Det var fredag og jeg skulle ut for å samle inn hønene for kvelden.
Da kom det plutselig en prest gående forbi huset vårt. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Ikke det at jeg har så mange øyne til disposisjon for tiden.Det er bare det ene som virker.Det andre er så fullt av grå stær at det føles som se gjennom flere lag med plastfolie.
Hva i himmelens navn og rike, tenkte jeg. Var det virkelig en prest jeg så? Jeg knep det ene øyet (som allikevel ikke duger) igjen for å se bedre med det andre.Gikk det en prest forbi her hos oss på denne gudsforlatte plassen? Jo, det gjorde visst det.
Da han oppdaget meg smilte han så fint. Stilig var han også.Såpass klarte jeg å se.Det var en riktig flott kar.
Før han gikk videre gjorde han slik med hendene som prester ofte gjør.Og der sto jeg med høna mi i den ene hånden,det ene øyet fortsatt godt knept igjen og løftet den andre hånden litt tafatt i et forsøk på å gjengjelde hans hilsen.
Etterpå fikk jeg hønene inn i en farlig fart før jeg sprang så fort inn i huset at jeg snublet litt og satte den ene tøffelen fast i døra. Der og da tror jeg ikke at jeg registrerte det engang.Jeg spurtet bare videre med en tøffel inn i stua, satte meg i en stol og stirret rett i veggen. Jeg var fortsatt ganske sikker på at jeg hadde sett syner.
Natten kom og jeg drømte om denne presten. Så han for meg smilende og guddommelig.Litt skummel men han så jo ganske kjekk ut.
Natten ble til dag og på Instagram dagen etter kunne jeg se bilder og lese om at en av de få naboene vi har hadde hatt sin årlige tema kveld. Temaet for i år hadde vært: «Mordet på Mystery Manor»
Det var slik det hang sammen.
Jeg pustet lettet ut og gledet meg over at den yngre generasjon er kreative, fulle av liv og har evnen til å ha det gøy og kose seg.
God helg!