I dag fikk jeg klappe de fire nye hønene på 19 uker. Det passet ikke JoSåFine at de andre fikk oppmerksomhet fra hønemor.Hun snurpet nebbet og kaklet nedover plenen,inn i garasjen og oppi en skuff for å legge egget sitt. Får håpe det går seg til etterhvert.
Hønemannen ringte akkurat når vi skulle sette oss til bordet for å spise middag, og da var det bare å hive seg i bilen for å møte han langs vegen. Jippi, nå skulle de komme. JoSåFine’s nye venner. De var ikke alene i bilen over boknafjorden. Her var det fullt av høner i alle fasonger men tenk hvor heldige de var de fire som fikk komme til oss.
Joda, det hele gikk fint.De ankom sitt nye hjem sjenerte og uerfarne og JoSåFine tok i mot dem på en helt upåklagelig måte. Hun oppdaget raskt at hun fortsatt var den fineste så da var hun fornøyd. Nebbet sto ikke stilt et sekund, hun hadde mye hun skulle kakle om så da trakk hønemor seg stilt tilbake for å nyte den halvkalde middagen som fortsatt sto på bordet.
Nå gjenstår det å finne navn.Må gjerne bli litt bedre kjent med de først. Den ene gjemte seg straks i en krok da hun kom.Kanskje det var LiteFine?
Det gledes. I dag skal JoSåFine få fire nye venner. De er snart på veg over boknafjorden i dårlig vær ,så i dag får de gynget seg litt. De har nok aldri vært på havet før så dette blir en ny opplevelse. Jeg er spent på om de kakler på stavangersk.
Som vist på bildet ovenfor har hønemor pyntet seg og er klar får å ta imot de nye familiemedlemmene.
JoSåFine har en tendens til å være litt egen, sta og veldig forfengelig så nå har hønemor gått noen runder med henne og forklart henne opptil flere ganger at hun må ta vel imot dem, å være snill og vise omsorg. Hun føler seg litt skamfull når jeg irettesetter henne (se bildet nedenfor).Her skal vi ikke ha noe hakking og ufinheter.Hos oss er alle høner like verdifulle.
Hehe, det siste vet jeg ikke om min bedre halvdel er helt enig i.
Det var den dagen at det satt fullt av pasienter på venterommet og jeg tenkte at her skal jeg nok bli sittende en god stund.Det er ofte slik hos min lege. Man må smøre seg med en god porsjon tålmodighet. P.g.a. mine helseutfordringer, sitter jeg her ganske ofte og er ufrivillig blitt vant til dette. Nå skal det sies at jeg er ellers er veldig fornøyd med legen min.
Så der satt jeg da og kikket meg rundt.Etter en stund ble jeg irritert over en flue som surret rundt, lignende en blomsterflue og viftet den litt diskré bort.
Jeg begynte deretter å studere menneskene rundt meg, noe jeg dessverre er over gjennomsnittet god på. I en krok ved lekebordet sto en liten tass og banket med noen duploklosser. Han banket og slo av all sin kraft. Moren så både litt stresset og svett ut der hun satt ytterst på kanten av stolen og gjorde alt hun kunne for å roe ned aktivitetsnivået til poden.
Rett over meg satt byens utelivskonge med stort og brett gullkjede rundt halsen, fingrene dekket av gullringer, pen skjorte og Jean Paul genser. Han som er eier av flere restauranter og nattklubber i byen.Han la ut om sine siste investeringer til sin sidemann og virket svært så perfekt og selvsikker, mens jeg tenkte med meg selv at ingen er perfekt så han kan like godt få hjerteinfarkt, kreft e.l. han som alle andre.
Den irriterende fluen fortsatte og surre og begynte å bli ganske intens.Hvorfor skulle den hele tiden plage meg?
Ved min høyre side satt det en ung dame i grå joggedress, delvis oppsatt hår og lange lakkerte negler og leste i Se og hør mens hun tygget noe så intenst på en tyggis. Hadde dette vært verdensmesterskap i tyggegummitygging så hadde hun garantert tatt gull og blitt verdensmester. Hun satt med bena i kors og gynget den ene foten opp og ned i et voldsomt tempo.
Akkurat da kom anleggsarbeideren inn og slengte seg ned i en stol på min venstre side. Han hadde håret til alle kanter og hørselsvernet godt plassert litt høyt oppå hodet, noe sa meg at han hadde stått opp om morgenen for så å gå rett på jobb, frokosten fikk han ta siden. Der satt han lett henslengt med svart oljete genser,rørleggersprekk og med sprukne skitne hender foldet på magen. På stolen ved siden av han igjen satt det en meget pen byfrue som hadde gjort nøye forberedelser før legebesøket. Hun var meget pen i tøyet og glattet litt over buksebenet med den ene hånden i tilfelle det skulle være en lite rukke der. Hun luktet som en lett sommerbris og frisyren hadde fått en rikelig omgang med hårspray. Hun kunne lett bli en fare for ozonlaget.
