Pølsemakeren og pølsemakerfrue på flunkende ny ATV. 
 
Etter at jeg for flere år siden ble syk og min mann etterhvert ble pensjonist, bestemte vi oss for å ha et så godt liv som overhode mulig.

Det strømmer ikke inn med penger hver måned hos oss, men vi har alltid levd nøkternt,noe som gjør at vi innimellom kan kjøpe noe som vi virkelig har lyst på. Denne gang ble det en ATV. Ett riktig flott dollarglis, som min storesøster så fint sa det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Livet kan se fint ut på bilder og innimellom er det veldig fint. Vi har som de fleste andre våre utfordringer undervegs. I disse dager har vi fått kjenne på koronastress etter at noen av våre nære og kjære ble berørt av dette skrekkelige viruset. 
Heldigvis går det godt med de fleste som blir rammet, men det sier seg selv at slikt skaper bekymring og stress.

I fare for å skape irritasjon hos noen men i håp om å glede veldig mange andre, legger jeg nå ut noen bilder som viser det gode så langt i påsken.

Denne dagen var det regn i lufta og mest behagelig å sitte inne. Et lite avbrekk med å steke pølser på bål var allikevel kjærkomment.

Når det er iskald nordavind ute er det deilig å kunne sitte inne, nyte utsikten eller kanskje se litt påskekrim på TV. I påsken er det tillatt å kose seg litt ekstra, rote litt i påske-egget, finne den beste biten og bare nyte.

Gleder meg til å tilbringe fine dager og kvelder på bryggen.

Jeg har langt fra sort belte i pynting og interiør,men har evnen til å nyte og kose meg med det jeg får til.
 

Dette vinduet er et smykke i seg selv.

Årets første krabbefiske.

Dagens fangst.Mye krabbe og fin ser den ut,men vi kan ikke skryte av mye mat i den.

Men det var rikelig til oss to og den var sabla god.

I hagen dukker det stadig opp nye vårtegn. Noe høna JoSåFine også setter pris på.

Når livet røyner på er det ikke alltid at jeg klarer og se det fine rundt meg,men jeg gir det alltid et forsøk.

Ha en fortsatt fin påske!

Dette skapet er fra 1993 og her ligger det mye historie. Det er ikke få ganger noen har åpnet  denne døren for å lete etter noe snop.
 

Nå står påsken snart for døren. I tillegg herjer en pandemi rundt oss. I den forbindelse tør jeg påstå at snopeskapet vil få oftere og flere besøkende enn noen gang.

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Vi kommer til å være mye hjemme og behovet for å kose seg litt ekstra vil være stort.

Hva kan snopeskapet fortelle? Beklagligvis eller kanskje rettere sagt,heldigvis, så kan det ikke fortelle eller sladre om noe som helst.

Det har hatt et rikt besøk opp gjennom årene av små og store håpefulle som er på jakt etter noe snacks. Noen etter søtt og andre etter salt. Her har det nok vært flere besøk enn mange er villig til å innrømme, kun snopeskapet har fasiten. Vi har ikke for vane og lyve men jeg er ganske sikker på at det ligger noen innrømmelser her som ikke er blitt oppklart.

En gang fant jeg en tom pakke uten kjeks. Inne i pakken lå det en lapp hvor det stod: Her har(navnet på vedkommende)vært. Det var jo absolutt en innrømmelse,og så lenge  emballasjen lå igjen så slapp vi å lure mer på det.

Av og til har jeg hatt en mistanke om at noen sitter litt lenger oppe enn andre for å benytte anledningen til å snike i skapet, sent på kvelden.

Etterhvert som dagene går og utvalget minker, går vi allikevel og åpner døren til snopeskapet gang etter gang i et håp om at utvalget plutselig har formert seg. Vi er noen rare skapninger. Kanskje det bare er vi i vår familie som har det slik? Sikkert ingen andre som kan kjenne seg igjen i dette.
 
 

Twist er en herlighet som har vært tilgjengelig i veldig mange år. Ja, så lenge jeg kan huske,og jeg er 68 – modell.

 Da jeg var liten besøkte vi bestefar hver eneste lørdag. Som liten jente satt jeg der forventningsfull og håpet på han ville spørre om jeg ville ha en twist. Som oftest gjorde han det men det tok litt lang tid før han endelig spurte, syntes jeg. Den grønne biten med cocos var min favoritt.Det er den også i dag etter 52 år.

