På enkelte områder gir jeg alt, går «all in» som ungdommen sier. Nå har altså PØLSEMAKERFRUE fått sin egen t-skjorte.
 

Flere har sagt til meg at jeg er blitt en influencer nå som jeg har begynt å skrive blogg. «Tenk at jeg kjenner en influencer» , sier de gjerne for å spøke litt. For meg er det ordet litt fremmed og jeg klarer ikke helt å forholde meg til det. Ordet «influensa« passer bedre til meg he,he,da jeg hver eneste dag opplever influensasymptomer i forbindelse med mine helseutfordringer. Kjapp i replikken som jeg ofte er får jeg selvfølgelig raskt svart på den spøken.

Anne Lindmo i NRK er en klok dame. I sin siste podcast sier hun at nå er det blitt forbud i NRK mot å si «influencer». Fra nå av skal kun ordet «påvirker» benyttes.
 
Er det det jeg er når jeg skriver blogg, en påvirker? Det må da være en tittel det følger en viss plikt med og den bør absolutt taes på alvor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I så tilfelle ønsker og håper jeg at den som leser bloggen min tar til seg det som er nyttig, positivt og trivelig og ikke legger vekt på mine særheter og uvaner. 

På gode dager er det godt og komme seg ut på tur. Setter stor pris på å få oppleve slike stunder sammen med familien. Tenk å få servert stekt fiskepudding på skive langt ute i havgapet og se at det går ned på høykant hos alle barnebarna og hunden Melvin (alle må få). Det er en glede der og det er en glede å tenke tilbake på.
 

Hunden Melvin på båttur iført redningsvest.
 

En påvirker kan og sammenlignes med et forbilde, tenker jeg. 

Hvis jeg skal være en påvirker og et forbilde er jeg redd for at jeg har tatt på meg en litt for stor oppgave. Alle må leve sitt liv på en måte som er best for dem selv. Ingen kan leve livet for andre. Allikevel vil jeg alltid lytte til en venns SOS. Være et empatisk vitne om du vil. Det er godt å ha en venn og godt å kunne være en venn.
 

Det er et ordtak som sier at: «Den som intet våger, intet  vinner. Men en kan også få seg en rett i trynet».

Eller rett og slett bli stemplet som svarteper.
 

Jaja, jeg er den jeg er hverken mer eller mindre.

God helg!

På onsdag spilte jeg bingo for første gang i mitt 52 år gamle liv.

Da jeg var liten ble jeg opplært til å aldri finne på å bruke penger på noe så unyttig som bingo.Slikt gjorde man bare ikke. Husholdningspengene skulle brukes til mye viktigere ting.

Veloppdratt som jeg er av min kjære mamma og pappa ligger dette fortsatt innebygd hos meg. Selv om de dessverre ikke er blant oss lenger lover jeg og aldri skuffe dem i så måte. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til å sløse bort alle pengene mine på noe sånt.
 

Slik jeg forstod det som liten var det å gå på bingo,som de sa på den tiden, noe en ikke burde gjøre. Folk hadde ikke overflod med penger og de pengene de hadde skulle brukes på en mer fornuftig måte enn som så.

Jeg husker så godt den ene damen i vårt nabolag som hver dag tok bussen til byen for å gå på bingo.Vi barna møtte ofte på henne når hun kom hjem med bussen og vi var ute i gata og lekte. Hun var pen i tøyet med hatt, kåpe, håndveske og sko med høye hæler. Det ble sagt at hun lånte klær med seg hjem fra butikker for så å levere dem tilbake noen dager etter med merkelappen på.Skoene var hvite og åpne fremme ved tærne.Disse brukte hun sommer som vinter. Jeg la merke til, ja jeg vet at jeg legger merke til ganske mye og er ikke alltid stolt av det, at hælene på skoene var tynne og på de ca. 150 meterne hun hadde å gå fra bussholdeplassen til huset sitt, datt hun med hælen sin ned på gaten gang på gang. Det var virkelig fascinerende å se.På nesen hadde hun både to og tre par briller (det er faktisk sant), inkludert et par solbriller. Om solbrillene var innerst eller ytterst klarer jeg ikke helt å huske. Håper og tror at de var ytterst. Mest praktisk det, kanskje.

Nok om det. Nå var jeg nesten like mye på villspor som en kjent tv-profil.

