Her har Pølsemakerfrue fått sin første dose.

Vaksinesjalusi! 
Du har kanskje hørt ordet før? Hva er det med oss mennesker som gjør oss så sjalu? For vi blir det. Jeg er ganske sikker på at ingen kan med hånden på hjertet si at de aldri har vært sjalu. 
Nå er det altså vaksinesjalusi som er i fokus om dagen. Vi går rundt og spekulerer på hvorfor han/ hun får vaksine før den og den. Hm…hun/han er da ikke så gammel og hun/han har vel ingen underliggende sykdom, som jeg vet om. Nei, her må de som  bestemmer ha gjort en feil. 
Hvordan kan vi tillate oss å spekulere, konstantere og bestemme oss for at han/hun ikke har rett på vaksine foran den og den? 

Egentlig er det hele et luksusproblem. Alle skal få og vi er godt i gang. Vi kan ikke vite hva hver enkelt har oppgitt av underliggende sykdommer ved registrering. Jeg krysset av punktet for astma. Det er ikke mange som vet at jeg kunne med ærlighet krysse av det. Heldigvis har de som bestemmer og vet hvem sin tur det er taushetsplikt og godt er det. Det hele gjøres i tur og orden. Tenk hvis ALLE skulle kunne si sin mening og vært med å bestemme. Da hadde det blitt krig- vaksinekrig. Klart at det kan gjøres feil i køen. Det er menneskelig og feile.Jeg har hørt om et par tilfeller og da har faktisk vedkommende ringt og sagt i fra om andre bør få komme foran dem. Det er stort og raust gjort. Her bør vi være ærlige, tålmodige og ønske hverandre godt. Til flere som blir vaksinert jo bedre blir det for alle. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I skrivende stund er det «kun» 188 smittede i Norge siste døgn.

Det gir håp, så godt det er å tenke på.

Det er bra å sørge for seg selv i enkelte tilfeller. Av og til så må man det for å nå frem. Det er lite nytte i å sitte med rumpa i fanget og bare vente på at andre skal ordne opp. «Man må være frisk for å være syk» er ofte blitt sagt og dessverre så er det gjerne slik. En må kjempe for seg selv, men når det gjelder å bli vaksinert så må en smøre seg med litt tålmodighet. Jeg stoler på at dette gjøres helt kontrollert. 
 Jeg må innrømme at jeg ble glad og følte meg heldig når jeg kjørte for å få min første dose.Det ble også en god venninne av meg. Hun valgte å heise flagget den dagen det var hennes tur, så glad ble hun. 
 

Nei, sjalusi er noe styggeskap. Vi  mennesker blir lett sjalu på andre. Har vi grunn til det?  Jeg tror at stoler man på sjalusien kan man bli lurt trill rundt. Ofte blir vi sjalu/ misunnelig på «dø» ting som hus,bil, hage osv. Jeg kunne ramset opp i det uendelige. Hvorfor? Jeg tror det bunner i usikkerhet, behov for å være vellykket, hva nå enn det ligger i det,og sist og ikke minst hva andre mener om oss. Vi vil helst at andre skal bli imponert. Blir andre imponert? Nei, jeg tror kanskje heller at de blir sjalu/ misunnelig og slik går karusellen videre.

Uten sammenligning forøvrig har jeg opplevd å bli sjalu/ misunnelig på hønene mine når de spiser rester av tacochips som vi koste oss med dagen før,  og jeg har fastedag. Fastedag er et påfunn vi har for å ikke ese alt for mye ut. Det er noe hønene slett ikke trenger å tenke på. De kan kose seg og spise alt de får. Det var kanskje høne en skulle vært.

God helg!

En gang i året siden jeg ble syk og fikk beskjed om at jeg har en varig og alvorlig lidelse, gjennomfører jeg et oppfølgingsprogram i stressmestring. Jeg trenger det og har stor nytte av det hver eneste dag.
 