Av og til fikk jeg også velge meg en brusflaske. Da valgte jeg Sjako fra Viking. Vi var visstnok i slekt med de som produserte denne brusen. I skapet under trappa hadde bestefar en hel kasse med Viking brus stående. Det var stor stas. 
Å som jeg savner min bestefar og de koselige lørdags ettermiddagene hos ham. Han var alltid så smilende og hadde et rolig og fint vesen, min snille bestefar.

Tenk å ha en farfar i samme hus som jeg vokste opp. Her var det bare til å løpe opp trappa når en var snopesyk. Der var det alltid sjokolade å få. Når utvalget var på sitt beste, var det tre forskjellige sjokolader å velge mellom.Det var Stratos, Riegel og Hobby. De to førstnevnte var omtrent like populære blant oss barna. 
 

På tredje og siste plass kom denne.En ble alltid litt skuffet når det kun var hobby igjen,men det var tross alt bedre enn ingenting.

Så godt det var å krype oppi fanget til farfar og lytte til alle historiene han fortalte. Han var en skøyer min farfar og jeg har tatt med meg  mye av hans måte å være på, hans historier og ordtak videre.

Mine erfaringer er jeg så heldig å kunne formidle videre til mine barn og barnebarn. 

Nå er det helst barnebarna som åpner døra til snopeskapet og finner seg en stol å stå på,for å se etter om farmor har noe snop på lur.

En liker søtt                                                     

en liker salt

og en liker best en liten eske med rosiner som han kan stikke de små fingeren sine oppi, å plukke opp en og en.

Det er fint å være liten å ha det godt.

Det er fint å være stor å kunne leve på gode minner.

God helg!

Nå er det ingen spøk å bo på Haugalandet. Smitten øker hver eneste dag – nå er det alvor. Det er slett ikke lett å holde humøret oppe. Dette er tungt og dystert. Da sykehusdirektøren ved Haugesund sjukehus ble intervjuet på TvHaugaland kunne han meddele at situasjonen nå var svært alvorlig, men at det allikevel var viktig å holde humøret oppe. Jeg skal prøve,men det blir litt halvhjertet og jeg klarer det bare litt innimellom, kjenner jeg. Jeg er nok ikke alene om å ha det slik akkurat nå. Dette berører oss alle. 
 

Vi holder oss stort sett hjemme på tunet med noen få unntak av nødvendige ærend. Vi har fortsatt gode rutiner på renhold av egen kropp og på å ha det ryddig og rent i huset. Viktig å være bevisst på disse punktene, selv om vi ikke har besøk. Godt å kunne føle seg vel. Har ikke noe ønske om å bli seende ut som Boris Johnsen på hodet, føler meg heldig som har hårbørste.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi har det godt her vi er og kan egentlig ikke klage, men jeg er veldig bekymret for situasjonen.

En deilig følelse da en lastebilsjåfør hilste på meg.

Vi omgås færrest mulig mennesker om dagen men en dag jeg var ute på et nødvendig ærend,møtte jeg en lastebil. Vegen her er smal så jeg kjørte inntil siden av vegen for å gi lastebilen passasje. Da lastebilen passerte meg hevet sjåføren hånden til hilsen. Det samme gjorde jeg. I det samme tenkte jeg ( ikke misforstå), håper det var godt for han også. Det gjorde iallefall godt for meg, kjente jeg. Har vel aldri kjent slik på det før men nå gjør all kontakt godt.
 

All heder og ære til de som holder Norge i gang om dagen. De har tøffe dager. De MÅ stå i det om de vil eller ikke. Kunne selvfølgelig ramset opp alle yrkesgruppene det gjelder men…..ingen nevn, ingen glemt.

Vi prøver å bidra med det vi kan og denne uken har vi vært dyrepassere. Jeg har hatt gleden av å være sammen med hunden Melvin.

Pølsemakeren har vært hestepasser.Her koser hesten seg i sola og mest sannsynlig ofrer den ikke pandemien en eneste tanke.

Høna, JoSåFine,og vennene lever som de pleier og tenker heller lite og ingenting på korona.

De gjør oppgaven sin med å legge egg og ser svært så fornøyde ut om dagen.

