Tenk få et brød oppkalt etter seg. Det gjorde nemlig jeg. Jeg hadde ansvaret for brødbestillingen på et supermarked. Hadde ikke jobbet der så veldig lenge men steg fort i gradene he,he.Der sto jeg, ung og ukysset og full av pågangsmot. Tja, å si at jeg var ukysset er vel å lyve, men at jeg var ung og full av pågangsmot kan jeg stå til rette for. Jeg tok oppgaven på største alvor og både butikksjefen og bakeren virket fornøyd med innsatsen. Plutselig en dag kom det et nytt brød i kurven. Det var et stort, rundt og litt klumpete brød. Det hadde fått mitt navn.Altså brødet var oppkalt etter meg. Selvfølgelig syntes jeg det var stor stas.
Etterhvert begynte jeg å tenke på hva jeg og brødet hadde til felles. Jeg var ikke stor og rund på den tiden.Jeg var faktisk slank som en lije men det »kravet» har jeg klart å innfri med årene. Vet egentlig ikke om vi hadde så mye til felles, brødet og jeg.Det må i så fall være at vi var gode begge to. Jeg ønsket iallfall å være god. Får ikke håpe at det vi hadde mest til felles var «dum som et brød». Uff, nei jeg orker ikke å spekulere i det mer.Uansett var det stas å kunne tilby et brød oppkalt etter meg til kundene.
Så kom dagen at en SAU fikk mitt navn. Det skjedde nå nettopp.
Er den ikke flott? Fineste sauen jeg noen gang har sett.
Sauen Elisabæææth.
Den lever på denne respektable og fantastisk flotte gården ,aner fred og ingen fare og er totalt uvitende om at den er oppkalt etter sin «grandtante».
Heldigvis har den mange likesinnede venner som den trives godt sammen med.
Og her er jeg, stolt og kry for å ha blitt oppkalt enda en gang.
Jeg har tenkt litt og tror faktisk at jeg har mer til felles med sauen enn med brødet. Vi elsker naturen og spiser godt begge to, men den er produktiv og får mest sannsynlig noen avkom til våren.
Det punktet er forbi for min del ,håper jeg.
God helg!