Etter å ha sittet og studert disse menneskene i intens konsentrasjon var nok kjevemusklene mine blitt en tanke slappe og antagelig gapte jeg mer og mer. Jeg var så opptatt at jeg helt hadde glemt å puste.
Det var da det skjedde…….på et skikkelig innpust med åpen munn kom blomsterfluen i en susende fart inni munnen og ned i halsen.Jeg begynte å hoste og harke noe så intenst og det føltes som om jeg skulle krepere,jeg fikk plutselig hele oppmerksomheten da alle stirret med store øyne på meg.
Akkurat da kom legen ut for å kalle inn neste pasient – og gjett hvem som fikk komme inn først av alle, selv om det ikke var hennes tur?
Ha en fin søndag folkens med eller uten blomsterflue!
Det er lørdag men ikke helt klar for å ta helg enda.Først må klesvasken tas og kanskje litt vedkløyving også men så e det helg. Håper at matmor disker opp med noe ekstra godt til kvelds.
Det nærmet seg legebesøk og jeg skulle ha med tisseprøve. Jeg lette lenge hjemme for å finne et glass jeg kunne tisse på. I den tiden var det helt vanlig at en brukte tomatpuré glass, syltetøyglass eller Norges glass.Hehe,nei glem det siste.Det skulle jammen tatt seg ut og ankommet legekontoret med et helt Norges glass med urin.Måtte ha spart i mange dager da. Nei, fra spøk til alvor så var det helt vanlig på den tiden å koke et lite glass for så å tisse på det etterpå.
Jeg fant som sagt ikke noe hjemme så jeg kjørte til bygdas Landhandel hvor det også var apotekutsalg, dog med et begrenset utvalg men de hadde nok det jeg trengte, tenkte jeg.
Jeg gikk inn på butikken og møtte en beskjeden sommervikar bak disken,men hun spurte høflig om hun kunne hjelpe meg med noe. Jeg skal ha et timeglass, sa jeg. Hun såg helt uforstående på meg og etter en stund svarte hun at hun ikke trodde at de hadde det. Kan skjønne dere har det, sa jeg og kjente at jeg begynte å bli litt irritert. Nå måtte jeg kanskje kjøre helt til byen for å få tak i det lille glasset. Du må nok bare lete litt, sa jeg til henne.Dere selger jo apotekvarer som hodepinetabletter,plaster osv. så da har dere helt sikkert timeglass også, sa jeg kanskje en tanke høylytt. Den stakkars jenten bak disken begynte å lete helt febrilsk uten noe hell.
Jeg gikk snurt og tomhendt ut, hev meg i bilen, smelte igjen døra og tenkte,for ei møkkabygd. De har «aldri»det jeg trenger. Nå ville dette prosjektet ta en time og halvannen lenger tid enn nødvendig.
Da jeg var kommet ca. halveis til byen dukker tanken opp i hodet mitt. Hva var det jeg hadde spurt om, timeglass? Det heter jo ikke TIMEGLASS men URINPRØVE GLASS.
Er det mulig å være så distré.
Stakkars uskyldige sommervikar som gjorde det hun kunne for å hjelpe denne vanskelige og krevenede kunden, som i dette tilfellet var meg.
Og jeg bor slett ikke i en møkkabygd.
Her var det ingenting galt med hverken bygda eller sommervikaren. Det var MEG som var problemet.
Ha en fin fredag og god helg!
Nå har vi endelig fått firhjulingen eller ATV‘en som de lærde sier,tilbake etter reparasjon.
Hm…..kanskje jeg skulle prøve den en tur? Det er utrolig lenge siden sist. Det er som oftest min bedre halvdel som freser rundt på den. Jeg gjorde meg klar til å hoppe oppå, men kjente straks at det var lite spenstighet og hente i denne kroppen så jeg satte meg rolig og forsiktig oppå. Joda,dette føltes ikke så verst.Hvordan var det jeg startet denne da? Etter en del forsøk og host og hark (hvorfor skal jeg harke når Morten Harket?), jaja, nok om det så startet iallefall det jeg hadde mellom bena. Avgårde kjørte jeg.En befriende følelse,faktisk.
Jeg følte meg etterhvert som en blanding av Martin Schanche og Petter Solberg og litt James Bond.
Da jeg akkurat hadde passert skolen oppdaget jeg noen ungdommer som stod og pratet.Jeg kjente alle slik som man gjør i denne bygda og bestemte meg for å stanse for å prate litt med dem og kanskje tøffe meg litt.Det er tross alt ikke hver dag fruen er ute og kjører ATV.
