Livet kan være helt fantastisk. Jeg mener virkelig det, men langt fra bestandig. Jeg kan klare å nyte det innimellom men klarer noen å nyte livet hver time, hver dag,uke,måned og år?
Starten på dagen kan være tung men slike øyeblikk kan bidra til at dagen blir lettere. Stoppe opp litt, trekke pusten og kjenne at en er akkurat her, akkurat nå.
For å oppfylle kriteriene for å kunne være en livsnyter mener jeg at en hele tiden lever i en bekymringsløs tilstand. Er det noen som kan klare det? Kan det i hele tatt la seg gjøre å gå gjennom livet – helt bekymringsløs? Det har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror ikke at vi lever da. Jeg vil påstå at ingen kan klare det, men jeg tar kanskje feil? Kanskje har jeg helt feil oppfatning av det å være en livsnyter.
De aller fleste av oss må i løpet av livet gjennom enkelte påkjenninger, noen små og andre store. Vi må starte på nye ting.Vi må gjennom eksamener, blir syke og må til lege, tannlege osv.
Jeg for min del har alltid vært livredd for å gå til tannlegen.Gjennom årene har jeg tenkt på det som dommedag. Livet før og livet som «kanskje» kommer etter.
Det har vært helt ubegrunnet. Jeg har og har hatt verdens snilleste, kjekkeste og flinkeste tannlege. Hele personalet fortjener skryt. Det er jeg som har måttet jobbe med meg selv, ikke de.
Husker en gang jeg skulle av gårde til tannlegen tidlig en morgen.Det siste min mann sa til meg før jeg dro var: «husk å koble fra motorvarmeren til bilen«. Klart det, tenkte jeg og løp ut døra. Deretter satte jeg meg i bilen, startet og rygget raskt bakover ut av garasjen. Det resulterte i at motorvarmeren føk en vei, kontakt og lednig en annen og gnistene stod til alle kanter som et stjerneskudd på nyttårsaften.
Nå som 52- åring forstår jeg at jeg har ingenting å frykte når det gjelder det å gå til tannlegen, Han fikser alltid det som måtte være galt med tennene mine på en utmerket måte.
Nyoperert for grå stær.
I slike situasjoner blir jeg berørt av stress, uro og bekymringer, men samtidig er jeg svært takknemlig for at vi har et helsevesen som hjelper oss med det aller meste.
Innimellom kan vi bare NYTE og fokusere på det som er vakkert.
Kan ikke klage.Livet et godt men samtidig er jeg alltid på vakt.
Noen ganger kan vi bli så glade at vi vil stå på hendene. Akkurat som min venninne gjør i dette tilfellet. Hun er sprek og bare gjør det.Jeg er ikke så sprek og bare tenker det.
Slik vår verden er har vi kanskje lite å klage over MEN vi gjør det allikevel. Leter vi etter det perfekte? Da er det i så tilfelle ikke rart at vi strever. Vi kan streve oss ihjel.
Hva med å være fornøyd med de små tingene som et lite « hei» når en møter noen. Et lite smil, synge litt, kjenne glede ved å fyre i ovnen en uværsdag.
Vi skulle gjerne alle være litt mer sånn som Tomine, 91 år.
Hun sier:
-Jeg ser at det skal mer til for å være blid og fornøyd i dag. Spesielt de unge tror jeg sliter med høye krav.
Før var lykken bare det at far kom inn med et stort favn ved om kvelden så vi kunne kose oss med varme i ovnen. I dag glemmer nok mange å glede seg over slike hverdagsgleder.
Hvorfor tror du at det er mye depresjon i dag?
– Livet vil føles tungt i motgang om man ikke har vedkjent at livet ikke alltid er søtt. Før visste vi at livet ikke var smertefritt.
I dag skal livet være så glansfullt at man ikke en gang kan si at man har en dårlig dag. Vi lever under gode forutsetninger, men det betyr ikke at livet alltid vil være perfekt.
Er du trist noen ganger?
– Selvfølgelig. Noen gang tenker jeg tunge tanker, for eksempel når kroppen ikke er helt frisk eller når jeg hører triste nyheter, men da bruker jeg å synge, det letter alltid på humøret.
Hva er oppskriften din på lykke, Tomine?
– Det er å glede andre, da får man glede tilbake.
Hvordan gjør du det?
– Men å, det er lett! Man rekker jo så langt med et smil! 🙂
Nyt livet innimellom. Benytt alle muligheter til å kjenne på de små gledene,for noe som er helt sikkert er at nye utfordringer alltid vil komme. Ikke sitt med hendene i fanget og vent på dem. Lev livet så godt som bare du kan og gi et smil til de du møter.
God helg!