 På onsdag samlet vi oss, en bukett voksne damer i sin beste alder. Vel, alt er relativt. Overgangsalderen er i full blomstring som på en varm sommerdag kan jeg bekrefte,så hvor god den alderen er kan nok diskuteres. Men når vi er sammen blomstrer humøret.Det å ha det det gøy og skape kvalitet i hverdagen er vi fortsatt i vår beste alder til. Vi har ikke tenkt å slutte med det så vi kjøpte hver sin bingokupong Kr.90 pr.stk, syntes vi kunne une oss det i dagens velstandssamfunn. Ikke trengte vi å ta bussen til byen heller.Vi satt godt og behagelig hjemme i stua til den ene av oss og fulgte Joar Levemann fra Fjorden Cowboys på storskjerm.

Så satt vi der da og måtte konsentrere oss. Akkurat det var vanskelig og noe vi slett ikke er vant til. Skravla går i et sett. Vi har alle så mye «viktig» å formidle, men nå måtte vi legge bånd på oss selv for å få med alle tallene. Lesebriller ble tatt av og på mens vi sjekket tall, spiste sjokolade og tørket svette i hårfestet. Damer i sin »beste» alder gjør ofte det, tørker svette. Tro det eller ei men vi klarte å tie stille innimellom og fikk de fleste tallene med oss.

Etter en stund dukket mannen i huset opp. Han lurte på om det var noe galt eller om vi rett og slett hadde gått hjem igjen. Han hadde aldri opplevd at det var SÅ stille når vi var på besøk. 
Neida, vi satt der vi.Tok bare oppgaven helt på alvor.

Vi vant ikke noen premie på bingo men vi vant på vennskap. Noe som er mye mer verdifullt.

Nå har jeg spilt bingo for første gang, uten høye hæler men med bena godt plantet på jorda.

God helg!

Velger å glede meg over de fine fargene høsten bringer med seg.De kan nytes både ute og inne.
 

Høsten er her.Den er fin men jeg gruer meg alltid til den allikevel. Det er tid for at alt som grodde og vokste så fint nå visner bort.

Jeg liker ikke at noe visner og dør. Det føles så mye bedre å registrere nytt liv som presser seg frem, vokser og utvikler seg til å bli sunt og sterkt. 

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Jeg vet at det ikke alltid kan være slik. Det er noe jeg må godta og akseptere. Jeg har klart å lære meg det etter veldig mange år med katastrofetanker og det og alltid være i beredskap. Nå klarer jeg å sette pris på og nyte de små gledene. For de er der bare en kjenner og ser etter. En ting som er helt sikkert er at utfordringer og kriser har kommet og vil komme. En kan ikke unngå det.Det er selve LIVET, men så deilig det er nå som jeg har funnet ut at jeg kan tillate meg å NYTE og KOSE meg litt innimellom. Da er det så mye lettere og mer verdifullt å leve. Legge bort negative tanker som ikke gjør en godt.Hvorfor skal en bruke masse krefter og energi på det?  

Slik jeg har erfart har slike tanker aldri vært nyttige. Tro meg, jeg har lang erfaring i negative tanker, katastrofe tanker og det å være i beredskap 24 timer i døgnet. Jeg har nærmest vært verdensmester i det og til tider har det kunnet sammenlignes med ekstremsport. Det som er forskjellen er at jeg aldri har fått noen medalje for å ha det slik, heller tvert imot. 

Jeg har jobbet veldig mange år med å snu livet til det gode og det er SÅ mye bedre.Kan virkelig anbefales.

En må selv sørge for å ha det godt. Jeg vil tør påstå at det kan en klare helt alene,men jeg er så heldig å ha noen å ha det godt sammen med.

Å invitere venner på besøk for å samles til et godt måltid er med på å skape trivsel. 

Jeg er overbevist om at det og trives er veldig viktig for å kunne ha en god helse. 
Både fysisk og psykisk.

Så fint å kunne legge merke til vakre motiver.De finnes overalt bare en ser etter.

Så godt og kunne føle seg rik ved å sitte i en liten båt på sjøen en stille kveld for å følge solnedgangen.

Livet er NÅ, ikke vent med å leve det.

God helg!

Noen mennesker skiller seg ut.De skiller seg ut på en god måte. I dette blogginnlegget vil jeg fremheve to slike mennesker. De går begge i full jobb, driver i tillegg gård hvor de har masse sauer, litt høner, hunden Klara og ikke minst dyrker de poteter. Noe kona viser humørfylt frem på bildet ovenfor. 

Det er slik de er dette kjæresteparet og rette ektefolk som for litt over 30 år siden reiste på telttur og etter turen byttet teltet i barnevogn. 
De har sammen skapt seg en hverdag som inneholder masse kreativitet, godt humør, godhet, varme og trivsel. Noe alle rundt dem kan nyte godt av. Meg inkludert.

