Jeg skulle gjennomføre tre ting på en dag. Et helt kinderegg eller som jeg vil beskrive det som, et maratonløp. På en og samme dag skulle jeg til frisør, lege og optiker. Det er mye for en som sliter med kronisk utmattelse. Samtidig er det godt å få det gjort. Om jeg er begynt å føle meg gammel? Tja, det er alt etter dagsformen, men at jeg er kommet til den såkalte reperasjonsalderen er helt sikkert. Det er slik en legger merke til når behov for å trekke ut visdomsjeksler, operasjon for hallux valgus og et rikt utvalg av åreknuter på bena melder seg. Kroppen forandrer seg.Alt som var stramt og fint før er ikke helt slik lenger.Noen av disse kroppsdelene er heller ikke å finne der jeg fant dem før.Ta puppene f.eks. de er på et helt annet sted enn de engang var.Hvis jeg står foran speilet, tar armene bak på ryggen og strekker meg godt opp i overkroppen kan jeg erindre hvor de engang var. Hvordan jeg klarer å finne frem til andre deler av kroppen skal jeg ikke gå nærmere innpå.Bare slapp helt av. Du skal bli skånt for det, men jeg kan si såpass at det er ingen lett oppgave.

Dagen begynte hos frisøren. Der ble det som forventet, de grå hårene kom enda mer frem. Slik blir det gjerne når en kun bestiller klipp for å spare både tid og penger. Striper/farging får bli prioritert en annen gang.I mitt tilfelle er det veldig godt å spare tid.Blir sliten av å sitte hos frisøren. Andre gir utrykk for at de nyter det og synes det er godt å bli stelt med. Vi mennesker er og blir forskjellige. Er ikke det litt fint?

Det skal være sagt at jeg ble fornøyd med fasongen og syntes det var godt å se litt mer velstelt ut.

Så var det tid for legebesøk. Har over gjennomsnittet oftere legetime enn andre p.g.a. mine helseutfordringer.

Legen og jeg var enige om at det går opp og ned når det gjelder mitt tilfelle. Før jul gikk det litt oppover og etter jul har det gått litt nedover. Ellers var alt fint og jeg satser på at det går oppover når våren kommer.Det gjør ofte det.
 
 

To av tre gjennomført og nå var det et besøk hos optikeren som stod for tur. Må innrømme at jeg var litt spent på undersøkelsen her etter å ha operert for grå stær på begge øynene før jul. Før jeg opererte var jeg ganske så nærsynt (-5) og var sterkt hemmet av grå stær, ungdommelig grå stær,vel å merke. To måneder etter en slik operasjon skal en oppsøke optiker for synsunderdøkelse. Nå var jeg klar.

Etter å ha vært avhengig av briller/kontaktlinser siden tidlig i ungdomsårene, håpet jeg selvfølgelig å kunne slippe å bruke briller. Tenk om jeg bare trengte lesebriller fra nå av. Jeg spritet meg innover i butikken og satte meg pent ned for å vente på tur.

Etter en liten stund ble jeg ropt opp av en smilende og imøtekommende ung dame.Vi snakket litt om hvordan synet mitt var sist jeg ble undersøkt og hun spurte litt om operasjonen jeg hadde vært gjennom. Etter det var undersøkelsen i gang. Jeg fikk beskjed om å blunke, se på tavle med bokstaver, blunke litt igjen og se flere ganger på bokstaver før hun lente seg tilbake i stolen og sa at vi var ferdige. Vet du hva?,sa hun. Din operasjon har vært svært vellykket. Du ser like godt som en normal 20-åring. Du trenger ikke bruke briller og heller ikke lesebriller.
Can you gjentake that, sa jeg på kav haugesundsk. Høflig gjentok hun det samme en gang til.

For en opptur på slutten av maratonløpet. På et lite blunk var jeg plutselig 20 år igjen.
 

Da jeg kom hjem hadde min oppriktige alder innhentet meg igjen. Alt var som det pleide bortsett fra synet, det var fortsatt imponerende godt. Helt greit. Er takknemlig for å være akkurat der jeg nå er i livet. Feirer hvert år og hver bursdag med glede. Alternativet er ikke noe å strekke seg etter.

• Det var som han sa, mannen som hadde arvet sin avdøde fars briller. Det går fint, vi har alltid hatt det samme synet på saken.

God helg!