Pølsemakerfrue får thai-massasje.
Jeg har noen av de fineste vennene en kan tenke seg. Her representert ved to av dem.
Det er tre til av samme slag.Gode venninner helt fra vi var barn. Vi er der alltid for hverandre – tenk så godt.
Da min mann og jeg hadde sølvbyllupsdag slo disse fem vennene våre til med å gi oss gavekort på thai – massasje. Vi ble svært takknemlig og gledet oss til behandlingen.
Mann og kone i 25 år – respekt.
Jeg var først ute til å «gjennomgå». Jeg visste nok ikke på forhånd hva thai – massasje innebar.Trodde det var rolig musikk, oljer, varme hender, pleie og omsorg. Jeg trippet derfor relativt lett ned trappen til kjelleren hvor thaidamen holdt til.
Jeg ventet litt utenfor hennes lokale og ble straks kalt inn. Ved første øyekast virket denne damen litt streng, syntes jeg.Hun var også litt kvass i stemmen da hun ba meg komme inn.
Hun sa at jeg skulle kle av meg. Da jeg syntes at jeg hadde kledd av meg nok, sto nå kun i undertøyet, kom det kontant fra massøsen: «ta av deg bh’en». Jeg prøvde å protestere men fant det klokest å gjøre som jeg fikk beskjed om, her var det ingen kjære mor. Deretter pekte hun på gulvet og sa at jeg skulle legge meg på magen på en madrass.
Hittil hadde dette vært en heller kald opplevelse uten hverken levende lys, varme eller rolig musikk. Jeg valgte allikevel å tenke positivt og glede meg til fortsettelsen. Plutselig hører jeg massøsen utbryte på thainorsk: »ka skjedd med dine bein, dei så stygge?». Jeg forklarte at jeg som liten hadde vært i en ulykke hvor jeg forfrøs bena og med årene har det også blitt et rikt utvalg av åreknuter.Hadde ikke før sagt det før hun satte seg på alle fire og oppå ryggen min og kylte albuer og knær langt inni ryggmargen. Med en kropp plaget av fibromyalgi og det som verre er, kjentes dette ustyrtelig vondt og tårene mine sprutet til alle kanter.
Jeg begynte å vri å vrenge meg i smerte. Noe som resulterte i at hele massøsen veltet av. Nå lå hun på rygg på gulvet. Da ble hun skikkelig streng i stemmen og sa: « du ligga i ro eller du bara kasta pengene ut vinduet». Jeg kikket meg rundt og så absolutt ingen vinduer. Hadde det vært det så hadde jeg gladelig kastet hele 500 – lappen ut, for dette var en sann lidelse.
Etterpå kravlet jeg opp trappen igjen og ønsket min mann lykke til. Nå var det nemlig hans tur. Etter en stund kom han ut igjen glad og fornøyd. Jo, det hadde gjort litt vondt men det var verdt det, sa han.
I ettertid har jeg lurt på hvilken behandling han fikk som gjorde at han var så mye mer fornøyd enn meg.
Uff nei, la meg ikke spekulere i det.
God helg!