Med en svær hjelm på hode og stor gul regnjakke stod jeg der og pratet med bygdas håpefulle. Det var da gamlekallen og bygdas oppasser på 83 år,han som følger med på «alt» som skjer i bygda, kom gående på sin daglige lille tur.Han hilste strengt på oss og kom så bort til meg og sa:»Hm,du vet at du ikke har lov til å kjøre en sånn?»
»Jo,men jeg har da det,»svarte jeg.
»Nei,det har du ikke»,svarte gamlekallen og bedreviteren.»For å kjøre den type ATV må du ha sertifikat».Det var da fruen på snart 52 år tok av seg hjelmen.»
Gjett om gamlekallen ble lang i trynet og sa ganske stotrende: «De er riktig kjekke de doningene der».
Ha en fin torsdag folkens!
Den fineste høna jeg vet om. Hun er med på de fleste daglige gjøremål som å vaske bil,klær,kløyve ved osv. Hun ser hele tiden etter at vi er i aktivitet og står vi stille litt, pikker hun borti skoene våre som betyr at vi skal komme i gang igjen.Hun er en ektefødt arbeidsleder.
Ordet høne er et substantiv og det er mange forskjellige ord som slutter på – høne.
Jeg ønsker deg en strålende dag uavhengig om du har høne eller ei.
På hvilken side er det rett å smøre og/eller ta pålegg på? Her er det delte meninger i vår familie.
Jeg mener at det er en selvfølge å smøre på den siden som vist nedenfor. Hva mener du?
Vi bor langt fra verdens navle og til nærmeste butikk er det ca.1 mil.
Vi har både bil,båt og el-sykkel som fremkomstmiddel, men å bruke båt til butikken er heller vanskelig,ja faktisk helt umulig.Vi bruker som oftest bil som kanskje er mest naturlig men denne dagen fikk jeg en ide om å bruke el-sykkelen. Jeg skulle bare handle noen småting så det kunne gå fint.Her er det hverken gater eller folk å ta hensyn til så dette kunne gå kjapt, tenkte jeg.
Så måtte jeg ta valg av veg, skulle jeg sykle til hovedveien og risikere å bli kjørt i hjel av store trailere og det som verre er eller skulle jeg ta Paddeveien. Jeg valgte det siste.Hvorfor heter denne vegen «Paddeveien»? Antagelig er det eller har det til tider vært mye padder her. Jeg ankommer »Paddeveien» med godt mot og oppdager raskt at her er det mye humper og huller i vegen og jeg får virkelig kjenne på at alt som en gang var fast, stramt og fint på denne kroppen slett ikke er det lenger. Min neste tanke er at dette bør jeg absolutt gjøre noe med men da måtte jeg antagelig sykle hele døgnet, så jeg slår den tanken fort fra meg igjen.
Plutselig har jeg nådd målet mitt og går inn for å handle de småtingene jeg skulle.
Jeg kommer så til de STORE posene med popcorn.Det såg digg ut.Det er jo tross alt fredag så kanskje jeg skulle feire helgen med popcorn. Jeg tok like godt to poser. Da jeg kom ut til sykkelen igjen kom problemet.Hvor skulle jeg gjøre av disse lange posene.Det blåste sterk vind som det ofte gjør på disse kanter, så om jeg puttet dem i sykkelkorgen ville de nok snart blåse bort. Her hadde jeg virkelig et problem.Jeg løste det med å presse posene under strikken på bagasjebrettet og kjente at jeg begynte å bli litt flau.Gjett om alle kunne se at jeg hadde kjøpt popcorn.Dette er en bygd hvor alle kjenner alle så jeg prøvde å pakke meg inn så godt jeg kunne. Jeg tok hetten over hodet og plasserte hjelmen oppå der igjen og satte sykkelen i full speed. Det var da jeg begynte å tenke på at hvis om atte det gikk hull på posene.Det hadde tatt seg ut. Jeg gav full gass gjennom sentrum.Jeg hadde på meg en stor gul regnjakke,hjelmen godt plassert på hodet og to STORE poser med popcorn på bagasjebrettet,sikkert et herlig syn.Da jeg kom til kirken hadde det akkurat vært begravelse og følget var i ferd med å forlate kirken.Av hensyn til de pårørende følte jeg at jeg måtte roe ned tempoet litt.Jeg har tross alt litt respekt men så fikk jeg full panikk for at posene ville sprekke og hvilket syn hadde ikke det blitt.Så jeg sjanglet av gårde og satte sykkelen i full speed igjen.
Da jeg endelig syklet inni i garasjen hjemme ble jeg møtt av min bedre halvdel som brøt ut i latter og sa: « Har du syklet med de posene bakpå?».
JA,JEG HAR DET!
Ha en fin uke folkens.