Et deilig måltid på vår egen uterestaurant.

Vi prøver å være kreative og lage oss gode dager. For tiden er drivhuset omgjort til uterestaurant. P.g.a. nasjonale,regionale, kommunale og gudene vet hvilken tiltak, så er det kun Pølsemakeren og Pølsemakerfrue som har adgang. Vi er heldige som har hverandre.

Ta godt vare på deg selv. Da er det lettere å kunne ta vare på andre. Dette skal vi klare sammen.
 

God helg!

Hvorfor må vi bli utstyrt med visdomstenner når det er hundrevis av år siden vi trengte dem? En av grunnene til at vi da hadde nytte av dem skulle visst være å kunne tygge grovt kjøtt. Kjeven var også større og det var faktisk plass til dem. 
En kunne også betegnes som «vis», altså klok og voksen etter å ha fått disse jekslene i munnen.Nå er vi tydeligvis ikke så stor i kjeften lenger og slik jeg ser det så er det bare ulemper med dem. De er rett og slett kun en pest og en plage. Forhåpentligvis så er vi like »vise» uten dem.

Første gang min tannlege sa at jeg burde få operert ut en av disse unødvendighetene,grudde jeg meg noe helt forferdelig. Han sa at det var en fordel å trekke dem før jeg ble 30 år. Da grodde såret lettere og det var mindre sjanse for komplikasjoner. Rett etter den beskjeden ble jeg gravid og da slapp jeg – jeg klarte altså å utsette det, for denne gang. Dette rådet fra tannlegen dukket stadig opp igjen og jeg kunne jo ikke gå hen å bli gravid hver gang han tok det opp, så til slutt måtte jeg under kniven for å få dem fjernet. Du lurer kanskje på om det gikk bra? Jeg kan si såpass at til slutt så gjorde det jo det.

Hvorfor må mange av oss damer slite med menstrasjon lenge etter all produksjon av barn er unnagjort og høna for lengst er gått ut på dato? Veldig mange kvinner sliter med dette i årevis, ja vi er helt på overtid. For mange setter det store begrensninger for hva en kan delta på i løpet av dagene blødningene pågår og det trenger ikke å være regelmessig slik det var før, neida her kommer det gjerne når en minst venter det.
En gang ble det skikkelig krise for min del.Jeg var på biltur over fjellet da jeg kjente at det kom. Hva skulle jeg nå gjøre? Eneste muligheten jeg hadde var å benytte et toalett som var satt opp langs vegen. Jeg hater å gå på slike toaletter men nå hadde jeg ikke annet valg. Der sto jeg helt fortvilet mens det føltes som å ha hele Niagarafossen mellom bena. Jeg måtte nemlig delvis stå,orket ikke å sitte på dette ekle toalettet. Dermed såg jeg rett i døra,hvor det stod: Er du ikke fornøyd med forholdene,ring 175. Hilsen vegvesenet. Jeg var slett ikke fornøyd med forholdene men tvilte sterkt på at noen i vegvesenet kunne hjelpe til med mine forhold.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nei, her var det bare til å snu bilen, kjøre hjem igjen å oppsøke en gynekolog. 
Det besøket skal jeg fortelle om en annen gang. Gled deg eller gru deg, alt etter hvordan du ser det, hehe.

Det er altså et par ting jeg skulle ønske og få rette litt opp i.Hadde jeg funnet nummeret til « han der oppe» i telefonkatalogen, hadde jeg ringt ham og bedt han ordne opp i disse tingene.Ellers er jeg stort sett fornøyd med hans skaperverk. Skulle bare mangle,egentlig.

Dette var mine tanker i dag.Forstår om du synes de var litt i overkant. Det var allikevel mine tanker, av og til tenker jeg høyt. Noen ganger er det gjerne lurt å holde tankene for seg selv,og kanskje burde jeg bli flinkere til nettopp det.

God helg!

Vi har hatt noen fine dager her på Vestlandet nå. Har til og med fått sett solen.Kjenne hvordan den varmer. Det er deilig, men det blir fort kaldt så snart den forsvinner.Slik er det hvert år tidlig på våren, men allikevel er det fint å kjenne litt på hva vi har i vente. Nå vil jeg danse mot vår og nyte hvert øyeblikk. 
 

