Vi har hatt noen fine dager her på Vestlandet nå. Har til og med fått sett solen.Kjenne hvordan den varmer. Det er deilig, men det blir fort kaldt så snart den forsvinner.Slik er det hvert år tidlig på våren, men allikevel er det fint å kjenne litt på hva vi har i vente. Nå vil jeg danse mot vår og nyte hvert øyeblikk.
Tenk å kunne ta seg en sykkeltur uten å fryse seg halvt ihjel. Det ser jeg virkelig frem til. Det er noen som sykler hele året. All ære til dem. Står respekt av det.Jeg derimot nøyer meg med vår og sommer halvåret. Det er det også flere andre som gjør, har jeg lagt merke til. Vegen som passerer huset vårt er vel egnet for sykkelturister og dem er det mange av.De kommer ofte med full oppakning. Det har hendt flere ganger at de kommer forbi litt sent på kvelden, begynner å bli slitne, stopper hos oss og spør fint om å få litt vann.Da tilbyr jeg de like godt å sette opp telt i hagen vår, få seg en god natts søvn og hvile ut.Er jeg ekstra på tilbudsiden lager jeg gjerne et godt måltid til dem og serverer noe enda bedre å drikke enn vann. Det blir som regel stor suksess.Neste dag tar de fatt på neste etappe, uthvilt, mette og ved god mot. Det er en glede for begge parter vil jeg si.
En dag jeg var på sykkeltur, ikke noen langtur vel og merke, oppdaget jeg et par som syklet et stykke foran meg med bagasje på syklene. Det viste lang vei at de var sykkelturister. Plutselig stoppet damen, som syklet fremst, opp og forsvant bak en steingard, antagelig for å tisse en skvett. Mannen observerte nok dette og gikk av sin sykkel for å ta seg en slurk vann og ordne litt på bagasjen. Siden de begge hadde stoppet opp tok jeg dem snart igjen. Jeg hadde akkurat passert mannen da dama hoppet frem av grøftekanten med buksa nede. I sitt nødvendige ærend ville hun nok samtidig benytte anledningen til å skremme sin mann, men det var ikke han som kom, det var jeg. Hvem som ble mest skremt, hun eller jeg vet jeg ikke, men begge bena hennes lettet i rekordfart opp fra underlaget og hun spratt som en hare tilbake der hun kom fra. Der datt hun så lang hun var, bena gikk rett til vers og hun famlet febrilsk etter buksa si.
Mannen, som hun egentlig skulle skremme ble bare flau og ristet på hodet av hele opptrinnet.
Jeg kan konstantere at jeg ble godt skremt jeg også, ikke bare hun.
Her hadde jeg syklet og beundret utsikten til en frodig blomstereng, slik jeg har sett «Brelettdama» gjøre. Nå var det brått slutt på herligheten. Jeg fikk mer enn nok med å manøvrere sykkelen videre. Jeg sjanglet fra den ene siden av vegen til den andre og klarte i siste øyeblikk å få sykkelen på rett kjøl igjen. Etterpå syklet jeg videre som ingenting hadde hendt og nynnet litt for meg selv……lalalalalala,lalalalalalala.,lalalallalallalalllala.
God helg!