Det var duket for årets store happening i bygda, nemlig Sveiomarknaden og folk gikk mann av huse for å oppleve tivoli med karuseller,hoppeslott,tombola osv.Her kunne en også finne stands hvor en f.eks.kunne få kjøpt hjemmelagede produkter og annet småknask.
Midt på skoleplassen og foran festivalens scene var det laget til en stor kafe’. Solen skinte fra blå himmel og været var helt upåklagelig. Min venninne og jeg tenkte at nå måtte vi finne oss et bord før showet skulle begynne. Det var det nok mange andre som også hadde tenkt for det var stappfullt med folk ved så og si alle bordene, men der oppdaget vi et ledig bord.Det satt ingen folk der men det var flere tomme kopper og asjetter og på den ene lå der et halvt oppspist stykke med marsipankake.
Vi satte oss godt tilrette og jeg sa at her er det tydeligvis noen som ikke har klart å spise opp kaka si. Vi hadde bordet for oss selv og kunne nyte litt godt fra kafeen og underholdning fra scenen. Jeg kastet derfor tyggegummien min (jeg måtte jo bli kvitt den) på tallerken med det halvt oppspiste kake stykket og kikket meg tilfreds rundt. Det var da det skjedde….. en eldre dame, pent pyntet for dagens anledning satte seg ned ved «vårt» bord, tok asjetten med det halvt oppspiste kakestykket og begynte å spise. Min venninne og jeg kikket forskrekket på hverandre.Nå hadde jeg satt oss i et skikkelig dilemma. Min venninne unnskyldte seg straks med at hun skulle kjøpe seg kaffe og rømte fra bordet. Jeg ble sittende livredd igjen og se på damen som sakte men sikkert begynte å nærme seg enden av marsipanen der tyggegummiklysen min lå. Hjeeelp hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg henvende meg til henne og prøve å forklare, nei det var jeg for pysete til. Jeg kunne kanskje bare reise meg opp fra bordet å gå,men hva med venninnen min da som snart kom tilbake med kaffe. Kroppen min skalv og jeg visste ikke mi arme råd. Akkurat da kom artisten på scenen og alle satte i gang med å klappe. Den eldre damen satt med ryggen til, men da satte hun asjetten som hun hadde sittet og holdt på, rolig fra seg på bordet og snudde seg mot scenen for å delta i applausen. Det var da jeg smatt opp stupte over bordet og kjørte fingrene ned i kakestykket og hentet opp tyggegummiklysen. Jeg hadde akkurat nådd stolen min igjen da da damen snudde seg tilbake,tok opp asjetten og spiste videre.
Der satt jeg med hånden under bordet med fingrene dekket av krem og marsipan med en tyggegummi innimellom. Damen spiste opp resten av kaken sin, tørket seg tilfreds rundt munnen og så både fornøyd og glad ut.
Det en ikke vet har en ikke vondt av.
God helg!
.
