Bruk naturen til terapi

Vi bor på en plass med natur rundt oss på alle kanter. Tenk så fantastisk. Særlig nå som vi ellers ikke kan bevege oss fritt. Enn så lenge har vi mulighet til å benytte oss av naturen,bare vi holder avstand.

Vi har en ildsjel i bygda som har tilrettelagt en flott tursti nær der vi bor. Denne er godt merket og det finnes mange valgmuligheter for lange og korte turer. Han har gjort en kjempejobb.

En dag slo tanken meg om jeg kanskje kunne bidra til å gjøre det enda litt triveligere på turstien.Det var da jeg satt i gang med å strikke og hekle figurer.Disse henger, ligger og sitter nå litt her og litt der, og er forhåpentligvis til både glede og motivasjon for turgåere.

Jeg har aldri vært flink med håndarbeid.Jeg begynte faktisk ikke med noe som kunne minne om håndarbeid før jeg var 45 år. Det som nå henger på turstien er enkle ting som er laget gjennom fri fantasi. Selv om det er enkelt, slett ikke noe å skryte av og gjerne heller ikke å vise frem, velger jeg allikevel å tro at det kan være til glede for folk.

Noen smiler nok og blir  litt glade når de møter på disse figurene, andre rister kanskje litt på hode og studerer arbeidet. De ser på disse enkle skapningen med et kritisk blikk og søker det perfekte. Det er i så tilfelle deres problem, ikke mitt. Jeg har nemlig hatt det gøy med å lage disse. Jeg velger å tro at de fleste opplever figurene som et positivt og gøyalt innslag, og det er det som er meningen at de skal være.

Jeg finner terapi i naturen.

I dag fikk jeg melding fra en turgåer om at denne robuste karen hang litt med hode. Den hadde visst på en eller annen måte fått formidlet at den ikke hadde sett sin skaper (meg) på lenge, den følte savn og hang derfor med hode, hehe. Kjempekoselig med slike tilbakemeldinger.

Herr Tusenbein ligger fortsatt på bordet men gleder seg til å komme ut i fri luft.

Nyt naturen og våren så godt du kan i disse corona tider!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konstant ruset i coronatider.

Verden ble plutselig så alvorlig. Ei venninne av meg etterlyste nytt blogginnlegg fra meg.Jeg svarte med at nå er alt blitt så vanskelig, alvorlig og uvirkelig så jeg vet ikke om jeg orker. Vet ikke om det er rett av meg.Da svarte hun kjapt: «Vi trenger din humor.Vi trenger noe å smile av».

Så her gjør jeg allikevel et forsøk.Det sies at vi nordmenn ikke er et klemmende folkeslag men når jeg ser på programmer på TV fra »gamledager» (2-3 uker siden) så klemmer vi hverandre i et sett.Tenk hvor deilig det er å kunne klemme.Nå er det helt slutt på det og det har jeg stor respekt for, men jeg gleder meg så inderlig til å kunne klemme igjen.

Oppi alt dette uvirkelige må jeg allikevel si at vi har det godt, min mann og meg. Vi bor på landet og kan stulle og stelle både inne og ute.Vi har nok mat, frisk luft og tak over hodet. Allikevel er vi svært bekymret for våre nærmeste og samfunnet ellers. Vi må velge å fokusere på det som er positivt og det vi kan bidra med for at dette skal gå så bra som det er mulig.

Sprit er det høyt forbruk av i disse dager og jeg bruker det etter beste evne.Jeg går i en konstant rus.Ikke misforstå.Jeg drikker det ikke men puster det inn.De første dagene oppdaget jeg at halsen min kjentes sår og jeg tenkte straks at nå har jeg også fått corona.Etterhvert så fant jeg ut at når en stadig inhalerer store mengder håndsprit og antibac,åpner alle kanaler seg og halsen føles etterhvert tørr og sår. Ja ok, jeg vet at de som kjenner meg tenker at jeg alltid har vært hysterisk på dette området,og det er ikke bedre nå for å si det sånn.

Det er viktig å ha denne spriten tilgjengelig over alt,og det har vi. Ikke visste jeg at rattet, girspaken og håndtaket på håndbrekket i en bil kunne kalles slitedel, men det er det blitt i vår bil.Etter å ha tørket over disse delene med antibac utallige ganger er det nesten ikke mer skinn igjen.Alt vil etterhvert smuldre opp.Skal vi kunne kjøre må vi snart skaffe oss nye deler eller kanskje ny bil. Helst det siste – jeg elsker nye biler så jeg får bare fortsette å sprite.