Tenk å kunne ta seg en sykkeltur uten å fryse seg halvt ihjel. Det ser jeg virkelig frem til. Det er noen som sykler hele året. All ære til dem. Står respekt av det.Jeg derimot nøyer meg med vår og sommer halvåret. Det er det også flere  andre som gjør, har jeg lagt merke til. Vegen som passerer huset vårt er vel egnet for sykkelturister og dem er det mange av.De kommer ofte med full oppakning. Det har hendt flere ganger at de kommer forbi litt sent på kvelden, begynner å bli slitne, stopper hos oss og spør fint om å få litt vann.Da tilbyr jeg de like godt å sette opp telt i hagen vår, få seg en god natts søvn og hvile ut.Er jeg ekstra på tilbudsiden lager jeg gjerne et godt måltid til dem og serverer noe enda bedre å drikke enn vann. Det blir som regel stor suksess.Neste dag tar de fatt på neste etappe, uthvilt, mette og ved god mot. Det er en glede for begge parter vil jeg si. 
 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

En dag jeg var på sykkeltur, ikke noen langtur vel og merke, oppdaget jeg et par som syklet et stykke foran meg med bagasje på syklene. Det viste lang vei at de var sykkelturister. Plutselig stoppet damen, som syklet fremst, opp og forsvant bak en steingard, antagelig for å tisse en skvett. Mannen observerte nok dette og gikk av sin sykkel for å ta seg en slurk vann og ordne litt på bagasjen. Siden de begge hadde stoppet opp tok jeg dem snart igjen. Jeg hadde akkurat passert mannen da dama hoppet frem av grøftekanten med buksa nede. I sitt nødvendige ærend ville hun nok samtidig benytte anledningen til å skremme sin mann, men det var ikke han som kom, det var jeg. Hvem som ble mest skremt, hun eller jeg vet jeg ikke, men begge bena hennes lettet i rekordfart opp fra underlaget  og hun spratt som en hare tilbake der hun kom fra. Der datt hun så lang hun var, bena gikk rett til vers og hun famlet febrilsk etter buksa si.

Mannen, som hun egentlig skulle skremme ble bare flau og ristet på hodet av hele opptrinnet. 

Jeg kan konstantere at jeg ble godt skremt jeg også, ikke bare hun.
Her hadde jeg syklet og beundret utsikten til en frodig blomstereng, slik jeg har sett «Brelettdama» gjøre. Nå var det brått slutt på herligheten. Jeg fikk mer enn nok med å manøvrere sykkelen videre. Jeg sjanglet fra den ene siden av vegen  til den andre og klarte i siste øyeblikk å få sykkelen på rett kjøl igjen. Etterpå syklet jeg videre som ingenting hadde hendt og nynnet litt for meg selv……lalalalalala,lalalalalalala.,lalalallalallalalllala.

God helg!
 

Hva er lykke? Lykke kan være så mangt. Jeg tror at mange mennesker strever med å finne lykken. Livet kan oppleves så alvorlig, så tungt, så ensomt, dager fullt av sykdom. Andre opplever livet som forferdelig travelt og krevende. De skulle ønske at det var flere timer i døgnet. Kan en allikevel oppleve lykke? Ja, det mener jeg absolutt at en kan.En kan finne lykke i små øyeblikk, tror jeg. Kan en gå gjennom livet og bare være lykkelig? Nei, det tror jeg bestemt ikke. Da lever en rett og slett ikke.

Som du gjerne allerede har forstått blir ikke dette blogginnlegget spesielt morsomt, men jeg håper du kan bli litt glad av det og helst finne litt lykke i løpet av tiden du bruker på å lese det.
 

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Alder kan også være avgjørende for hva en opplever som lykke.

Lykken er å være liten,en av farfar ‘s skatter og rusle avgårde med lekebilen som farfar nettopp har laget.

Lykken er å være sammen om å lage lørdagspizzaen der alle kan lage hver sin del med det en liker.

Noen finner lykken i å trene. Det er mange som gir uttrykk for det. Folk har vært helt fortvilet når treningsentre har vært stengt under pandemien. En jente sa at hun fikk nesten ikke til å sove natten før treningsenteret skulle åpne igjen. Hun gledet seg så veldig.

Lykken kan også være å ha en liten turkompis med på tur i skogen.

Lykken er å være to.

