Pølsemakeren og PØLSEMAKERFRUE  på tur.

Så satt vi der, en formiddag i desember. Ikke ute som på bildet, men godt og varmt i vår lune stue og lyttet til «lokalen» med Kvinnesland og Skjeveland på NRK Rogaland. Jeg strikket på en lue til pølsemakeren og han satt med kaffekoppen, lesebriller på nesen og kikket ned i dagens avis. Riktig koselig hadde vi det. 

Plutselig hører vi kommentator Skjeveland si: «Nå ska me ringa opp ein lytter som har meldt seg på vår julesang konkurranse. Svarer han/hun med å synge ein julesang,får dei ein premie fra oss.Svarer lytteren, HALLO e.l. blir det ingen gevinst«. Skjeveland ringte og lytteren svarte straks – «HALLO». Ingen gevinst,altså. 
 

Det var da min kjære gløttet opp fra avisen og sa: «dette bør jo du melde deg på». 
Jeg har aldri vært vanskelig å be.Jeg har tross alt et bittelite snev av PR-kåthet,så jeg sendte SMS og dermed var jeg meldt på.

 Dagene gikk og jeg hadde glemt ut hele greiene. Plutselig en dag da jeg sto på kjøkkenet og stekte en hel haug med karbonader til jul (alle må få) så ringte telefonen. Det var min bror.Han ville bare høre om grå stær operasjonen min hadde gått fint. Jeg svarte etter beste evne mens karbonadene putret på stekepannen. Jeg hadde  ikke før lagt på så ringte en av mine søstre og lurte på akkurat det samme. Glad for å ha så snille og omtenksomme søsken, men nå var planen min å steke karbonader og ikke snakke i telefonen hele tiden. Kjente at jeg ble litt utålmodig og en tanke irritert. 

 Der ringte det jammen igjen – ukjent nummer. Hm, det kunne jo være fra sykehuset så det var nok best å ta den, tenkte jeg. Rusket derfor telefonen opp av kjøkkenbenken og svarte kjapt «HALLO». Det var akkurat da jeg kom på at her skulle jeg sikkert ha sunget, og det stemte. I andre enden hørte jeg en velkjent stemme,nemlig Skjeveland. En alle tiders kar som jeg så gjerne skulle ha sunget for. Ingen problem for meg det men nå var det for sent. Jeg var kanskje litt irritert i stemmen men prøvde å svare høflig at jeg var så opptatt med å steke karbonader at jeg ikke koblet at det kanskje kunne være NRK, før der var for sent. Samtalen var snart over – resultat, ingen gevinst.

Jeg ble omsider ferdig med stekingen, deilig. En av mine kjære svigerdøtre kom for å hente sin pakke med karbonader og vi satte oss ned, småpratet og koste oss med julekaker. Da ringte plutselig telefonen igjen. Jeg kjente ikke nummeret denne gangen heller og Skjeveland hadde jo ringt, så det var sikkert ikke han. Hm… hvem kunne de nå være?  Jaja, jeg risikerer ikke å glipp av en evt. premie så jeg svarte med å synge:»På låven sitter nissen». I andre enden hørte jeg en mann som lo godt og lenge, og vet du hva? Det var Skjeveland. Han hadde ikke gitt opp. Han måtte jo høre om jeg var ferdig med å lage karbonader og om de smakte godt. Jeg bekreftet at jeg var ferdig og at de smakte helt fortreffelig. 

Nå venter jeg på premie i posten. 
 

Gi aldri opp og vær ikke redd for å »drite deg ut»
 

Fortsatt god helg!

Bamsen, Koronius Klemmestad

Vi lever i en krevende tid med restriksjoner hengende over oss hele tiden. Det gjelder oss alle. Vi må forholde oss til det enten vi vil eller ikke. Ingen av oss ønsker å bli smittet, men for de fleste er det vel så viktig og ikke være årsak til at andre blir smittet. En god tanke.Det viser at vi vil hverandre vel. 
 