Må bare med en gang få si at jeg klarer meg. Det går bra, men for at det skal gå bra er jeg avhengig av å regulere stresset. Det er helt umulig for meg å bare «være på» slik som jeg engang var. Langvarig stress er skadelig. Det er noe jeg så smertelig har fått erfare.

Jeg har ikke bestilt denne sykdommen. Ingen  bestiller sykdommen de får. Ingen kan heller velge og ikke ha den. 
 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En gammel tanke er at en ikke skal kunne klare noe når en er syk. 
Skal en leve, selv om en har en sykdom, MÅ en klare noe. Det krever at vi utfordrer oss selv,alt etter dagsformen. Jeg er ikke bare syk, jeg er også frisk oppi det syke. Disse stundene velger jeg å LEVE. Med tiden har jeg lært å vurdere om enkelte ting er verdt og utsette seg for. Hvis jeg overyter, noe jeg nok til en viss grad alltid kommer til å gjøre, må jeg betale for det etterpå. De dagene og stundene er ubeskrivelig vonde men igjen så tenker jeg at det handler om å leve. Jeg vil samle på opplevelser og gode minner og dermed være villig til å betale for det. 
 

Sist helg var en slik mulighet. Jeg har allerede satt mange gode minner inn på opplevelseskontoen. 
Glede er et mer robust ord enn lykke og glede fremfor håpløshet er min største kapital i livet.  

I helgen delte jeg litt av denne kapitalen sammen med noen av mine.

Å føle tilhørighet er viktig for alle mennesker. Her er vi på tur i fjellheimen i strålende vær. Både små og store er ekstra motivert når vi vet at det ligger noe godt i sekken som vi etterhvert skal kose oss med.

» Livet er best på hytta« , ja i helgen kunne det føles slik.

Noe av det mest verdifulle jeg vet er å få tilbringe tid sammen med barnebarn.Jeg er heldig som får være masse sammen med dem. Årene går fort og plutselig en dag, er de blitt voksne.

Det er så godt å se barn som utfordrer seg selv og hele tiden vil fremover. Å isbade langt oppå fjellet er det ikke alle som gjør. Lett gjør denne jenta det, mitt eldste barnebarn.

At hun føler mestring etter et isbad er jeg helt sikker på. Det viser også dette bildet.

Farmor (altså meg) var ikke fullt så tøff, men kanskje tøff nok? For meg var det mestring i å klare å dyppe tærne i iskaldt fjellvann.

Tid for en velfortjent belønning. På bildet er jeg sammen med min førstefødte og hans førstefødte.

Tilbake på hytta etter en flott tur i fjellheimen fikk vi servert forfriskende drinker av min snille svigerdatter. Noe denne karen, også en av farmors skatter, satte stor pris på. Han hadde også vært tøff og isbadet. 
Det skal nevnes at drinkene var både barne- og farmorvennlige.

Nå er vi alle vel hjemme igjen.Tilbake sitter disse to.Der kan de hvile ut, nyte fred og ro,ta vare på hverandre, og glede seg til familien kommer tilbake og det blir fullt liv i hytta igjen.

God helg!

Hobby skaper trivsel og glede.

Her er årets agurkplante.Kjøpt hos blomsterhandler. Ikke stor, men det kan den bli?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er ivrig i drivhuset om dagen.

Vel, alt er relativt men jeg gjør virkelig så godt jeg kan. Det gjorde jeg i fjor også. Da sådde jeg nemlig agurkfrø. Ei god,og vel bevandret drivhusvenninne av meg sa at hun pleide å kjøpe ferdige agurk planter til drivhuset. Hun hadde dårlig erfaring med frø.Hver gang hun hadde sådd frø, hadde hun mislykkes.
 Å pyttsann, tenkte jeg og sådde masse frø. Det kunne da ikke være så vanskelig. Det tok ikke mange dagene før det begynte å vokse og gro. Jeg var så stolt. Etterhvert plantet jeg dem om og delte ut agurkplanter til både den ene og den andre. Deriblant til en ung nabo. Jeg ba henne passe godt på dem og støtte dem opp etterhvert som de ble større. Noe hun fulgte til punkt og prikke. 
Mine vokste også. De var finest og trivdes best av alle plantene i drivhuset. Jeg gjorde min venninnes erfaringer helt til skamme, tenkte jeg og var fornøyd med meg selv. 
Så kom den dagen da jeg var på besøk hos hos naboen. Jeg kikket på agurkplantene og kommenterte hvor store de var blitt. Jeg var mektig imponert. 
Det var da mannen i huset forsiktig sa:»Er du sikker på at det er agurkplanter?»

