På onsdag spilte jeg bingo for første gang i mitt 52 år gamle liv.
Da jeg var liten ble jeg opplært til å aldri finne på å bruke penger på noe så unyttig som bingo.Slikt gjorde man bare ikke. Husholdningspengene skulle brukes til mye viktigere ting.
Veloppdratt som jeg er av min kjære mamma og pappa ligger dette fortsatt innebygd hos meg. Selv om de dessverre ikke er blant oss lenger lover jeg og aldri skuffe dem i så måte. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til å sløse bort alle pengene mine på noe sånt.
Slik jeg forstod det som liten var det å gå på bingo,som de sa på den tiden, noe en ikke burde gjøre. Folk hadde ikke overflod med penger og de pengene de hadde skulle brukes på en mer fornuftig måte enn som så.
Jeg husker så godt den ene damen i vårt nabolag som hver dag tok bussen til byen for å gå på bingo.Vi barna møtte ofte på henne når hun kom hjem med bussen og vi var ute i gata og lekte. Hun var pen i tøyet med hatt, kåpe, håndveske og sko med høye hæler. Det ble sagt at hun lånte klær med seg hjem fra butikker for så å levere dem tilbake noen dager etter med merkelappen på.Skoene var hvite og åpne fremme ved tærne.Disse brukte hun sommer som vinter. Jeg la merke til, ja jeg vet at jeg legger merke til ganske mye og er ikke alltid stolt av det, at hælene på skoene var tynne og på de ca. 150 meterne hun hadde å gå fra bussholdeplassen til huset sitt, datt hun med hælen sin ned på gaten gang på gang. Det var virkelig fascinerende å se.På nesen hadde hun både to og tre par briller (det er faktisk sant), inkludert et par solbriller. Om solbrillene var innerst eller ytterst klarer jeg ikke helt å huske. Håper og tror at de var ytterst. Mest praktisk det, kanskje.
Nok om det. Nå var jeg nesten like mye på villspor som en kjent tv-profil.
På onsdag samlet vi oss, en bukett voksne damer i sin beste alder. Vel, alt er relativt. Overgangsalderen er i full blomstring som på en varm sommerdag kan jeg bekrefte,så hvor god den alderen er kan nok diskuteres. Men når vi er sammen blomstrer humøret.Det å ha det det gøy og skape kvalitet i hverdagen er vi fortsatt i vår beste alder til. Vi har ikke tenkt å slutte med det så vi kjøpte hver sin bingokupong Kr.90 pr.stk, syntes vi kunne une oss det i dagens velstandssamfunn. Ikke trengte vi å ta bussen til byen heller.Vi satt godt og behagelig hjemme i stua til den ene av oss og fulgte Joar Levemann fra Fjorden Cowboys på storskjerm.
Så satt vi der da og måtte konsentrere oss. Akkurat det var vanskelig og noe vi slett ikke er vant til. Skravla går i et sett. Vi har alle så mye «viktig» å formidle, men nå måtte vi legge bånd på oss selv for å få med alle tallene. Lesebriller ble tatt av og på mens vi sjekket tall, spiste sjokolade og tørket svette i hårfestet. Damer i sin »beste» alder gjør ofte det, tørker svette. Tro det eller ei men vi klarte å tie stille innimellom og fikk de fleste tallene med oss.
Etter en stund dukket mannen i huset opp. Han lurte på om det var noe galt eller om vi rett og slett hadde gått hjem igjen. Han hadde aldri opplevd at det var SÅ stille når vi var på besøk.
Neida, vi satt der vi.Tok bare oppgaven helt på alvor.
Vi vant ikke noen premie på bingo men vi vant på vennskap. Noe som er mye mer verdifullt.
Nå har jeg spilt bingo for første gang, uten høye hæler men med bena godt plantet på jorda.
God helg!