Ta en potet, ta gjerne fire, ta åtte, ta alle. 
I år har de dyrket følgende sorter poteter: Rød Asterix, Kerspink og Rund hvit Karolius.

Hvert år inviterer de skoleklasser, venner og familie på besøk til å kunne delta i potetopptak. Obligatorisk for alle som er med å ta opp poteter er at de kan nyte bondekonas deilige pølselapskaus.  

Noe også bonden setter stor pris på.

Ingen skal gå sulten herfra så utpå dagen vanker det også kake og kaffe.

Når det nærmer seg tid for at besøket skal gå hjem…….

……møter de gjerne bonden på trappa som tar farvel med litt underholdning…….

….og hun er ikke langt borte bondekona heller.

De overrasker stadig og skaper trivsel rundt seg.
 

Så uhøytidelige, varme og herlige. De sprer glede disse to.

En kan ikke unngå å bli glad i dem. De byr på seg selv på så mange fine og positive måter. Dette var bare et lite utdrag fra min side. Glad for å ha dem i livet mitt.
 
 

God helg!

Joda, du leste rett. Jeg har faktisk vært ute på reise.

 Jeg er ikke så god på det å reise. Liker meg aller best hjemme. Som regel får jeg hjemlengsel i det jeg passerer kommunegrensen. Jeg er mye bedre på å hjelpe til med å ta inn posten,passe hus og dyr for andre som er ute og reiser.

 Nå har jeg og min bedre halvdel vært på campingtur med bil og campingvogn helt til Mandal. Det er 30 år siden sist. 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

 Vi dro av gårde med friskt mot. 
Plutselig dukket denne tanken opp i hodet:hvordan oppfører man seg i trafikken når en kommer kjørende med bil og campingvogn? Altså når to busser passerer hverandre hilser de ofte. Det samme gjør trailere og motorsyklister for å nevne noen. Høflig som jeg er prøvde jeg samme taktikken når vi møtte bil med campingvogn.

Tenkte at dette sikkert var litt stas, så da det første tilfellet kom mot oss bøyde jeg meg frem mot frontruten og vinket med stor iver. Det var ingen reaksjon fra føreren. Jeg prøvde flere ganger men fikk liten respons. Jeg forsøkte å vinke med enda større kraft og etterhvert begynte bilene og bremse kraftig opp.Såg ut som de lurte på om jeg trengte hjelp eller noe. Det var da jeg fant ut at dette kanskje ikke var en vanlig gest å gjøre.

Lindesnes fyr.

Vi hadde fine dager på Sørlandet. 
Veldig lite turister på campingplassene i september. Mange  hadde allerede stengt for året. 
 

Vi lå på Sjøsanden og kunne gå turer på fint tilrettelagte stier over alt. En fin opplevelse å treffe på tamme rådyr som stod bare et par meter fra oss. Fint vær var det også. Det er noe vi vestlendinger ikke er så godt vant til. 

På hjemturen stoppet vi i Ålgård og overnattet på Kongeparken camping. Der hadde vi campingplassen helt for oss selv. Tenk å ha et helt toalettanlegg for seg selv. Det er luksus.Det passet meg helt perfekt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg er over gjennomsnittet skeptisk til å bruke offentlige toaletter. Nei, jeg har helt sikkert ikke noe finere rumpe enn andre men slik er det bare.

Fra Westernbyen v/Kongeparken.

 Min egen pølsemaker steiker bacon.

Hva passer vel bedre enn cowboymat etter å ha vært i «ville vesten»?

Da vi kjørte videre hjemover skulle vi ta ferge. Plutselig oppdaget jeg at vi skulle legge oss i felt 6 eller 7. Siden vi var så store skulle vi ikke stå i samme felt som de enkle personbilene. Jeg hoiet og veivet til min kjære om at han måtte legge seg i rett felt.  Det var da det kom fra sjåføren: « Så eksplosiv som du er så kan vi like gjerne legge oss i feltet for SPESIAL TRANSPORT.»

God helg!
 

Det er for tiden stor etterspørsel etter eggene mine. Jeg kan skrive under på at de er av ypperste kvalitet og av god dato. Ingen andre egg kan måle seg med mine.Jeg har ingen problem med å gi dem terningkast seks.

Uff, nå kjente jeg at dette kanskje kom litt feil ut.Det er selvsagt ikke helt bokstavelig MINE egg som jeg skryter opp i skyene. Mine er utgått på dato for lenge siden og er slett ikke noe å skryte av lenger. De har gjort nytten sin de også, det skal ikke være usagt.De har tross alt vært med å bidra til tre flotte og kjekke barn men nå er de til liten eller ingen nytte.På billigsalg hadde de også vært. Kunne ikke tatt full pris på det sortimentet.