.Kan skjønne det er agurkplanter, svarte jeg. «Javel, vi lurer faktisk litt på om det kan være ugress, sa han«.Forsiktig også denne gangen. Jeg nektet for det og kjente i samme øyeblikk at jeg ble litt fornærmet. Rett etter takket jeg for meg og syklet hjem. Deretter satte jeg kursen mot drivhuset for å sjekke mine planter. På vei over plenen oppdaget jeg fullt av «agurkplanter» eller «not» (som ungdommene sier). Der og da måtte jeg bare krype til korset og innrømme at det måtte være ugress. Det opplevdes hardt og brutalt,men min nabo hadde fullstendig rett i sine antagelser. Her hadde altså jeg gått og pleiet ugress i lange tider og ikke nok med det, jeg hadde forlangt og passet på at andre gjorde det også.

I år kjøpte jeg plante for å være sikker. I tillegg føler jeg meg rimelig sikker på hva jeg ellers har dyrket frem.

Her vokser det blomkarse og ringblomster, tror jeg.

Dette er en tomatplante.Det er jeg ganske sikker på.

Her kommer det sukkererter. Det er jeg enda mer sikker på. 

Og her kommer ett jordbær.Det er jeg helt sikker på.
 

Stor truse funnet under arbeid av ny plen.

Sist men ikke minst må jeg benytte anledningen til å komme med en etterlysning.

Naboen har sådd ny og fin plen. I den forbindelse ble det funnet en nedgravd truse på størrelse med et putetrekk.

Jeg vet at det var en poppis (jeg har nettopp lærte det ordet),blant bønder i fjor hvor de gravde ned trusene sine. Litt av et påfunn forresten. Her er jeg blitt fortalt at det ikke er tilfelle denne gangen og ikke er de bønder heller. Det er rett og slett et mysterium. 

Vi lurer derfor på om vi kan finne den rettmessige eier av denne underbuksen. For å få den tilbake kreves en god beskrivelse av funnet som er gjort. Eieren må kunne besvare følgende spørsmål:

• Navn og rykte på vedkommende?
• Når ble den mistet?
• I hvilket formål ble den mistet/tapt?

Siste punkt er mest interresant.

Ta gjerne kontakt med undertegnede om du drar kjensel på denne herligheten. Jeg lover å bringe beskjeden videre.

God helg! 

Med hilsen

Pølsemakerfrue

Gjennom alle tider har det vært forskjeller mellom kjønnene. Nettopp fordi det finnes ulike kjønn så er det kanskje naturlig at vi ikke er helt likestilt? 
 Jeg tror at veldig mye kan være likt, men alt?

I fare for å bevege meg ut på dypt vann tør jeg påstå at gutt/mann i de aller fleste tilfeller er fysisk sterkere enn jente/dame. Det betyr ikke at vi kvinner (kvinner er et fint ord), ikke kan utføre mange oppgaver like godt som menn. Det finnes da hjelpemidler som gjør at vi kan utrette de fleste arbeidsoppgaver på samme måte. Allikevel er det slik at vi er forskjellig bygget og utstyrt, kanskje vi bare skal godta det, dra nytte av det og nyte godene. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det hender at jeg tar fatt på litt tunge arbeidsoppgaver i og utenfor huset. Etter en stund kommer min kjære mann og sier at han godt kan overta hvis jeg vil hvile litt eller om det er andre oppgaver jeg skulle ha gjort. Da takker jeg pent for tilbudet og trekker meg takknemlig tilbake. Jeg har ingen problem med det. Kjenner at det faktisk er litt deilig. I andre tilfeller er det gjerne jeg som utfører oppgavene lettest og best. Helt greit det,da utfyller vi hverandre. 
 

