En god venn!
Med tiden er jeg blitt mer opptatt av nyheter.Før når barna var små hadde jeg hverken tid eller interesse til å få med meg siste nytt. Som så mye annet har den interessen kommet med årene og spesielt nå med corona. Nå synes jeg det er både viktig, nyttig og interresant å få med meg det som skjer i nyhetsbilde.
Det som opptar meg nå om dagen er hvilke følger denne pandemien får for befolkningen?
I en undersøkelse som NRK kan vise til så gir hele 45% av landets studenter utrykk for at de har fått alvorlige psykiske plager i tiden preget av smittevern restriksjoner. Det er mye. En jente uttalte at hun hadde slitt lenge og til slutt klarte hun ikke å stå i det lenger. Hun søkte hjelp men hadde dårlig samvittighet fordi hun lurte på om hun var dårlig nok til å kunne gjøre det.Kanskje noen trengte det mer enn henne og at hun dermed opptok deres plass.
Om det tenker jeg at hvis en føler på at en trenger hjelp så er det såpass reelt at en skal gjøre det. Mest sannsynlig burde en gjort det før.
Tenker at det vi nå har vært gjennom og for såvidt fortsatt er oppi, preger og får følger for veldig mange andre grupper også. Pandemien har satt store grenser for hver og en av oss. Mange av de som har vært så uheldig å bli smittet sliter med senskader av forskjellig art. Noen psykisk, andre fysisk og andre igjen sliter både fysisk og psykisk.
Elever i småskolen og barnehagebarn har blitt delt inn i kohorter (jeg hadde aldri hørt ordet før engang) og måttet forholde seg til en helt annen hverdag enn de er vant til. Her har det vært store belastningsutfordringer.Det trygge og kjente ble plutselig nytt og ukjent.De voksne rollemodellene har ikke kunnet si med sikkerhet at «alt blir bra igjen».Det er bare noe vi alle håper på.
De eldre i samfunnet har aldri opplevd lignende men mange av dem har opplevd krigen. Kanskje dette har vært litt på samme måten?
Nå setter jeg fokus på hvilke konsekvenser denne pandemien får for oss ,men det er viktig for meg og poengtere at jeg har stor tillit til hvordan helsemyndighetene og eksperter har håndtert dette.
Hva kan en selv gjøre for å redusere bekymring,uro, angst,redsel og ensomhet?
Oppmerksomhetstrening er et godt hjelpemiddel.
Under hele pandemien har det heldigvis vært tillatt og være ute, oppleve og gjøre nytte av naturen. Stå rett opp og ned, senke skuldrene, puste inn og ut, se utover vannet og følge bølgene som kommer inn mot land for så å returnere igjen. Slik oppmerksomhetstrening har positiv effekt for vår mentale helse. Prøv det!
Oppsøk solnedgangen.
Stoppe opp et lite øyeblikk og følge solnedgangen. Det kan føles vakkert og godt selv om livet ellers kan føles vanskelig. En ung dame fortalte meg at hun hadde drømt hun satt på en strand og rett og slett gapte over hele solen.Hun brakte hele solen inn i seg. Hva tydet den drømmen? Det kan en bare spekulere på men hun opplevde det som veldig fint.
Se utover, lukk gjerne øynene om du vil og lytt til lydene rundt.Vær oppmerksom.
Det eneste vi mennesker MÅ gjøre er og puste.Det er kanskje noe å tenke på. Alt det andre kan vi strengt tatt velge.
Selv om det kan se mørkt ut finnes alltid lyset lenger fremme.
Alt dette kan vi gjøre for oss selv. Det er kanskje ikke så lett men det er allikevel veldig enkelt.
Dette handler om livskvalitet som er tilgjengelig for alle og som er helt gratis.
Jeg har sagt det før men sier det igjen, et smil og et lite «hei» kan bety uendelig mye for en vi møter på vår veg.
Jurist, forfatter og tidligere politileder, Hanne Kristin Rodhe sier det så fint med disse ordene: » Mangt av kunnskap trenger en lang utdannelse. Mens kunsten å være et godt menneske, krever bare viljen ril å være det».
God helg!