Mennesker i risikogruppen må være ekstra påpasselig og varsomme. Mange må forsake mye. De får gjerne ikke treffe hverken barn eller barnebarn. For meg hadde det vært forferdelig tøft. Jeg er heldig som kan ha dem i min kohort. 
 Det er også litt ekstra krevende for alle som bor alene. En kan ha et rikt sosialt nettverk ellers, men gode klemmer blir det lite av. Klemmer på en meters avstand blir liksom ikke helt det samme.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

«Du trenger ikke å dele kakene med meg men jeg vil ha 1000- vis av klemmer.
 

Denne uken vil jeg glede en spesielt god venn av meg som har stor omgangskrets av både familie, venner og kollegaer, men som bor alene. Derfor har jeg lurt meg inn i leiligheten hennes (jeg har egen nøkkel), og satt denne myke og flotte karen i sofaen.Nå sitter den der og venter på masse klemmer. 
 

Risboller- også kalt ristopper.

I sin favn har bamsen risboller. Noe min venn har elsket helt siden hun var ei lita jente. 

Vepsebol.

I de senere år har kakene, kalt Vepsebol også blitt en av hennes favoritter.

Av og til kan det være deilig å slippe og dele. Nå kan hun kose seg med sine favorittkaker, helt alene. Det har hun virkelig fortjent. Jeg vet at jeg og min familie har fått og kommer til å få så mye tilbake av vår gode og trofaste venn. Nå var det vår tur til glede henne.

For å kunne ta vare på andre må en først ta vare på seg selv.

Skaff deg gjerne en Koronius Klemmestad.

God helg!

Pølsemakerfrue får thai-massasje.

Jeg har noen av de fineste vennene en kan tenke seg. Her representert ved to av dem.

Det er tre til av samme slag.Gode venninner helt fra vi var barn. Vi er der alltid for hverandre – tenk så godt.

Da min mann og jeg hadde sølvbyllupsdag slo disse fem vennene våre til med å gi oss gavekort på thai – massasje. Vi ble svært takknemlig og gledet oss til behandlingen.

Mann og kone i 25 år – respekt.

Jeg var først ute til å «gjennomgå». Jeg visste nok ikke på forhånd hva thai – massasje innebar.Trodde det var rolig musikk, oljer, varme hender, pleie og omsorg. Jeg trippet derfor relativt lett ned trappen til kjelleren hvor thaidamen holdt til. 

Jeg ventet litt utenfor hennes lokale og ble straks kalt inn. Ved første øyekast virket denne damen litt streng, syntes jeg.Hun var også litt kvass i stemmen da hun ba meg komme inn.

Hun sa at jeg skulle kle av meg. Da jeg syntes at jeg hadde kledd av meg nok, sto nå kun i undertøyet, kom det kontant fra massøsen: «ta av deg bh’en». Jeg prøvde å protestere men fant det klokest å gjøre som jeg fikk beskjed om, her var det ingen kjære mor. Deretter pekte hun på gulvet og sa at jeg skulle legge meg på magen på en madrass.

Hittil hadde dette vært en heller kald opplevelse uten hverken levende lys, varme eller rolig musikk. Jeg valgte allikevel å tenke positivt og glede meg til fortsettelsen. Plutselig hører jeg massøsen utbryte på thainorsk: »ka skjedd med dine bein, dei så stygge?». Jeg forklarte at jeg som liten hadde vært i en ulykke hvor jeg forfrøs bena og med årene har det også blitt et rikt utvalg av åreknuter.Hadde ikke før sagt det før hun satte seg på alle fire og oppå ryggen min og kylte albuer og knær langt inni ryggmargen. Med en kropp plaget av fibromyalgi og det som verre er, kjentes dette ustyrtelig vondt og tårene mine sprutet til alle kanter. 

Jeg begynte å vri å vrenge meg i smerte. Noe som resulterte i at hele massøsen veltet av. Nå lå hun på rygg på gulvet. Da ble hun skikkelig streng i stemmen og sa: « du ligga i ro eller du bara kasta pengene ut vinduet». Jeg kikket meg rundt og så absolutt ingen vinduer. Hadde det vært det så hadde jeg gladelig kastet hele 500 – lappen ut, for dette var en sann lidelse.