Hva med tittelen: herr,frk.og fru? Hvorfor har gutter/menn tittelen «herr» hele livet,mens vi kvinner blir født som «frøken« og går over til å være «fru», først etter at vi er gift? Jo, jeg har sett forslag om at hunkjønn skal tituleres som «fr. hele livet men er det blitt en realitet? Jeg vet ikke. I mellomtiden koser jeg meg på en litt spøkefull måte med tittelen «fru».

 Jeg ser da for meg en pen dame som sitter utpå kanten av en rokkokostol. Hun er pen i tøyet, har upraktiske sko med høy hel ,hun er opptatt av etikette og er av høy rang. Videre ser jeg for meg at hun er litt hjelpeløs. Det må hun jo være når hun hele tiden bare sitter på stas og er pen i tøyet. Det er veldig langt fra min verden og mange av de jeg omgås sin også.Desto morsommere er det å kunne spøke med denne tittelen i enkelte sammenheng.

Kvinner og menn av nåtiden er likestilt med det å være hardtarbeidende og like respektert. Det er jeg selvfølgelig uendelig glad for, men at det er en fysisk forskjell på kjønnene holder jeg fast ved.

Nå er nok mange damer fysisk sterkere enn meg og heldigvis for det. Jeg har levd et svært rolig liv de siste 13 årene mye p.g.a.helseutfordringer og kan ikke skryte på meg enorme biceps. Fikk meg allikevel en stor overraskelse da jeg så meg selv i speilet og spente musklene i overarmen.Der oppdaget jeg et like stort eller vel så stort grevinneheng som de med store biceps. 
Nå er det registrert. Jeg har ikke tenkt å anstrenge meg så mye for å rette på akkurat det.

Det finnes da andre måter å vise styrke på, som en dag da jeg og min mann var ute for å trekke krabbeteiner. Jeg satt ved roret, jeg kan nemlig brife med å ha tatt båtførerprøven, mens han dro opp tunge teiner. 

Akkurat da han hadde dratt opp den siste teinen gav jeg full gass fremover. Den stakkars mannen fikk overbalanse og holdt på å stupe rett i sjøen. 

Selvsagt gjorde jeg det kun for å markere meg litt og vise styrke.

God helg og god pinse!

På høy tid å oppsøke frisøren.

Hva gjør en når en ikke har fått gjennomført juleklubb med venninner og det snart er 17.mai?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En måte å gjøre det på er å først ta en tur til frisøren etter at å ha utsatt det en gang  tidligere p.g.a. mye smitte. 
Nå var det på høy tid å få klippet fakset. Pakket inn med både munnbind og hette var jeg klar for å få striper i håret. Så kom den fæle heklenålen, den som frisøren drar litt hår ut med for å kunne lage striper. Vet ikke om du har opplevd det samme men hver gang nålen treffer hodebunnen, spesielt fremme, så får jeg en enorm trang til å nyse.Det har omtrent den samme effekten som når et nys ligger latent og en ser opp mot solen. Det bygger seg opp og så kommer det, av full kraft. Men nyse skal man jo helst ikke gjøre i disse tider. Jeg har spekulert lenge på hvordan jeg skal kunne la være å nyse når denne »heklenålen« treffer hodebunnen.
Nå har jeg endelig funnet ut av det. Joda, hvis jeg presser tungespissen hardt bak fortennene så klarer jeg som oftest å stagge hele nysen. 
Det var bare et lite råd fra meg hvis du skulle komme i samme situasjon en gang.

Men hvor var jeg? Jo, det var det med juleklubb og 17. Mai.

Jeg skulle hatt juleklubb  i des. 2020,men sånn som med så mye annet, hadde en viss pandemi skylden for at den ikke kunne gjennomføres. Men den som venter på noe godt osv.  Nå skulle vi endelig ha klubb igjen.

