På høy tid å oppsøke frisøren.
Hva gjør en når en ikke har fått gjennomført juleklubb med venninner og det snart er 17.mai?
En måte å gjøre det på er å først ta en tur til frisøren etter at å ha utsatt det en gang tidligere p.g.a. mye smitte.
Nå var det på høy tid å få klippet fakset. Pakket inn med både munnbind og hette var jeg klar for å få striper i håret. Så kom den fæle heklenålen, den som frisøren drar litt hår ut med for å kunne lage striper. Vet ikke om du har opplevd det samme men hver gang nålen treffer hodebunnen, spesielt fremme, så får jeg en enorm trang til å nyse.Det har omtrent den samme effekten som når et nys ligger latent og en ser opp mot solen. Det bygger seg opp og så kommer det, av full kraft. Men nyse skal man jo helst ikke gjøre i disse tider. Jeg har spekulert lenge på hvordan jeg skal kunne la være å nyse når denne »heklenålen« treffer hodebunnen.
Nå har jeg endelig funnet ut av det. Joda, hvis jeg presser tungespissen hardt bak fortennene så klarer jeg som oftest å stagge hele nysen.
Det var bare et lite råd fra meg hvis du skulle komme i samme situasjon en gang.
Men hvor var jeg? Jo, det var det med juleklubb og 17. Mai.
Jeg skulle hatt juleklubb i des. 2020,men sånn som med så mye annet, hadde en viss pandemi skylden for at den ikke kunne gjennomføres. Men den som venter på noe godt osv. Nå skulle vi endelig ha klubb igjen.
Så etter å ha blitt fin på håret bærte det rett hjem for å lage deilig julemiddag. Ikke helt sant at jeg gjorde det, jeg la meg nemlig til å hvile for i det hele tatt å klare kvelden. Det er et godt og fornuftig triks når en har kronisk utmattelse.
Det var min kjære som disket opp med middagen.Han er også best på slike middager så da er det jo veldig greit at han lager dem. Han er tross alt gammel pølsemaker,må vite.
God jul! Deilig ribbe med sprø svor .
Så var juleklubbmiddagen endelig fortært.Et halvt år for sent,men god var den, faktisk helt perfekt.
Hurra for 17. Mai!
Nå var det tid for å hylle våren og vi tok like godt en liten 17.mai feiring på forskudd.
Til kaffen koste vi oss med god gammeldags fløtekake og den kunne jeg skryte av å ha laget helt selv.
Karmøys stolthet fikk æren av å åpne kaken.
Det var kjempekoselig og endelig kunne møtes igjen.
Etterpå kunne jeg legge meg glad og fornøyd og med et smil om munnen.
Neste dag var det på med munnbindet igjen. Nå var Pølsemakerfrue klar for å vaksineres.
Så fornøyd og takknemlig for å ha fått mitt første stikk.
Tusen takk til flinke vaksinatører i Sveio.
God helg og god 17.Mai!