Etterpå kravlet jeg opp trappen igjen og ønsket min mann lykke til. Nå var det nemlig hans tur.  Etter en stund kom han ut igjen glad og fornøyd. Jo, det hadde gjort litt vondt men det var verdt det, sa han. 

I ettertid har jeg lurt på hvilken behandling han fikk som gjorde at han var så mye mer fornøyd enn meg. 
Uff nei, la meg ikke spekulere i det.

God helg!

Meg og selveste pølsemakeren på frokost sendingen til TV Haugaland.

Etter at jeg begynte å skrive blogg under navnet PØLSEMAKERFRUE har det skjedd mye i en ellers rolig hverdag. Jeg har blitt kontaktet av både lokal avis og lokal TV. Ikke ante jeg at det som var ment som en uskyldig og enkel aktivitet skulle ta av på den måten det har gjort. 

I går var vi gjester i studio til Knut Netland på TV Haugaland.

Intervjuet startet med en meget dramatisk og sterk historie om når meg og min familie ble utsatt for snøskred 10. juni 1979 , hvor min kjære mamma omkom 42 år gammel. Livet har for hele min familie vært krevende og vanskelig etter den gang. Ikke lett å leve etter en så traumatisk opplevelse.

Her er det alvor.

Jeg har i tiden etter ulykken fremstått som sterk og tøff, men virkeligheten har vært en helt annen. Etter 29 år sa det stopp og jeg ble syk, skikkelig syk.Kroppen min «husket» selv om jeg prøvde å fortrenge det. Nå lever jeg med en varig ME diagnose.

Trives godt med å være PØLSEMAKERFRUE og trekke frem både alvor og humor.

Til tross av min diagnose har jeg valgt det å leve og gjøre det beste ut av dagene. Humor er god medisin. Jeg velger å se det morsomme i det meste jeg opplever.
 

Jeg er heldig som opplever god støtte fra min kjære.

Dagen i dag etter TV innslaget har vært helt overveldende. Vi har opplevd en enorm respons fra alle kanter. Både kjente og helt ukjente har kontaktet oss. Er mektig imponert  over hvordan folk bryr seg på en positiv måte. 

Ellers har vi hatt en fin og god dag sammen med en skatt av et barnebarn som elsker å mate hønene til farmor og farfar, leke med traktor og se Peppa gris og brannmann Sam på TV.Har og fått snakket med alle guttene våre og resten av barnebarna på telefon. Det  gjør godt.

Dagen ble avsluttet med et deilig måltid nykokt krabbe før PØLSEMAKERFRUE gikk tidlig og la seg, helt utslitt men med et stort smil om munnen.

Takk til alle som bryr seg på en god måte!

Livet kan være helt fantastisk. Jeg mener virkelig det, men langt fra bestandig. Jeg kan klare å nyte det innimellom men klarer noen å nyte livet hver time, hver dag,uke,måned og år? 
 

Starten på dagen kan være tung men slike øyeblikk kan bidra til at dagen blir lettere. Stoppe opp litt, trekke pusten og kjenne at en er akkurat her, akkurat nå.

For å oppfylle kriteriene for å kunne være en livsnyter mener jeg at en hele tiden lever i en bekymringsløs tilstand. Er det noen som kan klare det? Kan det i hele tatt la seg gjøre å gå gjennom livet – helt bekymringsløs? Det har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror ikke at vi lever da. Jeg vil påstå at ingen kan klare det, men jeg tar kanskje feil? Kanskje har jeg helt feil oppfatning av det å være en livsnyter.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

De aller fleste av oss må i løpet av livet gjennom enkelte påkjenninger, noen små og andre store. Vi må starte på nye ting.Vi må gjennom eksamener, blir syke og må til lege, tannlege osv. 