Så etter å ha blitt fin på håret bærte det rett  hjem for å lage deilig julemiddag. Ikke helt sant at jeg gjorde det, jeg la meg nemlig til å hvile for i det hele tatt å klare kvelden. Det er et godt og fornuftig triks når en har kronisk utmattelse. 
Det var min kjære  som disket opp med middagen.Han er også best på slike middager så da er det jo veldig greit at han lager dem. Han er tross alt gammel pølsemaker,må vite.
 

God jul! Deilig ribbe med sprø svor .

Så var juleklubbmiddagen endelig fortært.Et halvt år for sent,men god var den, faktisk helt perfekt.

Hurra for 17. Mai!

Nå var det tid for å hylle våren og vi tok like godt en liten 17.mai feiring på forskudd.

Til kaffen koste vi oss med god gammeldags fløtekake og den kunne jeg skryte av å ha laget helt selv.

Karmøys stolthet fikk æren av å åpne kaken.

Det var kjempekoselig og endelig kunne møtes igjen. 
Etterpå kunne jeg legge meg glad og fornøyd og med et smil om munnen.

Neste dag var det på med munnbindet igjen. Nå var Pølsemakerfrue klar for å vaksineres.

Så fornøyd og takknemlig for å ha fått mitt første stikk. 
Tusen takk til flinke vaksinatører i Sveio.
 

God helg og god 17.Mai!

Å føle på skam kan i noen tilfeller være bra og rett at en gjør. I andre tilfeller, helt unødvendig og kun ødeleggende.

«Du burde skamme deg», de fleste av oss har nok hørt disse ordene bli sagt. Når jeg tenker meg om så er det veldig lenge siden.Ble dette brukt mer før? Hva bør en skamme seg over? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg synes ingen skal skamme seg for noe de ikke kan for. Her kan nevnes inntekt, ikke så fin bil som naboen,hus,hage,utseende,legning, jeg kunne fortsette og ramse opp i det uendelige. Hvorfor er vi så opptatt av å være lik «alle andre» når egentlig ingen er like, men stort sett helt forskjellige?

Det en absolutt bør føle skam over er hva en får seg til å si om andre. Her er jeg ganske sikker på at hver og en av oss har et forbedringspotensiale. En ting er hva som blir sagt innenfor husets fire vegger, det er ikke bra det heller, men tenk på alt gørr som blir spydd ut i sosiale medier. Det er så mye stygt at det henger ikke på greip. Her er det virkelig grunn til å skamme seg. En kan ende opp med å ødelegge et menneske etter å ha lirt utav seg stygge kommentarer. Er det verdt det? Er det virkelig det en ønsker?

Hva med flauhet? Fra vi blir født er foreldrene våre de beste forbildene vi kan tenke oss. Våre helter. Min pappa er sterkere enn din, min mamma lager verdens beste kjøttkaker osv. 
Vi er stolte over hva de jobber med. Det finnes ingen bedre arbeidsplass. Så vokser vi til, vi vil stå litt på egne ben og begynner å se verden i et litt større perspektiv. Da kan vi plutselig begynne å bli flau over våre nærmeste. 
Jeg sier ikke at dette gjelder for alle men for mange er det slik. En kan bli flau over ting foreldrene sier eller gjør, flau over å bli kjørt og hentet på forskjellige aktiviteter. Flau over hvordan de går, hva de har på seg,hvordan de tygger maten osv. Andre foreldre er helt ok, men mine. Felles for alle disse foreldrene er at de stort sett er helt vanlige mennesker og sannheten er at barna elsker sine foreldre. Det har de egentlig alltid gjort.

Etterhvert vokser barna til, stifter sin egen familie og vet fortsatt bedre enn sine foreldre. 
De får barn og mye av den samme utviklingen og de samme utfordringene kommer på ny. Dette er en evig runddans. 
 

Til slutt har jeg en avsløring å komme med.

Etter å ha jobbet med barn og samarbeidet med deres foreldre i mange år, har jeg sett at de fleste barna har gått i foreldrenes fotspor og blitt, om ikke helt lik, så ganske så like sine foreldre.