Lykken er å være alene og bare sitte å kunne nyte utsikten på en fin dag.

Lykken er å være høne, bo på landet og kunne gå fritt.

Få det rent og pent i hønsehuset etter en lang og kald vinter.

Og kunne nyte et deilig måltid med spaghetti som matmor har kokt og servert i anledning våren. Da er det en lykke å være høne.

Lykken er å ha strikket sin første vest når en først lærte seg å strikke i en alder av 45 år.

Lykken er en kopp med rykende varm sjokolade med masse deilig kremfløte på toppen.
 

Lykken er hva du bestemmer den skal være. Er ikke det litt fint?

God helg!

Jeg skulle gjennomføre tre ting på en dag. Et helt kinderegg eller som jeg vil beskrive det som, et maratonløp. På en og samme dag skulle jeg til frisør, lege og optiker. Det er mye for en som sliter med kronisk utmattelse. Samtidig er det godt å få det gjort. Om jeg er begynt å føle meg gammel? Tja, det er alt etter dagsformen, men at jeg er kommet til den såkalte reperasjonsalderen er helt sikkert. Det er slik en legger merke til når behov for å trekke ut visdomsjeksler, operasjon for hallux valgus og et rikt utvalg av åreknuter på bena melder seg. Kroppen forandrer seg.Alt som var stramt og fint før er ikke helt slik lenger.Noen av disse kroppsdelene er heller ikke å finne der jeg fant dem før.Ta puppene f.eks. de er på et helt annet sted enn de engang var.Hvis jeg står foran speilet, tar armene bak på ryggen og strekker meg godt opp i overkroppen kan jeg erindre hvor de engang var. Hvordan jeg klarer å finne frem til andre deler av kroppen skal jeg ikke gå nærmere innpå.Bare slapp helt av. Du skal bli skånt for det, men jeg kan si såpass at det er ingen lett oppgave.

Dagen begynte hos frisøren. Der ble det som forventet, de grå hårene kom enda mer frem. Slik blir det gjerne når en kun bestiller klipp for å spare både tid og penger. Striper/farging får bli prioritert en annen gang.I mitt tilfelle er det veldig godt å spare tid.Blir sliten av å sitte hos frisøren. Andre gir utrykk for at de nyter det og synes det er godt å bli stelt med. Vi mennesker er og blir forskjellige. Er ikke det litt fint?

Det skal være sagt at jeg ble fornøyd med fasongen og syntes det var godt å se litt mer velstelt ut.

Så var det tid for legebesøk. Har over gjennomsnittet oftere legetime enn andre p.g.a. mine helseutfordringer.

Legen og jeg var enige om at det går opp og ned når det gjelder mitt tilfelle. Før jul gikk det litt oppover og etter jul har det gått litt nedover. Ellers var alt fint og jeg satser på at det går oppover når våren kommer.Det gjør ofte det.
 
 

To av tre gjennomført og nå var det et besøk hos optikeren som stod for tur. Må innrømme at jeg var litt spent på undersøkelsen her etter å ha operert for grå stær på begge øynene før jul. Før jeg opererte var jeg ganske så nærsynt (-5) og var sterkt hemmet av grå stær, ungdommelig grå stær,vel å merke. To måneder etter en slik operasjon skal en oppsøke optiker for synsunderdøkelse. Nå var jeg klar.

Etter å ha vært avhengig av briller/kontaktlinser siden tidlig i ungdomsårene, håpet jeg selvfølgelig å kunne slippe å bruke briller. Tenk om jeg bare trengte lesebriller fra nå av. Jeg spritet meg innover i butikken og satte meg pent ned for å vente på tur.

Etter en liten stund ble jeg ropt opp av en smilende og imøtekommende ung dame.Vi snakket litt om hvordan synet mitt var sist jeg ble undersøkt og hun spurte litt om operasjonen jeg hadde vært gjennom. Etter det var undersøkelsen i gang. Jeg fikk beskjed om å blunke, se på tavle med bokstaver, blunke litt igjen og se flere ganger på bokstaver før hun lente seg tilbake i stolen og sa at vi var ferdige. Vet du hva?,sa hun. Din operasjon har vært svært vellykket. Du ser like godt som en normal 20-åring. Du trenger ikke bruke briller og heller ikke lesebriller.
Can you gjentake that, sa jeg på kav haugesundsk. Høflig gjentok hun det samme en gang til.