Å handle matvarer er et nødvendig onde.Da sender jeg min bedre halvdel og når han sist kom hjem med fire bæreposer med mat, sto jeg klar med en våt vaskefille full av zalo. Alt fra pakker med sukker, salt, påleggspakker og frukt og grønt skulle vaskes og da jeg sto og gnikket på kålrota tenkte jeg at dette var en ny opplevelse.Dette har jeg aldri gjort før. Nå smaker selvfølgelig alt hos oss såpe som igjen gjør at vi har fått god gang på magen. Jeg har slitt litt med hard mage.Nå er ikke det lenger et problem hehe. 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Nå seiler vi alle i samme båt og er like redde i dårlig vær.

Ta vare på deg selv og hverandre.

I dag bader vi i sol her på Vestlandet.

God helg!

 

 

Stiller ALLTID opp på ALLE måter!

Jeg tror (vet) at mine barndomsvenninner og fortsatt veldig verdifulle og gode venner ser på meg som ei guttejente. Gjennom hele oppveksten og vårt voksne liv har de spøket med å «fiffe» meg opp litt.De ser det liksom for seg kan du si,og kommer de over noe som kan bidra til det, ja så kjøper de det til meg, koste hva det koste vil. Se bare på de lekre skoene (på bildet ovenfor). Det er jo bare HELT meg. Nei, er du gal…..det er så langt fra meg som en kan komme, men vennene ,ja de koser seg gløgg ihjel med å finne på slike påfunn. Jeg kunne valgt å stritte imot og avvist disse påfunnene,men gjør jeg det…… nei, jeg elsker disse vennene og vet at de vil meg alt godt ( selv om en kan begynne å lure av og til hehe).

De stiller ALLTID opp på ALLE måter.

 Det har hendt  at jeg har hatt oppdrag som toastmaster. Om jeg da trenger noen til å fikse underholdning eller at brudeparet er i manko for serveringsdame, ja så stiller de opp. TUSEN TAKK!

Noe som alle mine venninner VET og respekterer er at jeg er veldig glad i fotball. Jeg var en ivrig fotballspiller i Sportsklubben Vard fra første til niende klasse. Den ene av mine gode venninner likte turn og var flink i turn.Fotball derimot har hun aldri hverken forstått eller hatt interesse av. Hvem andre enn hun fikk en enormt fotballinteressert sønn som gikk helt til topps i denne fotballverdenen.Han har vært fotballproff i utlandet, spilt på landslaget og sist men ikke minst spilt i Rosenborg. Han er selvsagt min favorittspiller.Et av mine ønsker da jeg fylte 50 år var å få overta en av hans drakter og dette klarte mine venninner å gi meg. Tenk så fantastisk + litt ostepop fordi de visste at jeg også var fan av det,hehe.

Som dere ser har vi MYE sammen og jeg er så glad og takknemlig for det.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Juhuuu 4 av 5 i dag

Jippi!! I dag har fire av fem høns lagt egg.Produksjonen tar seg opp og hønemor begynner å bli fornøyd.

Alle er nå integrert i familien og ser ut til å trives godt.

Det våres i hagen. Er ikke det en fantastisk fin tid som ligger foran oss? Stopp litt opp for å nyte det. Da vil du oppdage at fuglene kvitrer og og blomstene spirer. Jeg er så glad i våren.Kjenner at det gjør godt når det spirer, gror og blir nytt liv i naturen.

Våren gjør godt for både folk og dyr.

 

Ha en fin uke folkens!

 

 

 

Landets håpefulle

I mitt yrkesaktive liv har jeg stort sett jobbet med barn,noe jeg vil være evig takknemlig for. Tenk å få være med på å forme disse fine små menneskene. For det er nettopp det de er, fine små mennesker. Jeg har ofte hørt:»De er bare unger». Nei, de er ikke bare unger.De er små individer med forskjellig personlighet slik som deg og meg. Noen barn kan være sarte,engestelige, skeptisk og utrygge. Da må vi voksne være tett på og jobbe oss litt «under huden» på barnet. Alle barn skal føle seg sett og være trygge på at de kan komme til den voksne når som helst og med alt. En skal ikke stakkarsliggjøre dem men gi dem masse omsorg, bygge dem opp og la dem få føle mestring. Det går veldig godt ann.Jeg har sett det mange ganger. 
 

