgen? spurte gutten.

 

God helg fra Pølsemakerfrue enten du har pupper eller ei!

 

Velsignet med en ny skatt!

Gleda er mest alt for stor til å bera.
Hei du vesle, velkommen til jord!

Ubrukt er livet ditt, open ligg verda
og ventar, og gler seg til dine spor.
Ingvar Moe

På tampen av døgnet tar jeg meg endelig tid til å skrive ukens blogginnlegg. Jeg har ikke funnet rette anledningen til å gjøre det denne uken.
Livet skjer og det er ikke alltid jeg klarer å henge med.
For tre uker siden kom en av verdens fineste lille skatter til verden. Vi ble da velsignet med et nytt barnebarn. Det er så stort, så uendelig stort. Flokken vår vokser og vi har så mye å være takknemlig for, og det er vi. Vi er så inderlig takknemlig. Vi har det godt sammen i flokken vår. Vi verdsetter hverandre, respekterer hverandre og støtter hverandre. Slik er det for oss. Vi vet at det ikke er alle forunt å ha det slik. Vi føler oss rike.
Nå tenker du kanskje at det var da svært hvor rosenrødt alt er hos dem.
Du skal vite at vi har også våre utfordringer. Noe annet hadde vært ganske uvanlig.
MEN vi har erfart at livet kan være skjørt.
Gleder og sorger går hånd i hånd også hos oss.
I en gledesrus av å bli besteforeldre på ny, spøker det også et sykdomsforløp som alle i familien berøres av. Farfar har fått kreft. Det er tungt og vanskelig å forholde seg til. Vi vil egentlig ikke forholde oss til det, men vi må og vi står sammen. Farfar skal bli frisk. Prognosen er absolutt god. Vi må bare holde ut til behandlingen er vel gjennomført. Samtidig føler vi på en stor takknemlig for at vi har så fin familie og et godt liv.
Vi får være tilstede i våre barnebarns liv og følge dem i deres utvikling. Vi kunne ikke tenkt oss en bedre dessert i livet en akkurat det. Vi kjenner begge på hvor heldige vi er.
Det er en stor glede å få være på trilletur med vårt lille barnebarn. Han er så fin og han har det så godt denne gutten. Han er heldig å få vokse opp i et trygt og harmonisk hjem. Han er velsignet med gode foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Alle vil det beste for ham. Han har det bare godt denne lille gutten. Til nå har han ikke hatt noen bekymringer.
Han gir beskjed når han vil ha mat. Da er han «på». Etter mat og bleieskift, lukker han gjerne øynene og tar seg en hvil. Da slapper han av i hver en muskel av kroppen. Han kan det. Så fint og bekymringsløst. Når han våkner igjen opplever han at mamma eller pappa er der. De  er alltid der. De passer alltid på.

Alt dette kalles livet.
God helg fra Pølsemakerfrue!

Stemplet som «den sinte damen»

En dag jeg var ute og gikk tur traff jeg på noen kjekke gutter. De kom syklende mot meg på rett side av vegen. Dagen var fin. En nydelig høstdag. Så fint å se at barna koser seg ute i det fine været, tenkte jeg. Det er nok av de som gjerne tenker at «alle» barn nå for tiden bare sitter inne og trykker på mobilen sin. Ja, jeg har hørt det mange ganger, men jeg har sett at det ikke alltid er sannheten. De er ute og de er aktive.

Nok om det. Mot disse guttene kom en dame kjørende. Vegen var smal og damen såg slett ikke blid ut. Guttene syklet raskt ut i grøften og gikk av syklene. Jeg ble straks imponert. Da jeg kom bort til dem sa jeg: «så flinke dere er som sykler til siden, og går av sykkelen når det kommer bil kjørende». Mamma har lært oss det, sa en av guttene. Dessuten er den dama som kjørte forbi alltid så sint. Hun kjefter på oss samme hva vi gjør. Alt er galt og hun pleier alltid å stoppe for å kjefte på oss når vi er ute og leker.

Denne gangen stoppet hun ikke, sa jeg. Nei, det var merkelig, sa guttene nesten samtidig. Deretter sa vi «hade» til hverandre og jeg sa at de måtte kose seg videre ute i det fine været. De svarte «ja» og hoppet så opp på sykkelsetene igjen. Videre syklet de glade og fornøyde.

Hvorfor stoppet ikke damen denne gang? Var det for at jeg kom gående akkurat da?

Tenk å bli stemplet som «den sinte damen». Hva er det som gjør at en utsetter seg selv for en slik rolle. Det kan umulig være noen god følelse og alltid bli sett på som sint og at barna blir redde når de møter deg.
Uff, en slik rolle vil jeg for alt i verden prøve å unngå.

Hvilken grunn hadde denne damen for å hele tiden kjefte på og kritisere barna? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at det som regel er en grunn for at mennesker oppfører seg slik som dem gjør.

I dette tilfellet vil jeg ikke spekulere i hvilken grunn damen hadde til å fremstå som sint,men at hun hadde det godt etter slike utblåsninger, det tviler jeg sterkt på.

Jeg håper og tror at det bor mye godt i «den sinte damen». En dag kommer kanskje det også frem. La oss håpe det.

– Det er fullt mulig å lære barn samfunnets regler på en fin måte.

– Begynn med en vennlig tone.

– Forklar på en måte som gjør dere til venner, ikke uvenner.

– Skryt av dem for det de mestrer.

Så deilig å få hoppe i sølepytter. Kommentaren til denne karen var: «Oi, nå blir den nye dressen min skitten». Det er helt greit, svarte jeg.

Tenk så fint å kunne legge et barn om kvelden, vel vitende om at det har vært aktivt gjennom hele dagen. Det har fått muligheten til å bli litt skitten, sliten og trett på en god og sunn måte. Da er det godt å kunne krype under dyna, bli lest for i en fin bok, få en god nattaklem og sove trygt og godt.

God helg fra Pølsemakerfrue!

 

 

 

 

 

Pølsemakerfrue stuper i badestampen!


Det er helg, Pølsemakerfrue og selveste pølsemakeren er klare for å stupe i badestampen. Vel, å si at jeg stuper oppi er vel å ta litt godt i. Den tid er forbi. Nå velter jeg meg oppi på et vis, men oppi kommer jeg. Pølsemakeren derimot jumper fortsatt lett og ledig oppi stampen. Han er sprek pølsemakeren.

Godt å ha slike fine stunder omgitt av masse deilig varmt vann, mens det regner lett i ansiktet vårt.

Det er en fin høstkveld hvor vi har en god samtale – bare vi to. Vi snakker om hvor godt vi egentlig har det og at vi vil være bevisst på å kose oss innimellom.

Snart skal min mann gjennom en ny operasjon for kreft. Vi vil nyte rolige og mest mulig vanlige dager før det skal skje. Vi samler krefter til å stå i det.

Ha en fortsatt fin høsthelg!