Som jeg lovet i sist innlegg skal du nå få en forklaring på hvorfor jeg kaller meg Pølsemakerfrue. Det er av den enkle grunn at jeg er gift med en Pølsemaker og siden bloggverdenen består av allslags fruer som komikerfrue, fotballfrue, golffrue osv. så sa det seg egentlig selv hvilken frue jeg måtte bli. Jeg er og forhåpentligvis alltid kommer til å være en Pølsemakerfrue.

Nok om det. I dag har Pølsemakeren og jeg vært i byen for å pante flasker og det ikke bare litt flasker,men en hel gru bråte med flasker. Han er nemlig hyttevakt på Haugesund Turistforening sine hytter,Flokehyttene ved Ryvarden fyr og en av hans oppgaver er å ta seg av flaskepanten. Nå har det seg slik at han nylig er operert så for tiden er han «ute av drift» når det gjelder det å løfte og bære tungt.Det er her jeg stepper inn. Klart at jeg kan bidra med hjelp når han trenger det.

Ved litt veiledning fikk jeg festet tilhengeren til bilen.Det gikk ganske fint faktisk,så var det å lesse oppi alle sekkene.Jeg begynte med godt mot. Her var det jammen mange forskjellige bokser som hadde vært fylt med øl, cider og brus,og med et smil om munnen kunne jeg se for meg turistene som satt med noe godt i boksen og nøt utsikten. Ja, jeg drømte meg slik bort at jeg plutselig kunne se for meg min kjære som satt og beundret utsikten fra en av hyttene.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Brått ble jeg trukket tilbake til virkeligheten da min mann satte seg inn i bilen og startet motoren. Litt forvirret snublet jeg i skolissene mine, rev opp døren og veltet meg inn i bilen.

Vel fremme og med flere handlekorger fulle av pant drassende etter oss var vi endelig på plass ved panteautomaten. Kjempepraktisk automat hvor en bare kan riste all panten ut av sekken og inn i automaten.

Jeg var fortsatt positiv selv om vi sto i kø som nummer to. Nummer en hadde om mulig like mange sekker som oss, så dette kunne jo ta litt tid.

I denne butikken har Pølsemakeren arbeidet før han ble pensjonist så her var det flere som ville slå en prat med han, som naturlig er. Dermed ble det slik at jeg ble stående alene med hele lasset av pant.Plutselig var jeg sjef over hele flaskepanten. Kan kanskje være en fin tittel å smykke seg med det, tenkte jeg og prøvde fortsatt og være positiv. Etterhvert så kunne jeg høre kommentarer som: «å herlighet, stakkars henne» og «oi,oi,oi dette vil ta tid.» Jeg hevet meg over kommentarene og stod som støpt. Et stykke lenger borte oppdaget jeg en gammel pensjonert parkeringsvakt komme gående, støttet av en krykke, mot meg. Hun har alltid vært kjent for å være streng i yrket sitt og jeg har aldri sett henne smile før. Nå derimot kom hun haltende og smilende mot meg. Hun stoppet litt og sa med høy røst: «Jaja, du kan bare glemme å rekke hjem til kveldsnytt i kveld».
Akkurat da så jeg alt det positive forsvinne.

Her har jeg mistet motet.

God helg fra Pølsemakerfrue!