Pølsemakeren og PØLSEMAKERFRUE på tur.
Så satt vi der, en formiddag i desember. Ikke ute som på bildet, men godt og varmt i vår lune stue og lyttet til «lokalen» med Kvinnesland og Skjeveland på NRK Rogaland. Jeg strikket på en lue til pølsemakeren og han satt med kaffekoppen, lesebriller på nesen og kikket ned i dagens avis. Riktig koselig hadde vi det.
Plutselig hører vi kommentator Skjeveland si: «Nå ska me ringa opp ein lytter som har meldt seg på vår julesang konkurranse. Svarer han/hun med å synge ein julesang,får dei ein premie fra oss.Svarer lytteren, HALLO e.l. blir det ingen gevinst«. Skjeveland ringte og lytteren svarte straks – «HALLO». Ingen gevinst,altså.
Det var da min kjære gløttet opp fra avisen og sa: «dette bør jo du melde deg på».
Jeg har aldri vært vanskelig å be.Jeg har tross alt et bittelite snev av PR-kåthet,så jeg sendte SMS og dermed var jeg meldt på.
Dagene gikk og jeg hadde glemt ut hele greiene. Plutselig en dag da jeg sto på kjøkkenet og stekte en hel haug med karbonader til jul (alle må få) så ringte telefonen. Det var min bror.Han ville bare høre om grå stær operasjonen min hadde gått fint. Jeg svarte etter beste evne mens karbonadene putret på stekepannen. Jeg hadde ikke før lagt på så ringte en av mine søstre og lurte på akkurat det samme. Glad for å ha så snille og omtenksomme søsken, men nå var planen min å steke karbonader og ikke snakke i telefonen hele tiden. Kjente at jeg ble litt utålmodig og en tanke irritert.
Der ringte det jammen igjen – ukjent nummer. Hm, det kunne jo være fra sykehuset så det var nok best å ta den, tenkte jeg. Rusket derfor telefonen opp av kjøkkenbenken og svarte kjapt «HALLO». Det var akkurat da jeg kom på at her skulle jeg sikkert ha sunget, og det stemte. I andre enden hørte jeg en velkjent stemme,nemlig Skjeveland. En alle tiders kar som jeg så gjerne skulle ha sunget for. Ingen problem for meg det men nå var det for sent. Jeg var kanskje litt irritert i stemmen men prøvde å svare høflig at jeg var så opptatt med å steke karbonader at jeg ikke koblet at det kanskje kunne være NRK, før der var for sent. Samtalen var snart over – resultat, ingen gevinst.
Jeg ble omsider ferdig med stekingen, deilig. En av mine kjære svigerdøtre kom for å hente sin pakke med karbonader og vi satte oss ned, småpratet og koste oss med julekaker. Da ringte plutselig telefonen igjen. Jeg kjente ikke nummeret denne gangen heller og Skjeveland hadde jo ringt, så det var sikkert ikke han. Hm… hvem kunne de nå være? Jaja, jeg risikerer ikke å glipp av en evt. premie så jeg svarte med å synge:»På låven sitter nissen». I andre enden hørte jeg en mann som lo godt og lenge, og vet du hva? Det var Skjeveland. Han hadde ikke gitt opp. Han måtte jo høre om jeg var ferdig med å lage karbonader og om de smakte godt. Jeg bekreftet at jeg var ferdig og at de smakte helt fortreffelig.
Nå venter jeg på premie i posten.
Gi aldri opp og vær ikke redd for å »drite deg ut»
Fortsatt god helg!