Det er kanskje noe for barna som er flaue over sine foreldre å tenke på.

Men er det ikke helt ok,egentlig?

God helg!

En god venn!

Med tiden er jeg blitt mer opptatt av nyheter.Før når barna var små hadde jeg hverken tid eller interesse til å få med meg siste nytt. Som så mye annet har den interessen kommet med årene og spesielt nå med corona. Nå synes jeg det er både viktig, nyttig og interresant å få med meg det som skjer i nyhetsbilde.

Det som opptar meg nå om dagen er hvilke følger denne pandemien får for befolkningen?
 

I en undersøkelse som NRK kan vise til så gir hele 45% av landets studenter utrykk for at de har fått alvorlige psykiske plager i tiden preget av smittevern restriksjoner. Det er mye. En jente uttalte at hun hadde slitt lenge og til slutt klarte hun ikke å stå i det lenger. Hun søkte hjelp men hadde dårlig samvittighet fordi hun lurte på om hun var dårlig nok til å kunne gjøre det.Kanskje noen trengte det mer enn henne og at hun dermed opptok deres plass.

 Om det tenker jeg at hvis en føler på at en trenger hjelp så er det såpass reelt at en skal gjøre det. Mest sannsynlig burde en gjort det før.

Tenker at det vi nå har vært gjennom og for såvidt fortsatt er oppi, preger og får følger for veldig mange andre grupper også. Pandemien har satt store grenser for hver og en av oss. Mange av de som har vært så uheldig å bli smittet sliter med senskader av forskjellig art. Noen psykisk, andre fysisk og andre igjen sliter både fysisk og psykisk. 

Elever i småskolen og barnehagebarn har blitt delt inn i kohorter (jeg hadde aldri hørt ordet før engang) og måttet forholde seg til en helt annen hverdag enn de er vant til. Her har det vært store belastningsutfordringer.Det trygge og kjente ble plutselig nytt og ukjent.De voksne rollemodellene har ikke kunnet si med sikkerhet at «alt blir bra igjen».Det er bare noe vi alle håper på. 

De eldre i samfunnet har aldri opplevd lignende men mange av dem har opplevd krigen. Kanskje dette har vært litt på samme måten?

Nå setter jeg fokus på hvilke konsekvenser denne pandemien får for oss ,men det er viktig for meg og poengtere at jeg har stor tillit til hvordan helsemyndighetene og eksperter har håndtert dette.

Hva kan en selv gjøre for å redusere bekymring,uro, angst,redsel og ensomhet?

Oppmerksomhetstrening er et godt hjelpemiddel. 

Under hele pandemien har det heldigvis vært tillatt og være ute, oppleve og gjøre nytte av naturen. Stå rett opp og ned, senke skuldrene, puste inn og ut, se utover vannet og følge bølgene som kommer inn mot land for så å returnere igjen. Slik oppmerksomhetstrening har positiv effekt for vår mentale helse. Prøv det!

Oppsøk solnedgangen.

Stoppe opp et lite øyeblikk og følge solnedgangen. Det kan føles vakkert og godt selv om livet ellers kan føles vanskelig. En ung dame fortalte meg at hun hadde drømt hun satt på en strand og rett og slett gapte over hele solen.Hun brakte hele solen inn i seg. Hva tydet den drømmen? Det kan en bare spekulere på men hun opplevde det som veldig fint.

Se utover, lukk gjerne øynene om du vil og lytt til lydene rundt.Vær oppmerksom.

Det eneste vi mennesker MÅ gjøre er og puste.Det er kanskje noe å tenke på. Alt det andre kan vi strengt tatt velge.

Selv om det kan se mørkt ut finnes alltid lyset lenger fremme.

Alt dette kan vi gjøre for oss selv. Det er kanskje ikke så lett men det er allikevel veldig enkelt.

Dette handler om livskvalitet som er tilgjengelig for alle og som er helt gratis.

Jeg har sagt det før men sier det igjen, et smil og et lite «hei» kan bety uendelig mye for en vi møter på vår veg.