For en opptur på slutten av maratonløpet. På et lite blunk var jeg plutselig 20 år igjen.
 

Da jeg kom hjem hadde min oppriktige alder innhentet meg igjen. Alt var som det pleide bortsett fra synet, det var fortsatt imponerende godt. Helt greit. Er takknemlig for å være akkurat der jeg nå er i livet. Feirer hvert år og hver bursdag med glede. Alternativet er ikke noe å strekke seg etter.

• Det var som han sa, mannen som hadde arvet sin avdøde fars briller. Det går fint, vi har alltid hatt det samme synet på saken.

God helg!

Det hender vi sier at alt var så mye bedre før. Var det egentlig det? Ta kunnskap f.eks. Jeg opplever at barn av i dag er mye mer opplyst enn det vi var. Jeg husker det slik at vi lærte ut fra lærebøker vi ble tildelt på skolen. Lærebøkene var ofte av eldre årgang og lite oppdaterte. Føler kanskje at det var vel så mye fokus på oppdragelse. Opplevde vi å være mer underdanig enn barn opplever i dag? Ja,det tør jeg å påstå. Pratet en litt for mye, som en førsteklassing ikke alltid helt  klarer å kontrollere, ble en kastet på gangen. Kunne vi ikke gangetabellen eller salmeversene helt utenatt kunne vi risikere å måtte spise såpe. Jeg opplevde aldri det siste men husker jeg var skikkelig redd for det. Og måtte stå på gangen derimot kunne det hende at jeg måtte både titt og ofte. Jeg hadde en tendens til å prate litt for mye.Ofte var vi to som havnet på gangen samtidig og da kunne vi jo bare prate videre.

Mitt eldste barnebarn digger at farmor skriver blogg og har fått sin egen t-skjorte.
 

Nå kan jeg oppleve at mine barnebarn har kunnskap om, og kan fortelle om det som skjer rundt i verden, både innenriks og utenriks nyheter. Alt er blitt mye mer tilgjengelig både på godt og vondt, men mest godt tror og håper jeg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

En dag som jeg kjørte mitt eldste barnebarn på riding kunne hun fortelle om totalt antall smittetilfeller av corona i vår kommune. «Hvordan vet du det?«,spurte jeg. «Det var da enkelt, svarte hun«. «Jeg gikk bare inn på cromebooken, søkte på VG og så corona«. Ettersom jeg forstår er cromebook et slags nettbrett/data som hver enkelt elev har fått utdelt på skolen. Et annet barnebarn som går i første klasse kan fortelle om leveren og nyrenes funksjon. Dette har han sett og lært på NRK super i serien «den magiske kroppen». Jeg opplever at de har veldig mye mer kunnskap enn det vi hadde. Det er flott. Verden er i utvikling.Når det gjelder skolen så føler jeg at lærerne generelt er flinkere til å motivere og bygge opp elevene nå enn før. Det er bra det. Det er slik det skal være. Alle skal vite at de er verdifulle og oppleve mestring. Straff har aldri vært noen positiv læringsmåte.

Meg som førsteklassing. Ikke visste jeg da at jeg engang skulle skrive blogg som PØLSEMAKERFRUE.

Hvordan var jeg på skolen? Tja, sånn omtrent midt på tre, som vi sier.

Jeg var mye mer opptatt av å studere lærerne enn og trekke til meg nyttig kunnskap. Jeg kunne sitte og filosofere over hvordan de hadde det hjemme, hvordan ektefellen såg ut og hva de koste seg med om lørdagskvelden.

Vi har alle forskjellig personlighet. Selv lærere har det.

 Jeg husker godt en lærer vi hadde som stadig gikk med en bok på hodet.Dette gjorde hun for å opprettholde en strak holdning og ett mål om å alltid være rett i ryggen.Hun oppfordret alle oss andre til å gjøre det samme. P.s. jeg har ikke fulgt hennes oppfordring og ser ut deretter.

En annen lærer eller lærerinne, som vi sa den gang, var tvers igjennom pen.Hun hadde moderne frisyre, lange lakkerte negler og helt eksepsjonelle merkeklær.Jeg kunne se for meg at hjemmet hennes var likedan, gjerne med et nydelig flislagt bad og et nedfelt badekar. Jeg ville også ha det slik når jeg ble voksen. 
Har jeg et nydelig flislagt bad med nedfelt badekar? Nei, jeg har ikke det men klarer heldigvis å bli ren på det som jeg har også.