Så har du de uredde barna som driver seg selv gjennom hele dagen. De snubler, griner, krangler, ler og blir litt sinte innimellom men de reiser seg alltid og går videre.

Andre har blitt født med utfordringer av ulike slag.Da er det viktig at de får den hjelpen de trenger av de riktige folkene. Det er ikke alltid en selvfølge men det burde det være.

Felles for dem alle er at de er helt unike og like verdifulle alle sammen.

Jeg kommer alltid til å være snill med og elske alle disse barna.

Så litt humor. Dagene i barnehagen kan være ganske hektiske og bortsett fra at alle barn er unike og like verdifulle, har de også noe annet felles…….. ,nemlig det at de alle søler en kopp med melk fra tid til annen. I løpet av en liten mannsalder som barnehageansatt er det ikke få liter med melk  jeg har tørket opp. 
 

En gang jeg krøp under bordet for å tørke opp melkesøl bestemte jeg meg for å gjøre hevn. Noen av disse barna kommer helt sikkert til å jobbe på omsorgssenteret i kommunen når de blir voksne. Hvis jeg noen gang kommer til å havne på omsorgssenteret, skal det bli liv i leiren. Minst en gang i uka, kanskje lørdag ettermiddag i fire tiden, når jeg blir servert et halvt glass melk og en skive med julebrød fullt med rosiner og sukat, skal jeg passe på å bli litt ustødige  på hånda slik at glasset faller på gulvet. Du skal heller ikke se bort fra at asjetten med julebrød følger etter sammen vegen. Ikke er jeg så glad i melk og iallefall ikke på en lørdag og julebrød kan jeg ikke fordra. Kommer jeg på gamlehjem blir dette min måte å gjøre hevn på.

Bare et lite tips: på lørdagen vil jeg ha Pepsi Max og Sørlandschips, selv om jeg bor på gamlehjem.

 

Stor sol ,glade høner og snart helg

Hva er vel bedre enn å våkne til en stor og fin sol på himmelen. Hos oss er det mer unntaket enn regelen. Da er vi gjerne ute hele dagen og hønemor/farmor har laget pannekakerøre til senere i dag.

I dag kan vi innta måltidene ute og nyte at det snart er helg.

Hønene er i storform om dagen og er som vanlig med på de fleste gjøremål.

I går va tre av dem i garasjen og jeg hørte at det raslet i både spiker, og annet verktøy.De er aktive, det skal de ha.

En av de nye hønene har lært av JoSåFine og har nå begynt å legge egg.Dette blir bra.

GOD HELG!

Slalåmski og Lady Diana

Skisesongen er i gang og her er mitt utstyr.

 Skiene er av merket Fischer og da sier det seg selv at de er av beste kvalitet.Allikevel er det skoene som her bør få mest oppmerksomhet. Disse er en eksklusiv utgave fra Dynafit med «signatur« fra Lady D, altså Lady Diana. Fint skal det være for fruen som bor i Gullvegen.

 

Legg spesielt merke til signaturen fra Lady D.

Nå har det seg slik at min proffkarriere er over. Synd men sant. Jeg vurderer faktisk å få solgt utstyret mitt. Jeg har diskutert dette med min bedre halvdel og kommentaren hans var: «Ja, da er du god». Jeg liker jo å være god,og hvor digg hadde det vel ikke vært og gjort hans spådommer til skamme.

Hadde jeg fått det til så hadde jeg blitt hoppende glad.

Utstyret er fra sånn ca. nitten bil og bue og av ypperste kvalitet så her er det første mann til mølla.

Finnes det noen skader på utstyret? Det er klart at etter å ha fulgt meg gjennom karrien, så må det kanskje betegnes som et ørlite oppussingsprosjekt.

Her vil det nok bli stor pågang men ta gjerne kontakt for nærmere informasjon.

 

 

 

 

God stemning blant hønene

Som jeg skrev i går, har det i helga vært en del   utagering, bråk og spetakkel i hønsegården. Søndagen ble brukt til å stoppe opp litt, og rett og slett ta en rolig dag.

Alle ble derfor samlet i hønsehuset, de koste seg med god mat og rikelig med drikke. 
JoSåFine viste resten av gjengen hvordan det legges egg og de andre fulgte spent med. Nå får vi håpe at de andre har lært og at hønemor kan hente ut stor tippegevinst etterhvert.

I dag ser det ut til være god stemning i hønsehuset og at alle hønene er på
 (tale) kaklefot.