Jeg for min del har alltid vært livredd for å gå til tannlegen.Gjennom årene har jeg tenkt på det som dommedag. Livet før og livet som «kanskje» kommer etter. 
Det har vært helt ubegrunnet. Jeg har og har hatt verdens snilleste, kjekkeste og flinkeste tannlege. Hele personalet fortjener skryt. Det er jeg som har måttet jobbe med meg selv, ikke de.

Husker en gang jeg skulle av gårde til tannlegen tidlig en morgen.Det siste min mann sa til meg før jeg dro var: «husk å koble fra motorvarmeren til bilen«. Klart det, tenkte jeg og løp ut døra. Deretter satte jeg meg i bilen, startet og rygget raskt bakover ut av garasjen.  Det resulterte i at motorvarmeren føk en vei, kontakt og lednig en annen og gnistene stod til alle kanter som et stjerneskudd på nyttårsaften.

Nå som 52- åring forstår jeg at jeg har ingenting å frykte når det gjelder det å gå til tannlegen, Han fikser alltid det som måtte være galt med tennene mine på en utmerket måte.

Nyoperert for grå stær.

I slike situasjoner blir jeg berørt av stress, uro og bekymringer, men samtidig er jeg svært takknemlig for at vi har et helsevesen som hjelper oss med det aller meste.

Innimellom kan vi bare NYTE og fokusere på det som er vakkert.

Kan ikke klage.Livet et godt men samtidig er jeg alltid på vakt.

Noen ganger kan vi bli så glade at vi vil stå på hendene. Akkurat som min venninne gjør i dette tilfellet. Hun er sprek og bare gjør det.Jeg er ikke så sprek og bare tenker det.

Slik vår verden er har vi kanskje lite å klage over MEN vi gjør det allikevel. Leter vi etter det perfekte? Da er det i så tilfelle ikke rart at vi strever. Vi kan streve oss ihjel. 
Hva med å være fornøyd med de små tingene som et lite « hei» når en møter noen. Et lite smil, synge litt, kjenne glede ved å fyre i ovnen en uværsdag.

Vi skulle gjerne alle være litt mer sånn som Tomine, 91 år.

Hun sier:

-Jeg ser at det skal mer til for å være blid og fornøyd i dag. Spesielt de unge tror jeg sliter med høye krav.

Før var lykken bare det at far kom inn med et stort favn ved om kvelden så vi kunne kose oss med varme i ovnen. I dag glemmer nok mange å glede seg over slike hverdagsgleder.

Hvorfor tror du at det er mye depresjon i dag?

– Livet vil føles tungt i motgang om man ikke har vedkjent at livet ikke alltid er søtt. Før visste vi at livet ikke var smertefritt.

I dag skal livet være så glansfullt at man ikke en gang kan si at man har en dårlig dag. Vi lever under gode forutsetninger, men det betyr ikke at livet alltid vil være perfekt.

Er du trist noen ganger?

– Selvfølgelig. Noen gang tenker jeg tunge tanker, for eksempel når kroppen ikke er helt frisk eller når jeg hører triste nyheter, men da bruker jeg å synge, det letter alltid på humøret.

Hva er oppskriften din på lykke, Tomine?

– Det er å glede andre, da får man glede tilbake.

Hvordan gjør du det?

– Men å, det er lett! Man rekker jo så langt med et smil! 🙂

Nyt livet innimellom. Benytt alle muligheter til å kjenne på de små gledene,for noe som er helt sikkert er at nye utfordringer alltid vil komme. Ikke sitt med hendene i fanget og vent på dem. Lev livet så godt som bare du kan og gi et smil til de du møter.

God helg!

Det var lørdag for veldig lenge siden.Faktisk så må vi helt tilbake til midten av 70-tallet. 
For et par mnd. siden var jeg blitt tante for aller første gang og jeg var den mest stolte tanten i hele universet. I den nye brune vognen lå den fineste guttebabyen en kan tenke seg. Jeg ville selvfølgelig være sammen med babyen hele tiden og ble min søsters klegg i denne perioden.