For å komme tilbake til saken igjen (kjente at blodtrykket steg litt nå) så er det selvfølgelig eggene til høna: JoSåFine og vennene hennes jeg sikter til. De er virkelig flotte og smaker helt fortreffelig.  Har kun fått gode tilbakemeldinger og det er kjekt. Hønene får godt stell, trives og har det godt.
 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

I helgene får jeg snap fra folk som koser seg med de gode eggene fra PØLESEMAKERFRUE,altså de eggene som JoSåFine og vennene har produsert men som jeg formidler. Rett skal være rett og vi samarbeider godt.

Har du ikke smakt eggene fra JoSåFine og vennene så har du godt glipp av noe men fortvil ikke, det er ikke for sent. De produserer ferske egg hver dag. Mer enn hva undertegnede kan skryte av.

God helg!

Det var fredag og jeg skulle ut for å samle inn hønene for kvelden.

Da kom det plutselig en prest gående forbi huset vårt. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Ikke det at jeg har så mange øyne til disposisjon for tiden.Det er bare det ene som virker.Det andre er så fullt av grå stær at det føles som se gjennom flere lag med plastfolie.

Hva i himmelens navn og rike, tenkte jeg. Var det virkelig en prest jeg så? Jeg knep det ene øyet (som allikevel ikke duger) igjen for å se bedre med det andre.Gikk det en prest forbi her hos oss på denne gudsforlatte plassen? Jo, det gjorde visst det.

 Da han oppdaget meg smilte han så fint. Stilig var han også.Såpass klarte jeg å se.Det var en riktig flott kar. 

Før han gikk videre gjorde han slik med hendene som prester ofte gjør.Og der sto jeg med høna mi i den ene hånden,det ene øyet fortsatt godt knept igjen og løftet den andre hånden litt tafatt i et forsøk på å gjengjelde hans hilsen. 

Etterpå fikk jeg hønene inn i en farlig fart før jeg sprang så fort inn i huset at jeg snublet litt og satte den ene tøffelen fast i døra. Der og da tror jeg ikke at jeg registrerte det engang.Jeg spurtet bare videre med en tøffel inn i stua, satte meg i en stol og stirret rett i veggen. Jeg var fortsatt ganske sikker på at jeg hadde sett syner.

Natten kom og jeg drømte om denne presten. Så han for meg smilende og guddommelig.Litt skummel men han så jo ganske kjekk ut.

Natten ble til dag og på Instagram dagen etter kunne  jeg se bilder og lese om at en av de få naboene vi har hadde hatt sin årlige tema kveld. Temaet for i år hadde vært:                        «Mordet på Mystery Manor»

Det var slik det hang sammen. 
Jeg pustet lettet ut og gledet meg over at den yngre generasjon er kreative, fulle av liv og har evnen til å ha det gøy og kose seg.

God helg!

NÅR LIVET RØYNER PÅ!

Tenk å bare sitte her

bare litt

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

kjenne på stillheten 

Ta pause

fra kriser og bekymringer

Bare sitte her

akkurat her – akkurat nå

Tåle og akseptere krisen

være sterke – sammen

Det er ikke lett 

vi har ikke valg

Vi må klare det

klare det sammen

Være ærlige og åpne med hverandre

Vise følelser

redsel

engstelse

godhet

vilje

Vi står sammen 

takknemlig for å ha hverandre 

Når livet røyner på

GOD HELG!

Så var det min tur. I helgen som var lå jeg strekk ut. Febermåleren viste 39,7 gr. Jeg var dårlig, skikkelig dårlig. Det kom så plutselig og jeg tenkte bare: «hva er dette, hvorfor skulle jeg bli så syk nå?» Så snek tanken seg inn om at det kanskje var korona.Jeg var så elendig at jeg ikke orket å tenke mer på det. Jeg måtte bare ha ro, måtte sove.Neste dag var det like ille og nå begynte jeg å kjenne det skikkelig i halsen. 

Dag ble til natt igjen og inni mine feberfantasier følte jeg at Bent (vår allés kjære) sto over meg og sa med vennlig røst: « Ikke skam deg, test deg.»  Jeg hadde for så vidt ingenting å skamme meg over men jeg følte på ansvaret og tok en for laget.

Neste morgen måtte jeg ringe koronatelefonen. 
Etter det som jeg syntes tok en hel evighet og jeg hadde nærmest begynt å føle nær tilknytning til damen i automatisk telefonsvarer, dukket det en hyggelig og blid stemme opp i andre enden.Den virket helt levende og det stemte. Vi avtalte et tidspunkt jeg kunne komme,ikke lenge etter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg karret meg på bena og kylte innpå to Paracet for i det hele tatt orke kjøreturen, så kjørte jeg avgårde.