Jurist, forfatter og tidligere politileder, Hanne Kristin Rodhe sier det så fint med disse ordene: » Mangt av kunnskap trenger en lang utdannelse. Mens kunsten å være et godt menneske, krever bare viljen ril å være det».

God helg!

På sjøen i robåten min er det godt å være.

I dag er det min dag.Jeg har bursdag og er stolt av det. Jeg opplever stadig at folk ikke vil ha noe snakk og ekstra oppmerksomhet omkring bursdagen sin. Hva er det for noe tull? Vær glad for å bli ett år eldre, rop det ut, det er nemlig ikke en selvfølge.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hopper så høyt jeg bare kan for å feire at jeg har blitt ett år eldre. Vel, når det gjelder det å hoppe så føler, tror og mener jeg at jeg hopper kjempehøyt. Jeg har tross alt vært keeper en gang i min tidligere fotballkarriere. Mine barn derimot får seg en god latter når de registrerer at mammen deres såvidt letter fra underlaget når hun hopper. Nok om det. I dag har jeg iallefall bursdag og skal nyte dagen.

Jeg har ikke tenkt å ta en Erna så det blir ingen stor feiring. Håper allikevel på mange hilsener. Synes det er stas og jeg er glad for oppmerksomhet på bursdagen min. 
Da jeg fylte 25 år ble jeg oppringt fra Radio 102. Lokalradioen har gjennom tidene lest opp bursdagshilsener og delt ut kake, blomster og fruktkorg hver eneste fredag til en heldig jubilant. 

I dag er det fredag så tenk om……. Jeg er klar så det er bare til å ringe.

 Uff, det var da voldsomt som jeg tok i nå men saken er den at jeg ikke tar meg selv så høytidelig. Jeg er opptatt av at vi skal ha det så kjekt som vi bare kan. Samle på gode opplevelser. Det alvorlige og vanskelige kommer helt av seg selv. Det trenger vi ikke å jobbe for. 

Det er min dag i dag. 
Det heter seg at en ikke skal spørre ei dame om hennes alder. Hvem er det som har funnet opp den regelen? For all del, bare spør. En kan uansett ikke bli yngre igjen, noe jeg heller ikke ønsker. I dag fyller jeg 53 år. Tenk så flott. Alternativet er ingenting å trakte etter. 
Jeg har så mye å være takknemlig for.

Pølsemakerfrue med logo på krus og skjorte.

God helg!

Denne bloggen blir som overskriften forteller «En salig blanding».

Påsken for i år er over.Helt greit tenker jeg.Har følt på den som litt tung og annerledes. Vi som alle andre har ikke kunnet samles p.g.a.coronarestreksjoner. Det har vært et gjennomgående møkkavær med iskald nordavind fra alle kanter. 
At nordavinden kom fra alle kanter var vel å overdrive litt.Det skal vel godt gjøres, men til tider føltes det slik. På nyhetene har vi blitt pepret med pandemi,salmonella,mulig buss-streik osv. Jeg har selv valgt å ta til meg alt dette negative. Burde absolutt prøvd å la være. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når det er sagt så har vi kost oss masse også og vi har egentlig lite og klage over. Det har blitt rikelig av god mat, påskemarsipan og annet digg.

En pose med peanøtter er noe vi begge to dessverre er gode på å stupe oppi.

Gjennom mitt 34 år lange ekteskap med pølsemakeren har jeg lagt merke til at han lar de hele peanøttene ligge igjen til slutt. Jeg har alltid trodd at de ble lagt igjen fordi han ikke var så glad i disse. Trodde han likte best de halve, det gjør nemlig jeg. Nå er hele peanøttmysteriet endelig oppklart. Jeg spurte ham rett og slett ut om det. Ba ham om å forklare seg, enda jeg var sikker på at jeg visste. Jeg gjorde jo ikke det, for svaret var at han gjemte de hele tilslutt fordi han likte de best. Han ville altså spare det beste til slutt.