Utagerende høne

 

I helga har det skjedd saker og ting i hønsegården. Høna JoSåFine har begynt å utagere. Hun har begynt å menge seg med høna DritFine. Sammen er de ute «på livet« og trosser grenser for innetid om kveldene.De sniker seg vekk så godt de kan og påvirker hverandre med å finne på fanteskap. Her har vi mye å jobbe med i tiden fremover.

Da hunden «Melvin» kom på besøk stormet høna «DritFine» mot han og ville sloss. Slik oppførsel er totalt uakseptabel og vil bli slått hardt ned på. I verste fall vil hun bli omdøpt til «DritStygge».

Innleggelse på sykehus

Jeg har heldigvis ikke vært innlagt på sykehus mange ganger,  men må man så må man og jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte legges inn og var så dårlig at jeg bare var takknemlig for at noen tok vare på meg – noen ganger må det bli slik. Selv den sterkeste,tøffeste og mest selvstendige kan trenge hjelp av og til. Med en CRP som sprengte hele målingen var dette ikke til å unngå.

Jeg lå på akutten i veldig mange timer den dagen og det må jeg bare si at det er en forferdelig trist plass. En ligger bak forheng, er sårbar og veldig syk og hører mye som en godt kunne vært foruten. De menneskene som jobber der må en bare ta av seg hatten for. De springer som piskede rotter og er helt fantastiske.

Dette som jeg nå skal si mener jeg og du må bare legge deg det på minnet:»Hvis jeg en gang blir styrtrik skal en del av pengene gå til denne avdelingen, for å lage den litt triveligere og mer funksjonell, både for ansatte og pasienter».

Så der lå jeg da i 8-9 timer uten  å få tilbud om noe å spise,egentlig ville jeg ikke ha noe heller men det hadde sikkert vært bra for magen og få noe å jobbe med.Vann hadde jeg med selv.

Det var fredag og utpå kvelden ble jeg flyttet til medisinsk avdeling.Det var så godt å få eget rom og stillhet.Døren til rommet sto åpen  og det var da jeg hørte felespill fra gangen. Hvor i himmelens navn er jeg kommet nå, tenkte jeg. Joda, inn på rommet mitt kom en felespillende prest og sa smilende:»så du må tilbringe helgen her du stakkar». Jeg kjente at jeg ble akutt livredd for at han skulle by meg opp til min «siste dans» og pakket dyna godt rundt meg. Heldigvis så ønsket han meg bare god bedring og tuslet videre med fela si til neste rom.

Etter en stund fikk jeg besøk av min bedre halvdel. Veldig godt å se han. Han hadde handlet lesestoff til meg men jeg kjente at jeg var for syk til å lese. Han hadde mer i posen og drog frem en brusflaske. Jeg elsker Pepsi Max og det vet han veldig godt men hva kom opp av posen? Joda, Ninja Turtles brus. What? Skulle plutselig begynne å drikke Ninja Turtles brus nå som jeg var syk,liksom?Jaja, han gjorde det nok av beste mening velger jeg å tro.

Neste morgen ble jeg trillet ut på gangen med beskjed om at en dame som måtte isoleres, trengte «mitt» rom. Så ble jeg fortalt at det var de som var enklest og kjekkest å forholde seg til som måtte ligge på gangen. Det skal ikke mer til å smigre meg så jeg var fornøyd jeg. 
 

Som dagene gikk begynte jeg å trenge mer av både truser, t- skjorter og joggebukser. Dette måtte min mann fikse. Noe som han gjorde etter beste evne. Jeg tok derfor på meg en selvlysende t-skjorte med noen malingsflekker her og der. Det var da det kom fra den ene sykepleieren: «Vi skal nå klare å finne deg igjen om du skulle bli borte for oss i dag».

Det nærmet seg visitt tid og etter å ha ligget her et par døgn var nå formen min stigende, og fruen (meg) hadde god oversikt på hvor både fru Monsen og herr Gustavsen lå.Det var bare å spørre meg.Jeg hadde full kontroll.

Denne dagen glemte de for andre gang å ta blodprøver av meg og jeg tenkte at nå må jeg selv ta ansvar for at det skal bli gjort. Jeg hadde mast noen ganger men nå måtte jeg gå til mer drastiske tiltak, så jeg sa: « Det er helt greit for meg at jeg ligger her som en selskapsdame på gangen». Da ble det fortgang i prøvene og jeg ble utskrevet neste dag.