Og sist men ikke minst minnes jeg lærerinnen som alltid hadde på seg en tykk kåpe i klasserommet- sommer som vinter.Hun gav uttrykk for at hun hadde lett for å bli forkjølet og derfor tok hun forbehold med å kle seg godt.Hun var ugift og det vi kalte for «gammel jente» eller jomfru om du vil. Hun var bestandig rød i kinnene.Så satt jeg der da og spekulerte i om det kunne ha sin årsak i at hun var konstant forkjølet med høy feber, eller at hun var plaget av en stygg eksem, eller den tredje og kanskje mest naturlige grunnen at hun bare ble veldig varm av å ha på uteklær inne. Hun holdt oss alltid på god avstand, men ellers må det sies at hun var en snill og sjarmerende dame. 

Jeg ble aldri helt lik henne heller. Snill og sjarmerende vil jeg og håper jeg å være. Forkjølet har jeg aldri vært redd for å bli og min status som jomfru opphørte for veldig mange år siden.

Jeg er kort og godt meg selv og det er sikkert like greit.

God helg!

» Jeg er ikke født i går og tørket på ovnen»

De ordene kan jeg huske ble sagt før. Hva betyr det egentlig? Jeg tror det betyr noe sånt som at en har livserfaring og er blitt klok av det livet har gitt en. En har fått et godt grunnlag for å takle verden og de utfordringer livet har å by på. 

Jeg kom plutselig på dette ordtaket  i forbindelse med mitt savn etter å ha klubb med mine barndomsvenninner. Klubb har vi hatt siden »vi knapt var tørr bakom ørene», som er et annet ordtak jeg husker godt.

Nå som det herjer en pandemi i landet vårt måtte vi være kreative for å treffes å ha klubb. Så hva gjorde vi? Jo, vi gjennomførte klubb over nett. «Me e ikkje født i går å tørka på ovnen», som me seie på haugesundsdialekt og vi kommer alle fra relativt pent møblerte hjem.Vi får til det vi vil, så da fant vi ut at vi kunne møtes på messenger. En av oss slengte ut at fellesmåltidet kunne bestå av «hyttepølser». Har du noen gang hørt om eller smakt hyttepølser?  Det er vel mye det samme som det vi kaller for wienerpølser i dag. Da vi var små var det stor stas å spise hyttepølser. Føler jeg kan kjenne den gode smaken og stemningen bare jeg tenker på det. Ellers kan vi nok betegnes som «Torogenerasjonen».Det er ikke få poser med supper og gryteretter fra Toro vi har fortært.

Som sagt så gjort – nettklubb ble det.

Gøy ble det også. Det blir alltid det, samme når og hvor vi møtes. 
 

Hva spiste vi denne kvelden? Ble det kun hyttepølser? 
Neida, som de selvstendig individene vi er så ble det litt forskjell på det vi valgte.

Jeg stilte med hyttepølse med masse ketchup. Som dere vet fra før elsker jeg ketchup. Når det gjelder pølsebrød så vil jeg aller helst ha det billigste og mest simple.Pølsen må være varm – skikkelig varm.

Bondekona av oss stilte også med hyttepølse. Hun var litt mer eksklusiv,å kunne vise til både sprøstekt løk og majones på pølsene sine.

Plutselig dukket det opp en speltlefse. Jaja, hvorfor ikke? Vi er da voksne nok til å bestemme selv.

En annen kunne vise til deilige pannekaker med stekt bacon til.

Og til slutt, hun som hadde den sunne og kanskje mest fornuftige varianten, med kun en appelsin.
 

Jeg som trodde at vi venninnene var like i ett og alt. Det måtte altså en nettklubb til for å oppdage hvor forskjellige vi var. Iallefall i matvegen. 

Konklusjon etter vel gjennomført nettklubb: Det er ikke lett å holde mobiltelefon,spise pølse i brød og prate samtidig. For min del ble det etterhvert en klatt av ketchup på nasen. Bondekona klaget over masse smuler på bringa og litt majones på en av frempartene. 