Saken er altså oppklart så fra nå av skal vi hver lørdags ettermiddag sette oss ned og sortere peanøtter, slik at vi er klare til kvelden. Alle de hele til pølsemakeren og alle de halve til meg. Det blir helt perfekt.
Det er så viktig med kommunikasjon.Det viser seg gang på gang. Dette burde vi snakket om for lenge siden.

Kvikkstart suppe. Her er det fullstappet med sunne og næringsrike ingredienser.

Etter at kostholdet har vært fullstendig ute av kontroll en periode har vi nå prøvd å skjerpe oss. Blir det sunnere nå så vet ikke jeg.

Sveio kommune.

Den siste tiden har det vært et enormt engasjement omkring skolenedleggelse i kommunen. Dette har blitt et hett og betent tema og mange har ytret sterke meninger i sosiale medier. Jeg har holdt en lav profil,men registrert mye av det som har blitt skrevet. Hadde ikke tenkt å si noe som helst men nå kommer det: Det å kalle hverandre hjernedød og hønsehjerne er slett ikke greit.Det er å gå uhorvelig langt over streken.Jeg skal ikke mase mer om det. Bare husk det til en annen gang at slik gjør man bare ikke.

Høna JoSåFine.

Den forfengelige og pyntede sjefshøna JoSåFine er død. Hun lå med nebbet i været en dag jeg kom for å mate henne og vennene. Begravelsen har funnet sted. Sang ved graven:Tippe høne satt på gjerdet, tippehøne datt ned. Ingen dokter kunne hjelpe for tippe høne var død.

Takk for alt,JoSåFine.

En av mine kjære barnebarn og høna Fantacy.

Høna Fantasy har steget i gradene og er herved utnevnt til sjefshøne. Vi ønsker henne lykke til med oppgaven.

Nydelig kveld ved sjøen.

Til helgen meldes det om pent vær og høyere dagtemperatur. Nyt de gode dagene.

God helg!
 

Tenk om det hadde vært sommer nå.All bekymring for korona var over. Vi kunne samles og nyte en midtsommer kveld. Hadde ikke det vært fint? Slik er det dessverre ikke. Vi må fortsatt forholde oss til restriksjoner. Noe jeg håper alle gjør, men det er fullt tillatt å håpe og drømme om bedre tider. Håper alle gjør det også.

I dag vil jeg fortelle om en St.Hans kveld fra den tiden vi kunne samles og ha det kjekt sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var en fin kveld der venner og bekjente hadde samlet seg nede i strandkanten for å feire årets midtsommerkveld. Det var kjølig i luften,slik som det pleier å være her på Haugalandet. Min spreke og alltid like sprudlende venninne ville ta seg et bad og trosset både vind og lav sjøtemperatur. Kalenderen kunne bekrefte at det var sommer så da hoppet hun like godt uti. Menneskene som satt på land og hutret og frøs var umåtelig imponert av denne spreke dama.

Hun har som seg hør og bør alltid utstyret i orden,så etter dukkerten var det på med badekåpen, før turen gikk tilbake til bilen for å skifte til tørre og varme klær. Hennes trofaste og snille mann ble med henne for å holde håndkle. Litt anstendig må man være, så her skulle det skjules alt som ikke burde vises i offentlighet. Da den tørre trusen var behørig på plass og håndkleet falt,kom en av kveldens festdeltakere og bygdas «konge« gående forbi.

Bygdas «konge» rettet blikket mot den spreke damas ektemann, så kom følgende kommentar: «skal si den kjerringa di har ei bombesikker underbukse, ikke lett å komme til der». Da kom det kjapt fra hennes ektemann: «Det er ikke trusen det kommer ann på, det er personen som er inni som betyr noe».Mannen kom ikke med flere kommentarer etter det svaret, han luntet bare  videre med blikket rett fram for seg.
 

Min venninne bruker størrelse Xtra- Lekker og det er akkurat det hun er denne flotte,sprudlende,snille,spreke og alltid like smilende dama – hun er ekstra lekker, både inni og utenpå.

God helg!