Min søster har alltid vært en meget pen dame.Det kan ingen ta fra henne og hver lørdag formiddag gikk alle med respekt for seg selv frem og tilbake i Haraldsgaten. Det gjorde selvfølgelig også hun.Det var en fin mulighet til å kunne vise seg frem på.Hun var alltid pen i tøyet og nå hadde hun fått en «nydelig» pelshatt av sin kjære. Hatten var på størrelse med en stor bløtkake og skulle vise seg å ha et stort vindfang. Det kommer jeg tilbake til litt senere.
 

Dette er ikke min søster men hatten er omtrent den samme.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så gikk vi der da, frem og tilbake i Haraldsgaten. Hun med en stor og flott pelshatt, skinnjakke og et pent skjørt, for skjørt måtte det være samme hvor kaldt det var i været. Det hele var særdeles gjennomført, MEN det var EN ting hun ikke kunne skryte av,og det var synet. Det var en tanke svakt kan man si, men å bruke briller når en skulle være pen dame på byen var det ikke snakk om. Linser var ikke oppfunnet. Dermed gikk hun med nesen i sky og la ikke merke til alle kjente som hilste på henne. Jeg ønsket ikke å være bekjent av å ha en overlegen søster så jeg måtte stadig dytte henne i siden. Jeg pekte til høyre og venstre for å gjøre henne oppmerksom på de hun burde hilse tilbake til.

Omsider var hun fornøyd med byturen og vi var klare for å ta fatt på hjemveien. Det var da det skjedde.Da vi rundet hjørne ved Bergen bank kom det plutselig et skikkelig vindkast. Skjørtet  blåste opp og hatten lettet av hodet.Hva skulle hun velge å holde på, hatten eller skjørtet? Anstendig som hun var og fortsatt er, valgte hun å holde på skjørtet. Det medførte at hatten føk ut i veibanen og hun ropte til meg at jeg skulle fange den.Jeg pilte ut i vegbanen og vekslet fra det ene kjørefeltet til det andre for å berge hatten. Bilene tutet fra alle kanter men jeg gav meg ikke, pelsdotten skulle reddes.Til slutt fanget jeg den og holdt den godt fast med begge hendene.

Da jeg etterhvert sto trygt ved siden av min søster på fortauet var det slutt på min gode oppførsel og tålmodighet. Det var greit at hun skulle være fin men det fikk da være måte på. Jeg sa klart fra at hun skulle putte pelsdotten oppi den ene av handleposene og ALDRI ta den fram igjen. Det har hun holdt. For dum har hun aldri vært så hun forsto nok alvoret.

Nå har du kanskje fått et inntrykk av hvor pen min søster er, men for å beskrive det enda bedre så har hun finere øyne,nese,ører og munn, ja hele henne er vel penere enn jeg noen gang kommer til å bli.Ikke så rart kanskje da hun ble den førstefødte i søskenflokken. Jeg, derimot kom som nr. fire og ble kun laget av rester. Jeg skulle mest sannsynlig bare vært en liten skvett på lakenet,men jeg klamret meg fast og ut kom jeg. 
 

Meg som liten.
 

Det skal sies at jeg ble høyt elsket av min mor, far og resten av familien da jeg allikevel kom til verden. Jaja, kanskje med unntak av min pene søster som heller hadde ønsket seg en lillebror.

I dag tror og håper jeg at hun også er fornøyd med den lillesøsteren hun fikk. Jeg risikerte tross alt livet mitt for for å redde hatten hennes.

God helg til min kjære storesøster og alle andre.

Tenk få et brød oppkalt etter seg. Det gjorde nemlig jeg. Jeg hadde ansvaret for brødbestillingen på et supermarked. Hadde ikke jobbet der så veldig lenge men steg fort i gradene he,he.Der sto jeg, ung og ukysset og full av pågangsmot. Tja, å si at jeg var ukysset er vel å lyve, men at jeg var ung og full av pågangsmot kan jeg stå til rette for. Jeg tok oppgaven på største alvor og både butikksjefen og bakeren virket fornøyd med innsatsen. Plutselig en dag kom det et nytt brød i kurven. Det var et stort, rundt og litt klumpete brød. Det hadde fått mitt navn.Altså brødet var oppkalt etter meg. Selvfølgelig syntes jeg det var stor stas. 
 