De var kanskje mest fornuftige i valget de som valgte noe annet enn hyttepølser,eller kanskje var de full av misunnelse og angret på at de ikke valgte,nettopp hyttepølser.

Gode venner er vi uansett.

Nå er det snart helg så hvorfor ikke servere hyttepølser som lørdagskos. PØLSEMAKERFRUE kan anbefale det på det varmeste.

Vær med å slå et slag for hyttepølsene.

God helg!

*Bildene er publisert med tillatelse fra de aktuelle personene.

Sist uke var vi på tur til fjells. Vet ikke når sist det skjedde at jeg helt selvvalgt reiste til fjells i januar. Det har kanskje aldri skjedd i det hele tatt.

Uvær og kolonnekjøring.

Denne gangen trosset vi dårlige meldinger og uvær og satte av gårde. Det er alltid en prøvelse dette, etter å ha opplevd å bli tatt av snøras i ung alder. Traume og angst er trofast med på turen selv om jeg slett ikke inviterer til det. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik er det og slik har det vært helt siden jeg var liten, men det skal ikke være fokus for dette blogginnlegget.

Flunkende ny hytte som vi er så heldige å få disponere.

En av våre sønner og svigerdatter har nettopp bygget og tatt i bruk denne flotte hytta. Jeg er både stolt og imponert over hva de får til. Det gjelder ikke bare de,men den yngre generasjon generelt. Før var alt så mye mer tungvint. Vi måtte regne med å gå litt og ofte langt for å komme til reisemålet. Nå er alt så mye bedre tilrettelagt og jeg må si at jeg trives med det. 
 

Litt snømåking må til.

Vi kan klappe oss selv på skulderen og være godt fornøyd med at vi har oppfostret barna våre til å bli flinke og selvstendige. De har et rikt og godt liv. Det er godt å vite, og vi er svært takknemlig for å kunne benytte oss av det de har klart å bygge opp. Til gjengjeld hjelper vi til med det vi kan bidra med, noe de gir uttrykk for at de setter pris på.

Våre barn har et travelt liv, slik også vi hadde en gang.

Et godt måltid med pinnekjøtt smaker fantastisk etter snømåking.

Nå har vi rolige dager og kan tillate oss noen dager på fjellet, midt i uken.

Lun og varm hytte med alle fasiliteter.

En varm kopp te fra et innbydende krus gjør godt etter en tur i snøvær.

Nå er det gjerne flere som ønsker å stille spørsmål om jeg gikk på ski. Til de vil jeg svare:»Nei, jeg gjorde ikke det». Om den tiden er forbi vet jeg ikke, men mest sannsynlig er den det. Sist gang, det var i slalombakken, opplevde jeg det hele som at jeg var en fare for både meg selv og andre. Folk ropte at jeg skulle flytte meg når jeg sto og slappet av litt, midt i løypa. Alt gikk jo så fort.Folk bare raste forbi.Jeg derimot trodde jeg kunne ta det hele sakte og forsiktig. Det endte meg at jeg kjørte rett inni en gutt på ca. 8-9 år. Vi datt over ende begge to. Så lå vi der da, han med skiene mine inn mot magen. Den lille og høflige gutten var rask med å si unnskyld. Det var det jo jeg som skulle sagt.Det var tross alt jeg som kjørte inni ham, men jeg hadde mer enn nok med meg selv.Gutten tredde seg ut av mitt skiutstyr og spurte om jeg ville ha hjelp til å komme meg opp.Jeg mumlet ,neitakk,og sa at det gikk bra. Ok, sa gutten, børstet av seg snøen og rant lett og ledig videre. Jeg derimot var langt fra lett og ledig. Jeg hadde fått skikkelig slagside, noe som tok tid og var tungt å rette opp igjen. Jeg gynget først den ene veien, så den andre og etter mye fram og tilbake var jeg oppe igjen. Brillen hang på haka og lua var helt utav kurs den også.Jeg ordnet litt på brillen men lua fikk bare være der den var. Med en stil som så ut som jeg hadde gjort i buksa og armene rett ut var jeg omsider nede igjen. 

Siden har jeg gått på tur uten ski. Det fungerer stort sett greit så det har jeg tenkt og fortsette med.

Fine naturopplevelser kan en få både med og uten ski.
 
For min del er kanskje naturopplevelsene best uten ski.

God helg!