Det var tre biler foran meg i køen og etterhvert kom det flere bak.Herlighet, er det flere enn meg som har korona i dag, tenkte jeg.

Dette gikk raskt.Raskere en DriveIn på Mac Donalds  faktisk, og nå var det min tur. Jeg stanset bilen og slukket motoren, eller det med å stoppe motoren måtte jeg bli bedt om.Jeg var for omtåket og stresset til å tenke fornuftig. Der ble jeg møtt av en flott, ung og hyggelig dame. Pent sminket var hun også, og selv kroppen hennes tok seg godt ut under koronakostymet. 

Og der satt jeg inni bilen og følte meg som et vrak. Joda, jeg hadde pusset tennene men håret sto enda til alle kanter. Med min form i forkant av turen så måtte jeg gjøre visse prioriterInger når det gjaldt hygiene og utsende. 

Det siste hun sa før jeg kjørte videre var at nå var jeg i karantene til jeg hadde fått prøvesvar.

Da jeg kom hjem var jeg sliten og lei. Jeg er ikke god på å takle at det feiler meg noe og blir mentalt nedbrutt. Da må jeg lete etter noe som kan være positivt.

Hm, tenkte jeg…..et av punktene for karantene er å unngå besøk.

 Jaha, nå kunne  jeg være sikker på at ingen verken skulle eller kunne komme til oss på et døgn i minste fall. Dermed tuslet jeg innpå soverommet og tok sakte av meg et og et klesplagg. Deretter tok jeg på meg noe ledig og lett og lot alt henge fritt rett og slett. Slik bekledning jeg nå var iført,ønsker jeg ingen andre enn han jeg lever sammen med skal bli utsatt for å se meg i. Han er tross alt vant t det. Jeg gikk sakte videre inn i stuen, krøp under teppet i godstolen og satt på ein thriller på Viaplay. Denne serien var så heftig at den fikk tankene og bekymringene mine rundt koronaviruset til å blekne. Jeg trengte det virkelig. Det var deilig å få et pusterom.Jeg hater å være syk og har en evne til å gå «all in» når det gjelder negative tanker og bekymringer. 

Heldigvis så snur som regel det vonde til det gode igjen, også for meg.

Feberen gikk etterhvert tilbake og jeg ble friskere.

Et par dager etter fikk jeg svaret.

Hurra!

Nå har jeg kledd meg anstendig igjen og er klar for å omgås andre mennesker.

God smittefri helg!

Det er ingen hemmelighet at jeg sliter med en del helseutfordringer. Noen dager kan være veldig tunge, selv om sola skinner.

Hva er vel bedre da enn å møte på glade bekymringsløse barn som driver seg selv og lever i nuet.

Jeg blir så glad av barn. De bidrar sterkt til at jeg klarer å holde hode over vannet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

To gode venner, en jente og en gutt kommer syklende bortover vegen.Solen skinner virkelig for disse to. Har sett de ofte de siste dagene. De bruker en «jentesykkel» og en «guttesykkel». Den ene  sykkelen er svart og rosa. De er enige om at de begge liker rosa og bytter ofte på syklene – de er venner. Plutselig stopper de opp, strekker hendene i været og synger av full hals på en sang de antagelig har fra en serie på NRK super,Netflix e.l.  Så glade og så full av liv der de sykler videre med shorts, t-skjorte og gummistøvler.Gummistøvler vil jeg tro at de har fordi det er snart gjort å tråkke oppi.Det skal helst gå fort i denne alderen. De møter etterhvert på en stor sølepytt. De sykler like godt midt oppi – ingen grunn til å sykle utenom, synes de.  Da er det jo også praktisk med gummistøvler.
 

Jeg er ute og steller litt i hagen.Jeg spør om de vil ha en saftis. De takker høflig ja og biter  av er stort stykke av den kalde isen. Vi står og småprater litt.De forteller at de snart skal begynne på skolen.Jenta viser en hel hånd, tar bort to fingre og viser at det er tre fingre, altså tre dager til hun skal begynne. Deretter kaster de seg på sykkelen igjen og sykler glade og syngende videre.

Dagen er god, sommeren er fin og livet er godt for disse to gode vennene – gutt og jente. 

Om noen dager skal de begynne på skolen i første klasse. Tenk så stort det er. Samtidig begynner gjerne alvoret i livet med både krav og prestasjoner.

Lykke til alle små som ut i den store verden skal gå.

Glem aldri å ta vare på livets gleder.

God helg!