Etterhvert begynte jeg å tenke på hva jeg og brødet hadde til felles. Jeg var ikke stor og rund på den tiden.Jeg var faktisk slank som en lije men det »kravet» har jeg klart å innfri med årene. Vet egentlig ikke om vi hadde så mye til felles, brødet og jeg.Det må i så fall være at vi var gode begge to. Jeg ønsket iallfall å være god. Får ikke håpe at det vi hadde mest til felles var «dum som et brød». Uff, nei jeg orker ikke å spekulere i det mer.Uansett var det stas å kunne tilby et brød oppkalt etter meg til kundene.

Så kom dagen at en SAU fikk mitt navn. Det skjedde nå nettopp.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Er den ikke flott? Fineste sauen jeg noen gang har sett. 

 Sauen Elisabæææth.                                                  

Den lever på denne respektable og fantastisk flotte gården ,aner fred og ingen fare og er totalt uvitende om at den er oppkalt etter sin «grandtante».

Heldigvis har den mange likesinnede venner som den trives godt sammen med.

Og her er jeg, stolt og kry for å ha blitt oppkalt enda en gang. 
Jeg har tenkt litt og tror faktisk at jeg har mer til felles med sauen enn med brødet. Vi elsker naturen og spiser godt begge to, men den er produktiv og får mest sannsynlig noen avkom til våren.

Det punktet er forbi for min del ,håper jeg.

God helg!

Må alt det materielle være på plass før vi kan nyte andre opplevelser? Jeg håper ikke det. Da tror jeg at vi vil streve etter å finne lykken helt forgjeves. Vi skal eller iallefall bør ha et fint hus, helst stort med et inventar som «alle» synes godt om. Lar det seg gjøre? Nei, ingen har lik smak og det vil alltid være noen som vil ha noe å utsette på det de ser. Synes de at det er veldig fint, flott og kanskje veldig dyrt, jo dyrere jo bedre, og helst design så kommer ofte misunnelsen. Noen av oss mennesker har svart belte i å være misunnelig. Misunnelsen kan være større enn sexlysten har jeg hørt noen si. Hva ligger egentlig i det? Nei, la meg ikke spekulere i det nå. Skal tenke litt på det.  Tror ikke det er så vanskelig å finne svaret.

Ja, det er jeg helt overbevist om. For mye og for stort  kan lett skape stress i form av høye forventninger og et evig strev om å få det enda finere og bedre.

Hvorfor kjøper mange av oss nye klær hele tiden? Er det for å føle seg vel? Jo, det kan være det. Vi opplever nok et visst velbehag og lykke ved å være pen i tøyet. En slags kortvarig lykke kanskje, men det kan like gjerne være for å imponere de vi møter på i sosiale sammenkomster. En skal i de aller fleste sammenhenger føle seg god nok og helst vel så det. Få anerkjennelse. 
 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Hvem har ikke opplevd hvor deilig det er å kaste av seg selskapsklærne når en kommer hjem igjen for så å kunne trø på seg noe mer lett og ledig. Det er først da vi kan være oss selv.  Det er godt det.

Her skulle det vært et bilde av meg etter at jeg hadde kastet selskapsklærne men bare ta det helt med ro.Det skal dere bli spart for, hehe.

Slenger heller med et bilde som viser en opplevelse som gir meg lykkefølelse. Jo, denne kan selvfølgelig også være kortvarig men den er helt gratis. Jeg trenger ikke bevise noe, og jeg kan lagre den i minnet mitt med visshet om at ingen skal trenge å analysere den.

Så fint å kunne tenne noen stearinlys i høstmørket, kose seg og kjenne på hvor godt en har det. En trenger ikke en stor candelabra for å få det til. Ikke jeg iallefall. 

P.s. vet du ikke hva en candelabra er så stiller vi ganske likt. Jeg måtte søke det opp. Nå kan jeg fortelle at det er en stor og flott lysestake. 
 

Kanskje noen synes at denne bloggen var i overkant fornuftig og kanskje litt sær, men dette var altså mine tanker for denne uka.

Du er god nok som du er.

God helg!

Pølsemakerfrue har vært på tur igjen. Ingen lang tur, kun seks kilometer fra hjemmet men allikevel en helt nydelig opplevelse. Terapi for kropp og sjel.

Turen gikk til vestlandets vakreste perle, nemlig Ryvarden. Ryvarden fyr ligger i Sveio kommune i Vestland fylke. Her får en oppleve mye vær, pent vær med stille hav og fantastiske solnedganger og mer utfordrende vær med opprørt hav, mye vind og høye bølger. 

16. oktober 2020 åpnet Haugesund turistforening fem flotte hytter for fotturister, Flokehyttene.Fire  av hyttene har fem overnattingsplasser og en hytte har ti overnattingsplasser.Sistnevnt hytte er dobbel så stor som de andre og er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hyttene var allerede før åpning svært ettertraktet og populære for overnatting og det er fullt belegg i alle hyttene ut året. Med unntak av et par netter i desember i den største hytta, Horda – Kåre.  Alle hyttene er opptatt på selveste julaften og nyttårsaften. Det viser tydelig at flere ønsker en litt annerledes feiring enn den tradisjonelle. 

 Vi var så heldige å få overnatte i Horda -Kåre i natt og det opplevdes helt magisk.

Her kan en sitte og nyte utsikten. Vi kunne følge en nise som boltret seg i sjøen rett nedenfor.

Det er bare til å lene seg tilbake og nyte noe godt i koppen. Jeg må kunne påstå at TV er oppskrytt til sammenligning med det en ser utav det enormt store vinduet her.

Materialer og vinduer er fraktet til plassen med helikopter.

Gammelt og nytt. Fra denne flunkende nye hytta kan en se bort på det gamle og sjarmerende fyret. Er det ikke flott?

Hyttene er godt utstyrt  og det er ingen hindringer for å ikke kunne lage seg de beste måltider.

En lun, fin og litt tilbaketrukket koseplass.

Her kan en sitte og nyte god varme fra ovnen mens en titter ut på ruskeværet utenfor.

Fra disse hyttene ser vi rett ut på Sletta som sjøområdet kalles. Her er det stor trafikk av båter fra sør og nord. Plutselig oppdager vi at Nordmand Ferking kommer seilende forbi og i styrehuset sitter en av våre sønner og styrer akkurat denne båten. Selvsagt ekstra  stor stas for oss foreldre å få oppleve det øyeblikket.

Minnestøtte for Sleipnerforliset i 1999 der 16 mennesker mistet livet.

»Havet gir og havet tar» er det et ordtak som sier. I settingen som jeg har beskrevet ovenfor har vi vært privilegert som bare kunne nyte havet fra en trygg, varm og flott hytte men vi skal samtidig huske på at det er slett ikke alle som har gode minner og opplevelser fra sjø og hav. All respekt for dem.

Vi kan absolutt anbefale et opphold i en av Flokehyttene. 

Takk for oss.

God helg!

Av alle ting så er jeg begynt å legge kabal på mobil/IPad. Er jeg blitt litt treg da? Det er ganske avslappende i grunn og det positive er at en får trimmet hjernecellene litt, også på kveldstid.

Joda, vel og bra det men innimellom hvert spill popper det opp reklame og annonser av forskjellige slag.Plutselig midt inni dyp konsentrasjon må jeg ta stilling til om jeg har LUFT I MAGEN? De skulle bare visst at det hender både titt og ofte at jeg har luft i magen og det som verre er, men må det absolutt blandes inni kabalen? 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

God lørdag med eller uten kabal og luft i magen.